Sjukdomsorganismer på viltvoksende eik og på eik i grøntanlegg

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Sjukdomsorganismer på viltvoksende eik og på eik i grøntanlegg"

Transkript

1 Sjukdomsorganismer på viltvoksende eik og på eik i grøntanlegg Figur 1: Visnesymptomer i krona på søyleeik (venstre og midten) og sommereik (høyre) i grøntanlegg i Oslo, juni Foto: V. Talgø Arter av eik er verdsatte trær som finnes viltvoksende her i landet og som også brukes i grøntanlegg. I 2011 og 2013 ble det gjort undersøkelser av eiketrær, først og fremst søyleeik, i grøntanlegg i Oslo på grunn av mistanke om sjukdomsangrep. Som en oppfølging av disse undersøkelsene, så vi i 2014 nærmere på viltvoksende eik for å se om vi kunne finne et liknende skadebilde. De plantede trærne i Oslo var importerte trær, og vi vet at import av planter innebærer en risiko for at det følger med uønskede blindpassasjerer. Fremmede sjukdomsorganismer (plantepatogener) kan potensielt gjøre stor skade i naturlige bestand av skogstrær som eik, og er noe vi bør være på vakt for. Gunn Mari Strømeng, May Bente Brurberg og Venche Talgø, Bioforsk Trærne som ble undersøkt i 2011 og 2013 var i hovedsak unge trær plantet etter Symptomene som gikk igjen var tilbakevisning fra toppen av krona, og i noen tilfeller var så mye som halvparten av søyleeikene (Quercus robur Fastigiate ) døde fra toppen og nedover (Fig. 1). Også vanlig sommereik (Q. robur) hadde visnesymptomer i krona (Fig. 1). Mange av trærne hadde også symptomer på stammen, i form av innsunkne områder hvor vi tydelig kunne se soppangrep, og mange var oppsprukne med utflod.

2 Befaring og prøveuttak i 2014 Sommeren og høsten 2014 undersøkte vi eik i naturområder rundt Oslo og Ås, og i tillegg undersøkte vi også noen eiketrær plantet i skianlegget i Holmenkollen, og på NMBU i Ås (Fig. 2). Figur 2 Befaring av eik i 2014 ble gjennomført i Ekebergåsen (turkis), Holmenkollen/Røa (lilla), Hovedøya (gul), Årungen (grønn) og NMBU campus (grønn). I Holmenkollen og ved NMBU var det eik i grøntanlegg, mens øvrige var viltvoksende eik.

3 Om lag 70 eiketrær ble undersøkt, hvorav 18 var plantet eik. Viltvoksende trær var sommereik, vintereik (Q. petrae), eller krysninger av disse. På NMBU undersøkte vi ulike eikearter i Treforsøksparken ved NMBU: Rødeik (Q. rubra), sumpeik (Q. palustris) og søyleeik (Q. robur Fastigiate Koster ). I Holmenkollen og ved NMBU for øvrig var det trolig sommereik som var plantet. Generelt fant vi noen døde skudd og greiner på de fleste av de viltvoksende trærne. Stort sett var det lite sopp på disse greinene, og vi antar derfor at årsaken hovedsakelig var frostskade. Ett eiketre i Ekebergåsen som vi identifiserte til rødeik, hadde betraktelig mer døde greiner enn vi observerte på andre eiketrær i området. På greiner hvor vi kunne se kreftliknende sår og misfarging i veden, fant vi sopp i tilknytning til disse, men mengdene sammenliknet med hva vi fant på plantet eik, var beskjedne. Mange av trærne, særlig de som var lavere enn om lag fem meter, så likevel ikke ut til å trives, antakelig skyldtes dette melduggangrep og at mange unge, små trær vokste i skyggen av større trær. Av de viltvoksende trærne var det unge trær på Hovedøya som viste mest visning av årsskudd og kreftsår på greiner (Fig. 3). Figur 3 Visne årsskudd og kreftsår på greiner ble funnet på unge eiketrær på Hovedøya. Foto: V. Talgø

4 Ved Årungen fant vi mye døde greiner, mye meldugg og greiner med kreftliknende sår på ett om lag meter høyt tre. Det var ingen stammesymptomer på noen av de viltvoksende trærne. Det største sjukdomsproblemet var meldugg (Microsphaera alphitoides), som har spredt seg i ville bestand av eik over hele Europa de siste årene (Fig. 4). Figur 4 Meldugg (Microspheara alphitoides) på eik. Foto: V. Talgø Meldugg dreper ikke trærne, men setter dem tilbake fordi den stjeler næring, og soppbelegget på bladene gjør at fotosyntesen reduseres. Fra Storbritannia rapporteres det at sommereik er mer mottakelig enn vintereik, og at krysninger av disse artene blir noe midt imellom. Dette stemmer bra med våre egne observasjoner i I et europeisk prosjekt Bioforsk er med i samlet vi da inn eikeblad med mjøldogg i store deler av Sør-Norge og helt nord til i Sandnessjøen i Nordland. Vi fant bare mjøldogg på sommereik. Samtlige av de plantede eiketrærne i Holmenkollen og Ås var i dårlig forfatning. De hadde mye døde greiner i krona (Fig. 5), og mange hadde også innsunkne områder på stammen og mørk utflod fra disse områdene (Fig. 6). Det var også mye kreftliknende sår på greinene (Fig. 7).

5 Figur 5 Plantede eiketrær i Holmenkollen med mye døde greiner i krona. Foto: G. M. Strømeng. Figur 6 Eksempler på stammeskade hos plantet eik i Ås (venstre) og i Holmenkollen (høyre), med oppsprekking og utflod. Foto: G. M. Strømeng

6 Figur 7 Kreftliknende sår på greiner av søyleeik i Treforsøksparken ved NMBU i ÅS. Foto: G. M. Strømeng. Identifisering av potensielle plantepatogener fra eik I prøver fra trærne isolerte vi sopp fra overganger mellom frisk og død (nekrotisk) ved, og dyrket de opp på kunstig næringsmedium for identifisering. Identifiseringen ble gjort morfologisk, og isolatene ble bestemt til art ved hjelp av DNA analyse (ITS-sekvensering) der vi mente det var nødvendig. Funnene er oppsummert i Tabell 1. På viltvoksende eik fant vi sju slekter/arter som kan være patogene på eik. I de døde skuddspissene på trær på Hovedøya fant vi Phomopsis sp. og Colletotrichum sp., som begge kan ha vært medvirkende til skadene. Vi fant ikke Colletotrichum sp. i noen av de andre prøvene. Fra treet ved Årungen som hadde kreftliknende sår isolerte vi Apignomonia sp. og Fusicoccum sp., og dette var det eneste funnet av disse soppene på viltvoksende trær. Til sammen fant vi 13 potensielle plantepatogener på de plantede eiketrærne (Tabell 1). Tabell 1. Funn av plantepatogene slekter/arter av sopp på eiketrær i naturområder i Oslo og Ås (Akershus). Slekt /art Viltvoksende eik Eik i grøntanlegg Alternaria sp. - X Amphiporthe leiphaemia - X Apignomonia errabunda X X Colpoma quercinum - X Colletotrichum sp. X - Cytospora sp. X X Diaporthe spp. - X Discostroma fuscellum - X Fusarium sp. X X Fusicoccum quercus X X Phoma sp. X X Phomopsis sp. X X Pyrenochaeta cava - X Seimatosporium glandigenum - X Antall 7 13

