Prosjekt: Skolevegprosjekter i Follo, Akershus fylke

Transkript

1 SKISSEPROSJEKT Prosjekt: Skolevegprosjekter i Follo, Akershus fylke Strekning: Fv. 105 Kirkeveien Parsell: Nystuen - Karlstad/Bjerklund Kommune: Nesodden Region øst Oslo kontorsted Januar 2016 HP01, m Lengde 1370m

2 Forord Statens vegvesen Region øst har utarbeidet en rekke skisseprosjekter for å finne løsninger som sikrer skoleveger i Follo. Hensikten med skisseprosjektene er å opparbeide en planreserve for skolevegprosjekter i Akershus. Strekningene er valgt ut fra rapporten «Trygging av skoleveger. Investeringsstrategi for gang og sykkelveger i Akershus» (Statens vegvesen Region øst 2012). Rapporten er revidert i 2014, og heter nå «Trygging av skoleveger i Akershus. Grunnlag for prioritering». Skisseprosjektene skal: Bidra til fortgang i arbeidet med å trygge skoleveger i Follo Bidra til fortgang i planleggingsprosesser Resultere i raskere gjennomføring av utbygging av skoleveger i Follo Vegavdeling Akershus ved Marit Ulveseth har vært prosjekteier med Arild Sundt som projekteieransvarlig. Skisseprosjektene er ledet av prosjektleder Lise Lotte Bjarnadottir og gjennomført og kvalitetssikret av en intern prosjektgruppe bestående av følgende deltakere fra Statens vegvesen: Tamara Lakic, fagansvarlig vegplanlegging og prosjektering Hilde Bjørdal, fagansvarlig trafikksikkerhet, gange, sykkel og kollektiv Anne Boger Tøgard, fagansvarlig arealplanlegging, landskap, universell utforming Eirin Bø, fagansvarlig grunnerverv Bjørn Stensby, fagansvarlig geoteknikk, geologi og vegteknologi Helge Bang, fagansvarlig bygge og anleggsteknikk, VA/drenering Åsmund Røseid, fagansvarlig drift og vedlikehold Live Hesthagen, fagansvarlig naturmiljø Ragnar Bjørnstad, fagansvarlig kulturminner Bjørnar Ersvik, fagansvarlig støy Hilde Charlotte Sandbo, fagansvarlig geodata Gorm Nøkleby, fagansvarlig elektro Strekningen som behandles i dette skisseprosjektet er lenke nr. 13 på kartet for Nesodden kommune i rapporten «Trygging av skoleveger i Akershus. Grunnlag for prioritering» (2014). Strekningen er kategorisert som rød, det vil si høyt prioritert, og ligger på 7. plass i prioriteringsrekkefølgen for Nesodden kommune.

3 Innhold Forord Beskrivelse av planområdet Beliggenhet Topografi og landskap Sosial infrastruktur Infrastruktur Kollektivtrafikk Grunnforhold Naturmiljø Kulturminner Støy Eiendomsforhold Plansituasjon Overordnende planer Gjeldende regulering Pågående planarbeid Utbyggingsprosjekter i området Vurdering av behov for tiltak Anbefaling av løsning Beskrivelse av anbefalt løsning Begrunnelse for sidevalg Anbefalte bredder Belysning Konsekvenser av anbefalt løsning Kostnadsoverslag Videre prosess Reguleringsbehov for anbefalt løsning Utredningsbehov i neste fase Vedlegg

4 1. Beskrivelse av planområdet 1.1 Beliggenhet Planområdet ligger ved det som i kommuneplanen er definert som grendesenteret Jaer (Kirken/Løes). Et grendesenter er definert som et område som har et minstetilbud av tjenester. Innenfor planområdet ligger det en matvarebutikk. På østsiden av fv. 156 ligger Nesodden kirke. Strekningen starter i øst ved rundkjøringen mellom fv. 156 Jaerveien og fv. 105 Kirkeveien, også kalt Kirkekrysset, og følger fv. 105 til Bjerkelund i vest. Strekningen er meter lang. Figur 1: Kart over planområdet. 3

5 Kirkeveien sett vestover. I øst knyttes prosjektet til eksisterende, smal gang og sykkelvei Ved Eikebo/Ekheim er det tre hule eiker Kirkeveien sett vestover. På strekningen etter Ekebo/Ekheim består vegetasjonen av blandingsløvskog med flere større og mindre eiketrær Figur 2: Bilder fra strekningen. 4

