Ringbarking av platanlønn i Sulesund naturreservat, Sula kommune, Møre og Romsdal
|
|
- Line Ulriksen
- 6 år siden
- Visninger:
Transkript
1 2010 Ringbarking av platanlønn i Sulesund naturreservat, Sula kommune, Møre og Romsdal Tore Chr Michaelsen, Tor Amund Røsberg & Karl Johan Grimstad Michaelsen Biometrika notat 1/
2 Forord Dette er et kortfattet notat fra prosjektet med ringbarking av platanlønn i Sulesund naturreservat. Notatet er både en rapportering til Fylkesmannen og dessuten informasjon til grunneierne ved reservatet slik at de holdes oppdatert på hva som har blitt gjort i sitt nærområde. Prosjektet ble gjennomført som planlagt vinteren Tore Chr Michaelsen Tor A. Røsberg Karl J. Grimstad Ålesund Ålesund Hareid Forsidebildet: Ringbarkede platanlønn i nedre og vestre del av reservatet. Som man kan se fra andelen ringbarkede trær, utgjør platanlønn hoveddelen av større stammer i dette området av reservatet. Referanse: Michaelsen, T.C., Røsberg, T.A. og Grimstad, K.J Ringbarking av platanlønn i Sulesund naturreservat, Sula kommune, Møre og Romsdal. Michaelsen Biometrika, notat 1/ s. 2
3 Platanlønn Platanlønn, som er en introdusert art til Norge, sprer seg i edelløvskog i hele fylket. Noen steder, også i naturreservater og andre skoger med høy verdi, er platanlønn i ferd med å bli en vanlig art. Noen steder utgjør platanlønn allerede hoveddelen av skogen og flere steder dominerer unge skudd bunnsjiktet. Det er mye som tyder på at spredningen kan skje svært hurtig i noen habitater. Foreløpige data tyder på at fuktige skoger med oreskog, slik som ved Sulesund, kan være svært utsatt for denne pest arten. Svartor er en vanlig art i Sulesund NR og denne verdien er noe av grunnlaget for vern. I tillegg finnes det områder med alm, som er rødlistet. Også der hvor alm finnes i dette reservatet er platanlønn i ferd med å ta over flere steder og uten tiltak, vil det vesenligste av ung alm tape mot platanlønn - slik vi vurderer situasjonen i dag. I deler av reservatet ved Sulesund er platanlønn nå det dominerende treslaget (se fotos i dette notatet). Dersom man tillater at platanlønn erstatter naturlig skog, vil dette påvirke også en rekke andre verdier enn de rent botaniske (selv om også disse påvirkes av for eksempel endret lysregime og fuktighet). Erstatter platanlønn en svartorskog slik som ved Sulesund NR, må man forvente en helt annen insektfauna enn den vi finner i dag. Forekomst og mengde av insekter vil igjen påvirke en rekke fugle- og dyrearter. Også tilgangen på frø vil bli en helt annen og dette påvirker igjen mange dyr/fugler. Også andre faktorer, for eksempel næringstilgang for hjortevilt, vil endre seg ved at hjorten finner reduserte mengder lett omsettelig næring i barken / skudd på trær. Hjorten beiter bark fra alm og ask (begge finnes i reservatet), ofte omfattende beite, men foretrekker ikke bark fra platanlønn som nå invaderer området. Treslagsskifte fra naturlige arter og over til platanlønn vil derfor påvirke dyrelivet - fra de minste til de største artene som vi finner i skogen på Sulesund. I november 2009 fikk forfatterne tillatelse fra Fylkesmannen i Møre og Romsdal (gjennom firmaet Michaelsen Biometrika) til å starte et pilotprosjekt på ringbarking av platanlønn i Sulesund naturreservat. Fylkesmannen sendte ut varsel til alle grunneiere om prosjektet før oppstart. Dette prosjektet er det første av sitt slag i fylket, der man forsøker å drepe så godt som all storstammet platanlønn fra et naturreservat ved hjelp av ringbarking. Trærne vil altså ikke hugges og målet er at de skal dø på rot og rotne. Kart som avgrenser naturreservatet ble hentet fra gislink.no /naturbase.no der grenser er inntegnet. Prosjektet er lagt opp både som et forsøk der vi undersøker hvor omfattende ringbarking som er nødvendig for at en platanlønn skal utgå og dessuten størrelsen på trær som lar seg behandle med god suksess, men også som et skjøtselstiltak i en svært verdifull skog (alm, svartor og noe ask). Vi har derfor sett på innsats og virkemidler, men de endelige resultatene vil ikke foreligge før om tre til fire år. Vi forventer imidlertid at man allerede første eller andre sommer vil se tegn som tyder på stress hos de behandlede (ringbarkede) trærne. Slike tegn på stress kan være at trærne gulner tidlig eller at man finner tidlig bladfelling begge resultater er observert under pilotforsøk i mindre skala. Det er viktig å merke seg at dette prosjektet ikke er en endelig løsning på platanlønn problemet. Vi fokuserer ikke på små-/ unge planter. Det vil derfor være nødvendig å gjenta behandling i reservatet med jevne mellomrom, men heldigvis med flere tiårs mellomrom. Det vil være mulig å øke intervallet mellom nødvendig behandling dersom man også anvender andre metoder (for eksempel bruk av plantegift) på mindre planter. En slik type behandling bør diskuteres dersom dette prosjektet gir de resultatene som vi forventer. Flere steder i reservatet, hvor vi nå har ringbarket nesten all gammel platanlønn, vil det uansett være år før situasjonen er like ille igjen, dersom behandlingen nærmer seg 100 % suksess. Dessuten vil konkurransesituasjonen være en helt annen siden vi da kan gi naturlig vegetasjon en mulighet til å bli stor / gammel. For noen tiår tilbake hadde platanlønn vesentlig mindre konkurranse enn det den vil ha fra i dag og de neste årene som kommer, forutsatt at dette prosjektet gir de resultater som vi forventer. Dersom tiltaket fungerer 3
