OMRÅDEREGULERING FLOTMYR

Transkript

1 HAUGESUND KOMMUNE, ENHET FOR BYUTVIKLING OMRÅDEREGULERING FLOTMYR VURDERING AV TRÆR ADRESSE COWI AS Karvesvingen 2 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo TLF WWW cowi.no OPPDRAGSNR. A DOKUMENTNR. ARB01- Flotmyr VERSJON UTGIVELSESDATO BESKRIVELSE UTARBEIDET KONTROLLERT Fagnotat Kristin Moldestad Kaj Andreas Hanevik Karl Otto Mikkelsen

2 2 FLOTMYR INNHOLD 1 Innledning 3 2 Metode 3 3 Tilstandsvurdering av trær Trærnes alder og historie Vurdering 5 4 Naturmangfold 15 5 Innspill til videre planarbeid Bevaring av trær Skjøtsel Reguleringsplan og bestemmelser 16 6 Kilder/ referanser 16 7 Vedlegg Eksempel på ulike fremstillinger Feltnotater 18

3 FLOTMYR 3 1 Innledning I forbindelse med utarbeidelse med områderegulering for Flotmyr og ny rutebilstasjon, er COWI AS engasjert for å vurdere tilstanden til utvalgte trær og gi innspill til reguleringsplanarbeidet i form av forslag til eventuelle hensynssoner og tekst til reguleringsbestemmelser. Denne rapporten er utarbeidet av arborist Kristin Moldestad og naturforvalter Kaj Andreas Hanevik. 2 Metode Trærne som er med i denne undersøkelsen er valgt ut av oppdragsgiver. Der flere like trær vokser i en gruppe eller i et plantefelt er det valgt ut et tre som representant for hele gruppen. Totalt er 37 trær omtalt i rapporten. Tilstandsvurdering av trærne er utført etter prinsippet for visuell vurdering av trær 3. Befaring ble gjennomført 13 desember Metoden for tilstandsvurdering omfatter visuell inspeksjon av alle synlige deler av treet fra rotsonen og rotløpere til stammen og videre opp til trekronen, sett fra bakken. Metoden legger vekt på å avdekke trærnes mekaniske skader og strukturelle svakheter som inngrodd bark og andre avvik av særlig betydning for treets mekaniske styrke. For vurdering av vitalitet og mekanisk kvalitet er det benyttet en skala fra 0 6. Vekting og tolkning fremgår av tabellen under Stammeomkrets er målt ved 1.0 meter og 1,3 meter over bakken med målebånd. Kroneradie er målt med målebånd. Høyden er målt med håndholdt høydemåler. Tabell 1 Skala for tilstandsvurdering av trær, fordelt på parameterne vitalitet og mekanisk kvalitet. Skala Tilstand 6 Særdeles god vitalitet og mekanisk kvalitet. Ingen sannsynlighet for brekkasje 5 Meget god vitalitet og mekanisk kvalitet. Sannsynlighet for brekkasje er ubetydelig 4 God vitalitet og mekanisk kvalitet. Sannsynlighet for brekkasje er liten 3 Mindre god vitalitet og/eller mekanisk kvalitet. Sannsynlighet for brekkasje er moderat 2 Dårlig vitalitet og /eller mekanisk kvalitet. Sannsynlighet for brekkasje er stor 1 Meget dårlig vitalitet og /eller mekanisk kvalitet. Sannsynlighet for brekkasje er meget stor 0 Særdeles dårlig mekanisk kvalitet og/eller treet er dødt. Det er akutt fare for brekkasje. Trærnes alder er anslått ut fra historiske flyfoto. Videre er treets livsfase vurdert på grunnlag av treets vekst. Trærs livssyklus deles inn i fire utviklingsfaser: Etableringsfasen: Den tiden det tar for treet å komme i normal vekst igjen etter planting.