6 Figur 3: Flyfoto med strekningen og Jaer skole markert. Strekningen er 1370 meter lang. 5

7 1.2 Topografi og landskap Terrenget skrår svakt oppover mot vest. I øst går fylkesvegen gjennom et kulturlandskap med rik edelløvskog og med flere registrerte hule eiker som ligger tett inntil veien. Bebyggelsen er spredt. Området er preget av hus med store hager og husene ligger relativt langt fra veien. Etter 500 meter preges vegetasjonen i større grad av blandingsløvskog, men med et stort innslag av eiketrær. Her ligger bebyggelsen noe tettere på fylkesveien, ca meter fra veikant. 1.3 Sosial infrastruktur Strekningen er en del av skolevegen til Jaer skole (1. 7. trinn). Skolen har i skoleåret 2014/ elever. I skolevegrapporten fra 2012 er det gjort et forsøk på å vurdere potensialet for antall brukere av en framtidig gang og sykkelløsning langs strekningen. Følgende er lagt til grunn for beregningen: Barn er alle mellom 0 18 år (befolkningsstatistikken fra 2011). 300 m er beregnet i luftlinje/ radius rundt strekninger der tilbudet for gående og syklende er for dårlig, i alle retninger, uavhengig av vegnett. Nøkkeltallet i rapporten er antall barn som bor innenfor denne radiusen, men delt på lengden av strekningen (i km), slik at tallet blir relativt i forhold til lengden. Dette er gjort for å unngå at lange strekninger i områder som ikke er tett befolket får for høyt tall på antall barn. Beregnet ut fra nøkkeltallet i skolevegrapporten vil det være ca. 45 barn i alderen 0 18 år som bor innen en avstand på 300 meter fra denne aktuelle strekningen på 1370 meter. I tilknytning til skisseprosjektet er det utført en enkel ATP analyse som viser antall barn som bruker strekningen per i dag er det 16 barn som vil benytte den aktuelle lenken. Område/Strekning Fv. 105 Kirkeveien, Nystuen Karlstad KartID 2014 rapport hp Skolekrets 2 km 6 år 4 km 7 12 år 4 km år Barn tot Jaer

8 Figur 4: Kartet viser antall barn i alderen 7 12 år som er tilknyttet den aktuelle strekningen. Tallene på kartet viser antall barn langs strekningen oppsummert i retning skolen. 7

9 1.4 Infrastruktur I øst er det i starten av strekningen opparbeidet en smal gangvei. Der det er registrert hule eiker, går gangveien over i en sti/tråkk langs trærne. Videre er det ikke noe tilbud til gående og syklende. Det er belysning på de første 600 meterne fra øst. Eksiterende tverrprofil dagens veg Fartsgrense 50 km/t Årsdøgntrafikk (ÅDT) Ulykker fotgjengere lettere skad og 1 syklist lettere skadd 1.5 Kollektivtrafikk Det er seks stoppesteder for buss langs strekningen, fra vest til øst: «Bjerklund», «Karlstad», «Sydhagen», «Smia», «Svae» og «Nesodden kirke» Informasjon om hvert stoppested: Stoppested Type holdeplass (retning øst) Type holdeplass (retning vest) Påstigende per dag (2014 tall fra Ruter) Bjerklund Kantstopp (uvisst hvor Kantstopp (uvisst hvor 7 bussen stanser presist). bussen stanser presist). Karlstad Kantstopp (uvisst hvor Kantstopp (uvisst hvor 9 bussen stanser presist). bussen stanser presist). Sydhagen Kantstopp (uvisst hvor Kantstopp (uvisst hvor 1 bussen stanser presist). bussen stanser presist). Smia Kantstopp. 512 skilt. Kantstopp. Har ikke tall Svae Kantstopp (uvisst hvor Kantstopp (uvisst hvor 2 bussen stanser presist). bussen stanser presist). Nesodden kirke Kantstopp. Kantstopp inntil grøft/gsveg. 512 skilt. Har ikke tall 8

