S KARDS FJELLA OG HYLLINGS DALEN

Transkript

1 1 SKARDSFJELLA OG HYLLINGSDALEN

2 2 3 SKARDSFJELLA OG HYLLINGSDALEN LANDSKAPSVERNOMRÅDE er et stort og variert, egenartet og vakkert fjell- og fjellbjørkeskogområde. Her har Norges lengste elv, Glomma, sitt utspring og den urørte vassdrags naturen og fjellbjørkeskogen setter sitt karakteristiske preg på landskapet. Det er store naturkvaliteter i området, både med hensyn til dyreliv, botanikk, inngrepsfri natur, geologi og landskap. Området har også store verdier i forbindelse med kulturminner og friluftsliv. Blåstrupe - ikke bare en flott fugl, men også en stor sanger! THA Skardsfjella og Hyllingsdalen landskapsvern område i Røros og Tydal kommuner ble opprettet 9. januar Landskapsvernområdet dekker et areal på ca. 313,9 km 2. Formålet med Skardsfjella og Hyllingsdalen landskapsvernområde er å ta vare på et større naturområde som er relativt lite påvirket av tyngre tekniske inngrep, med det biologiske mangfold som preger landskapet. Den urørte vassdragsnaturen knyttet til Glommas kilder er her av særlig verdi. Fjellbjørkeskogen skal ivaretas som en viktig del av landskapsbildet. Vernet omfatter også verdifulle innslag av kulturlandskap, kulturminner og sammen hengen mellom disse, særlig de tallrike samiske kulturminner. Allmennheten skal gis anledning til natur- og landskapsopplevelse gjennom utøvelse av tradisjonelt og enkelt friluftsliv med liten grad av tilrettelegging. Ivaretakelse av naturgrunnlaget innenfor landskapsvernområdet er viktig for samisk kultur og næringsutnyttelse. Området skal kunne brukes til reindrift. Villskardsjøen JEA Flyfoto av Hyllingen-området, tatt fra nordvest. Sentralt og litt til høyre i bildet er Finnfloen OJK

3 4 5 Vigelsjøen og Vigeltjønna BRA De største truslene mot det biologiske mangfoldet i Norge er at leveområder for dyr og planter blir ødelagt og oppdelt. Naturreservater og andre naturvernområder sikrer sårbare og truete naturtyper. Det er regjeringen og Stortinget som legger rammene for vernet av natur i Norge. Miljødirektoratet og fylkes - mennene har ansvaret for å gjennomføre vernearbeidet med utgangspunkt i naturmangfoldloven. Pr er det i Sør-Trøndelag 138 områder vernet etter naturvernloven/naturmangfoldloven, noe som utgjør 19 prosent av fylkets landareal. Naturvernloven ble avløst av naturmangfoldloven i juni Verneområdet kan landskapsmessig grovt sett deles i to; Rien-Hyllingen-bassenget opp til Hyddsjøen og fjellområdene nord for Vigelsjøen fram til Skarddøra. Rien-Hyllingen-bassenget består av store sjøer, Rien med tilgrensende Øversjøen og Storhåen i nord og Rihåen i sør, samt Hyllingen. Dette er Glommas kilder. I øst glir Hyddas dalføre over i Grøndalen i Härjedalen. Typisk for denne delen er de vide fjellbjørkeskogene som blir avbrutt av åpne vannflater, nakne åser og fjell, setervoller og store myrområder. Like nedstrøms Hyllingen ligger Hyddfossen, som et litt mer dramatisk element i landskapet. Områdene nord og vest for Vigelsjøen og inn mot Skardøra domineres av høye fjell med Ijsengealta (1525 moh.) og Skardsfjella (1546 moh.) som de høyeste. Den nordlige del av området drenerer til Neavassdraget. Se forøvrig kartet på midtsidene. Nordre Skardsfjella BRA Landskapsvernområde er et områdevern av offentlig eller privat grunn. Det er den minst strenge formen for områdevern som finnes i Norge. Landskapsvernområde omfatter egenartede natur- eller kulturlandskap og brukes blant annet for å ta vare på kulturlandskap i aktiv bruk. Det er ikke tillatt å iverksette tiltak som kan skade eller forringe landskapet i slike områder. Jord- og skogbruk kan imidlertid fortsette, selv om det er bestemmelser som det må tas hensyn til. Lirype THA Naturreservat er den strengeste formen for områdevern i Norge. Verneformen kan brukes på områder som inneholder truet, sjelden eller sårbar natur, representerer en bestemt type natur eller på annen måte har særlig betydning for biologisk mangfold, utgjør en spesiell geologisk forekomst eller har særskilt naturvitenskapelig verdi. Andre eksempler på verneområder er bl.a. nasjonalpark, biotopvern, marint verne område og naturminne.