4 4 FLOTMYR Vekstfasen: Denne fasen etterfølger etableringsfasen og varer frem til treet begynner å nærme seg utvokst tilstand. Klimaksfasen: Denne fasen inntrer når strekningsveksten avtar og vekstmønsteret får en mer avrundet karakter. Avviklingsfasen: I denne fasen er tilveksten minimal, samtidig med at treets skuddspisser og toppskudd begynner å tørke. Fasen varer frem til treet er dødt. 3 Tilstandsvurdering av trær Dette kapittelet gir er en oppsummering av tilstandsvurderingen, se vedlegg 1 for beskrivelse av hvert av de 37 utvalgte trærne tre Artssammensetningen er ensartet med 23 platanlønn, 10 alm, 1 himalayabjørk, en svenskeasal og to dunbjørk. 3.1 Trærnes alder og historie Rutebilstasjonen på Flotmyrble oppført på tallet. Trærne rundt ble plantet omtrent på samme tid og almetrærne på vestsiden av stasjonen er rundt 70 år gamle. Almen ved bussholdeplassen er trolig noe eldre. På gamle flyfoto er det mulig å se et middels stort tre som trolig er dette treet. Alderen anslås til over 90 år. Platanlønnene ved nordre parkeringsplass er yngre, de ble plantet i forbindelse med utbygging av parkeringsplassen. Flyfoto fra 1959 og 1961 viser at parken ved Skånevikgata allerede da var etablert. Trærne langs Skånevikgata ble klippet i høyden for å holde veksten nede. Det solitære lønnetreet var ganske utvokst i 1961 og alderen anslås til rundt år. Figur 3-1 Flyfoto datert Fotoet viser at det er plantet trær langs gatene rundt stasjonsbygningen. Kilde: Digitalt museum

5 FLOTMYR 5 Figur 3-2 Utklipp av flyfoto datert Fotoet viser en kollet og forholdsvis ung trerekke langs Skånevikgata. Treet som er markert med rød sirkel er platanlønnen som vokser der i dag. Kilde: Digitalt museum. 3.2 Vurdering Trærnes tilstand varierer ut fra vokseplass, beskjæring og eventuelle skader. Tabellen i vedlegget viser hvilke skjøtselstiltak som anbefales. Trærnes tilstand varerier fra mindre god til god, se oversikten i figur 3-3. Samtlige trær, utenom tre nr 30 og tre nr 11 kan bevares uten særskilte tiltak. I tre nr 30 er det montert et sikkerhetssystem for å redusere faren for brekkasje. Dette systemet må vedlikeholdes årlig. Tre nr 11 har en stor stammeskade ved basis og anbefales fjernet.

6 6 FLOTMYR Figur 3-3 Trærnes tilstand vurderer fra dårlig til god. Trærne er ikke målt inn og plasseringene i illustrasjonen er gjort ut fra flyfoto.

7 FLOTMYR Tre nr 1 Et stort flott solitær tre med bred symmetrisk krone vokser i gressarealet ved lekeplass. Treet har en fin rothals, med unntak av noen mindre gressklipperskader på røtter. Treet er toppet for flere år tilbake og nye grener har vokst opp. De nye grenene har stort sett solide grenfester, med unntak av en gren som vokser midt i kronen. Det er fare for at denne grenen kan bli klemt av ved videre vekst og tørke inn på sikt Det ble også observert en del inngrodd bark i grenfestene og unormal vekst på underside av grener, dette har liten betydning for treets stabilitet. Treets vitalitet vurderes til og mekanisk kvalitet til god og sannsynlighet for brekkasje er liten. Treet anbefales bevart. Det anbefales inspeksjon av treet hvert 2 år for å vurdere veksten til treet, dette gjelder spesielt grenfestet mellom stammene. Figur 3-4 Solitær platanlønn ved lekeplassen. Rothalsen er godt synlig, slik det skal være på trær. Treet har vært kollet (toppet) for mange år siden og det har vokst opp tre hovedstammer. Det anbefales at grenfestet mellom stammene undersøkes hvert annet år. Treet har potensiale til å leve i mange år. Treet er et viktig tre i Haugesund fordi det er et stort tre. Byen har få trær av denne alder og størrelse.