7 Av arter som vi også fant i grøntanlegg i Oslo i 2011 og/eller 2013 var Amphiporthe leiphaemia, Colpoma quercinum, Cytospora sp., Diaporthe spp., Fusarium sp., Fusicoccum quercus, Phoma sp. og Phomopsis sp. Fokus på fremmede arter Det er et stadig økende fokus på betydningen av innførsel av fremmede arter for naturmangfoldet, både her i landet og ellers i verden. Dette gjelder også plantepatogener. Faren med å få inn fremmede plantepatogener er at våre stedegne planter mangler den naturlige motstandskraften (resistensen) som planter i opprinnelsesområdene til skadegjørerne har opparbeidet seg gjennom generasjoner. I tillegg er eika i Norge på nordgrensa av hva den tåler klimatisk, noe som også kan gjøre den dårligere rustet til å stå imot sjukdomsangrep. Dette var helt klart en medvirkende faktor for de importerte trærne. Mange av plantepatogenene som vi fant i denne undersøkelsen er omtalt som svake plantepatogener i litteraturen, men en kombinasjon av dårlig klimatilpasning hos trærne og svake plantepatogener kan likevel være fatal. Trær som ikke er tilpasset det norske klimaet og som plantes i grøntanlegg vil i tillegg til å ha liten prydverdi, også være smittekilder for viltvoksende trær. Denne undersøkelsen viste at mange av de plantepatogene soppene som ble funnet på de plantede trærne ikke var til stede på de viltvoksende. Vi kan likevel ikke utelukke at spredning forekommer, noe funnet av Apignomonia errabunda og Fusicoccum på et eiketre ved Årungen (ikke langt fra Treforsøksparken ved NMBU) kan være et resultat av. Bevaring av god plantehelse Til tross for at dette var en begrenset undersøkelse i et begrenset område mener vi at den viser at den viltvoksende eika i all hovedsak har god helsetilstand. På bakgrunn av de omfattende symptomene på plantet eik i grøntanlegg de senere årene, er det likevel grunn til å følge nøye med på eik i villbestand for å kunne oppdage mulig spredning og sette inn tiltak på et tidlig tidspunkt. Det er dessverre slik at når skadegjørerne først har fått fotfeste er det lite man kan gjøre, og derfor er det viktig å forhindre spredning. Dette er vanskelig i et marked hvor det er økonomien som er avgjørende. Sett fra et plantehelseperspektiv er det risikabelt å drive import av trearter som vokser naturlig i Norge. Dette gjelder selvsagt ikke bare eik, men også andre trær som brukes i grøntanlegg. Takk Prosjektet ble gjennomført med støtte fra Norsk Genressurssenter og Norsk Gartnerforbunds Forsknings- og Utviklingsfond. Takk til Andrew Dobson, Håvard Eikemo, Erling Fløistad, Monica Skogen og Kari Ørstad ved Bioforsk Plantehelse for god hjelp med gjennomføringen av prosjektet. Takk også til Anders Thevik, Oslo kommune, som viste oss rundt på Hovedøya. Litteratur Strømeng, G. M., Brurberg, M. B. og Talgø, V., Analyse av prøver fra sjuk eik for mulige plantepatogener prøver tatt ut i grøntanlegg i Oslo i 2013 på oppdrag fra Oslo kommune og Statens vegvesen. Bioforsk Rapport 9, nr s.

8 Strømeng, G. M., Brurberg, M. B. og Talgø, V., Forekomst av plantepatogene sopper i eiketrær i naturområder i Oslo og Ås Er norsk eik truet av fremmede sjukdomsorganismer? Bioforsk Rapport 10, nr s. Talgø, V Prøveresultat frå eik på Carl Berners plass i Oslo. Rapport til Bymiljøetaten i Oslo kommune. 3 s.

SJUKDOMMER I JORD; eksempler, spredningsveier, utfordringer. Gunn Mari Strømeng, Kari Ørstad og Venche Talgø, Bioforsk Plantehelse

SJUKDOMMER I JORD; eksempler, spredningsveier, utfordringer. Gunn Mari Strømeng, Kari Ørstad og Venche Talgø, Bioforsk Plantehelse SJUKDOMMER I JORD; eksempler, spredningsveier, utfordringer Gunn Mari Strømeng, Kari Ørstad og Venche Talgø, Bioforsk Plantehelse FAGUS Vinterkonferanse 12. februar 2015 God jord = jord fri for farlige

Detaljer

Tørrflekksjuke forårsaket av sopper?

Tørrflekksjuke forårsaket av sopper? 326 R. Nærstad & A. Hermansen / Grønn kunnskap 8 (2) Tørrflekksjuke forårsaket av sopper? Ragnhild Nærstad / ragnhild.naerstad@planteforsk.no Arne Hermansen / arne.hermansen@planteforsk.no Planteforsk

Detaljer

Den lille håndboka om HULE EIKER

Den lille håndboka om HULE EIKER Den lille håndboka om HULE EIKER HVA ER EN HUL EIK? Eiketrær som har en omkrets på minst to meter i brysthøyde regnes som hule eiker, og er en utvalgt naturtype beskyttet av naturmangfoldloven. For eiketrær

Detaljer

TEMA Nr. 12 - November 2012

TEMA Nr. 12 - November 2012 TEMA Nr. 12 - November 2012 Phytophthora alni forårsaker sjukdom på or (Alnus spp.) i Norge Gunn Mari Strømeng 1, May Bente Brurberg 1, Maria-Luz Herrero 1, Willy Couanon 1, Arne Stensvand 1, Isabella

Detaljer

Utregning av treets alder og høyde

Utregning av treets alder og høyde Veiledning til TRE-FENOLOGI Introduksjon Fenologi er studiet av årstidsvariasjoner hos planter og dyr, periodiske forandringer som varierer med sesong og temperatur. Skogsatte landskap er blant de mest

Detaljer

Dickeya solani en ny, aggressiv stengelråteorganisme er på fremmarsj i Europa Juliana Irina Spies Perminow Bioforsk-konferansen 2011

Dickeya solani en ny, aggressiv stengelråteorganisme er på fremmarsj i Europa Juliana Irina Spies Perminow Bioforsk-konferansen 2011 Dickeya solani en ny, aggressiv stengelråteorganisme er på fremmarsj i Europa Juliana Irina Spies Perminow Bioforsk-konferansen 2011 Foto : I. Toth, SCRI Disposisjon Om stengelråte Om Dickeya solani -

Detaljer

Plommedyrking og plantehelse i plomme. Gaute Myren

Plommedyrking og plantehelse i plomme. Gaute Myren Plommedyrking og plantehelse i plomme Gaute Myren Lier 2006-12 Mars Mai Juli Oktober 26.10.2012 Gaute Myren 2 Klima i 2012 Oversikt over temperatur og nedbør 1.mai til 1.september i ulike fruktdistrikt.

