Konsekvensvurdering for naturmangfold

Transkript

1 Region øst Ressursavdelingen Veg- og gateplanlegging Oslo 2 Konsekvensvurdering for naturmangfold Fjerning av trær, Fv. 119 Ryggeveien ved Melløs Erik Solfjeld

2 Statens vegvesen Notat Til: Fra: Kopi: Torill Johnsen Erik Solfjeld Saksbehandler/innvalgsnr: +47 Vår dato: 18.o Vår referanse: Konsekvensvurdering for naturmangfoldet ved fjerning av trær Ryggeveien - Melløsparken Oppdragsspesifikasjoner Utført av: Erik Solfjeld, ISA Certified- & Traq Qualifiend Arborist Statens vegvesen Region øst. Seksjon: Veg og gateplanlegging Lokalitet: Ryggeveien Fv. 119 Moss ved Melløs Bestilt av: Torill Johnsen Region øst Det vises til avtale om å vurdere mulige konsekvenser for naturmangfoldet ved felling av en rekke trær langs vestsiden av Ryggeveien Fv.119, strekningen mellom Carsten Ankers gate og Dyreveien. Formål med konsekvensvurderingen Hensikten med å foreta en konsekvensvurderingen er å redusere-, eventuelt hindre tap av sårbare og truede arter og sørge for at hensynet til bestemmelser i Naturmangfoldloven og handlingsplanen for hule eiker blir etterfulgt. Det er lagt spesielt vekt på å sikre at kravene i 8-12 samt 52 i Naturmangfoldloven blir ivaretatt. Bakgrunn I forbindelse med etablering av sykkelfelt langs Ryggeveien vil tiltaket på en strekning mellom krysset Carsten Ankers vei og krysset Dyreveien, berøre 2-3 trær av i alt 24 trær. Av disse 24 trærne er det 6 større eiketrær hvorav 2 av disse faller inn under kategorien «Hule eiker». Sykkeltiltaket vil i hovedsak bli etablert som et sykkelfelt i gate, men på den delen av strekningen som passerer Melløsparken, blir eksisterende tverrprofil for smal for denne

3 2 løsningen. For å unngå breddeutvidelse med den følge at så mange som 10 store trær må felles (tre nr. 6-15), er det valgt en løsning der sykkelfeltet ledes inn i parken mot eksisterende gangvei for så å følge denne parallelt med Ryggeveien til de mest verdifulle trærne er passert på trygg avstand. Mellom tre nr. 15 og 16 ledes sykkeltraseen ut i gateprofilet igjen Figur 1. Oversiktsbilde over den aktuelle strekningen med nummering av trærne. Sykkelfeltet er tenkt ført inn mellom tre nr. 5 og 6 og ut igjen mellom tre nr. 15 og 16. Metode Konsekvensvurderingen bygger i hovedsak på informasjon innhentet fra det eksisterende kunnskapsgrunnlaget som er tilgjengelig i søkbare databaser hos Artsdatabanken artskart og Miljødirektoratets naturbase. I tillegg er det benytte informasjon fra egne observasjoner og registreringer innhentet i forbindelse med en tilstandbedømming av trærne som ble foretatt i Nederst er i dokumentet er det lagt ved et kart som viser trærnes plassering. Det er for øvrig ikke iverksatt egne registreringer av potensielle og hittil ukjente naturmangfoldforekomster i noen av trærne som befinner seg innenfor tiltaksområdet til dette prosjektet. Statusbeskrivelse trær Alt i alt står det 24 trær langs vestsiden av Ryggeveien på strekningen mellom Dyreveien og Carsten Ankers. Av disse ble det registrert 6 stk. sommereik, Quercus robur; 5 stk. parklind, Tilia europaea; 10 stk. spisslønn, Acer platanoides og 3 stk. ask, Fraxinus excelsior. ene som er i vekstfasen (ungtrær), er av forholdvis god kvalitet og vil kunne tåle flytting om det utføres fagmessig. Som ungtrær vil de også ha større toleranse i forhold til inngrep i rotsonen. ene er både store og gamle og er i dårligst forfatning, både når det gjelder vitalitet og mekanisk kvalitet. Flertallet av spisslønnene har en forventet restlevetid (funksjonstid) på mindre enn 5 år.