4 som forventet, vil også frøsetting av platanlønn bli vesentlig redusert. Dessverre finnes det allerede en betydelig mengde småplanter av platanlønn som er klar til å erstatte eksisterende skog. Om redusert frøsetting vil ha noen effekt i et korttidsperspektiv er derfor usikkert. Kort om metode Metoder som ble brukt var 1) hugge bort bark ved hjelp av øks og 2) fjerning av bark ved hjelp av motorsag. Metodene gir lignende resultater, men bruk av øks fører til en mer ujevn overflate på stammen der barken er fjernet. Det er større sjanse for at bruk av øks gir områder med gjenværende partier av den indre barken som i fremtiden kan regenerere. Hoveddelen av trærne har fått fjernet mer enn 10 cm av barken i vertikal retningen. Bare noen få trær har fått fjernet mindre enn dette målet. Vi har fjernet bark rundt hele treet. Litt gjenstående bark kan være nok til at treet overlever (resultater fra pilotforsøk) eller at det varer lengre til død enn de forventede tre-fire år (kanskje lengre) som ved fullstendig ringbarking. I hovedsak er det kun større trær som har blitt ringbarket, dvs trær med en omkrets større enn 20 cm. Slike store trær har en proporsjonalt stor rot som trenger god tilførsel av næring og det er mindre sannsynlig at de vil greie seg sammenlignet med mindre trær nye skudd under barkestedet vil ikke bidra med nok energi til at treet overlever (gjelder i høystammet skog uten grenverk i nedre del før ringbarking). Skudd nedenfor barkestedet også måtte konkurrere med kronen ovenfor barkestedet (dvs konkurrere med seg selv). Småplanter vil altså, i teorien, ha en vesentlig bedre sjanse til å regenerere og vi tror derfor ikke at tiltak av den typen som vi anvender, vil gi det ønskelige resultat på slike. En bedre metode på slike trær vil være innsetting av 1 ml glyfosat for hver 5 cm rundt stammen og like mellom barken og veden. Slike tiltak bør være en naturlig følge dersom vi lykkes med å ta ut (dvs drepe på rot ved hjelp av ringbarking) den gamle platanlønnskogen i Sulesund NR. I noen områder (feks ovenfor brønner/drikkevann) vil det trolig være ønskelig å kun bruke mekaniske inngrep (ringbarking), selv om metoden for giftbruk må regnes som trygg. Målsetningen har vært å ringbarke tilnærmet all gammel platanlønn i reservatet - med fokus på de rikeste nedre delene. Dette målet har vært særlig tilstrebet i områder hvor vi har funnet tilvekst av alm (for eksempel lengst øst i reservatet). Her fant vi mange gamle platanlønn og platanlønn som har passert høyden til den naturlige vegetasjonen. Noen trær vil nok likevel bli oversett og unnslippe øks/sag og høyereliggende områder ble ikke prioritert vinteren 2009/2010. Det pågår et forskningsprosjekt på ung lønn / småplanter (også mekanisk) ved Flostranda NR (Høyskolen i SF). Vi vil også følge resultatene fra dette prosjektet for å se om man der finner egnede løsninger på dette problemet. Vi tror likevel at mekanisk påvirkning ikke vil være like god som kjemisk (se ovenfor) på trær med liten omkrets (og dessuten alle omkretser i kantsoner/åpne områder), men dette vil vi vite mer om innen 3-4 år. Videre arbeid Det ble ikke tatt mål av trær som ble behandlet, men slike mål (omkrets) vil bli tatt når vi skal undersøke effekten av tiltaket i reservatet. Formålet er å se på effekt innenfor de størrelser (omkrets) av trær som vi har behandlet i , samt variasjon mellom metoder (øks vs sag, behandling på forvinter vs ettervinter, konkurranse effekt m.m.). En sluttrapport med statistikk vil bli levert etter 3-4 år. Rapporten vil gi klart svar på om hvorvidt metoden som vi nå har anvendt kan anbefales for å bekjempe platanlønn også andre steder, samt begrensninger som man bør ta hensyn til (feks omkrets, konkurranse, når på året treet ble ringbarket m.m.). Dataene analyseres ved hjelp av en logistisk modell med binære data - som predikerer effekt ut fra de variabler vi inkluderer og modellen vil gi et svar på hvor mye disse variablene har å si for utfallet. Modellen vil kunne si eksakt når og hvor ringbarking vil være det anbefalte virkemiddel ut fra de forklarende variablene. Det vil også bli vurdert andre tiltak mot yngre platanlønnskog når vi får data fra andre lignende prosjekter. 4
5 En kort arbeidsøkt vil trolig bli gjennomført tidlig vinter for å fange opp trær i nedre deler av reservatet som ikke har blitt ringbarket inneværende sesong (i midtre og vestre områder ovenfor kraftlinjen). Denne innsatsen vil gå kun over en kort periode og være mindre omfattende. Det er også ønskelig med ringbarking av platanlønn i områder som ligger nært reservatet i selve kulturlandskapet. Dette vil imidlertid være opp til den enkelte grunneier. For mer informasjon om prosjektet, kontakt; Tore Christian Michaelsen Nedre Hoffland Ellingsøy E-post: michaelsen@biometrika.no / tore.michaelsen@bio.uib.no Tlf: Platanlønn utgjør flere steder hovedmassen av stående skog i Sulesund naturreservat (disse trærne på bildet er ringbarket med motorsag). Det synes som om naturlig vegetasjon taper helt mot denne pest arten. Dette vil vesentlig påvirke det biologiske mangfoldet i reservatet så sant tiltak ikke iverksettes. Lignende forhold ser man i mange andre edelløvskoger i Møre og Romsdal. 5
6 Platanlønn omslynger en svartor. Dette ble registrert flere steder i reservatet. De konkurransedyktige platanlønn trærne overgår svartortrærne i høyde og klarer seg godt under slike forhold. Dessverre lar lønnetrærne vanskelig ringbarke under slike forhold slik som vist på dette bildet. 6
7 En grov og nokså forenklet oversikt over de behandlede områdene hvor platanlønn har en omfattende utbredelse (flere steder dominerende). Området mellom de to polygonene vil bli behandlet med motorsag vinteren Vi vil da også ta for oss ubehandlede trær innenfor polygonene. Det bør vurderes bruk av glyfosat i områder ovenfor disse polygonene. Selv om metoden regnes som trygg (giften settes inn bak barken går inn i trærne og brytes ned), bør man likevel unngå områder med inntak for drikkevann, da dette kan føre til bekymring hos beboerne på Sulesund. Her bør utelukkende mekanisk behandling (ringbarking) anvendes. 7
Notat Ringbarkingsprosjektet i Sulesund NR, Sula kommune, Møre og Romsdal 2010/2011.