4 6 7 Svartkurle - sjelden og truet BRA Reinrose THA ET RIKT OG VARIERT PLANTELIV I landskapsvernområdet og ene er det bjørkeskoger med urskogspreg, våtmarker, varierte myrtyper og næringsrike vierkratt. Alt dette gjør at både flora og fauna I Skardsfjella og Hyllingsdalen er rik og variert. Det er registrert så mye som 345 forskjellige plantearter i Skardsfjella og Hyllingsdalen, flere av disse er truete og sjeldne rødlistearter. Fjellfloraen er spesiell og flere av plante artene som finnes i området har begrenset utbredelse. De fleste av fjellplantene går langs hele fjellkjeden, men en rekke arter finnes bare i Sør-Norge, en rekke bare i Nord-Norge, og ca. 55 arter har en luke i sin utbredelse i fjellkjeden. Røros-området ligger i sørkanten av denne luka. Fjelltettegras - finnes både i Nord- og Sør-Norge, men har begrenset utbredelse i Midt-Norge THA Området er ellers «møtested» for både typiske sørlige og varmekjære, nordlige og østlige plantearter, mens den såkalte «Trøndelagstunga» med vestlige, kystbundne arter bare såvidt strekker seg inn i Røros-området. Norsk rødliste over arter og norsk rødliste over naturtyper beskriver arter og natur typer som er trua av utryddelse, utsatt for betydelig reduksjon eller er naturlig sjeldne. Nattfiol - eksempel på en sørlig, varmekjær plante i området THA

5 8 9 Fjellrype THA Fjellrev THA SVÆRT VIKTIGE VILTOMRÅDER Storlom THA Naturforholdene gjør at Skardsfjella og Hyllingsdalen også er et svært viktig leveområde for både fjellfugler, våtmarksfugler, rovfugler, fjellrev og jerv. Mer enn 100 forskjellige fuglearter er registrert, flere av disse er rødlistearter. Sammen med Helagsfjella og Sylan er Skardsfjella et av de viktigste leveområdene for den kritisk truete fjellreven i Skandinavia. Fjellreven har vært i sterk tilbakegang i området i lang tid. Ulike forvaltningstiltak gjør at fjellreven nå er mer vanlig å treffe på. Ellers er hele verneområdet viktig som viltområde, men det er ene som peker seg ut som spesielt verdi fulle i denne sammenhengen. I tillegg er Møsjødalen i Tydal og Hyddsjødalen i Røros også svært viktige viltområder. Brunnakke THA Dvergfalk THA