10 Busslinjer som går innom stoppestedene 570 Sjøskogen Dal Nesodden kirke Fjellstrand Nesoddtangen Følgende skolelinjer går innom stoppestedene: 1631 Fjellstrand Nesodden kirke Hellvik Flaskebekk Alværn 1672 Fagerstrand Fjellstrand Nesodden kirke Nesodden vgs. Skolelinjene er åpne for alle, men går bare på skoledager. I reguleringsplanfasen må man i samråd med Ruter vurdere om noen av dagens stoppesteder for buss bør flyttes eller legges ned da bygging av gang og sykkelveg gjør at de reisende kan bevege seg trygt over lengre avstander langs kjørevegen. Der busslommer blir liggende langs ny gang og sykkelveg, kan det vurderes å gjøre disse om til kantstopp dersom det ut fra trafikksikkerhetshensyn er akseptabelt at bussene stopper i kjørebanen. Stoppesteder på motsatt side av ny gang og sykkelveg, bør alle vurderes å endres/rustes opp ut fra dagens behov. Alle stoppesteder langs strekningen bør vurderes opp mot om hensynet til universell utforming blir tilstrekkelig ivaretatt. På stoppesteder uten leskur bør dette vurderes ført opp på bakgrunn av antall påstigende passasjerer per døgn. Dersom dagens antall påstigende ikke utløser behov for leskur, bør det vurderes om det skal erverves grunn til å føre opp leskur i fremtiden. 1.6 Grunnforhold Kvartærgeologisk kart viser tynne hav og fjordavsetninger på det meste av strekningen men også noe bart fjell. Vegen ligger langs en bergartsgrense der det i hovedsak er øyegneis langs vegen mens det er lys gneis, sandstein og ryholitt, rett syd for vegen. Prosjektet vil medføre moderate terrenginngrep med relativt lave skjæringer og fyllinger. Det er noen mindre partier med bløte masser, mulige torvavsetninger, men det forventes ikke spesielle stabilitets eller setningsproblemer på strekningen. Ettersom strekningen ligger på havavsetninger må det ved en eventuell reguleringsplan foretas noen enkle grunnundersøkelser for å dokumenterer forholdene. 1.7 Naturmiljø På strekningen er det flere verdifulle registreringer, samt en del funn av fremmede skadelige arter. På de første m av strekningen fra krysset med fv. 156 går fv. 105 gjennom verdifulle naturområder, spesielt Ekebo/Ekheim naturreservat som er en fredet eikebestand (1959). Det er også registrert tre enkeltstående hule eiker tett inntil eksisterende fylkesveg. Disse eiketrærne er påvirket av nærheten til vegen og er registrert som B verdi (2 stk.) og C verdi. Det er gjort egen tilstandsbedømming av de tre eiketrærne av fagansvarlig arborist Erik Solfjeld. Tilstandsbedømmingen ligger vedlagt skisseprosjektet. 9

11 Naturverdiene på denne delen av strekningen er vist i to kart. Figur 5 viser viktige naturtyper og verneområder. Figur 6 viser registrerte arter av nasjonal forvaltningsinteresse. Figur 5: Kart som viser registrerte naturverdier i området. Viktige naturtyper er markert i grønt. Arealene med heltrukken linje er vurdert som viktig verdi, mens de grønne arealene med stiplet omkrets er vurdert som lokalt verdifulle. Brune sirkler er utvalgte naturtyper, i denne sammenheng hule eiker. Gult skravert område er grensene for den fredete eikebestanden. Kart fra Naturbase. Det anbefales å vurdere tiltak som innebærer minst mulig inngrep i naturreservatet og som unngår berøring av de hule eikene. Det er imidlertid viktig i denne sammenheng å ta hensyn til trærnes rotsone for å bevare eikene. Hvis det blir nødvendig å fjerne en eller flere av de hule eikene som vokser tett inntil fylkesvegen, vil det være aktuelt å legge stammene i verneområdet for å best mulig sikre artsdiversiteten i området som helhet. Videre håndtering av et eventuelt beslag i verneområdet eller utvalgt naturtype reguleres av Naturmangfoldloven og underliggende forskrifter. Inngrep i naturreservatet krever at det søkes om dispensasjon fra vernevedtaket, jfr. 48 i Naturmangfoldloven. Hule eiker er en utvalgt naturtype jfr. Naturmangfoldloven Kapittel VI og forskrift om utvalgte naturtyper. Det skal gjennomføres en konsekvensanalyse for blant annet å vurdere tilstandene på de aktuelle eikene, potensialet for tilknyttede arter, oversikt over andre hule eiker i området forøvrig og vurdering av avbøtende tiltak. 10

12 Figur 6: Kart som viser registrerte arter av nasjonal forvaltningsinteresse. Skravert felt viser registrert dvergspettområde. Grå prikker viser arter av særlig stor forvaltningsmessig betydning, her er det småsalamander samt sopp og fugler knyttet til skogen og eiketrærne. Brune kors er arter av stor nasjonal forvaltningsmessig betydning, her småsalamander samt stær og sopp knyttet til eiketrær. Kartutsnitt fra Naturbase. Videre på strekningen er det registrert færre naturverdier og ingen av disse kommer i konflikt med en eventuell utvidelse av veganlegget. Fremmede skadelige arter som er registrert er hagelupin og kanadagullris. I henhold til den regionale handlingsplanen for bekjempelse av fremmede skadelige arter skal disse artene ikke spres videre. Massene med fremmede skadelige arter må håndteres forsvarlig under anleggsfasen. 1.8 Kulturminner Lengst i øst grenser prosjektområdet til Nesodden kirkested (id85123 i Askeladden). Kirkestedet er fra middelalderen og er automatisk fredet. Sør for krysset langs fv. 156 er det også registrert automatisk fredete kulturminner på begge sider av fylkesveien, henholdsvis en gravhaug og et kokegropfelt. På begge sider av fylkesveien ligger en del eldre landbruksbebyggelse, som er registrert i det landsomfattende SEFRAK registeret. Dette gjelder tunene ved Søndre og Østre Løs, Holt og Karlstad. Ingen av disse bygningene ligger nært fylkesvei 105. Lengst i vest er det kjent en lokalitet med automatisk fredete dyrkingsspor (id i Askeladden) ved tunet på Nylenda. Lokaliteten berører ikke prosjektområdet. 11