Notat 1-2011 Ringbarkingsprosjektet i Sulesund NR, Sula kommune, Møre og Romsdal 2010/2011. Tore Chr Michaelsen& Tor Amund Røsberg Michaelsen Biometrika 2011 Michaelsen Biometrika Tore Chr Michaelsen Nedre
DetaljerBeiteskader av hjort i vernet skog: Nesplassen naturreservat
Norsk Natur Informasjon-NNI Beiteskader av hjort i vernet skog: Nesplassen naturreservat i Stordal kommune NNI-Rapport nr 173 Ålesund, august 2007 NNI- Rapport nr. 173 Ålesund, august 2007 Tittel: Beiteskader
DetaljerRapport fra kartlegging av beiteskader og utbredelse av platanlønn i naturreservat og nøkkelbiotoper
Rapport fra kartlegging av beiteskader og utbredelse av platanlønn i naturreservat og nøkkelbiotoper 2009 Tore Chr Michaelsen & Oddvar Olsen Michaelsen Biometrika 2009 Forord Vi (Michaelsen Biometrika)
DetaljerTRUSSEL MOT BARLIND SOM FØLGE AV HJORTEBEITE VED DIGERNESET, SKODJE KOMMUNE, MØRE OG ROMSDAL
2016 KARTLEGGING AV HØNSEHAUK OG VURDERING AV TRUSSEL MOT BARLIND SOM FØLGE AV HJORTEBEITE VED DIGERNESET, SKODJE KOMMUNE, MØRE OG ROMSDAL TOR-AMUND RØSBERG & TORE CHRISTIAN MICHAELSEN Det ble ikke påvist
DetaljerBeiteskader av hjort i vernet skog og vurdering av problem med introduserte arter: Mjelvabotnen naturreservat
Norsk Natur Informasjon-NNI Beiteskader av hjort i vernet skog og vurdering av problem med introduserte arter: Mjelvabotnen naturreservat i Rauma kommune NNI-Rapport nr 179 Ålesund, september 2007 NNI-
DetaljerVurdering av eikeforekomst, Industriveien 11, Sandefjord kommune
RAPPORT Vurdering av eikeforekomst, Industriveien 11, Sandefjord kommune Prosjekt: Miljøutredning Industriveien 11 Sandefjord Prosjektnummer: 57282001 Dokumentnummer: 01 Rev.:00 Dato 26. januar 2018 Utarbeidet
DetaljerKartlegging av naturtypen store gamle trær, Snipetorp Skien kommune. Stefan Olberg. BioFokus-notat 2013-3
Kartlegging av naturtypen store gamle trær, Snipetorp Skien kommune Stefan Olberg BioFokus-notat 2013-3 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag for ROM Eiendom undersøkt store gamle trær på Snipetorp, gbn. 300/409,
DetaljerDen lille håndboka om HULE EIKER
Den lille håndboka om HULE EIKER HVA ER EN HUL EIK? Eiketrær som har en omkrets på minst to meter i brysthøyde regnes som hule eiker, og er en utvalgt naturtype beskyttet av naturmangfoldloven. For eiketrær
DetaljerMed blikk for levende liv
Undersøkelse av biologiske verdier i Jarlsborgveien 2 på Skøyen BioFokus-notat av Stefan Olberg Oslo 17.11.2011 Bakgrunn I forbindelse med en mulig utbygging på tomt 31/5 beliggende i Jarlsborgveien 2
DetaljerBeiteskader av hjort i vernet skog: Muldalslia naturreservat
Norsk Natur Informasjon-NNI Beiteskader av hjort i vernet skog: Muldalslia naturreservat NNI-Rapport nr 162 Ålesund, mai 2007 NNI- Rapport nr. 162 Ålesund, mai 2007 Tittel: Beiteskader av hjort i vernet
DetaljerHver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop.
Hver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop. Biotoper er avgrensede geografiske områder som gir muligheter
DetaljerR I N G BA RKING AV PLA TAN LØ NN I S UL ES UN D NATURRES E R V A T, SULA K OMMUNE, M Ø RE OG RO M S DA L
Michaelsen Biometrika Rapport 7/2014 R I N G BA RKING AV PLA TAN LØ NN I S UL ES UN D NATURRES E R V A T, SULA K OMMUNE, M Ø RE OG RO M S DA L SLUTTRAP P ORT M ED KON KLUSJ ON E R FRA FORSKN I N GSP R
DetaljerÅNNERUDSKOGEN, ASKER ETABLERING AV BRANNKUM PÅVISNING AV RANKSTARR
ÅNNERUDSKOGEN, ASKER ETABLERING AV BRANNKUM PÅVISNING AV RANKSTARR WKN rapport 2017:1 23. AUGUST 2017 R apport 2 017:1 Utførende institusjon: Kontaktperson: Wergeland Krog Naturkart Ola Wergeland Krog
DetaljerGrøntområder i Åsedalen
NOTAT Vår ref.: KBS-1987 Dato: 27. november 2013 Grøntområder i Åsedalen I forbindelse med fremtidig boligutvikling i Åsedalen, ønsker Åsedalen Boligpark AS å få en oversikt over grønnstrukturer som kan
DetaljerFlyttingen bør gjøres skånsomt, trærne bør flyttes i så hel tilstand som mulig, og flyttingen burde gjøres på vinteren gjerne etter frost.