6 10 11 Vandring gjennom Skardøra BRA Hyddkroken JEA FRILUFTSLIV OG TURISME Landskapsvernområdet er et populært friluftslivs område. Ski- og fotturer er hovedaktivitetene, men det drives også utstrakt fiske og bærplukking. Rideturer er også en populær aktivitet, og guida turer arrangeres flere steder. For de som søker jaktmuligheter finnes det både elg og småvilt. KVARTÆRGEOLOGI I Norge har isbreers arbeid i kvartærtiden spilt en viktig rolle i utformingen av landskapet. I løpet av denne tiden var Norge dekket av innlandsis flere ganger. Skardsfjella og Hyllingsdalen bærer også sterkt preg av dette, og flere lokaliteter innenfor verneområdet er interessante i geologisk sammenheng. Hovedtrekk i landskapet, som variasjon mellom høyfjell, vidder og daler er gjerne et resultat av berggrunnens egenskaper og dens utviklingshistorie. For eksempel danner grunnfjellets harde bergarter høyområdene i øst, mens mer «porøse» bergarter fins i lavområdene rundt Rien. KULTURMINNER I området er det spor etter boplasser, fangstgroper m.m. som trolig går minst tusen år tilbake i tid. Mangfoldet av kulturminner forteller om en langvarig samisk bruk, fra jakt, fiske og fangstbasert reindrift via tamrein-nomadisme med melkebruk til dagens mer ekstensive reindrift. Tidligere har det vært mye setring og utmarksslått i fjellbjørkeskogsbeltet, noe alle setrene med kulturlandskapsinnslag vitner om. På Hyddkroken var det en periode gårdsdrift med fast bosetting. DAGENS REINDRIFT Store deler av landskapsvernområdet ligger i Riast/Hylling reinbeitedistrikt. Den nordligste delen av området ligger i Essand reinbeitedistrikt. Arealene er viktige sensommer-/ høst-, og tidlig vinterbeiter for tamrein. Vis hensyn til tamreinen. Rein som blir forstyrret kan havne på avveie og tape dyrebar energi. Det skaper også merarbeid for reindrifta. Kvartærgeologi er den delen av geologien som tar for seg den yngste perioden i jordens historie, kvartær, som omfatter de siste 2-3 millioner årene. Perioden kvartær karakteriseres med store og ofte raske klima- og miljø forandringer, spesielt dannelsen av istider og mellom istider er særegent. Tamrein THA

7 12 13 Skardsfjella og Hyllingsdalen landskapsvernområde med tilhørende er Nesjøen Sylan landskapsvernområde ikke omtalt i brosjyren Tegnforklaring landskapsvernområde SVERIGE Målestokk 0 m 5 km HOLTÅLEN TYDAL RØROS Skardsfjella og Hyllingsdalen landskapsvernområde Tjerråøyan Djuptjønna Litlrien Finnfloen Viglåa Sølendet ikke omtalt i brosjyren Kilde: Miljødirektoratet

8 14 15 Djuptjønna THA Smålom THA Fem er, alle i Røros kommune, ligger innenfor grensene til Skardsfjella og Hyllingsdalen landskapsvernområde. I tillegg ligger Sølendet i Røros kommune rett utenfor i sørvest. Like nord for landskapsvernområdet finner vi et annet stort verne område, Sylan landskaps vernområde i Tydal kommune. Her presenteres de fem ene. DJUPTJØNNA NATURRESERVAT Djuptjønna i Røros kommune ble opprettet ved kongelig resolusjon 9. januar Naturreservatet dekker et totalareal på ca dekar. Formålet med fredningen er å bevare et urørt og spesielt våtmarksområde med sitt biologiske mangfold i form av naturtyper, økosystemer, arter og naturlige økologiske prosesser. Området har også særskilt vitenskapelig betydning som referanseområde og er egenartet i form av et rikt fugleliv knyttet til vann og våtmark. ET RIKT FUGLELIV Djuptjønna ligger rett nord for Rien og består, foruten selve Djup tjønna, av vatna Lakstjønna, Rundtjønna, Langtjønna og deler av Kjellarhåen og Lervahåen samt en lang rekke tjern. Naturreservatet er først og fremst en viktig hekkeplass for våtmarksfugler som lommer, ender og vadere. I tillegg til de vanlige artene, er også rødlistearter som bl.a. smålom og sjøorre registrert i området Spesielt for Djuptjønna er at vanlig, lovlig jakt er tillatt, unntatt for alle ender og vadere, som er fredet hele året. Lirype og hare er vanlig i området. Sjøorre THA