13 Det er ikke kjent noen konflikter med kulturminner knyttet til prosjektet pr. nå, men området innehar potensial for funn av automatisk fredete kulturminner knyttet til bosetning og dyrking både i utmark og dyrka mark. Figur7: Kart som viser registrerte kulturminner. Automatisk fredete kulturminner er vist som rosa heldekkende polygon samt som rune R. SEFRAK bygninger er vist med hhv. rød (eldre enn 1850) og gul (yngre enn 1850) trekant. 1.9 Støy Støyvarselkart for Nesodden kommune viser at enkelte boliger langs den aktuelle strekningen av fv. 105 ligger i gul støysone, ingen boliger i rød støysone. Der det gjennomføres miljø og sikkerhetstiltak langs eksisterende veg skal det, i henhold til SVV sin praktisering av støyretningslinjen T 1442:2012, prosjekteres støyreduserende tiltak for boliger i rød støysone. Det samme gjelder for boliger i gul støysone som får en økning i støynivået på mer enn 3 db som følge av tiltaket. Det bør utføres støyberegninger for strekningen i reguleringsplanfasen for å kartlegge hvilke boliger som skal tilbys avbøtende tiltak. Figur 8: Kartet viser støyforholdene langs den aktuelle strekningen av Fv Gul sone har lydtrykknivå på L den db og rød sone har lydtrykknivå på L den >65 db. 12

14 1.10 Eiendomsforhold Vegarealet eies av Akershus fylkeskommune og driftes og vedlikeholdes av Statens vegvesen. Tilgrensede arealer er noe næring, i privat eie eller eid av Nesodden kommune. 2. Plansituasjon 2.1 Overordnende planer I kommuneplanen for Nesodden er strekningen avsatt til veiformål. Tilgrensende arealer er avsatt til Landbruks, natur og friluftsformål, samt reindrift med hensynssoner Bevaring av naturmiljø, flomfare, samt båndlegging etter lov om kulturminner. (Sjekk også bestemmelser) Figur 9: Utsnitt av kommunedelplan for Gjeldende regulering Reguleringsplan for Hagelundveien 2 og 8 fra 2011 (planid ), samt reguleringsplan for Løes Østre fra 2005 (planid ) berører strekningen lengst mot øst. Figur 10: Kartutsnitt av strekningen som viser en gjeldende reguleringsplan som ligger inntil Kirkeveien 13

15 Figur 11: Kartutsnitt som viser gjeldende reguleringsplaner. Figur 10 viser reguleringsplan for Løes østre. Planen viser at arealer nærmest fylkesveien er regulert til spesialområde bevaring. I planbestemmelsene står det: For område med bevaring av biologisk mangfold gjelder: «Eksisterende hovedpreg med vegetasjon av varmekjære løvtrær og bunnvegetasjon skal bevares. Skogen skjøttes som parkskog. Bebyggelse, endringer av terreng og bunnvegetasjon tillates ikke.» 2.3 Pågående planarbeid Det er ingen pågående planer i dette området. 2.4 Utbyggingsprosjekter i området Det er ingen pågående utbygging i dette området. 3. Vurdering av behov for tiltak I skolevegrapporten er det registrert 45 barn som ligger innenfor 330 m radius i tilknytning til strekningen. ATP analysen viser at det per i dag er 16 barn som vil benytte den aktuelle strekningen. Det antas at det forekommer en del høy fart på strekningen da dagens utforming innbyr til det. I området finnes det ikke alternative veger som skolebarna kan benytte. Strekningen vil derfor være viktig for å knytte boligene til eksisterende gang og sykkelveg i øst. 14