4 3 Sommereik De 3 asketrærne er svært ulike på både alder og størrelse. To av trærne er i klimaksfasen og er forholdsvis vitale og livskraftige, mens det største og eldste treet er i overgangen til avviklingsfasen. Et forholdsvis kraftig utbrudd av raspskjellsopp, Pholiota squarrosa, ved treets basis indikerer moderat til fremskreden rotråte. Rotråte reduserer treets stabilitet og sannsynligheten for rotvelt i dette tilfellet er betydelig større sammenliknet med trær av tilsvarende størrelse uten rotråte. Det ble registrert 6 sommereiker på strekningen. Av disse er to individer av en slik størrelse at de faller inn under kategorien «utvalgt naturtype hule eiker». De øvrige 4 eikene er noe mindre, men likevel av en slik størrelse at de ville rekruttere den utvalgte naturtypen «hule eiker» innenfor et tidsperspektiv på år. Det ble registrert inngrodd bark i stammekløftene på to av eikene. Dette er en alvorlig strukturell svakhet som i høy grader svekker sammenføyningen mellom to, eller flere stammer. Sannsynligheten for at stammekløften revner vil stige i takt med tiden og etter hvert som trærne vokser og momentbelastningen som stammene representerer øker. Stammene kan i begge tilfeller barduneres med et dynamisk barduneringssystem for å redusere sannsynligheten for brekkasje. Vurdering av kunnskapsgrunnlaget Det er her foretatt en vurdering av det samlede kunnskapsgrunnlaget for hvert enkelt treslag som vil bli berørt av byggeprosjektet. Kunnskapsgrunnlaget bygger i hovedsak på informasjon fra Naturbase (Miljødirektoratet) artsregistreringer i artskart og egne observasjoner og registreringer foretatt i 2015 ene er unge og har i seg selv mindre betydning som habitat for andre truede organismer. De er heller ikke større enn at de er mulige å flytte om prosjektet finner det formålstjenlig. Naturbase/ artskart: Det er i det eksisterende kunnskapsgrunnlaget ikke registrert funn av sårbare naturmangfoldverdier spesielt knyttet til noen av parklindene. De fleste spisslønnen tilhører både naturtypen «Store gamle trær» og «Parklandskap», men trærne er verken registrert i naturbase, eller i artskart. Med unntak av ett tre (nr. 23), er de øvrige spisslønnene i så dårlig forfatning at de fleste ville blitt fjernet innen 5 år, eller tidligere, uavhengig av om gang/sykkelveien blir bygget, eller ikke. De aller fleste befinner seg i avviklingsfasen, eller i overgangen mellomklimaks og avviklingsfasen utgjør allerede fra moderat til høy risiko. I de dårligste spisslønnene er det observert habitatskvaliteter i substratsform både som hulrom og som døde greiner. Naturbase/ artskart: Det er i det eksisterende kunnskapsgrunnlaget ikke registrert funn av sårbare naturmangfoldverdier spesielt knyttet til noen av spisslønnene.