9 16 17 Litjrien JEA Dobbeltbekkasin THA LITLRIEN OG TJERRÅØYAN NATURRESERVATER ET OMRÅDE AV NASJONAL VERDI Litrien og Tjerråøyan er ligger rett nordvest for Rien. Både ornitologisk, botanisk og landskapsmessig er dette svært interessante områder. Våtmarkene, vierkrattene og bjørkeskogen er alle av svært stor verdi. Områdene har en meget næringskrevende og artsrik vegetasjon. Høystaudeskog, rikmyrer, næringsrike kilder og rike vierkratt finnes i store mengder. Vierkrattene er de største, best utviklede, mest varierte og minst berørte i hele Rørosområdet og har nasjonal verdi, det samme har bjørkeskogen. Her finnes flere plantearter av stor interesse, bl.a. lappveronika, svartkurle og fjellmarihand. Naturreservatene utgjør, sammen med Finnfloen, det rikeste fugle området i Skardsfjella og Hyllingsdalen. Her er store antall hekkende ender, vadere og spurvefugler. Foruten de vanlige artene, er også flere rødlistearter observert, bl.a. er storlom, hav elle, sjøorre, svartand, myrhauk og dobbeltbekkasin. Bever har også tilhold her. All småviljakt er forbudt i Litlrien og Tjerråøyan. Litlrien og Tjerråøyan er ble opprettet 9. januar Natur reservatene dekker et totalareal på henholdsvis ca. 605 og 574 dekar. Formålet med fredningen er å bevare urørte og spesielle våtmarksområder med sitt biologiske mangfold i form av naturtyper, øko systemer, arter og naturlige økologiske prosesser. Områdene har også særskilt vitenskapelig betydning som referanse områder og er egenartet i form av rik forekomst av eutrofe (næringsrike) vierkratt og et rikt fugleliv. Bever THA

10 18 19 Viglåa JEA Turt THA VIGLÅA NATURRESERVAT URSKOG I RØROS Viglå ligger i østenden av Hyllingen. Elva Viglåa, som kommer fra Viglsjøen, går gjennom reservatet. Landskapet er variert og det samme er vegetasjonen. Ved Viglåa finnes den mest urskogsaktige bjørkeskogen som er funnet i Rørosområdet. Skogen er velutviklet og med storvokst og gammel bjørk, og mye død ved. Det veksler sterkt mellom næringsrike og fattige bjørke skoger med rikmyrer og kjøller/småtjern i søkk, elver og bekkedrag, som gir stor variasjon i vegetasjonen - fra fattig til rik og fra tørr til fuktig. I rike skogpartier vokser planter som f.eks. turt og myskegras. Ved utløpet av Hydda er det rik strand vegetasjon med plante arter som bl.a. rosenrot, gull myrklegg og kongsspir. Viglåa i Røros kommune ble opprettet 9. januar Reservatet dekker et totalareal på ca dekar. Formålet med fredningen er å bevare et tilnærmet urørt bjørkeskogsområde med sitt biologiske mangfold i form av naturtyper, økosystemer, arter og naturlige økologiske prosesser. Området har også særskilt vitenskapelig betydning som referanseområde og er egenartet i form av at det er et av de mest urskogsnære bjørkeskogsområder i Rørosdistriktet. Forenklet kan vi si at urskog er skog upåvirket av mennesker. Denne skog typen er etterhvert blitt meget sjelden i Norge. Urskogspregete barskoger har stor variasjon i plante- og dyreliv. Arts mangfoldet er ofte større her enn i kulturskog. Mange arter er helt avhengig av urørt skog, særlig gjelder dette insekter, sopp, lav og moser. Gullmyrklegg THA

11 20 21 Finnfloen THA Svømmesnipe THA FINNFLOEN NATURRESERVAT VARIERTE MYRER OG RIK FLORA OG FAUNA Finnfloen er et stort og flatt myrområde som ligger i dalgangen mellom sjøene Rien og Hyllingen. Området er omgitt av bjørkeskog og snaufjellspartier av typisk Røroskarakter. Finnfloen har et stort og variert spekter av myrtyper. Bl.a. finnes bakkemyrer med helling opp til 12. Fattig myr - vegetasjon dekker mesteparten av området, men rikere partier finnes også. Plantearter som vokser her er bl.a. trane starr, breimyrull, hårstarr og hodestarr. På myra finnes flere plantearter med spesielt interessant geografisk utbredelse, f.eks. dverg tettegras og vierstarr. Om høsten lyser rypebærblada røde fra tuetoppene, og enkelte år er det store mengder molte på myra. Finnfloen har store fuktige partier og en del mindre tjern. Mange av tjernene er i ferd med å gro igjen. Det dannes gyngematter, og det er vanskelig å ta seg fram på disse. Disse partiene er imidlertid attraktive for flere arter vannfugler, som f.eks. ender og vadefugler. Finnfloen er et av de rikeste fugleområdene i Skardsfjella og Hyllingsdalen, og flere interessante arter som f.eks. trane, svømmesnipe og gulerle har tilhold her. Finnfloen i Røros kommune ble opprettet 21. desember Reservatet dekker et areal på dekar. Formålet med fredningen er å bevare et stort, variert myrsystem i Rørosregionen, med et rikt plante- og dyreliv. Krikkand THA