16 4. Anbefaling av løsning 4.1 Beskrivelse av anbefalt løsning I utgangspunktet anbefaler prosjektgruppa en gang og sykkelvei med rabatt på nordsiden av fv. 105 Kirkeveien, fra eksisterende gang og sykkelvei i øst frem til avkjøringen Baltserudveien i vest. I begynnelsen av strekningen er det et Naturvernområder for hule eik. Figur 12: Kartet viser vernede hule eiker som kommer i konflikt med prosjektet. De som er uthevet i rødt anbefales fjernet. Det er registrert tre hule eiketrær tett inntil eksisterende fylkesveg. Dette gjør at det ikke kan anlegges anbefalt løsning helt frem til eksisterende gang og sykkelveg. Dette utgjør 70 m av strekningen. Her må det eventuelt inn med en lavere standard og i samråd med grunneier og kommunen. Gjennom tilstandsbedømmingen av trærne anbefales det at eik nummer 2 og 3 fjernes (Se vedlagt rapport, tilstandsbedømming av trær). Disse er skadet og det er stor fare for brekasje og rotvelt. Eik nummer 1 er i bedre tilstand. Det er mulig å anlegge en smalere gang og sykkelveg forbi tre nummer en, men det vil allikevel bli anlegg inn i naturvernområdet. Prosjektgruppen anbefaler derfor at det i en videre prosess inngås et samarbeid med kommunen, fagmyndigheter og grunneiere i en videre planleggingsprosess. 15

17 Figur 13: Plantegning av anbefalt løsning. Figur 14: Normalprofil av anbefalt løsning: Gang og sykkelveg med grøft. 4.2 Begrunnelse for sidevalg Eksisterende gang og sykkelvei i øst ligger på nordsiden av Fv På strekningen vestover ligger det flest bolighus på nordsiden av fv For å knytte ny gang og sykkelvei til flest boliger, bør denne også ligge på nordsiden. I øst er det naturvernområde på begge sider av vegen, og det vil være negativt å gå inn med inngrep på begge sider av vegen. 16

18 4.3 Anbefalte bredder Kjøreveg 6 meter Rabatt 1,5 meter G/S veg 3,5 meter x Grøft på utside av G/S veg 1, meter x Det er i normalprofilet vist en gang og sykkelvegbredde på 3m. Dette er vurdert endret til 3,5m. Denne endringen har minimal innvirkning i forhold til terrenginngrep på strekningen. 4.4 Belysning Nytt veglysanlegg etableres på strekningen i grønt rabatt mellom kjøreveg og gang og sykkelveg. Stålmaster av typen ettergivende med Led armaturer. Veglyset prosjekteres etter belysningsklasse MEW3 (MEW er en standard som gjelder for veger og gater med fartsgrense 40km/t og høyere). 4.5 Konsekvenser av anbefalt løsning Tiltaket vil komme i berøring med eksisterende naturvernområde og ved flere av eiketrærne i dette område. I tillegg finnes det flere eiker som står i tilknytning til strekningen. Tilsammen er det behov for permanent erverv av ca m2. I tillegg er det behov for midlertidig å beslaglegge areal til rigg og anleggsbelte i byggeperioden. 4.6 Kostnadsoverslag Det foreslåtte tiltaket er kostnadsberegnet til 36 mill. kr (2015 kroner). Det gir en løpemeterpris på ca. kr Se vedlagte kostnadsberegning. Kostnadsberegningen inkluderer ikke tiltak på strekningen som kommer i konflikt med eikene. 5 Videre prosess 5.1 Reguleringsbehov for anbefalt løsning Det er nødvendig å utarbeide reguleringsplan for å gjennomføre tiltaket. 5.2 Utredningsbehov i neste fase I tilknytning til reguleringsprosessen må det inn med registrering av eiker i Naturvernområdet og av de som står inntil strekningen utenfor naturvernområdet. Det anbefales å holde egen prosess sammen med grunneiere, kommunen og naturmiljøavdelingen hos fylkesmannen for å komme frem til løsning for fremføring av gang og sykkelveg. I neste fase er det behov for å vurdere om noen av dagens stoppesteder for buss bør flyttes eller legges ned da bygging av gang og sykkelveg gjør at de reisende kan bevege seg trygt over lengre avstander langs kjørevegen. Dette må gjøres i samråd med Ruter. 17

19 Vedlegg Kostnadsvurdering Plantegninger Rapport, tilstandsbedømming av trær 18

20 Statens vegvesen Region øst Ressursavdelingen Postboks 1010 Nordre Ål 2605 LILLEHAMMER Tlf: ( ) vegvesen.no Trygt fram sammen