5 4 etrærne er heller ikke registrert i naturbase, eller artskart, men også disse tilhører naturtypene «Store gamle trær» og «Parklandskap». De to minste trærne som befinner seg i klimaksfasen er i grei forfatning mens det største treet som befinner seg i overgangen mellom klimaks og avviklingsfasen er svekket av rotråte. Stabiliteten er redusert og treet vil være utsatt for rotvelt under sterk vindbelastning. I det største asketreet kan det være habitatskvaliteter i substratform som hulrom og muld i den aller nederste delen av stammen samt i røtter angrepet av rotråte. Naturbase/ artskart: Det er i det eksisterende kunnskapsgrunnlaget ikke registrert funn av sårbare naturmangfoldverdier spesielt knyttet til noen av asketrærne. Av de 6 eikene som ble registrert langs den aktuelle strekningen er 2 individer registrer som naturtype «Store gamle trær». De samme trærne er også registrert som utvalgt naturtype «Hule eiker». I naturbase har trærne ID nr: BN og BN Begge eikene har forholdsvis dyp sprekkbark med spredte forekomster av lav. Selv om stammeomkretsen hos de øvrige 4 eiketrærne er noe under kravet som stilles i handlingsplanen for hule eiker, har de likevel langt på vei samme karakteristikk og verdi for naturmangfoldet. Alle de 6 eikene befinner seg i klimaksfasen, er livskraftige med god vitalitet. Ser vi på trærnes mekaniske og strukturelle kvalitet, er det registrert 2 individer med kodominante stammer og inngrodd bark i sammenføyningen mellom stammene. Inngrodd bark er en alvorlig strukturell svakhet som er årsaken til at stammekløfter revner når belastningen blir for stor. Et dynamisk barduneringssystem vil langt på vei kunne sikre trærne mot brekkasje og samtidig redusere risiko knyttet til fallende stammer i et område med tidvis kontinuerlig ferdsel av både bilister, syklister og gående. Uten åpne råtelommer, vedmuld, eller større døde greiner antas habitatskvaliteten på det nåværende stadiet for samtlige 6 eiker å være lav. Over tid vil dette endres og trærne vil være en god investering med tanke på utvikling av habitatskvaliteten på sikt. Størst verdi for naturmangfoldet vil trærne ha når de går inn i avviklingsfasen. Da vil antall vedboende organismer og andre sekundærarter være på det høyeste. Med den valgte veigeometrien vil samtlige eiketrær kunne beholdes. Naturbase/ artskart: 2 av trærne er registrert i naturbase som utvalgt naturtype «Hule eiker». Det er i det eksisterende kunnskapsgrunnlaget ikke registrert funn av sårbare naturmangfoldverdier spesielt knyttet til noen av eiketrærne. Det ser heller ikke ut til at artsmangfoldet knyttet til trærne er kartlagt. Konklusjon Lindetrær Lindetrærne er unge med lite substrat av habitatsverdi. Artsmangfoldet knyttet til disse trærne vil derfor være lav. Selv om habitatsverdien er lav er trærne likevel viktige for opplevelsen av parken og for økotjenestene de yter i form av fordrøyning av vann, karbonbinding, støvbinding med mer. Konsekvensen for naturmangfoldet om parklindene fjernes, vil være liten.