12 22 23 Kort om Skardsfjella og Hyllingsdalen landskapsvernområde Vigelsjøen JEA I et landskapsvernområde er du naturens gjest Alle er velkommen til å besøke verneområdene, men husk at all ferdsel og bruk skal skje varsomt og ta hensyn til vegetasjon, dyreliv og kulturminner. Vi ber om at du merker deg følgende utdrag fra vernebestemmelsene: Området er vernet mot inngrep som vesentlig kan endre eller virke inn på landskapets art eller karakter. Forurensning og forsøpling, samt utendørs lagring av materialer, gjerdeutstyr o.l., er forbudt. All bruk av kjemiske midler som kan påvirke naturmiljøet et forbudt. Kulturminner skal beskyttes mot skade og ødeleggelse. Plantelivet skal beskyttes mot skade og ødeleggelse. Innføring av nye plantearter er forbudt. Bruk av trevirke til bål, pølsepinner osv. er tillatt. Jakt, fiske og fangst etter viltloven, lakse- og innlandsfiskloven og reindriftsloven er tillatt. Obs! spesielle regler i ene. Det er tillatt med organisert turvirksomhet til fots så lenge naturmiljøet ikke blir skade lidende. Organisert ferdsel som kan skade naturmiljøet må ha særskilt tillatelse av forvaltningsmyndigheten. Sykling og organisert bruk av hest er bare tillatt på veier eller traséer som er godkjent for slik bruk. Motorferdsel til lands og til vanns er forbudt. Bruk av motor på båt på Rien og på Hyllingen er tillatt Unødvendig støy skal unngås. Det er i tillegg egne bestemmelser for ene. For fullstendige vernebestemmelser: Hvor: Tydal og Røros kommuner, Sør-Trøndelag fylke Fremste særpreg: Et stort naturområde som er relativt lite påvirket av tyngre tekniske inngrep. Den urørte vassdragsnaturen knyttet til Glommas kilder er her av særlig verdi. Informasjon om overnattings- og servicetilbud: Vauldalen Fjellhotell, Henningsgården Turiststasjon, Skottgården Gjestgiveri, Væktarstua, Stugudal Camping. Opprettet: 9. januar 2009 Areal: Landskapsvernområdet dekker et areal på ca. 313,9 km 2. Tilliggende verneområder: Naturreservatene Finnfloen, Viglåa, Litlrien, Tjerråøyan og Djuptjønna ligger alle innenfor grensene til landskapsvernområdet. Sølendet i Røros kommune ligger like utenfor. Informasjon: Verneområdestyret for Skardsfjella-Hyllingsdalen landskapsvernområde, Røros kommune, Bergmannsgata 19, 7374 Røros. Tlf.: Tydal kommunehus, Tydal kommune, 7590 Tydal. Tlf.: Postadresse: Verneområdestyret for Skardsfjella og Hyllingsdalen, v/fylkesmannen i Sør-Trøndelag, PB 4710 Sluppen, 7468 Trondheim. Tlf.: Forvaltning og oppsyn: Verneområdestyret for Skardsfjella-Hyllingsdalen landskapsvernområde. Statens Naturoppsyn Røros, Doktortjønna, 7374 Røros. Tlf.: Foto: Jon Østeng Hov: Forside og bakside Trond Haugskott: THA Jan-Erik Andersen: JEA Bjørn Rangbru: BRA Ole Jørgen Kjellmark: OJK Utforming: Trond Haugskott.

13 Et landskapsvernområde er et områdevern av offentlig eller privat grunn. Det er den minst strenge formen for områdevern i Norge. Landskapsvernområde omfatter egenartede natureller kulturlandskap og brukes blant annet for å ta vare på kulturlandskap i aktiv bruk.