8 8 FLOTMYR Tre nr 2 8 Langs Skånevikgaten er det plantet en rekke med 8 stk platanlønn. Trærne vokser langs vegen i kanten av parken. Det går en høyspentledning langs vegen og delvis gjennom trekronene. Trærne er toppet/ kollet tidligere og nye kraftige grener har vokst ut. Det er flere spisse grenkløfter og noe inngrodd bark, dette kan føre til brekkasje på sikt, dersom tiltak som letting av tunge grener ikke gjennomføres. Kraftig vekst i nye grener viser at tærne er vitale. Det ble observert noen hulheter i gamle beskjæringssnitt, dette er positivt for biologisk mangfold. Ingen av hulhetene var stå store at de vurderes som risiko for stabilitet. Tilstanden til trærne varierer fra mindre god til god. Variasjonen skyldes trolig gravearbeider og terrengendringer. Samtlige trær kan bevares. Det anbefales at tunge grener tynnes og lettes for vekt, for å unngå brekkasje i grenfester. Tiltaket bør utføres innen 3 år. Figur 3-5 Rekke med 8 stk platanlønn. Samtlige er toppet og det har vokst ut kraftige nye grener. Trekronene kan med fordel tynnes for å lette vekten på grenfester og at det blir bedre plass til ny vekst.. Trærne er i god vitalitet, til tross for noe oppfylling av masser rundt rothalsene. Det midtre treet har dårligere tilstand, trolig grunnet gravearbeider for flere år tilbake.

9 FLOTMYR Tre nr 9 Ved bussholdeplassen vokser et stort flott almetre. Det er plantet busker rundt treet. Det er også fylt opp med masser rundt stammen til treet. Ut i fra flyfoto og treets vekst er det trolig gjort terrengendring i forbindelse med opparbeidelse av buskfelt og p-plasser. Treet er beskåret og det er begynnende hulhet i minst ett av de gamle beskjæringssnittene. En gren vokser utover i vegbanen. To middels store grener er fjernet tidligere. Grener mot P-plass er kappet i tuppene. Det ligger en del tørre grener i buskfeltet under. Treet er i god tilstand og anbefales bevart. Terrenget rundt treets basis bør senkes til opprinnelig nivå, slik at rothalsen blir synlig. Tørre grener og kvister bør fjernes fra treet, men kan med fordel legges i buskfeltet under, da det er et positivt tilskudd til det biologiske mangfoldet. Figur 3-6 Solitært almetre ved bussholdeplassen. Treet vokser i et buskfelt. Det er fylt opp med masser rundt stammen til treet. Treet har god vitalitet, dette vises blant annet som god overgroing på beskjæringsnitt (nederst til venstre). Treet er et viktig tre i Haugesund fordi det er et stort tre. Byen har få trær av denne alder og størrelse.

10 10 FLOTMYR Tre nr 10 og 11 Ved en gammel trafokiosk vokser tre nr 10 - et almetre. Treet står i en liten rabatt med gress. Det er en spiss grenvinkel med inngrodd bark mellom de to hovedstammene, stammene har imidlertid god balanse og grener i kronen avbalanserer dette. En sopp, vintersopp, vokser i beskjæringssnitt som holder på å gro igjen. Denne soppen har liten innvirkning på treets stabilitet. Treet har potensiale til å bli et stort gammelt tre, forutsatt at noen stammer velges ut ved at resterende kortes inn. Tre nr 11 er en alm i samme størrelse og er trolig plantet på samme tidspunkt. Dette treet har en stor skade ved basis og anbefales fjernet. Figur 3-7 Ved trafostasjonen er det plantet to almetrær. Begge er unge og i vekstfasen. Tre nr 10 (nærmest trafostasjonen) har flere hovedstammer. Det anbefales at kronen tynnes og veksten i en eller flere av hovedstammene begrenses. Tre nr 11, nærmest stasjonsbygningen har en stor stammeskade ved basis og anbefales felt.

11 FLOTMYR Tre nr Tre nr 12 vokser i en gruppe med flere trær av samme alder, størrelse og vitalitet. Totalt 14 platanlønn, 2 stk dunbjørk og en svenskeasal. Tre nr 12 er en platanlønn og har i likhet med resterende platanlønn i dette plantefeltet noe svekket vitalitet. Barken er sprukket og opp og har skallet av enkelte steder på stammen. Dette kan skyldes frostskader, men kan også være forårsaket av andre årsaker. Treet har lite overgroing over gamle beskjæringssnitt og noe stammeskudd. Tilstanden er noe svekket og vurdert til nokså god. Bjørkene og svenskeasalen har svekket tilstand, resterende platanlønn er nokså like som tre nr 12. Trærne kan leve i flere år, men på grunn av svekket vitalitet vil de trolig ikke kunne bli store gamle trær. Figur 3-8 Platanlønner i felt mellom parkeringsplassen og gangveien. Platanlønnene har en del stammeskader og noe redusert tilstand.