6 5 Flere av de største og eldste spisslønnene har både forholdsvis grov bark, døde greiner og synlige råteskader som hver for seg kan utgjøre mikrohabitater for en rekke organismer. De samme trærne er imidlertid i så dårlig mekanisk/ strukturell forfatning at de utgjør en uakseptabel stor risiko for ferdselen i området. Det dårligste treet på strekningen, er allerede brukket tvers av midt på stammen. Den forventede restlevetiden for de øvrige individene er lav og for de aller fleste bare 5 år, eller mindre. Uavhengig av om gang/ sykkelveien bygges, eller ikke, så vil det av sikkerhetshensyn være presserende å få fjernet de dårligste spisslønnene. i alle utviklingsfaser er blant de vanligste viltvoksende løvtrærne i området og konsekvensen for naturmangfoldet om trærne langs Ryggeveien blir fjernet, vil med størst sannsynlighet være liten. Den største av de tre askene har forholdsvis grov sprekkbark og den har sannsynligvis et eller flere hulrom i den nedre aller nederste delen av stammen og ut i der rotråte forårsaket av raspskjellsopp. Råteutbredelsen en vanskelig å fastslå, men antas å være moderat til fremskredent. er i likhet med spisslønn blant de vanligste viltvoksende løvtrær i området og konsekvensen for naturmangfoldet om asketrærne fjernes vil med størst sannsynlighet være liten. I faggrunnlaget til handlingsplan for hule eiker, anslås det i Norge kan være opptil 1500 arter i assosiasjon med eik. De aller fleste av disse er særlig knyttet til grove, gamle trær. ene kan nå en langt høyere alder enn de fleste andre trær og de utgjør da ofte høyt verdsatte landskapselementer som gjennom generasjoner har vært gjenstand for både beundring og forundring. Habitatkvalitetene som er av størst betydning for spesialiserte arter (hulhet, vedmuld mv.) oppstår forholdsvis sent i eikas livsløp, og hogst av trær som allerede har disse kvalitetene, eller som vil kunne utvikle slike kvaliteter, er en viktig trussel mot langsiktig opprettholdelse av naturtypen og det tilhørende artsmangfold. Det kan antas at mange av artene som er knyttet til hule eiker har en relativt begrenset evne til spredning. I tillegg er de i hele eller deler av livsløpet (avhengig av art) høyt spesialiserte til de økologiske nisjene som de hule eikene tilbyr (vedmuld, sprekkebark mv.). For slike arter kan de hule eikene anses som «øyer» med egnet habitat, og for å opprettholde levedyktige bestander av slike habitatspesialister, er det avgjørende å opprettholde et økologisk funksjonelt nettverk av hule eiker (habitatøyer) i landskapet. I praksis innebærer dette at det må finnes stabile eikemiljøer med trær i ulik alder, innen rimelig avstand fra hverandre i landskapet. Selv om ingen av eikene har utviklet synlige hulrom, eller kvaliteter knyttet til vedmuld som substrat i dag, vil trærne, om de bevares, være en god investering som habitat av stor verdi for det fremtidige naturmangfoldet som vil komme etter hvert som trærne eldes ytterligere. Antall arter knyttet til disse 6 eiketrærne er ukjent og det vil være uforenlig med intensjonen til handlingsplanen for hule eiker om trærne felles uten at det gjøres anstrengelser for å bevare dem så godt det over hodet lar seg gjøre. Blir trærne fjernet vil en mulig konsekvens være at andre sårbare arter allerede knyttet til en eller flere av trærne også går tapt. En annen konsekvens er at trærne med sitt potensiale som en fremtidig habitatskvalitet vil gå tapt for alltid i samme stund som de felles.

7 6 Oppsummering Slik planen fremstår vil ingen av eikene bli berørt av tiltaket. Får å få til en akseptabel geometri i nordenden av løsningen, der sykkeltrassen skal ut/inn som sykkelfelt i Ryggeveien, vil det sannsynligvis være aktuelt å fjerne tre nr. 15, 16 og 17. Samtlige er spisslønn som i tilstandsrapporten av er karakterisert som dårlige og mindre/ uegnet til bevaring. Tiltaket legger imidlertid opp til å fjerne ytterligere 3 av de dårligste spisslønnene. Dette gjøres av sikkerhetshensyn. Som avbøtende tiltak vil samtlige trær som felles, bli erstattet med nye trær av samme art. Erik Solfjeld

8 1v 2v 3v 4v 5v 6v 7v 8v 9v 10v 11v 13v 14v 15v 16v 17v 18v 19v 20v 21v 22 23v 24v 1ø 2ø 3ø4ø5ø 6ø 7ø 8ø 9ø 10ø 21ø 20ø 19ø 18ø 17ø 16ø 15ø 14ø 13ø 12ø 11ø X 12v Bjerk Gran Bjerk Melløsparken

9 Statens vegvesen Region øst Ressursavdelingen Postboks 1010 Nordre Ål 2605 LILLEHAMMER Tlf: ( ) vegvesen.no Trygt fram sammen