21 Forenklet kostnadsvurdering Utført dato: Rev. dato: Prosjekt: Skisseprosjekt i Follo, Trygging av skoleveg i Akershus Strekning: Parsell: 13. Nesodden kommune, fv. 105 Kirkeveien Nystuen - Karlstad/Bjerklund Prosjektinformasjon Plan-nivå: Prosjektets beliggenhet: Valgt løsning: Parsellengde: Snittpris pr.m: Skisseprosjekt 5 Land/distrikt = 5 og By = 6 (Her bestemmes hvilken priskolonne fra kostnadsbanken som vil bli brukt som utgangspunkt). G/SV m/rabatt Bredde 3,0 m m kr/m For øvrig informasjon se Skisseprosjektrapport med vedlegg. Postkode Postbeskrivelse Beliggenhet Enh.: Mengde: Enh.pris: Sum: Merknad: A1 Trafikkavvikling og forberedelser RS A2 Masseflytting i dagen RS m 3 til depot/bortkjøring A4 Kabler og ledninger kr/punkt A5.4.1 GSV, bredde 3m kr/m GSV bredde 3,0 m BF Støttemurer kr/m Naturstein/Betong Kostnad spesifiserte elementer: Entreprenørens rigg og drift 25,0 % = Sum entreprisekostnader: Merverdiavgift: 25,0 % = Byggekostnad: Prosjektering, grunnundersøkelser, byggeledelse og intern admin i SVV 35,0 % = Prosjektkostnad: Grunnerverv, inkl. riving, skjønn mm = Totalkostnad uten usikkerhet Andre tiltak/uforutsette tiltak 35,0 % = Forventet totalkostnad Kostnadsoverslag Fv.105_Kirkevn_(13)_overslag Side 1 av 1

22 yttes avkj. fl km 0.116

23 6 km Mur Mur Mur

24 11/15/0 10/13/0 10/16/0 10/139/0 10/100/0 10/19/0 11/82/0 km /1/0 10/21/0 avkj. flyttes 10/74/0 10/124/0 10/20/0 10/62/0 10/59/0 10/4/0 10/57/0 10/66/0 10/149/0 10/101/0 10/142/0 10/145/0 10/13/0 10/144/0 10/150/0 10/65/0 10/151/0 10/153/0 10/143/0

25 10/17/0 10/94/0 10/62/0 10/54/0 10/125/0 38/2/0 10/40/0 0/0/0 10/69/0 10/81/0 Mur 10/129/0 10/70/0 10/37/0 10/23/0 10/43/0 10/42/0 Mur 10/125/0 10/95/0 Mur 10/127/0 10/9/0 10/128/0 10/20/0 10/19/0 10/12/0 10/73/0 10/3/0 10/85/0 10/41/0 km /67/0 10/55/0 10/3/0 10/71/0 10/14/0 0/0/0 10/36/0 10/98/0 10/97/0

26 Region øst Ressursavdelingen Veg- og gateplanlegging Oslo Tilstandsbedømming av trær Fv. 105, Kirkeveien - Nesodden kommune Erik Solfjeld

27 Statens vegvesen Notat Til: Fra: Kopi: Anne Boger Tøgard Erik Solfjeld Saksbehandler/innvalgsnr: Vår dato: Vår referanse: Tilstandsbedømming av trær Fv. 105, Kirkeveien, Nesodden Det vises til avtale om å foreta en tilstandsbedømming av 3 større eiketrær langs fylkesvei 105, strekningen Hagelundveien og Kirkeveien 15. Besiktigelse av trærne ble foretatt 18 september og 27. november Bakgrunn Bakgrunnen for oppdraget har vært å kartlegge trærnes tilstand og mulig egnethet til bevaring i forbindelse prosjektering og bygging av ny gang og sykkelveiforbindelse langs Fv Metode Innhentingen av informasjon er utført etter prinsippene for visuell trebedømming (VTB) som utelukkende bygger på en systematisk visuell kontroll av alle deler av treet som er synlig fra bakkenivå på observasjonstidspunktet (The Body Language of Trees - C.Mattheck). Metoden er internasjonalt anerkjent og regnes i dag som den mest fremherskende ved tilstandsbedømming av trær. Inspeksjonsprosessen omfatter en grundig inspeksjon av hele treet fra og med rotsonen og rotutløperne, til stammen(e) og de delene av hovedgreinene og den øvrige delen av krona som er synlig fra bakkenivå på observasjonstidspunktet. Som parametere for bedømming av treets vitalitet utenom vekstsesongen benyttes strekningsvekst, knopptetthet, knoppstørrelse, knoppenes og barkens saftspenthet, skuddavdøing, mengden døde greiner, sårvedutvikling, og barkstruktur. Foruten en enkel akustisk test (banketest), ble inspeksjonen og diagnoseoppgaven utført uten bruk av avanserte måleinstrumenter. Den akustiske testen går kort fortalt ut på å banke på stammen med en enkel diagnosehammer. Resonanslyden indikerer om veden er fast, løs, eller om det bare er et større tomrom på innsiden. Metoden gir på ingen måte et eksakt bilde, eller bevis av råteutbredelsen, men den vil i de fleste tilfeller gi en god nok indikasjon på om det er en større skjult råtelomme på innsiden av stammen, eller ikke.