NOTAT Oppdragsgiver: Statens vegvesen Oppdrag: 536926 Befaring RV23, Dagslett Linnes Dato: 2015-01-14 Skrevet av: Hallvard Holtung Kvalitetskontroll: Frode Nordang Bye, Statens vegvesen NOTAT NATURMILJØ
DetaljerTiltak mot fremmede arter kjempespringfrø
Tiltak mot fremmede arter kjempespringfrø Sluttrapport - skjøtselsstudie Ansvarlig for prosjektet: Dokkadeltaet Nasjonale Våtmarkssenter AS (DNV AS) Innhold Sammendrag... 2 Innledning... 3 Gjennomføring...
DetaljerFredet furuskog i Stabbursdalen, Porsanger kommune
Ecofact rapport 400 Fredet furuskog i Stabbursdalen, Porsanger kommune Registrering av beiteskader fra elg 2014 Christina Wegener www.ecofact.no ISSN: 1891-5450 ISBN: 978-82-8262-398-8 Fredet furuskog
DetaljerFylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: , Telefaks Besøksadresse: E. C. Dahls g.
Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: 73 19 90 00, Telefaks 73 19 91 01 Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10 Saksbehandler Innvalgstelefon Vår dato Vår ref. (bes oppgitt
DetaljerUTREDNING NATURMILJØ NILSESVINGEN
Oppdragsgiver: Statens vegvesen Oppdrag: 528565 FV 251 Ringveien Sandefjord Dato: 2014-02-25 Skrevet av: Hallvard Holtung Kvalitetskontroll: Rein Midteng UTREDNING NATURMILJØ NILSESVINGEN INNLEDNING Asplan
DetaljerVelkommen til Statnetts studieområde ved Sotnakkvatnet barskogreservat
Velkommen til Statnetts studieområde ved Sotnakkvatnet barskogreservat En studie av kollisjonsfare for fugl og tiltak for å øke det biologiske mangfoldet i kraftgaten Statnetts kraftledning mellom Viklandet
Detaljerer mest utbredt i lavlandet i Sør- Norge. Dunbjørk vokser landet. Den er svært og i våre nordligste fylker. Dvergbjørk er en, busk.
FYLL INN RIKTIG ORD BJØRK Det finnes arter bjørk i Norge. er mest utbredt i lavlandet i Sør- Norge. Dunbjørk vokser landet. Den er svært og i våre nordligste fylker. Dvergbjørk er en, busk. GRAN Gran er
DetaljerUtregning av treets alder og høyde
Veiledning til TRE-FENOLOGI Introduksjon Fenologi er studiet av årstidsvariasjoner hos planter og dyr, periodiske forandringer som varierer med sesong og temperatur. Skogsatte landskap er blant de mest
DetaljerOvervåking av elvemusling i Strømselva, Averøy kommune Forundersøkelse
Overvåking av elvemusling i Strømselva, Averøy kommune Miljøfaglig Utredning, rapport 2006:48 Miljøfaglig Utredning 2 Miljøfaglig Utredning AS Rapport 2006:48 Utførende institusjon: Miljøfaglig Utredning
DetaljerNaturmangfold. Utredningstema 1c
Naturmangfold Utredningstema 1c 1 Områderegulering for Flotmyr. Kort om tiltaket og berørt naturmangfold. Flotmyr er regulert til sentrumsformål i kommuneplanen og sentrumsplanen. Parken i nord og Tolgetjønn
DetaljerNYRNES HØSTINGSSKOG/LAUVENG
E N R A P P O R T U T A R B E I D E T A V D O K K A D E L T A E T V Å T M A R K S S E N T E R NYRNES HØSTINGSSKOG/LAUVENG LOM KOMMUNE, OPPLAND FYLKE 2 0. N O V E M B E R. 2 0 1 8 RAPPORT 2018:14 Utførende
Detaljerskjøtsel i en kantsone vest for solfangeranlegg i Akershus Energipark solfangeranlegget BioFokus-notat notat En naturfaglig vurdering
Planlagt skjøtsel skjøtsel i en kantsone vest for solfangeranlegg i Akershus Energipark solfangeranlegget En En naturfaglig vurdering Torbjørn Høitomt BioFokus-notat notat 2012-37 2012 Ekstrakt Biofokus
DetaljerHule eiker. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 5
Hule eiker Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/naturmangfold/utvalgte-naturtyper/hule-eiker/ Side 1 / 5 Hule eiker Publisert 20.06.2016 av Miljødirektoratet Eiketrær kan bli flere hundre
DetaljerNaturverdier ved Linnom i Tønsberg
Naturverdier ved Linnom i Tønsberg Stefan Olberg BioFokus-notat 2016-13 Ekstrakt BioFokus, ved Stefan Olberg, har på oppdrag for Trysilhus Sørøst AS vurdert og kartlagt naturverdier ved Linnom i Tønsberg
DetaljerRydding av stier og løyper i barskog reservat. Fra seminar om rydding av stier og løyper september 2010
Rydding av stier og løyper i barskog reservat Fra seminar om rydding av stier og løyper september 2010 Bakgrunn for veilederen I september 2010 avholdt vi et seminar om hvordan rydde stier og skiløyper
DetaljerMustaad Eiendom Lilleakerveien 26 m.fl.
Mustaad Eiendom Lilleakerveien 26 m.fl. Ved Lilleaker ligger ca. 200 meter av Ring 3 åpen i en utgravd trasé med av- og påkjøringsramper som del av rv. 150 Ring 3 - Granfosslinjen. Gjeldende plan regulerer
DetaljerTidspunkt og værets betydning Været var godt og var ikke til hinder for å få undersøkt området på en tilfredsstillende måte.
Markhus NR utvidelse, Kudalen - Referanse: Blindheim T. og Restad J. 2019. Naturverdier for lokalitet Markhus NR utvidelse, Kudalen, registrert i forbindelse med prosjekt Frivilligvern 2018. NaRIN faktaark.
