Restaurering av høstingsskog Metoder og hensyn til biologiske verdier

Transkript

1 Restaurering av høstingsskog Metoder og hensyn til biologiske verdier Kurs i restaurering av høstingsskog, Marifjøra mars 2012 Steinar Vatne, naturkonsulent

2 Om meg Økolog Vatne -naturkonsulent -restaurering av kulturlandskap E-post Tlf.:

3 Hva gjør gamle risingstrær så spesielle? Et lite landskap med varierte livsmiljøer Gamle almetrær urskogsmiljø Arter i og på gamle trær: flaggermus, moser, lav, sopp, insekter, fugl.. Høy konsentrasjon av arter på lite areal Grov bark, død ved, hulrom, skygge-lys, fuktig-tørt, rirkuler, næringssig, overheng, mulm Høy alder mange arter har klart å treffe treet Kontinuitet i leveområder riktig livsmiljø alltid tilgjengelig innen kort avstand

4 Livsmiljø

5 Gamle trær (150+) urskogselementer Tidsperspektiv mange arter har klart å treffe stammen og etablere seg Høy konsentrasjon av arter Kan forvente 3-5 spesialiserte rødlistearter Artene er sjeldne fordi livsmiljøet er sjeldent og i tilbakegang

6 Tegning fra Aronsson 2001: Hamling och lövtäkt

7 LIV. Foto:artenschutz.ch

8 Hvorfor restaurere? Forlenge levealderen Forhindre tap av biologiske-, historiske-, kulturelle- og nytteverdier

9 Trusselbilde

10 Hvordan restaurere? 1. Fristilling 2. Beskjæring 3. Rekruttering 4. Videre skjøtsel Med vekt på hensyn til biologiske verdier

11 1.Fristilling Hensikt: Mer lys til treet og artene som lever på det. Redusere konkurranse Metoder: Hogst eller ringbarking Gradvis tynning forhindre lyssjokk Jevnlig skjøtsel!

12 1. Fristilling Fjerne alle unge trær under krona og minimum 5-10 m utenfor krona.

13 1. Fristilling Vurder lysforhold. Hvor langt har gjengroinga kommet? De gamle almene og lavene må få tid til å tilpasse seg økte lysforhold fare for lyssjokk! Tidlig i gjengroingsfasen: mulig å fristille raskt Tett skog: gradvis fristilling, f.eks i tre omganger over 5-6 år

14 1. Fristilling Hogst/ringbarking Beiting/ikke beiting? Beiteintensitet, beitekvalitet (steinur/gammal eng), inngjerding Er det et nødvendig å åpne opp hele området? Rydding av rot- og stubbeskudd i vekstsesongen Prøv å minimere framtidig skjøtselsbehov!

15 1. Fristilling Ringbarking eller felling? Eksempel fra Dyrdal i Nærøyfjorden LVO Ringbarking: Motorsag/kniv/øks. Tapper næring fra rotsystemet. Trærne dør sakte og kan felles etter 2-3 år. Gradvis økning av solinnstråling. Felling: Stor innsats for å fjerne rot- og stubbeskudd! Ikke ønskelig å bruke glyfosfat

16 1. Fristilling Hensyn til biologiske verdier Hassel, rogn, selje Levende død ved Gammal gjengrodd skog Artsrik eng/beitemark Sopp (vedboende, mykorizza, beitemarksopp), insekter, moser, lav, engplanter, fugl. Hasselkratt kan f.eks. toppes La læger og høystubber være Gjødslingseffekt i for å få inn mer lys Er det et behov for å fjerne død ved? enger og beitemark Lag en kirkegård for død ved! Undersøk artsmangfoldet først!

17 2. Beskjæring Hensikter: Bevare treet som livsmiljø, øke bruksverdien, tilbakeføring til historisk tilstand Tiltak: Fullstendig beskjæring, gradvis nedskjæring av toppskudd, eller kroneavlastning

18 2. Beskjæring Vurdering av treet Kan/bør treet beskjæres? Hva kan jeg gjøre sjøl? Hva slags utstyr er nødvendig? Sikkerhet? Hvor bør jeg starte? Bør arbeidet utføres av en arborist?