Detaljer

Klimavinnere blant patogene sopper. Hva kan vi forvente fram i tid?

Klimavinnere blant patogene sopper. Hva kan vi forvente fram i tid? Klimavinnere blant patogene sopper Hva kan vi forvente fram i tid? Halvor Solheim Norsk institutt for skog og landskap Eksempler > Rotkjuke granas verste fiende > Honningsopp den smarte opportunist > Furuas

Detaljer

Juridiske spørsmålstillinger knyttet til hule eiker. Eikeseminar Sandefjord, juni 2017

Juridiske spørsmålstillinger knyttet til hule eiker. Eikeseminar Sandefjord, juni 2017 Juridiske spørsmålstillinger knyttet til hule eiker Eikeseminar Sandefjord, 6.-7. juni 2017 Hva er utvalgt naturtype hul eik? Definisjon UN-forskrift 3 nr. 3: Med hule eiker menes eiketrær som har en diameter

Detaljer

Konsekvensanalyse for arbeid nær trær på Kringsjå

Konsekvensanalyse for arbeid nær trær på Kringsjå Konsekvensanalyse for arbeid nær trær på Kringsjå Oppdrag: Gjøre rede for konsekvenser av utbygging av volleyballbane for to eiketrær Quercus robur over 200 cm i omkrets. Denne rapporten forholder seg

Detaljer

Hva skjer med ask og alm?

Hva skjer med ask og alm? Hva skjer med ask og alm? Eksempler på trusler fra fremmede arter Halvor Solheim Askeskuddsjuke Først sett i planteskole i mai 2008 Men skogstrær også sterkt berørt Askeskuddsjuke Chalara fraxinea i Norge

Detaljer

Phytophthora-arter gjør alvorlig skade på planter i grøntanlegg og naturområder i Norge

Phytophthora-arter gjør alvorlig skade på planter i grøntanlegg og naturområder i Norge VOL 2 - NR. 23 - JUNI 2016 Foto: Erling Fløistad Phytophthora-arter gjør alvorlig skade på planter i grøntanlegg og naturområder i Norge De siste ti årene er det i Norge, som i mange andre land, observert

Detaljer

Med blikk for levende liv

Med blikk for levende liv Undersøkelse av biologiske verdier i Jarlsborgveien 2 på Skøyen BioFokus-notat av Stefan Olberg Oslo 17.11.2011 Bakgrunn I forbindelse med en mulig utbygging på tomt 31/5 beliggende i Jarlsborgveien 2

Detaljer

Grøntområder i Åsedalen

Grøntområder i Åsedalen NOTAT Vår ref.: KBS-1987 Dato: 27. november 2013 Grøntområder i Åsedalen I forbindelse med fremtidig boligutvikling i Åsedalen, ønsker Åsedalen Boligpark AS å få en oversikt over grønnstrukturer som kan

Detaljer

BEKJEMPELSE AV KJEMPESPRINGFRØ

BEKJEMPELSE AV KJEMPESPRINGFRØ BEKJEMPELSE AV KJEMPESPRINGFRØ Av Inger Sundheim Fløistad, Bård Bredesen og Tore Felin. Kjempespringfrø Impatiens glandulifera er i rask spredning og representerer et miljøproblem fordi den kan danne tette

Detaljer

TEMA Nr. 6 - April 2011

TEMA Nr. 6 - April 2011 TEMA Nr. 6 - April 2011 Phytophthora ramorum angrip skogen på vestkysten av England Venche Talgø, Bioforsk Plantehelse venche.talgo@bioforsk.no I 2009 vart det oppdaga at Phytophthora ramorum er årsak

Detaljer

Villeple i Norge brobygger mellom forvaltning av en vill og en kultivert art. Kjersti Bakkebø Fjellstad, Genressurssenteret, 25.

Villeple i Norge brobygger mellom forvaltning av en vill og en kultivert art. Kjersti Bakkebø Fjellstad, Genressurssenteret, 25. Villeple i Norge brobygger mellom forvaltning av en vill og en kultivert art Kjersti Bakkebø Fjellstad, Genressurssenteret, 25. mars 2015 Villeple (Malus sylvestris) Fra knapt meterhøy til 10-15 meter

Detaljer

TEMA Nr. 23 - November 2010

TEMA Nr. 23 - November 2010 TEMA Nr. 23 - November 2010 Bakteriekreft funnet på hestekastanje i Norge Juliana Irina Spies Perminow, May Bente Brurberg, Arild Sletten & Venche Talgø, Bioforsk Plantehelse juliana.perminow@bioforsk.no

Detaljer

«Aa Poteten er en makeløs Frugt, den står i Tørke, den står i Væte, men vokser» skrev Knut Hamsun i boken Markens grøde.

«Aa Poteten er en makeløs Frugt, den står i Tørke, den står i Væte, men vokser» skrev Knut Hamsun i boken Markens grøde. «Aa Poteten er en makeløs Frugt, den står i Tørke, den står i Væte, men vokser» skrev Knut Hamsun i boken Markens grøde. Potet dyrking og bruk Tekst og foto: Kirsty McKinnon, Bioforsk Økologisk kirsty.mckinnon@bioforsk.no

Detaljer

Hver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop.

Hver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop. Hver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop. Biotoper er avgrensede geografiske områder som gir muligheter

Detaljer

Utvalgsarbeid i norske arter ved Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB)

Utvalgsarbeid i norske arter ved Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) Utvalgsarbeid i norske arter ved Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) Per Anker Pedersen Institutt for plante- og miljøvitenskap Foto: Per Anker Pedersen hvis ikke annet er oppgitt Parken ved

Detaljer

Dobbel og enkel Guyot.

Dobbel og enkel Guyot. Dobbel og enkel Guyot. Guyotsystemet, særlig enkel Guyot, er mye brukt i Mellom- Europa, og det er også godt egnet for dyrking på åpen mark i Norge. For å få fullmodne druer er det viktig at en velger

Detaljer

Vurdering av konsekvenser for naturverdiene i forbindelse med hogst i naturvernområder i Liaveien, Vestby kommune

Vurdering av konsekvenser for naturverdiene i forbindelse med hogst i naturvernområder i Liaveien, Vestby kommune NOTAT Oppdragsgiver: Oppdrag: Skrevet av: Viken skog BA Vurdering av konsekvenser for naturverdiene i forbindelse med hogst i naturvernområder i Liaveien, Rein Midteng Dato: 10.1.2011 Bakgrunn Asplan Viak

Detaljer

Bladfall i kristtorn (Ilex aquifolium)

Bladfall i kristtorn (Ilex aquifolium) Vol.1 Nr.1 2006 www.bioforsk.no Bladfall i kristtorn (Ilex aquifolium) Venche Talgø 1, Birgitte Henriksen 1, Anette Sundbye 1, Terje Pundsnes 2, Sonja Klemsdal 1 og Arne Stensvand 1 1 Bioforsk Plantehelse,