DetaljerKystlynghei. Innholdsfortegnelse. Demo Version - ExpertPDF Software Components
Kystlynghei Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/naturmangfold/kulturlandskap/kystlynghei/ Side 1 / 7 Kystlynghei Publisert 24.11.2015 av Miljødirektoratet Kystlyngheier er flere tusen år
DetaljerSkjøtselsinnspill for Esvika, Asker kommune
Skjøtselsinnspill for Esvika, Asker kommune Kim Abel BioFokus-notat 2012-12 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag for Asker kommune ved Tomas Westly gitt innspill til skjøtsel av en dam og en slåttemark rundt
DetaljerHøye trær på Vestlandet
Høye trær på Vestlandet Jan-Ole Skage Norsk institutt for skog og landskap Regionkontor Vest-Norge, Fana Norsk institutt for skog og landskap (Skog og landskap) har de siste årene gjort målinger av flere
DetaljerBioFokus-notat 2014-47
Ekstrakt Furumo Eiendomsselskap AS planlegger et utbyggingstiltak med tett lav bebyggelse i et område ved Eikjolveien i Ski kommune. Kommunen ønsker at tiltaket vurderes i forhold til naturmangfoldloven.
DetaljerMiljøvernavdelingen. Kalklindeskog. - en utvalgt naturtype - 1
Fylkesmannen i Oslo og Akershus Miljøvernavdelingen Kalklindeskog - en utvalgt naturtype - 1 Kongen på kalkberget. En mangestammet gamling med en avknekt, grov stamme. Fra Bjerkås ved Slemmestad i Asker.
DetaljerKjempebjørnekjeks. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 5
Kjempebjørnekjeks Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/naturmangfold/arter/fremmede-skadelige-arter/kjempebjornekjeks/ Side 1 / 5 Kjempebjørnekjeks Publisert 30.05.2017 av Miljødirektoratet
DetaljerNOEN FAKTA. Finnsåsmarka naturreservat, Snåsa kommune
NOEN FAKTA Finnsåsmarka naturreservat, Snåsa kommune Finsåsmarka er et kalkskogområde, som er kjent og beskrevet helt fra 1940-årene. Området er mest kjent for store forekomster av orkideen marisko, som
DetaljerBiologisk mangfold Reguleringsplan Langesand Tvedestrand kommune
Biologisk mangfold Reguleringsplan Langesand Tvedestrand kommune Asbjørn Lie Agder naturmuseum og botaniske hage IKS 2013 Forord Agder naturmuseum og botaniske hage er bedt av Geir Jonny Ringvoll, Stærk
DetaljerDemo Version - ExpertPDF Software Components
Kjempebjørnekjeks Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/naturmangfold/arter/fremmede-skadelige-arter/kjempebjornekjeks/ Side 1 / 5 Kjempebjørnekjeks Publisert 15.12.2015 av Miljødirektoratet
DetaljerUndersøkelse av eiketrær ved Askeladdveien 12 på Heer i Drøbak
Undersøkelse av eiketrær ved Askeladdveien 12 på Heer i Drøbak Stefan Olberg BioFokus-notat 2017-20 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag fra Frogn kommune kartlagt naturverdiene i et lite skogholt på Leer
DetaljerPROSJEKTLEDER. Bjørn Stubbe OPPRETTET AV
KUNDE / PROSJEKT Fredrik Vangstad TG Grus AS - Leirfall steinbrudd --- Utarbeidelse av reguleringsplan og driftsplan for Leirfall steinbrudd PROSJEKTNUMMER 10203178 PROSJEKTLEDER Bjørn Stubbe OPPRETTET
DetaljerErfaringer med fremmede arter. i Oslo og Akershus. Fylkesmannssamling Fremmede arter 2011 v/tore Bjørkøyli.
Erfaringer med fremmede arter i Oslo og Akershus Foto: Bård Bredesen Foto: Fetsund Lenser Fylkesmannssamling Fremmede arter 2011 v/tore Bjørkøyli. Kort fortalt om fylkene 2 fylker 1,6 prosent av landets
DetaljerVÅR FANTASTISKE NATUR
1. og 2. TRINN Undervisningsmateriell for lærere Uke 2: Friluft og natur VÅR FANTASTISKE NATUR GRUBLESPØRSMÅL: Hva er et rovdyr? Hvorfor tror dere rovdyr er viktige i naturen? Hvorfor er det dumt å utrydde
DetaljerRapport Bekjempelse av fremmede arter i Vestby kommune 2017
Vestby kommune Rapport Bekjempelse av fremmede arter i Vestby kommune 2017 Cathrine S. Torjussen Vestby kommune 2017 Innledning Vestby kommune har i 2017 jobbet med bekjempelse av fremmede arter. Hovedtyngden
DetaljerOPPGAVER - TRESLAG ALM ASK SVAR SVAR. DETTE MATERIELLET ER HENTET FRA - side 1 av 10
ALM Hva er kjerneved? Hvilke områder defineres som Sørlandet i Norge? Hva er den største utfordringen for trærne når det er tørkesommer? ASK Beskriv bladformen på ask. Finn et annet treslag som det vokser
DetaljerMiljøvernavdelingen. Asbjørnseneika. Foto: Jon Markussen. Årsmøtekonferansen Norsk Trepleieforum 2015. Catrine Curle, Fylkesmannen i Oslo og Akershus
Miljøvernavdelingen Asbjørnseneika. Foto: Jon Markussen Årsmøtekonferansen Norsk Trepleieforum 2015. Catrine Curle, Fylkesmannen i Oslo og Akershus Beskyttelse av naturmangfold Verneområder (nml) Prioriterte
DetaljerNaturverdier på eiendom 70/27 på Strand i Kragerø
Naturverdier på eiendom 70/27 på Strand i Kragerø Terje Blindheim BioFokus-notat 2011-1 Ekstrakt Biofokus har på oppdrag Arkitektkontoret Børve og Borchsenius as v/ Torstein Synnes og Esset AS foretatt
DetaljerForskrift om vern av Mardalen naturreservat, Nesset kommune, Møre og Romsdal Dato FOR-2014-12-12-1625
Forskrift om vern av Mardalen naturreservat, Nesset kommune, Møre og Romsdal Dato FOR-2014-12-12-1625 Publisert II 2014 hefte 5 Ikrafttredelse 12.12.2014 Sist endret Endrer Gjelder for Hjemmel FOR-2003-06-27-838
DetaljerBorgeskogen - utvidelse av grense for regulert område I14 og I15 - vurdering av naturverdier
Til: Fra: Ole Johan Olsen Leif Simonsen Dato 2017-12-08 Borgeskogen - utvidelse av grense for regulert område I14 og I15 - vurdering av naturverdier Innledning Vestfold Næringstomter skal nå starte salg
DetaljerMed blikk for levende liv
Kongsberg kommune, Seksjon plan-bygg-landbruk v/margrete Vaskinn Kirkegata 1, 3616 Kongsberg Oslo, 8. oktober 2018 Angående befaring av Edvardsløkka i Kongsberg BioFokus fikk den 19. september 2018 i oppdrag
DetaljerKommunedelplan for Farsund - Lista. Registrering av biologisk mangfold.