28 2 Observasjoner Trærne står tett inntil trafikkert vei med biltrafikk på sydsiden og gangtrafikk på nordsiden. Alle trærne står slik plassert at enhver form for brekkasje, eller rotvelt vil ha et betydelig skadepotensial. Karakteristikk Tre nr. 1 Tre nr. 2 Tre nr. 3 Treslag Sommereik, Quercus robur Sommereik, Quercus robur Sommereik, Quercus robur Fase Klimaks Avvikling Avvikling Alder Ca. 120 Ca. 120 Ca. 120 Størrelse Stor Stor Stor Høyde Ca. 21m Ca. 21m Ca. 21m Stammeomkrets 340 cm. 310 cm 235 cm. Kronediameter meter 10-14meter meter Kronetype Enstammet 2stammet 2 stammet Kroneklasse Dominant Semidominant Dominant Kulturform Frikronet Frikronet Frikronet Kronestruktur Meget god Meget dårlig Meget dårlig Vekstforhold Alle de 3 trærne står i et smalt felt mellom veien og en gangsti. Avstanden til asfaltkanten er knappe 50 cm. Mot veien er det muligheten for rotutvikling begrenset og gangstien bidrar til at deler av trærnes rotsonen mot nord blir komprimert. Begrenset tilgang til rotutvikling i rotvennlige masser er også en begrensende faktor i forhold til opptak av vann og essensielle elementer. Mekanisk skade Det ble ikke registrert mekaniske skader av nyere opprinnelse. Mot veien har samtlige trær opp gjennom årene blitt beskåret for å sikre atkomst og sikt. Beskjæringsarbeidet er ufagmessig utført på den måten at både lengre og kortere «tapper» er satt igjen. Disse hindre sårovergroing og innkapsling av beskjæringssnitt og på sikt vil det fremme råtedannelse i selve hovedstammen. Tre nr. 2: På vestsiden av treets basis ble det registrert en mekanisk stammeskade av eldre opprinnelse. Skaden kan ha hatt en utbredelse på ca. 30 % av stammeomkretsen. Råte Tre nr. 1: I dette treet bel det ikke avdekket tegne, eller symptomer på fremskreden råte av betydning for treets stabilitet. Det ble ikke avdekket Tre nr. 2: I dette treet ble det avdekket fremskreden råte ved basis (se fotobilag). Råten har sammenheng med en mekanisk skade av eldre opprinnelse. Ca. 2 meter opp fra basis på nordøstsiden av treet ble registrert svovelkjuke på stammen. Svovelkjuke angriper kjerneveden og forårsaker brunråte. Råteagrepet er lokalisert i området der hovedstammen deler seg med to kodominante sekundærstammer. Tre nr. 3: I dette treet ble det påvist omfattende råtedannelse fra sammenføyningen mellom to kodominante stammer og langt nedover i hovedstammen.

29 3 Andre strukturelle svakheter Det ble registrert inngrodd bark i sammenføyningen mellom kodominante stammer i både tre nr. 2 og 3. I begge tilfeller representerer dette en alvorlig svekkelse av sammenføyingen mellom stammene. Vitalitet Tre nr. 1: Det ble registrert enkelte større døde greiner i krona. De øvrige vitalitetsparameterne indikerer et vitalitetsnivå omkring middels god. Tre nr. 2og 3: Det ble registrert forholdsvis mange større døde greinermye For begge trærne ligger vitalitetsparameterne på et svakt nivå. Sykdom og skadedyr Det ble verken registrert sykdom, eller skadedyrangrep av betydning for helsetilstanden til noen av de 3 trærne. Abiotiske skader Deler av rotsonen mot nord er utsatt for komprimering på grunn av tråkk. Redusert vitalitet kan være et symptom på at komprimeringen skader trærne. Andre former for abiotiske skader ble ikke registrert på noen av to inspeksjonstidspunktene. Resultat Resultat tilstandsbedømming Tre nr. Vitalitet Mekanisk kvalitet Livspotensial Risiko 1 Middels god Meget god >20 Lav 2 Dårlig Meget dårlig 0-10 Høy 3 Dårlig Meget dårlig 0-10 Høy Resulatet er fastsatt etter å ha vurdert og analysert innsamlet informasjon. Som det fremgår av tabellen over, er den mekaniske tilstanden til både tre nr 2 og 3 karakterisert som meget dårlig. I begge tilfeller skyldes dette en kombinasjon av både råte og inngrodd bark som sammen svekker både styrken og stivheten i veden slik at stammene blir ustabile og spesielt utsatt for brekkasje. Skuddavdøing, beskjeden strekningsvekst og «produksjonen» av døde greiner indikerer at vitaliteten er dårlig. Årsaken skyldes sannsynligvis en kombinasjon av begrenset mulighet for rotutvikling mot veien og tråkk/ komprimeringsbelastingen som deler av rotsdonen utsettes for. Veisalt og tidligere inngrep i rotsonen i forbindelse med veiarbeid mm. Kan også ha bidratt til at trærnes vitalitet må betraktes som dårlig. Resultatet for tre nr. 1 viser at dette treet er i god forfatning så vel hva mekanisk kvalitet og vitalitet angår.