Detaljer

Risikovurdering av Ips amitinus i Norge - norsk kortversjon

Risikovurdering av Ips amitinus i Norge - norsk kortversjon Uttalelse fra Faggruppe for plantehelse i Vitenskapskommiteen for mattrygghet 04.06.08 Risikovurdering av Ips amitinus i Norge - norsk kortversjon INNLEDNING Dette dokumentet er en norsk kortversjon av

Detaljer

er mest utbredt i lavlandet i Sør- Norge. Dunbjørk vokser landet. Den er svært og i våre nordligste fylker. Dvergbjørk er en, busk.

er mest utbredt i lavlandet i Sør- Norge. Dunbjørk vokser landet. Den er svært og i våre nordligste fylker. Dvergbjørk er en, busk. FYLL INN RIKTIG ORD BJØRK Det finnes arter bjørk i Norge. er mest utbredt i lavlandet i Sør- Norge. Dunbjørk vokser landet. Den er svært og i våre nordligste fylker. Dvergbjørk er en, busk. GRAN Gran er

Detaljer

TEMA Nr. 1 - Januar 2012

TEMA Nr. 1 - Januar 2012 TEMA Nr. 1 - Januar 2012 Alvorleg sjukdom funnen på bøk Venche Talgø, Maria Luz Herrero, May Bente Brurberg og Arne Stensvand, Bioforsk Plantehelse venche.talgo@bioforsk.no I Bergen, Haugesund, Stavanger

Detaljer

Vurdering av skade på myrflangre (Epipactis palustris)på Haugerudmyra i Lier

Vurdering av skade på myrflangre (Epipactis palustris)på Haugerudmyra i Lier Bioforsk Rapport Bioforsk Report Vol. 2 Nr. X 2010 Vurdering av skade på myrflangre (Epipactis palustris)på Haugerudmyra i Lier Foreløpig rapport Jan Netland Bioforsk Plantehelse Hovedkontor/Head office

Detaljer

KARTLEGGING AV PHYTOPHTHORA-ARTER I ÅKERSVIKA NATURRESERVAT

KARTLEGGING AV PHYTOPHTHORA-ARTER I ÅKERSVIKA NATURRESERVAT NIBIO OPPDRAGSRAPPORT NIBIO COMMISSIONED REPORT VOL.: 1 nr. 4, 2015 KARTLEGGING AV PHYTOPHTHORA-ARTER I ÅKERSVIKA NATURRESERVAT Gunn Mari Strømeng, May Bente Brurberg, Kari Ørstad og Venche Talgø Divisjon

Detaljer

Rips og stikkelsbær for frisk konsum

Rips og stikkelsbær for frisk konsum Rips og stikkelsbær for frisk konsum Dyrking av rips og stikkelsbær i espalier (hekk ) Relativt nytt dyrkningsteknikk For rips utviklet i Holland i begynnelse av 90- tallet Først og fremst tenkt for rips

Detaljer

Borghild Glorvigen Norsk Landbruksrådgiving Potet /1/2017

Borghild Glorvigen Norsk Landbruksrådgiving Potet /1/2017 Stengelråte er ikke hva det var Borghild Glorvigen Norsk Landbruksrådgiving 19/1/2017 Problemet stengelråte Dårlig vekst Svarte, bløte, illeluktende stengler Redusert avling - små knoller Redusert kvalitet

Detaljer

Bekjempelse av burot Av Benedikte Watne Oliver, Inger Sundheim Fløistad og Kirsten Semb Tørresen

Bekjempelse av burot Av Benedikte Watne Oliver, Inger Sundheim Fløistad og Kirsten Semb Tørresen Bekjempelse av burot Av Benedikte Watne Oliver, Inger Sundheim Fløistad og Kirsten Semb Tørresen Burot Artemisia vulgaris er en plante i spredning, den utgjør et allergiproblem for mange pollenallergikere,

Detaljer

Med blikk for levende liv

Med blikk for levende liv Til Oslo, 9.august 2013 Frogn kommune ved Bjørn Nordvik Hestehagen 5 1441 Drøbak Naturverdier i planområde ved Seiersten øst for Frognhallen BioFokus ved Arne E. Laugsand har den 7.8.2013 befart et område

Detaljer

PP-presentasjon 4. Årstidene. Nivå 2. Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen Foto: Bjørn Aalerud

PP-presentasjon 4. Årstidene. Nivå 2. Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen Foto: Bjørn Aalerud PP-presentasjon 4 Årstidene. Nivå 2. Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen Foto: Bjørn Aalerud Basiskunnskap 2013 1 Vinteren Det er kaldt og mørkt Trær og andre planter vokser ikke Noen dyr sover hele vinteren

Detaljer

PP-presentasjon 8. Planter. Nivå 2. Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen

PP-presentasjon 8. Planter. Nivå 2. Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen PP-presentasjon 8 Planter. Nivå 2. Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen Basiskunnskap 2013 1 stilk blad Rota holder planta fast og suger opp vann og næring fra jorda Stilken gjør at bladene kan strekke seg

Detaljer

Sjukdomar i grøntanlegg Trendar og nye utfordringar

Sjukdomar i grøntanlegg Trendar og nye utfordringar Sjukdomar i grøntanlegg Trendar og nye utfordringar Venche Talgø (Brita Toppe) GRØN GALLA 2009 Trendar Nye sjukdomar dukkar stadig opp eks. Phytophthora plurivora Vårt relativt kjølege klima ser ikkje

Detaljer

Veileder. Plantehelseregelverk. Internkontroll plantehelse

Veileder. Plantehelseregelverk. Internkontroll plantehelse Veileder Plantehelseregelverk Internkontroll plantehelse Innhold Veilederen Denne veilederen 2 Hva er internkontroll? 3 Hvordan utarbeide IK-system? 3 Internkontrollsystemets innhold (jmf. 9) 4 Revisjonsbesøk

Detaljer

UTREDNING NATURMILJØ NILSESVINGEN

UTREDNING NATURMILJØ NILSESVINGEN Oppdragsgiver: Statens vegvesen Oppdrag: 528565 FV 251 Ringveien Sandefjord Dato: 2014-02-25 Skrevet av: Hallvard Holtung Kvalitetskontroll: Rein Midteng UTREDNING NATURMILJØ NILSESVINGEN INNLEDNING Asplan

Detaljer

Fylkesmannen i Oslo og Akershus Miljøvernavdelingen. Hule eiker. - en utvalgt naturtype - 1

Fylkesmannen i Oslo og Akershus Miljøvernavdelingen. Hule eiker. - en utvalgt naturtype - 1 Fylkesmannen i Oslo og Akershus Miljøvernavdelingen Hule eiker - en utvalgt naturtype - 1 Kongen av trær er beskyttet Hjem for 1500 arter Den store og hule eika skal bevares. I denne brosjyren får du vite

Detaljer

«Rett plante på rett plasshva er best, lokalt eller tilflyttet?»