Kommunedelplan for Farsund - Lista. Registrering av biologisk mangfold. Utgave: 1 Dato: 20.11.2015 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Kommunedelplan for Farsund Lista. Registrering av
DetaljerBiologiske verdier ved Alcoaparken ved Huseby, Farsund kommune
NOTAT Vår ref.: BOD-01695 Dato: 18. september 2012 Biologiske verdier ved Alcoaparken ved Huseby, Farsund kommune På oppdrag fra Farsund kommune har Asplan Viak utarbeidet et forslag til reguleringsplan
DetaljerKLEPPERBEKKEN, IDD, HALDEN KOMMUNE NATURKARTLEGGING OG VURDERING AV NATURVERDIER
KLEPPERBEKKEN, IDD, HALDEN KOMMUNE NATURKARTLEGGING OG VURDERING AV NATURVERDIER 19. OKTOBER 2009 Notat 2009:1 Utførende institusjon: Wergeland Krog Naturkart Kontaktperson: Ola Wergeland Krog Medarbeidere:
DetaljerKartlegging av naturverdier i planlagt utbyggingsområde ved Nordagutu i Sauherad kommune
Kartlegging av naturverdier i planlagt utbyggingsområde ved Nordagutu i Sauherad kommune Torbjørn Høitomt BioFokus-notat 2016-53 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag for Sauherad kommune undersøkt et skogområde
DetaljerNOTAT. Persveien 26-28, Oslo - Økologiske verdier ihht BREEAM OMRÅDEBESKRIVELSE OG AVGRENSNING. Hans Kristian Woldstad, Fabritius.
Til: Hans Kristian Woldstad, Fabritius Fra: Leif Simonsen Dato: 2012-10-22 Persveien 26-28, Oslo - Økologiske verdier ihht BREEAM I forbindelse med planlagt byggeaktivitet i Persveien 26-28 i Oslo er undertegnede
DetaljerBioFokus-notat 2015-3
Vurdering av naturverdier i eikelund ved Seiersten idrettsplasss Stefan Olberg BioFokus-notat 2015-3 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag fra Follo Prosjekter AS undersøkt biologisk mangfold i en eikelund
DetaljerVÅR FANTASTISKE NATUR
5., 6. og 7. TRINN Undervisningsmateriell for lærere Uke 2: Friluft og natur VÅR FANTASTISKE NATUR GRUBLESPØRSMÅL: Hva er et rovdyr? Hvorfor tror dere rovdyr er viktige i naturen? Hvorfor er det dumt å
DetaljerPILOTPROSJEKT MOT «BØLLEPLANTER»
PILOTPROSJEKT MOT «BØLLEPLANTER» Et samarbeid mellom Naturvernforbundet i Eiker Buskerud Botaniske Forening og Nedre Eiker kommune Hva er «Bølleplanter»? Bruker artsdatabankens fremmedartsliste Fremmede
DetaljerNaturverdier på Marienlyst
Naturverdier på Marienlyst Stefan Olberg BioFokus-notat 2017-4 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag fra Civitas kartlagt naturverdier på NRK sin eiendom på Marienlyst i Oslo. Det er i all hovedsak naturtypen
DetaljerRøds Bruk ballastområde. Utvalgte skjøtselstiltak. WKN notat 2008:1
Røds Bruk ballastområde Utvalgte skjøtselstiltak WKN notat 2008:1 Dato: 24.08.2008 Notat 2008:1 Utførende institusjon: Wergeland Krog Naturkart Kontaktperson: Ola Wergeland Krog Oppdragsgiver: Fredrikstad
DetaljerNotat Hule eiker. Dato Beskrivelse av endring Utarbeidet av Opprettet LMB Revidert LMB
Notat Hule eiker Prosjekt: 401 E18 Rugtvedt - Dørdal Dato Beskrivelse av endring Utarbeidet av 28.08.2017 Opprettet LMB 08.09.2017 Revidert LMB Innledning Hæhre Entreprenører har i forbindelse med endring
DetaljerKONVERTERING FRA BESTANDSSKOG TIL FLERALDERSKOG
Skog og Tre 2019 KONVERTERING FRA BESTANDSSKOG TIL FLERALDERSKOG OSLO KOMMUNE V/SEKSJONSSJEF KNUT JOHANSSON BESTANDSSKOG TIL FLERALDERSKOG - FRA HVA TIL HVOR??? ALLER FØRST HVA ER «FLERALDERSKOG»? SKOGBRUK
DetaljerUndersøkelse av biologiske verdier i Asker terrasse i Asker
Undersøkelse av biologiske verdier i Asker terrasse i Asker Stefan Olberg BioFoks-notat 2018-12 1 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag fra Perleporten Asker AS kartlagt naturverdier ved Asker terrasse 11 i
DetaljerMelding om oppstart. Forvaltningsplan for Grunnfjorden naturreservat Øksnes kommune
Melding om oppstart Forvaltningsplan for Grunnfjorden naturreservat Øksnes kommune Grunnfjorden naturreservat i Øksnes kommune ble opprettet ved kongelig resolusjon 21. desember 2000. reservatet dekker
DetaljerBerøring av hensynssoner i Hydal og påvirkning av trær. Dato Beskrivelse av endring Utarbeidet av Opprettet LMB
Notat Berøring av hensynssoner i Hydal og påvirkning av trær Prosjekt: 401 E18 Rugtvedt - Dørdal Dato Beskrivelse av endring Utarbeidet av 29.01.2018 Opprettet LMB Innledning Viser til godkjenning av endring
DetaljerFylkesmannen i Oslo og Akershus. Miljøvernavdelingen
Miljøvernavdelingen Bakgrunn for fagsamling Fylkesmannens virkemidler 2016 Tildeler økonomisk støtte til kommunene til tiltak utenfor verneområder til kartlegging, informasjon og bekjempelse Tildeler tilskudd
DetaljerFAKTA. FELTARBEIDET i undersøkelsen
12/95 Reingjerder 13-06-95 09:37 Side 1 (Svart plate) -ark Stiftelsen for naturforskning og kulturminneforskning er et nasjonalt og internasjonalt kompetansesenter innen miljøvernforskning. Stiftelsen
DetaljerAlleen består av i dag av 11 lindetrær langs Bårudåsen mellom legesenteret og fotballbanen.