12 12 FLOTMYR Tre nr 30 Vest for rutebilstasjonen, ved taxisentral, vokser et stort almetre. Treet er mye større og mer vitalt enn de andre almene som er plantet. Historiske foto viser at dette treet ble plantet på samme tid som tre nr 32-37, men dette treet er større og har en betydelig større stammeomkrets. Treet har en omkrets på 280 cm, tre nr måler 1 meter mindre rundt stammen. Den gode veksten skyldes trolig gode vokseforhold for dette treet. Treet deler seg i flere hovedstammer og det er spisse grenvinkler med inngrodd bark i grenkløftene. En gren er falt ned, trolig grunnet svakt feste. Det er satt opp en sikring mellom tre grener for å redusere faren for brekkasje. Det er fylt opp med masser rundt stammen, rest av en betongring finnes på sørsiden av treet. Oppfyllingen har svekket treets vitalitet noe. Treet heller noe mot taxiholdeplass (sør), dette skyldes ujevn krone. Antydning til noe hevelse av bakken på østre side. Treets tilstand vurderes til 3, nokså god med moderat fare for brekkasje av grener, forutsatt at oppsatt sikring vedlikeholdes. Treet har verdi for biologisk mangfold på grunn av påbegynnende hulhet etter at en gren har brukket av. Treet kan bevares, men det bør inspiseres to ganger årlig, både med og uten blader. Dette er viktig for å sjekke at sikringen i trekronen fungerer og at det stammer med inngrodd bark ikke utvikler seg negativt. Treets helning bør kontrolleres årlig. Figur 3-9 Et stort almetre som vokser ved gangvegen. Øverst i bildet til høyre vises kronestabilisering som er montert for å redusere risikoen for brekkasje av grener. Treet er et viktig tre i Haugesund fordi det er et stort tre. Byen har få trær av denne alder og størrelse.

13 FLOTMYR Tre nr 31 Ved inngangen til stasjonshuset er det plantet en hvitstammet bjørk, en type himalayabjørk. Dette er et lite tre med tykk stamme og bred krone. Treet er svært karakteristisk. Det er inngrodd bark mellom hovedstammene, treet har nokså tynne og godt fordelte grener og det antas at grenfestet er godt nok til å holde vekten av grenene. Det er også antydning til at en rot vokser i sirkel rundt stammen. Denne roten kan vurderes kuttet dersom det blir for trangt for stammen å vokse. Tilstanden vurderes til nokså god (3). Treet har potensiale til å leve i mange år. Figur 3-10 Ved inngangen til stasjonsbygningen er det plantet et hvitstammet bjørk. Dette er en Himalayabjørk. Treet har en svært bred krone og er et flott solitær tre.

14 14 FLOTMYR Tre nr Rekke med almetrær i smal opphøyd midtrabatt. Rabatten er endret i forhold til opprinnelig plan og det er fylt opp med jord rundt stammene til trærne, ingen rothalser er synlige. Trærne er forholdsvis lave og måler om lag 14 meter i høyden. Trærnes tilstand varierer fra 3 til 4. Trærne er i klimaksfasen og vil trolig ikke bli større. Flere av dem har tørre grener og viser tegn til svekket vitalitet. Noen av trærne er beskåret ved at ytterste del av grenene er fjernet. Trærne har potensiale til å leve i flere år, men vitaliteten tyder på at rotvolumet er brukt opp og dette fører til at trærne ikke kan vokse seg større. Figur 3-11 Rekke med alm. Trærne vokser i en opphøyet rabatt med gress. Trærne har begrenset rotvolum og blir trolig ikke større.