«Rett plante på rett plasshva er best, lokalt eller tilflyttet?» «Rett plante på rett plasshva er best, lokalt eller tilflyttet?» Kunnskapsgrunnlaget for anbefalinger av plantematerialer til norsk granskog Tore Skrøppa Seniorforsker Temaer Årlig vekstrytme fenologi

Detaljer

Forskrift om fremmede organismer

Forskrift om fremmede organismer Forskrift om fremmede organismer ECONADA-sluttseminar 26.10.14 v/seksjonssjef Gunn M Paulsen Bakgrunn og hovedtrekk nml. kap. IV. Fremmede organismer Naturmangfoldloven vedtatt i 2009 Kap IV : Oppfølging

Detaljer

Ny bru ved Åmot og mulig forekomst av elvemusling i Heggelielva

Ny bru ved Åmot og mulig forekomst av elvemusling i Heggelielva Kjell Sandaas Naturfaglige konsulenttjenester Ny bru ved Åmot og mulig forekomst av elvemusling i Heggelielva Oslo kommune Oslo og Akershus fylker 2013 Kjell Sandaas Naturfaglige konsulenttjenester Øvre

Detaljer

SAMEIET KRISTINE BONNEVIESVEI 9-26. Styret Sameie Kristine Bonneviesvei 9-26 sammen med utearealskomiteen

SAMEIET KRISTINE BONNEVIESVEI 9-26. Styret Sameie Kristine Bonneviesvei 9-26 sammen med utearealskomiteen UTEAREALSPLAN SAMEIET KRISTINE BONNEVIESVEI 9-26 Styret Sameie Kristine Bonneviesvei 9-26 sammen med utearealskomiteen Kr i s t i n e B o n n e v i e s v e i 9-26, 0 5 9 2 O s l o w ww. kb 9-2 6.n o Landskapsarkitekten

Detaljer

Hule eiker i villahager

Hule eiker i villahager Hule eiker i villahager til besvær? til besvær? til besvær? til besvær? til besvær? Trepleier (på vegne av kunden): Treet dominerer himmelhvelvingen og tar nesten alt sollys Treet ødelegger tak, takrenner

Detaljer

TEMA Nr. 2 - Februar 2009

TEMA Nr. 2 - Februar 2009 TEMA Nr. 2 - Februar 2009 Store skadar på poppel Venche Talgø, Arild Sletten, Halvor B. Gjærum og Arne Stensvand, Bioforsk Plantehelse Inger Hilmersen, Norsk Gartnerforbund E-post: venche.talgo@bioforsk.no

Detaljer

Status for arbeidet med ny forskrift om fremmede organismer. Esten Ødegaard -Miljødirektoratet

Status for arbeidet med ny forskrift om fremmede organismer. Esten Ødegaard -Miljødirektoratet Status for arbeidet med ny forskrift om fremmede organismer Esten Ødegaard -Miljødirektoratet Disposisjon Hva er problemet med fremmede arter? Hvordan sprer de seg? Forskrift om fremmede organismer bakgrunn

Detaljer

POTTIFRISK IMPROVED POTATO SEED TUBER QUALITY THROUGH BETTER DISEASES CONTROL METHODS. May Bente Brurberg Potetnytt - bransjemøte

POTTIFRISK IMPROVED POTATO SEED TUBER QUALITY THROUGH BETTER DISEASES CONTROL METHODS. May Bente Brurberg Potetnytt - bransjemøte POTTIFRISK IMPROVED POTATO SEED TUBER QUALITY THROUGH BETTER DISEASES CONTROL METHODS May Bente Brurberg Potetnytt - bransjemøte 19.01.16 POTTIFRISK 2015-2019 Hovedmål Forbedre norsk potetproduksjon gjennom

Detaljer

Jordbærsvartflekk nye erfaringer med sjukdommens opptreden i Norge

Jordbærsvartflekk nye erfaringer med sjukdommens opptreden i Norge 132 A. Sletten et al.. / Grønn kunnskap 9 (4) Jordbærsvartflekk nye erfaringer med sjukdommens opptreden i Norge Arild Sletten, Venche Talgø, Bodil Andreassen, Arne Stensvand / arild.sletten@planteforsk.no

Detaljer

Tilstandsvurdering av trær i. Gamlebyen Fredrikstad

Tilstandsvurdering av trær i. Gamlebyen Fredrikstad Forsvarsbygg Nasjonale Festningsverk Tilstandsvurdering av trær i Gamlebyen Fredrikstad Utført av Christer Carr og Linda F. Sperre AB Trepleie AS Oktober -09 Tilstandsvurdering av trær ved Gamlebyen Fredrikstad

Detaljer

Miljøvernavdelingen. Asbjørnseneika. Foto: Jon Markussen. Årsmøtekonferansen Norsk Trepleieforum 2015. Catrine Curle, Fylkesmannen i Oslo og Akershus

Miljøvernavdelingen. Asbjørnseneika. Foto: Jon Markussen. Årsmøtekonferansen Norsk Trepleieforum 2015. Catrine Curle, Fylkesmannen i Oslo og Akershus Miljøvernavdelingen Asbjørnseneika. Foto: Jon Markussen Årsmøtekonferansen Norsk Trepleieforum 2015. Catrine Curle, Fylkesmannen i Oslo og Akershus Beskyttelse av naturmangfold Verneområder (nml) Prioriterte

Detaljer

Undersøkelse av forekomst av karanteneskadegjøreren Monilinia fructicola i importert frukt og norsk fruktproduksjon 2012

Undersøkelse av forekomst av karanteneskadegjøreren Monilinia fructicola i importert frukt og norsk fruktproduksjon 2012 Bioforsk Rapport Bioforsk Report Vol. 8 Nr. 33 2013 Undersøkelse av forekomst av karanteneskadegjøreren Monilinia fructicola i importert og norsk produksjon 2012 Gunn Mari Strømeng, May Bente Brurberg,

Detaljer

Bydel Ullern Ullernchausséen 56 (Ullern videregående skole) og del av 60 (Radiumhospitalet)

Bydel Ullern Ullernchausséen 56 (Ullern videregående skole) og del av 60 (Radiumhospitalet) Bydel Ullern Ullernchausséen 56 (Ullern videregående skole) og del av 60 (Radiumhospitalet) ble 27.10.2010 vedtatt omregulert til kombinert bebyggelse og anlegg - undervisning/ forskning/ kontor, samt

Detaljer

E-planter og planteskolekvalitet

E-planter og planteskolekvalitet E-planter og planteskolekvalitet Fagforbundets Grøntfagligekonferanse Oslo 22.Mars 2012 Renate Nyrud 1 Hvem er E-plant? 2 Utviklingsselskap - samvirke av 13 norske planteskoler 3 ULIKE KULTURER 4 Nye planter

Detaljer

LÆRERVEILEDNING: Den store vårspretten!