30 4 Konklusjon Risiko For tre nr 2 og 3 ble det påvist alvorlige avvik som i vesentlig grad svekker trærnes mekaniske og strukturelle integritet.sannsynligheten for brekkasjer er betydelig større i dette tilfellet enn den vil være for friske og robuste trær i samme kategori. Det er ferdsel på begge sider av trærne og frekvensen varierer mellom lav til middels høy og til enkelte tider og så høy. Konsekvensen om en stammebrekkasje inntreffer samtidig med at noen passer under nefallsonen slik at de blir truffet, er særdeles høy. Summen av alle tilstedværende faktorer av betydning for bedømming av risiko, plasserer tre nr. 1 og 2 i risikoklasse 4, høy risiko. Det er ikke usannsynlig at en brekkasje vil kunne finne sted innenfor et 3 års perspektiv. Tre nr.1 er plassert i risikoklasse 2 og utgjør ingen risiko av betydning innenfor et treårsperspektiv. Egnethet til bevaring Tre nr 2 og 3 er begge i så dårlig mekanisk forfatning og står slik plassert at de utgjør en risiko. Trærne er dermed ikke egnet som bevaringsobjekter. Risiko kan reduseres ved kraftig tilbakeskjæring av trekronene og i tillegg barduneres, men et slikt inngrep vil ruinere trærnes estetiske kvaliteter fullstendig. Det kan kanskje være positivt for omfanget av vedboende organismer som knytter seg til trærne for en periode, men dette formålet vil like godt kunne hensytas om trærne felles og stokkene anbringes på egnet plass i nærheten. Tre nr. 1 er i god forfatning og egner seg godt til bevaring. Ved eventuell opparbeiding av ny gang sykkelvei på nordsiden av treet må det tas spesielle hensyn til rotsonen. Her kan det ikke graves og fundamenteres på vanlig måte. For å kunne forsere rotsonen uten ødeleggende inngrep, må det utarbeides en løsning som kan legges over rotsonen i form av en pelefundamentert plateløsning, eller tilvsvarende. Anbebefaling Tre nr. 1 og 2 felles og stokkene anbringes på egnet sted så nær opprinnelsestedet som mulig. Trærne bør fjernes så fort som mulig og senest innen løvet springer ut til våren. Tre nr. 1 bevares, men døde greiner som henger over veibane og gangsti anbefales beskåret. Beskjæringsarbeidet må utføres fagmessig slik at sårveddannelsen vil kunne innkapsle snittflatene uten at det oppstår komplikasjoner med råte inn i hovedstammen. Benytt henvisning til «Beste praksis for beskjæringarbeid» utarbeidet av Norsk trepleieforum ( Erik Solfjeld

31 Kart Kartet under viser trærnes omtrentlige plassering. Tre nr. 2og 3 som anbefales fjernet er avmerket med rød fyllfarge. Tre nr. 1 er egnet til bevaring og er avmerket med grønn mønstret fyllfarge

32 6 FOTOBILAG Bildet over viser trærnes plassering i forhold til nummereringen Bildet til venstre viser tre nr. 1 sett fra øst mot vest

33 7 Tre nr. 2 vestsiden. Inngrodd bark i kløften mellom de to stammene. En gjennomgående sprekk mellom stammene strekker seg fra kløften og et godt stygge ned i hovedstammen (røde piler). Gul pil viser mekanisk skade med råteutvikling i den nedre delen av stammen og ned i røttene.

34 8 Tre nr. 2 østsiden. Inngrodd bark i kløften mellom de to stammene. En gjennomgående sprekk mellom stammene strekker seg fra kløften og et godt stygge ned i hovedstammen. Gul pil viser rester av sopplegeme av svovelkjuke

35 Bildet over viser råteskaden ved basis på tre nr 2. 9

36 10 Bildet øverst til venstre viser tre nr. 3 sett fra sydøst. Røde piler markerer inngrodd bark i sammenføyningen mellom 2 stammer. Bildet til venstre viser at det er en stor sprekk som strekker seg langt nedover hovedstammen. Gul pil markerer også en åpen råtelomme.

37 11 Samme som over, men bildet er tatt nærmere stammen.

38 12 Tre nr. 3. Bildet viser forekomsten av skuddavdøing og døde greiner.

39 Statens vegvesen Region øst Ressursavdelingen Postboks LILLEHAMMER Tlf: ( ) vegvesen.no Trygt fram sammen