19 2. Restaurering Vurderinger Evne til ny skudddannelse. Evne til å overleve inngrep Glatt eller grov bark Tjukkelsen på toppskudda Høyde på stubbe i forhold til diameter Hvilende knopper i/ved smågreiner, greinvinkler, knoppansamlinger, rirkuler Vektfordeling Høyde, helning, antall topper, fordeling på hovedgreiner, greinfester Vind og snø Hulhet Lysforhold i krona Nord/øst - Sør/vest Valg av beskjæringsmetode

20 2. Beskjæring Beskjæring fra november-mars Toppskudd kappes i to omganger. 3-snitt Forhindrer barkflekking og at stammen sprekker Sikker felling Høy stubbe - større mulighet til å sette nye skudd Gamle skudd: Kapp helst over en grein/ knoppansamling Tegning fra Aronsson 2001: Hamling och lövtäkt

21 2. Beskjæring Dyrdal, Nærøyfjorden LVO Vurdering Unge greiner Mange småskudd God evne til ny vekst Stor sjanse til å overleve beskjæring Liten arbeidsrisiko Død ved i krona Metode Alle greiner kan kappes samtidig 2-5 cm høye stubber Sett igjen småskudd Sett igjen døde stubber i krona Biologiske verdier Bleikdoggnål (NT) Grov bark - potensial for spesialiserte lavarter

22 2. Beskjæring Avdalen, Utladalen LVO Vurdering Ingen fare for velt Unge greiner, glatt bark, 5-10 cm diam. God evne til ny vekst En del småskudd Hulhet Død hovedgrein Metode Alle toppskudd kappes samtidig 2-3/5 cm høye stubber Sett igjen småskudd ved hver hovedgrein La død ved være igjen i krona Biologiske verdier Grov bark, hulhet. Potensial for lav, vedlevende sopp og insekter 16 registrerte arter Almebroddsopp (VU), klosterlav (NT), bleikdoggnål (NT) og løvbarkskorpe (NT)

23 Avdalen, Utladalen LVO 2. Beskjæring Vurdering Hule hovedgreiner Tunge toppskudd Svake greinfester Vindfang Hulhet Stor fare for velt Toppskudd med litt grov bark Knoppansamlinger Tiltak Gradvis nedskjæring : 1/3 av toppskudda kappes med 2-3 års mellomrom Sette igjen høye stubber (1-1,5m). De høyeste/tyngste toppskudda mot sør/vest kappes først Sett igjen unge greiner Beskjære over knoppansamlinger og greinvinkler Biologiske verdier Svært grov bark, hulhet og mulm, døde greiner. Stort potensiale for vedlevende insekter og sopp, og lav på bark 13 registrerte arter Almelav (NT), bleikdoggnål (NT), almebroddsopp (VU).

24 2. Beskjæring Gradvis beskjæring Tegning fra: Veteran Trees: A guide to good management

25 2. Beskjæring Gradvis beskjæring Eks. Flostranda NR, Stryn Hul alm med rødlistearten Almelav. Tunge toppskudd, svake greinvinkler sammengrodde stammer, Stor fare for velt 3 av 6 toppskudd kappa vinteren ,5 m høye stubber God overlevelse masse nye skudd to år etter beskjæring Bladverk og greiner tilgjengelig i hele prosessen Tørre stubber bør skjæres ned for at snittflaten kan lukkes

26 2. Beskjæring Kroneavlastning Eks. Dyrdal, Nærøyfj. LVO Fjerne vekt fra hovedstammen Senke krona Beskjære ved greinvinkler Mer lys til sentrum av krona Redusert skuddannelse Fri utvikling? Mindre behov for skjøtsel

27 2. Beskjæring Sikker arbeidsteknikk Arbeid to i lag Klatreutstyr Stige med festestropp Bruk håndsag Riktig felleskår Felletau Stå i vinkel i forhold til felleretning Fallretning: Klar bane! Søk tilskudd Lei inn erfaren arborist

28 3. Rekruttering Hensikt: Opprettholde kontinuitet i gamle trær og livsmiljøer. Med andre ord sikre at egna livsmiljø er tilgjengelig til enhver tid og i kort avstand Tiltak: Topping av yngre trær i ryddeprosessen Bevare frøtrær Hindre hjorteskader Kunstig aldring

29 3. Rekruttering Nye risingstrær vil ta over for de gamle når de dør. Viktig at de spesialiserte artene rekker å spre seg til nye trær før de gamle dør Unge trær toppes i 2-3 m høyde Samme form og høyde som de gamle Gjerne i m avstand fra gamle trær

30 3. Rekruttering I ryddeprosessen: hvilke trær kan toppes og bli nye styvingstrær?