LÆRERVEILEDNING: Den store vårspretten! LÆRERVEILEDNING: Den store vårspretten! I denne aktiviteten skal vi undersøke sammenhengen mellom temperatur og vårutvikling: dette gjør vi ved å se på løvsprett og insekter. RELEVANTE KOMPETANSEMÅL NATURFAG:

Detaljer

Kartlegging av granbarkborre skader i skog

Kartlegging av granbarkborre skader i skog Kartlegging av granbarkborre skader i skog Bakgrunn/oppsummering: Vinteren 2011/2012 brukte TerraNor data fra satellitten GeoEye og den flybårne sensoren ADS 80 til å klassifisere skogskader i forbindelse

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2015 / Bioforsk FOKUS 10 (1) Frøkvalitet. Foto: John Ingar Øverland

Jord- og Plantekultur 2015 / Bioforsk FOKUS 10 (1) Frøkvalitet. Foto: John Ingar Øverland Jord- og Plantekultur 2015 / Bioforsk FOKUS 10 (1) 241 Frøkvalitet Foto: John Ingar Øverland 242 Øverland, J.I. & Aamlid, T.S. / Bioforsk FOKUS 10 (1) Spireevne hos timotei John Ingar Øverland 1, Trygve

Detaljer

Flytting av plantemateriale - gran

Flytting av plantemateriale - gran Flytting av plantemateriale - gran Tore Skrøppa Seniorforsker Temaer Årlig vekstrytme fenologi Genetisk variasjon Lokal tilpasning Hvorfor flytte plantematerialer? Lover og regler Tidligere erfaringer

Detaljer

DAG RAGNAR BLYSTAD: IN VITRO OG KRYOBEVARING; sikring av sjukdomsfritt plantegenetisk materiale

DAG RAGNAR BLYSTAD: IN VITRO OG KRYOBEVARING; sikring av sjukdomsfritt plantegenetisk materiale DAG RAGNAR BLYSTAD: IN VITRO OG KRYOBEVARING; sikring av sjukdomsfritt plantegenetisk materiale PLANTEDYRKERNE DRØMMER OM: Stor avling Topp kvalitet næringsinnhold, smak, farger og frodighet Få plantehelseproblemer

Detaljer

Trær i Kulturlandskapet. Arne Sæbø

Trær i Kulturlandskapet. Arne Sæbø Trær i Kulturlandskapet Arne Sæbø Trærne i kulturlandskapet; Problem, utfordring eller mulighet? Globalisering Nasjonal politikk NO x og Klima Privatøkonomiske valg og prioriteringer Gjengroing i norske

Detaljer

Rapport fra fagdag om rød skogfrue (Cephalanthera rubra) i Modum kommune, 3.7.2012.

Rapport fra fagdag om rød skogfrue (Cephalanthera rubra) i Modum kommune, 3.7.2012. Rapport fra fagdag om rød skogfrue (Cephalanthera rubra) i Modum kommune, 3.7.2012. Orkidéen rød skogfrue er rødlistet (kritisk truet (CR)) og fredet i Norge og en rekke europeiske land. I Norge har planten

Detaljer

NOTAT. Reguleringsplan 0398 Haga Ve st biologisk mangfold

NOTAT. Reguleringsplan 0398 Haga Ve st biologisk mangfold NOTAT Vår ref.: Dato: 22. mai 2013 Reguleringsplan 0398 Haga Ve st biologisk mangfold Østerhus Tomter jobber med en regulerings plan (0398 Haga Vest) på Haga i Sola kommune. I den forbindelse skal det

Detaljer

BioFokus-notat 2015-3

BioFokus-notat 2015-3 Vurdering av naturverdier i eikelund ved Seiersten idrettsplasss Stefan Olberg BioFokus-notat 2015-3 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag fra Follo Prosjekter AS undersøkt biologisk mangfold i en eikelund

Detaljer

Handlingsplan mot fremmede arter i Sør-Trøndelag Av Beate Sundgård Fylkesmannen i Sør-Trøndelag

Handlingsplan mot fremmede arter i Sør-Trøndelag Av Beate Sundgård Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Handlingsplan mot fremmede arter i Sør-Trøndelag Av Beate Sundgård Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Foto: Beate Sundgård Samarbeid mellom ulike sektorer og kunnskap om hvordan man begrenser skader på naturmangfoldet

Detaljer

Gropflekk - hvorfor i 2006?

Gropflekk - hvorfor i 2006? Gropflekk - hvorfor i 2006? Arne Hermansen Bioforsk Plantehelse Hedmark forsøksring 19.01.07 Gropflekk (Pythium spp.) Disposisjon Hvilke Pythium- arter skyldes gropflekk? Litt om biologien til gropflekk-soppene

Detaljer

Fremmede organismer truer stedegne arter hvordan kan vi bruke naturmangfoldloven til å bekjempe de?

Fremmede organismer truer stedegne arter hvordan kan vi bruke naturmangfoldloven til å bekjempe de? Fremmede organismer truer stedegne arter hvordan kan vi bruke naturmangfoldloven til å bekjempe de? Av Beate Sundgård, Rådgiver i naturforvaltning Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Antall fremmede arter øker

Detaljer

Demo Version - ExpertPDF Software Components

Demo Version - ExpertPDF Software Components Kjempebjørnekjeks Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/naturmangfold/arter/fremmede-skadelige-arter/kjempebjornekjeks/ Side 1 / 5 Kjempebjørnekjeks Publisert 15.12.2015 av Miljødirektoratet

Detaljer

/Lyte/ Roman KRISTIN RIBE FORLAGET OKTOBER 2015

/Lyte/ Roman KRISTIN RIBE FORLAGET OKTOBER 2015 /Lyte/ Roman KRISTIN RIBE FORLAGET OKTOBER 2015 Dette siste lange så lenge: /Men jeg vil jo ikke dette men jeg vil jo ikke dette men jeg vil jo ikke dette./ Åpner lyset. Åpner gardinene, lyset. Øynene

Detaljer

Bekjempelse av Potetcystenematoder (PCN) over 50 år i Norge.

Bekjempelse av Potetcystenematoder (PCN) over 50 år i Norge. Bekjempelse av Potetcystenematoder (PCN) over 50 år i Norge. Ricardo Holgado & Christer Magnusson Bioforsk Plantehelse seksjon Virus, Bakterier og Nematoder Potet ål = Potetcystenematode (PCN) Påvisning

Detaljer

BIOLOGEN SOM FORELSKET SEG I TRÆR

BIOLOGEN SOM FORELSKET SEG I TRÆR Page 1 of 16 GÅ TIL FORSIDEN» 1000-ÅRRINGER BIOLOGEN SOM FORELSKET SEG I TRÆR I Skien står en fredet hul eik, kjent som et frodig ungtre i 1358, da kongen sendte sendebud forbi der. I dag trengs syv mann

Detaljer

NOTAT Rådgivende Biologer AS

NOTAT Rådgivende Biologer AS KARTLEGGING AV IRSK HINNELAV (LEPTOGIUM HIBERNICUM) I SÆVAREIDBERGET LANDSKAPSVERNOMRÅDE, ETNE KOMMUNE, HORDALAND Torbjørg Bjelland, Rådgivende Biologer AS Bergen 15. september 2015 Rådgivende Biologer

Detaljer

Naturverdier på eiendom 70/27 på Strand i Kragerø

Naturverdier på eiendom 70/27 på Strand i Kragerø Naturverdier på eiendom 70/27 på Strand i Kragerø Terje Blindheim BioFokus-notat 2011-1 Ekstrakt Biofokus har på oppdrag Arkitektkontoret Børve og Borchsenius as v/ Torstein Synnes og Esset AS foretatt

Detaljer

Biologiske verdier ved Alcoaparken ved Huseby, Farsund kommune

Biologiske verdier ved Alcoaparken ved Huseby, Farsund kommune NOTAT Vår ref.: BOD-01695 Dato: 18. september 2012 Biologiske verdier ved Alcoaparken ved Huseby, Farsund kommune På oppdrag fra Farsund kommune har Asplan Viak utarbeidet et forslag til reguleringsplan

Detaljer

INNHOLD 1 Innledning Asal som trerekke Bartrær av ulik art i skråning Løvtrær Grøntkorridor og ferdselsårer...