Skagerak Trepleie v/herman Tærud Evjesveien 1 3370 Vikersund Aamodt Gård 15/02-2016 Modum Kommune Teknisk Etat v/tone Hjort Vedr. Tilstandsrapport Lindealle Bårudåsen Viser til vurdering av Lindealle langs
DetaljerSkogforvaltning i Norge
Skogforvaltning i Norge - Biologi og økologiske utfordringer - MIS, Levende Skog og framtida Arnodd Håpnes, WWF Vern og bruk En miljømessig god skogforvaltning krever: - et godt nettverk av verneområder
DetaljerEFFEKTER AV ØKT BIOMASSEUTTAK PÅ BUNNVEGETASJON
EFFEKTER AV ØKT BIOMASSEUTTAK PÅ BUNNVEGETASJON Sluttseminar Ecobrem, Norges Forskningsråd, 12.02.14 Tonje Økland, Jørn-Frode Nordbakken, Ingvald Røsberg & Holger Lange Photo: Kjersti Holt Hanssen Photo:
DetaljerFremmede arter: Stillehavsøsters. Kartlegging, økologisk effekt og tiltak
Fremmede arter: Stillehavsøsters Kartlegging, økologisk effekt og tiltak Stillehavsøsters Introdusert art (første observasjoner i Norge 2003) I dag; tilstede langs hele kysten av Skagerrak Kjønnsmoden
DetaljerHul eik i Grøntveien 14 i Vestby Stefan Olberg BioFokus-notat
Hul eik i Grøntveien 14 i Vestby Stefan Olberg BioFokus-notat 2015-52 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag for Brødrene Thomassen Prosjekt AS kartlagt en forekomst av den utvalgte naturtypen hule eiker i Grøntveien
DetaljerKartlegging av naturtyper på Nyhusåsen, Porsgrunn Undersøkelser i forbindelse med planlagt utbygging. Sigve Reiso. BioFokus-notat
Kartlegging av naturtyper på Nyhusåsen, Porsgrunn 2017. Undersøkelser i forbindelse med planlagt utbygging.. Sigve Reiso BioFokus-notat 2017-32 Ekstrakt BioFokus ved Sigve Reiso har foretatt kartlegging
DetaljerForskrift om supplerende vern for Oslofjorden, delplan Oslo og Akershus Dronningberget naturreservat i Oslo kommune, Oslo fylke
Vedlegg 2 Forskrift om supplerende vern for Oslofjorden, delplan Oslo og Akershus Dronningberget naturreservat i Oslo kommune, Oslo fylke Fastsatt ved kongelig resolusjon med hjemmel i lov 19. juni 2009
DetaljerVerdal kommune Landbruk, miljø og arealforvaltning
Verdal kommune Landbruk, miljø og arealforvaltning EIRIK BJØRGAN Halsetbakkan 112 7656 VERDAL Deres ref: Vår ref: AASOKK 2018/8247 Dato: 04.09.2018 Sakstype: Delegert landbrukssjefen Eiendom: /// Saksnr:
DetaljerHandlingsplan mot fremmede arter i Sør-Trøndelag Av Beate Sundgård Fylkesmannen i Sør-Trøndelag
Handlingsplan mot fremmede arter i Sør-Trøndelag Av Beate Sundgård Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Foto: Beate Sundgård Samarbeid mellom ulike sektorer og kunnskap om hvordan man begrenser skader på naturmangfoldet
DetaljerStorlia naturreservat i Rana kommune. Plantet gran, registrering og forslag til uttak.
Storlia naturreservat i Rana kommune Plantet gran, registrering og forslag til uttak. Område 1 Gårds og bruksnummer Område 2 Eiendoms grense Reservatgrense Uttak av plantet gran i Storlia naturreservat.
DetaljerENERGIPOTENSIALET FRA SKOGEN I NORGE
Oppdragsrapport fra Skog og landskap 09/2009 ENERGIPOTENSIALET FRA SKOGEN I NORGE Simen Gjølsjø og Kåre Hobbelstad Oppdragsrapport fra Skog og landskap 09/2009 ENERGIPOTENSIALET FRA SKOGEN I NORGE Simen
DetaljerNOTAT Rådgivende Biologer AS
Blåfall AS Bergen, 17. oktober 2014 ALTERNATIVER FOR TILKOMSTVEI - TVERRÅMO KRAFTVERK I FAUSKE KOMMUNE Blåfall AS søker om konsesjon for bygging av Tverråmo kraftverk i Fauske kommune, Nordland. I forbindelse
DetaljerINNHOLD 1 Innledning Asal som trerekke Bartrær av ulik art i skråning Løvtrær Grøntkorridor og ferdselsårer...
Oppdragsgiver: Oppdrag: 536866-03 Regulering Fjell sentrum og skole Dato: 22.12.2015 Skrevet av: Helle Lind Storvik Kvalitetskontroll: Tone B. Bjørnhaug FJELL VEGETASJONSANALYSE OG FORSLAG TIL TILTAK INNHOLD
DetaljerVillsvin uønsket eller?