31 3. Rekruttering Bevare og øke innslaget av alm Inngjerding/planting? Spjelking av sår Bevare frøtrær

32 1. Fristilling Øke innslaget av alm Alm er i tilbakegang og rødlista (nær trua) Trusler: almesjuke og store hjortebestander Nye styvingstrær Bevare noen frøtrær Redusere hjorteskader Smittekilder

33 3. Rekruttering Kunstig aldring Topping av halvgamle almetrær (20-30 cm diam.) Som regel masse nye skudd Men vil ikke klare å lukke sårflaten Blir fort angrepet av råte og blir tidlig hul. Raskere rekruttering (hulrom, grov bark)

34 4. Videre skjøtsel Fjerning av vannskudd og rotskudd etter beskjæring Stimulere til vekst i toppen Fjerning av rot- og stubbeskudd fra felte trær Størst innsats de første åra etter rydding/beskjæring Styving hvert 5-8 år (sett igjen noen få greiner) Kontinuerlig vurdering av overlevelse, ryddebehov, strakstiltak.

35 Hva gikk galt?

36 Det er som oftest bedre å prøve, enn å ikke gjøre noen ting

37 Tibakeføring til historisk tilstand -er det mulig i alle tilfeller? Restaurering forplikter til oppfølging i all framtid..lurt å redusere behov for skjøtsel Mulig å kombinere hensyn til kulturelle og biologiske verdier spesielt i verneområder

38 Urskogifisering Bevare styvingstrær og eksisterende verdier Minimere skjøtselsbehov Øke innslaget av viktige elementer Flersjikting/tynning av skog, lysåpning, ringbarking, kroneavlastning

39 Tiltak i verneområder Tilrettelegge for naturlige prosesser Skape/opprettholde varierte miljøer med elementer som er sjeldne i dagens landskap 1/3 restaureringsbeskjæring

40 Restaurering muligheter! Restaureringstiltak kan bevare store verdier (vil ellers forsvinne innen år!) Gode muligheter for ekstrainntekter i verneområder og med ny tilskuddsordning for naturtyper Restaurering helst i samarbeid med beitedyr - Men fullt mulig uten Ny interesse for bruk av lauv/bark? Stor næringsverdi Mange vil ta vare på de gamle trærne sine, men må vite om mulighetene ved tilskudd (høstingsskog utvalgt naturtype)

41 Til forvaltninga Informasjon om lokale (SMIL, RPM) og nasjonale tilskuddsordninger (Naturtyper - høstingsskog) må gå direkte til bønder/grunneiere Restaureringstiltak er tidkrevende, og det er viktig at arbeidet blir verdsatt (dvs. anstendig timespris på arbeidet) Skjøtselsarbeidet er viktigere enn skjøtselsplanene!

42 Restaurering: Hva er målet? Bevare treet som livsmiljø (f.eks. naturreservat) Tiltak: minst mulig beskjæring. Redusere vekt/kroneavlastning Skjøtsel: lite behov for oppfølging, minimale kostnader Bevare treet og bruke lauv/greiner til fôr (f.eks. gårdsbruk i drift), historisk kulturlandskap, museum Tiltak: Fullstendig beskjæring (unge greiner) eller gradvis beskjæring av toppskudd (greiner >10 cm diam.) over flere år Skjøtsel: stort behov for oppfølging, aktiv bruk av treet

43 Hamling och lövtäkt (18 SEK) Nyttig litteratur jordbruksverket.se > rapporter, brosjyrer och blanketter > miljö och klimat > ett rikt odlingslandskap Skjøtselsboka (Norderhaug, Austad, Hauge og Kvamme 1999) Gratis pdf. på nettet Høstingsskog i Møre og Romsdal (Jordal 2011) _oRBr1.pdf.file Vedboende sopp på alm Ulmus glabra i Norge, med vekt på rødlistearter og viktige regioner (Jordal, Hofton og Gaarder 2012) Veteran trees: A guide to good management

44 Lykke til!