INNHOLD 1 Innledning Asal som trerekke Bartrær av ulik art i skråning Løvtrær Grøntkorridor og ferdselsårer... Oppdragsgiver: Oppdrag: 536866-03 Regulering Fjell sentrum og skole Dato: 22.12.2015 Skrevet av: Helle Lind Storvik Kvalitetskontroll: Tone B. Bjørnhaug FJELL VEGETASJONSANALYSE OG FORSLAG TIL TILTAK INNHOLD

Detaljer

PROTIOKONAZOL Når kvalitet underveis er avgjørende for resultatet!

PROTIOKONAZOL Når kvalitet underveis er avgjørende for resultatet! PROTIOKONAZOL Når kvalitet underveis er avgjørende for resultatet! Protiokonazol er hjørnesteinen i en effektiv soppbekjempelse. Velg sprøytestrategi ut fra hvilke soppsjukdommer som er vanlige i åkeren,

Detaljer

PLANTEHELSEREGELVERK Fagdag, Fylkesmannen i Oslo og Akershus 24.oktober 2016

PLANTEHELSEREGELVERK Fagdag, Fylkesmannen i Oslo og Akershus 24.oktober 2016 PLANTEHELSEREGELVERK Fagdag, Fylkesmannen i Oslo og Akershus 24.oktober 2016 Katri Laubo, Mattilsynet, Region Stor Oslo Sekjson planter, fôr og innsatsvarer Hva er Mattilsynet Mattilsynet er statens tilsynsmyndighet

Detaljer

NOTAT. Persveien 26-28, Oslo - Økologiske verdier ihht BREEAM OMRÅDEBESKRIVELSE OG AVGRENSNING. Hans Kristian Woldstad, Fabritius.

NOTAT. Persveien 26-28, Oslo - Økologiske verdier ihht BREEAM OMRÅDEBESKRIVELSE OG AVGRENSNING. Hans Kristian Woldstad, Fabritius. Til: Hans Kristian Woldstad, Fabritius Fra: Leif Simonsen Dato: 2012-10-22 Persveien 26-28, Oslo - Økologiske verdier ihht BREEAM I forbindelse med planlagt byggeaktivitet i Persveien 26-28 i Oslo er undertegnede

Detaljer

Planter på Rømmen Naturmangfoldloven

Planter på Rømmen Naturmangfoldloven Lysbilde 1 Planter på Rømmen Naturmangfoldloven Rune Aanderaa SABIMA www.sabima.no Lysbilde 2 Artsdannelse - spredning Isolasjon fører til artsdannelse I stor geografisk skala overtar artsdannelse som

Detaljer

Foredlingsmetoden fra plusstreutvalg og avkomtesting til molekylær genetikk! Øystein Johnsen, Skog og landskap

Foredlingsmetoden fra plusstreutvalg og avkomtesting til molekylær genetikk! Øystein Johnsen, Skog og landskap Foredlingsmetoden fra plusstreutvalg og avkomtesting til molekylær genetikk! Øystein Johnsen, Skog og landskap St.meld. nr. 39; Klimautfordringene Regjeringen mener økt innsats i skogplanteforedlingen

Detaljer

Uteskole i vårskogen bak Flå skole

Uteskole i vårskogen bak Flå skole Uteskole i vårskogen bak Flå skole Torsdag 9. april hadde 1. og 2. trinn ved Flå skole utedag i Emilskogen. På spørsmål om hva fotosyntesen betyr, kom følgende gode svar fra en av elevene: «Ja, vi puste

Detaljer

Plantevernutfordringer i et endret klima. Ellen Merethe Magnus, Bioforsk

Plantevernutfordringer i et endret klima. Ellen Merethe Magnus, Bioforsk Plantevernutfordringer i et endret klima Ellen Merethe Magnus, Bioforsk 1 Etablering av fremmede arter Nye vekster Klimaet i Norge er i dag mildt nok godt for mange arter til å etablere seg bare de blir

Detaljer

Forskrift om fremmede organismer Bakgrunn, innhold, forventninger og veiledning

Forskrift om fremmede organismer Bakgrunn, innhold, forventninger og veiledning Forskrift om fremmede organismer Bakgrunn, innhold, forventninger og veiledning Esten Ødegaard og Astrid Berge, Grønn Galla, 27. november 2015 Bakgrunn En av de store negative påvirkningsfaktorene på biologisk

Detaljer

Elgen er intet unntak! Derfor er det viktig å være føre var.

Elgen er intet unntak! Derfor er det viktig å være føre var. En naturlov Alle organismer må ha næringsrik og nok mat for å være i god form, formere seg optimalt og holde seg friske. Elgen er intet unntak! Som skogeier/entreprenør må du ta hensyn til elgbeite ved

Detaljer

Bekjempelse av kanadagullris Av Inger Sundheim Fløistad

Bekjempelse av kanadagullris Av Inger Sundheim Fløistad Bekjempelse av kanadagullris Av Inger Sundheim Fløistad Kanadagullris, Solidago canadensis, er en flerårig plante som er i rask spredning, særlig langs veier, jernbane og på andre arealer som ikke skjøttes

Detaljer

BioFokus-notat

BioFokus-notat Diakonhjemmet - tilleggsvurderinger av naturverdier og konsekvenser Stefan Olberg BioFokus-notat 2016-66 1 Ekstrakt Konsekvensene for naturverdiene ved Diakonhjemmet er vurdert på nytt etter endringer

Detaljer

Heksekost og sugervektor

Heksekost og sugervektor Norske Fruktdager, Ulvik 1. februar 2014 Heksekost og sugervektor (Baric et al. 2010 Ostbau weinbau) Bjørn Arild Hatteland Bioforsk Ullensvang Institutt for biologi, Universitetet i Bergen Phytoplasma

Detaljer

Naturverdier på tomteareal ved Brydedamveien 24 i Sandefjord

Naturverdier på tomteareal ved Brydedamveien 24 i Sandefjord Naturverdier på tomteareal ved Brydedamveien 24 i Sandefjord Arne E. Laugsand BioFokus-notat 2014-39 Ekstrakt Biofokus har på oppdrag for byggmester Svein Are Aasrum undersøkt et tomteareal for biologisk

Detaljer

Vortemjølkrust i norske julestjerner i 2006

Vortemjølkrust i norske julestjerner i 2006 Bioforsk Rapport Vol. 2 Nr. 5 2007 Vortemjølkrust i norske julestjerner i 2006 Kartlegging og innleiande undersøkingar Brita Toppe, Venche Talgø, Maria L. Herrero, Halvor B. Gjærum og Arne Stensvand Bioforsk

Detaljer

Flyttingen bør gjøres skånsomt, trærne bør flyttes i så hel tilstand som mulig, og flyttingen burde gjøres på vinteren gjerne etter frost.