Villsvin uønsket eller? Erik lund Foto: Kim Abel, naturarkivet.no Gammel gris vender tilbake?? Villsvinet på fremmedartsliste Hvor fremmed er det egentlig? Artsdatabanken Formål Artsdatabanken er en nasjonal
DetaljerLandbruksdirektoratet
Landbruksdirektoratet Notat Til: Fra: Hans Asbjørn Sørlie Dato: 18.11.2014 Vår referanse: 14/25823 Kopi til: Tørkeskader på skog vinteren 2014 Innrapportert avgang i plantefelt vurdering av tilskuddsbehov
DetaljerSandane lufthavn, Anda, Gloppen kommune vurderinger av naturverdier
AVINOR-BM-Notat 1-2013 Geir Gaarder, Miljøfaglig Utredning, Tingvoll 04.12.2013 Sandane lufthavn, Anda, Gloppen kommune vurderinger av naturverdier Bakgrunn: Området ble kartlagt 09.06.2013 av Geir Gaarder,
DetaljerMartin Lindal 10.01.2018 Bråtan11 3022 Drammen e-post:martinlindal@hotmail.com Fylkesmannen i Buskerud fmbupost@fylkesmannen.no Verneplan for skog-høring av verneforslag for: Laksejuv i Krødsherad kommune
DetaljerKartlegging av naturmangfold ved Staversletta i Bærum kommune
Kartlegging av naturmangfold ved Staversletta i Bærum kommune Ole J. Lønnve BioFokus-notat 2015-34 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag for Veidekke Eiendom AS, foretatt en naturfaglig undersøkelse ved Staverløkka
DetaljerHogstforslaget er laget innenfor disse rammene satt av FMMR
1 Innledning Med bakgrunn i at fremmede treslag ønskes fjernet innenfor reservatet Gule-/Stavikmyrene naturreservat har vi på oppdrag fra Fylkesmannen i Møre og Romsdal, Miljøvernavdelinga, fått i oppgave
DetaljerRapport Bekjempelse av fremmede arter i Vestby kommune 2016
Vestby kommune Rapport Bekjempelse av fremmede arter i Vestby kommune 2016 Cathrine S. Torjussen Vestby kommune 2016 Innledning Vestby kommune har i 2016 jobbet med bekjempelse av fremmede arter. Hovedtyngden
DetaljerVurdering av hul eik
Region øst Ressursavdelingen Transportanalyse og miljø 22.06.2016 Vurdering av hul eik ved krysset fv. 156 Røerveien - Fjordvangveien google maps Statens vegvesen Notat Til: Fra: Kopi til: Glenn Sakshaug
DetaljerVurdering av konsekvenser for naturverdiene i forbindelse med hogst i naturvernområder i Liaveien, Vestby kommune
NOTAT Oppdragsgiver: Oppdrag: Skrevet av: Viken skog BA Vurdering av konsekvenser for naturverdiene i forbindelse med hogst i naturvernområder i Liaveien, Rein Midteng Dato: 10.1.2011 Bakgrunn Asplan Viak
DetaljerNOTAT. SMS Sandbukta Moss Såstad. Temanotat Økologisk tilstandsklassifisering av ålegras i Mossesundet og Verlebukta. Sammendrag
NOTAT Oppdrag 960168 Sandbukta Moss Såstad, Saks. Nr 2018002800 Kunde Bane NOR Notat nr. Not_002_20180323_Bane NOR_2018002800_Temanotat - Ålegras Dato 23.03.2018 Til Fra Kopi Ingunn Helen Bjørnstad/ Bane
DetaljerRapport fra fagdag om rød skogfrue (Cephalanthera rubra) i Modum kommune, 3.7.2012.
Rapport fra fagdag om rød skogfrue (Cephalanthera rubra) i Modum kommune, 3.7.2012. Orkidéen rød skogfrue er rødlistet (kritisk truet (CR)) og fredet i Norge og en rekke europeiske land. I Norge har planten
DetaljerNaturmangfold Langeskogen
Naturmangfold Langeskogen Dato: 06.11.13 Eksisterende informasjon Planområde består av for det meste av middels og lav bonitet, mindre områder lengst nord og sørvest er registrert med svært høy bonitet
DetaljerTilvekst og skogavvirkning
Tilvekst og skogavvirkning Aktiviteter under skogbrukets primærproduksjon Tilvekst og skogavvirkning I perioden 2008 2012 var årlig avvirkning på 11,1 millioner m 3, 46 prosent av nettotilveksten Foto:
DetaljerInnspill til YM-plan for fagtemaet naturmiljø
Fv61 Sulesund ferjekai Kartlegging av fremmede arter Innspill til YM-plan for fagtemaet naturmiljø 12. februar 2017 Avblomstret hagelupin på Sulesund ferjekai. Foto: Bente Øverbø 1 1 Innledning Sammendrag
DetaljerForskjeller/likheter på MiS nøkkelbiotoper og naturtyper Tor Erik Brandrud, NINA
Forskjeller/likheter på MiS nøkkelbiotoper og naturtyper Tor Erik Brandrud, NINA Store likheter mellom MiS- og naturtypekartlegging Liknende målsettinger: sikre biomangfold og sjeldne- og truete arter
DetaljerFrognerparken (bildet) er typisk med sine historiske trær. Også Bygdøy allé, Nationaltheateret og Karl Johans gate har trær som er historiske.
Graving ved trær 31.07.2002 Trær skal erstattes - økonomiske konsekvenser Et stort tre representerer en langt større verdi enn et lite, nyplantet tre. Ved taksering kan verdien i kroner utgjøre mange ganger
DetaljerNaturverdier ved Lindstadutsikten i Lunner kommune. Øivind Gammelmo. BioFokus-notat
Naturverdier ved Lindstadutsikten i Lunner kommune Øivind Gammelmo BioFokus-notat 2016-52 Ekstrakt BioFokus, ved Øivind Gammelmo har på oppdrag for Jenny Mette Høiby vurdert og kartlagt naturverdier ved
Detaljer