15 FLOTMYR 15 4 Naturmangfold Planområdet består av opparbeidet areal med store asfalterte flater, noen bygninger og parkanlegg. Parkanlegget består av gressplen, trerekker, noen solitære trær og buskfelt. Rutebilstasjonen er omkranset av bebyggelse. Som navnet Flotmyr tilsier var arealet en myr før rutebilstasjonen ble etablert. Området er også benyttet som søppelfylling og det er forurensede masser i bakken. Det viktigste for naturmangfoldet innen planområdet er trærne. Trærne representerer en kontinuitet i området og er et verdifullt tilskudd til grøntstrukturen. Det er få store trær i Haugesund og det er derfor ekstra viktig at store trær med en del død ved og potensiale for hulrom tas vare på. Dette er levesteder for blant annet fugl, insekter, lav og mose. Tre av trærne (nr 1, 9 og 30) er store og har stammeomkrets på over 200 cm målt ved 1,3 meter. Trærne kan, dersom de får stå i fred, utvikle seg til å bli naturtype "Store gamle trær med utforming gamle trær 2. Det er i hovedsak plantet to treslag innenfor planområdet, dette er den rødlistede arten alm Ulmus glabra og den fremmede arten platanlønn Acer pseudoplatanus. Alm er vurdert som sårbar (VU) på norsk rødliste grunnet sykdommen almesyke. Platanlønn er en fremmed art i Norge. Det er knyttet høy økologisk risiko til treslaget fordi den har et stort invasjonspotensial og gir store negative økologiske effekter. Treslaget finnes på store deler av kysten, med tyngdepunkt på Vestlandet. Platanlønn spres via frøformering 1 og det er ikke fare for spredning til vill natur med mindre frøene samles opp og transporteres til ikke godkjente deponi. Platanlønn har også positive økologiske egenskaper for blant annet fugl og insekter som benytter trærne som skjul og leveområder. I artsdatabanken finnes det noen registeringer av overflygende fugl, blant annet den rødlistede arten fiskemåke (nært truet NT). 5 Innspill til videre planarbeid 5.1 Bevaring av trær Det anbefales at alle trær som kan bevares, bevares. Det bør spesielt tilstrebes å bevare tre nr 1 og 9, fordi dette er store trær som det tar mange år å få tilbake dersom de skal erstattes med nyplantinger. Det er knyttet noe større risiko til tre nr 30 og bevaring anbefales kun forutsatt årlig skjøtsel samt inspeksjon av oppsatt sikringssystem og helningsgrad. I den videre planprosessen anbefales det at det utarbeides en plan for ytre miljø, i denne bør også trærne inkluderes. Endring av grunnvannsspeilet som følge av bygge og anleggsarbeider bør kontrolleres og det bør vurderes om en eventuell endring kan ha konsekvenser for trærne.

16 16 FLOTMYR 5.2 Skjøtsel Flere av trærne har behov for noe skjøtsel, dette er beskrevet i vedlegg 2. Det anbefales at trærne inspiseres årlig og at skjøtsel utføres ved behov. 5.3 Reguleringsplan og bestemmelser Trær som skal bevares bør merkes av med hensynsoner i plankartet. Det anbefales at det tas utgangspunkt i kronestørrelsen og at hensynssonen avgrenses tilsvarende 2 x kronediameteren, slik at et tre med en kronediameter på 10 meter har en hensynssone på 20 meter. Dette gjelder generelt. I områder hvor det er bygninger, andre installasjoner i bakken eller fjell i dagen og det av den grunn ikke vokser røtter, kan hensynssonen tilsvare trekronens størrelse. Hensynssonen gjelder både over og under bakken. I forbindelse med utvikling av eiendommer er det ofte i anleggsfasen trær kan bli utsatt for skader. For å redusere risikoen for skade på trær kan det settes krav til at det skal utarbeides Rigg- og marksikringsplan. Forslag til bestemmelse: Hensynssone sikring av trær i anleggsfasen Rigg og marksikringsplan skal redegjøre for sikringstiltak for trær, som skal bevares (henvise til kart). Før graving innenfor hensynssonen skal trærnes rotsystem kartlegges ved prøvegraving eller annen hensiktsmessig måte. Ved graving i hensynssonen skal sertifisert arborist være til stede. Avstanden mellom underside trekrone og terreng skal måles. Det skal ikke kjøres maskiner som er høyere enn denne avstanden under trekronene. 6 Kilder/ referanser 1 Faktaark 2012, Platanlønn, Artsdatabanken 2 Direktoratet for naturforvaltning Kartlegging av naturtyper - Verdisetting av biologisk mangfold. DN-håndbok 13 2.utgave 2006 (oppdatert 2007) 3 Arborist Certification Study Guide, 2001, ISBN Vedlegg

17 FLOTMYR Eksempel på ulike fremstillinger

18 18 FLOTMYR 7.2 Feltnotater Beskrivelse av hvert av de 37 trærne som er med i denne undersøkelsen