Flyttingen bør gjøres skånsomt, trærne bør flyttes i så hel tilstand som mulig, og flyttingen burde gjøres på vinteren gjerne etter frost. NOTAT Oppdragsgiver: Statens vegvesen Oppdrag: 536926 Befaring RV23, Dagslett Linnes Dato: 2015-01-14 Skrevet av: Hallvard Holtung Kvalitetskontroll: Frode Nordang Bye, Statens vegvesen NOTAT NATURMILJØ

Detaljer

Generelt om beising i potet og virkningen på ulike sjukdommer. Ragnhild Nærstad Bioforsk Plantehelse

Generelt om beising i potet og virkningen på ulike sjukdommer. Ragnhild Nærstad Bioforsk Plantehelse Generelt om beising i potet og virkningen på ulike sjukdommer Ragnhild Nærstad Bioforsk Plantehelse Svartskurv forårsakes av Rhizoctonia solani (Thanatephorus cucumeris) Knollsmitte og jordsmitte skader

Detaljer

Stortingsmelding Natur for livet Norsk handlingsplan for naturmangfold (Meld.St.14 (2015-2016))

Stortingsmelding Natur for livet Norsk handlingsplan for naturmangfold (Meld.St.14 (2015-2016)) Stortingsmelding Natur for livet Norsk handlingsplan for naturmangfold (Meld.St.14 (2015-2016)) Sammendrag Hvorfor en stortingsmelding om naturmangfold? Naturen er selve livsgrunnlaget vårt. Mangfoldet

Detaljer

Frognerparken (bildet) er typisk med sine historiske trær. Også Bygdøy allé, Nationaltheateret og Karl Johans gate har trær som er historiske.

Frognerparken (bildet) er typisk med sine historiske trær. Også Bygdøy allé, Nationaltheateret og Karl Johans gate har trær som er historiske. Graving ved trær 31.07.2002 Trær skal erstattes - økonomiske konsekvenser Et stort tre representerer en langt større verdi enn et lite, nyplantet tre. Ved taksering kan verdien i kroner utgjøre mange ganger

Detaljer

Varslingsmodeller for salatbladskimmel, løkbladskimmel og selleribladflekk. Berit Nordskog

Varslingsmodeller for salatbladskimmel, løkbladskimmel og selleribladflekk. Berit Nordskog Varslingsmodeller for salatbladskimmel, løkbladskimmel og selleribladflekk Berit Nordskog Integrert plantevern Varslingsmodeller for soppsjukdommer i grønnsaker VIPS Bakgrunn for varslingsmodeller Hva

Detaljer

Reguleringsplan Blakstadheia Froland kommune

Reguleringsplan Blakstadheia Froland kommune Biologisk mangfold Reguleringsplan Blakstadheia Froland kommune Asbjørn Lie Agder naturmuseum og botaniske hage IKS 2012 Forord Agder naturmuseum og botaniske hage er bedt av Geir Johnny Ringvoll, Stærk

Detaljer

Fisk i Bynære bekker, vann og elver i Trondheim. Naturlige arter (stedegne) Arter som er satt ut (innført)

Fisk i Bynære bekker, vann og elver i Trondheim. Naturlige arter (stedegne) Arter som er satt ut (innført) Fisk i Bynære bekker, vann og elver i Trondheim Naturlige arter (stedegne) Arter som er satt ut (innført) Lærerkurs- Naturveiledning i vann og vassdrag Hans Mack Berger, TOFA, 20.05.2015 Ørret Ørreten

Detaljer

Nasjonal handlingsplan for hubro

Nasjonal handlingsplan for hubro Nasjonal handlingsplan for hubro Status pr. 20.02.2009 Rica Nidelven Hotell 24. febr. Oversikt over handlingsplaner februar 2009 6 hp ferdige i drift Fjellrev (2003), damfrosk, rød skogfrue, elvemusling

Detaljer

SMÅ PATTEDYR (SMÅGNAGERE OG SPISSMUS)

SMÅ PATTEDYR (SMÅGNAGERE OG SPISSMUS) SMÅ PATTEDYR (SMÅGNAGERE OG SPISSMUS) REGISTRERINGER I PASVIK 2002 STEINAR WIKAN og GENNADY KATAEV Vanlig spissmus Foto: J. van der Kooij 2 RAPPORT SMÅ PATTEDYR (SMÅGNAGERE OG SPISSMUS) REGISTRERINGER

Detaljer

Flatskurv (Streptomyces spp.) kartlegging og identifisering: - resultater fra skurvprosjektet

Flatskurv (Streptomyces spp.) kartlegging og identifisering: - resultater fra skurvprosjektet Flatskurv (Streptomyces spp.) kartlegging og identifisering: - resultater fra skurvprosjektet Nasjonalt potetseminar, Hamar 24.-25. januar 2011 Merete Wiken Dees PhD-student, Bioforsk/UMB Flatskurv kartlegging

Detaljer

Kartlegging av hule eiker innenfor boligregulerte områder i Ski, 2015

Kartlegging av hule eiker innenfor boligregulerte områder i Ski, 2015 Kartlegging av hule eiker innenfor boligregulerte områder i Ski, 2015 Ole J. Lønnve BioFokus-notat 2015-18 ole Ekstrakt BioFokus har på oppdrag fra Ås kommune foretatt kartlegging av den utvalgte naturtypen

Detaljer

4. hestehov 5. hvitveis 6. brennesle. 7. løvetann 8. blåklokke 9. rødkløver. 10. blåbær 11. markjordbær 12. multer

4. hestehov 5. hvitveis 6. brennesle. 7. løvetann 8. blåklokke 9. rødkløver. 10. blåbær 11. markjordbær 12. multer Planter. Del 1. 1. prestekrage 2. fluesopp 3. kantarell 4. hestehov 5. hvitveis 6. brennesle 7. løvetann 8. blåklokke 9. rødkløver 10. blåbær 11. markjordbær 12. multer Planter. Del 1. Nivå 1. Power Point-presentasjon

Detaljer

Hverdagen for bytrær i Oslo

Hverdagen for bytrær i Oslo Oslo kommune Bymiljøetaten Hverdagen for bytrær i Oslo 24.05.2011 Faglig leder, bytrær Tore Næss POLITISKE VEDTAK Oslo skal bevares som grønn by, også i framtida (Bystyret 1993) For hvert tre som må felles

Detaljer