Sjukdomsorganismer på viltvoksende eik og på eik i grøntanlegg

Transkript

1 Sjukdomsorganismer på viltvoksende eik og på eik i grøntanlegg Figur 1: Visnesymptomer i krona på søyleeik (venstre og midten) og sommereik (høyre) i grøntanlegg i Oslo, juni Foto: V. Talgø Arter av eik er verdsatte trær som finnes viltvoksende her i landet og som også brukes i grøntanlegg. I 2011 og 2013 ble det gjort undersøkelser av eiketrær, først og fremst søyleeik, i grøntanlegg i Oslo på grunn av mistanke om sjukdomsangrep. Som en oppfølging av disse undersøkelsene, så vi i 2014 nærmere på viltvoksende eik for å se om vi kunne finne et liknende skadebilde. De plantede trærne i Oslo var importerte trær, og vi vet at import av planter innebærer en risiko for at det følger med uønskede blindpassasjerer. Fremmede sjukdomsorganismer (plantepatogener) kan potensielt gjøre stor skade i naturlige bestand av skogstrær som eik, og er noe vi bør være på vakt for. Gunn Mari Strømeng, May Bente Brurberg og Venche Talgø, Bioforsk Trærne som ble undersøkt i 2011 og 2013 var i hovedsak unge trær plantet etter Symptomene som gikk igjen var tilbakevisning fra toppen av krona, og i noen tilfeller var så mye som halvparten av søyleeikene (Quercus robur Fastigiate ) døde fra toppen og nedover (Fig. 1). Også vanlig sommereik (Q. robur) hadde visnesymptomer i krona (Fig. 1). Mange av trærne hadde også symptomer på stammen, i form av innsunkne områder hvor vi tydelig kunne se soppangrep, og mange var oppsprukne med utflod.

2 Befaring og prøveuttak i 2014 Sommeren og høsten 2014 undersøkte vi eik i naturområder rundt Oslo og Ås, og i tillegg undersøkte vi også noen eiketrær plantet i skianlegget i Holmenkollen, og på NMBU i Ås (Fig. 2). Figur 2 Befaring av eik i 2014 ble gjennomført i Ekebergåsen (turkis), Holmenkollen/Røa (lilla), Hovedøya (gul), Årungen (grønn) og NMBU campus (grønn). I Holmenkollen og ved NMBU var det eik i grøntanlegg, mens øvrige var viltvoksende eik.

3 Om lag 70 eiketrær ble undersøkt, hvorav 18 var plantet eik. Viltvoksende trær var sommereik, vintereik (Q. petrae), eller krysninger av disse. På NMBU undersøkte vi ulike eikearter i Treforsøksparken ved NMBU: Rødeik (Q. rubra), sumpeik (Q. palustris) og søyleeik (Q. robur Fastigiate Koster ). I Holmenkollen og ved NMBU for øvrig var det trolig sommereik som var plantet. Generelt fant vi noen døde skudd og greiner på de fleste av de viltvoksende trærne. Stort sett var det lite sopp på disse greinene, og vi antar derfor at årsaken hovedsakelig var frostskade. Ett eiketre i Ekebergåsen som vi identifiserte til rødeik, hadde betraktelig mer døde greiner enn vi observerte på andre eiketrær i området. På greiner hvor vi kunne se kreftliknende sår og misfarging i veden, fant vi sopp i tilknytning til disse, men mengdene sammenliknet med hva vi fant på plantet eik, var beskjedne. Mange av trærne, særlig de som var lavere enn om lag fem meter, så likevel ikke ut til å trives, antakelig skyldtes dette melduggangrep og at mange unge, små trær vokste i skyggen av større trær. Av de viltvoksende trærne var det unge trær på Hovedøya som viste mest visning av årsskudd og kreftsår på greiner (Fig. 3). Figur 3 Visne årsskudd og kreftsår på greiner ble funnet på unge eiketrær på Hovedøya. Foto: V. Talgø

4 Ved Årungen fant vi mye døde greiner, mye meldugg og greiner med kreftliknende sår på ett om lag meter høyt tre. Det var ingen stammesymptomer på noen av de viltvoksende trærne. Det største sjukdomsproblemet var meldugg (Microsphaera alphitoides), som har spredt seg i ville bestand av eik over hele Europa de siste årene (Fig. 4). Figur 4 Meldugg (Microspheara alphitoides) på eik. Foto: V. Talgø Meldugg dreper ikke trærne, men setter dem tilbake fordi den stjeler næring, og soppbelegget på bladene gjør at fotosyntesen reduseres. Fra Storbritannia rapporteres det at sommereik er mer mottakelig enn vintereik, og at krysninger av disse artene blir noe midt imellom. Dette stemmer bra med våre egne observasjoner i I et europeisk prosjekt Bioforsk er med i samlet vi da inn eikeblad med mjøldogg i store deler av Sør-Norge og helt nord til i Sandnessjøen i Nordland. Vi fant bare mjøldogg på sommereik. Samtlige av de plantede eiketrærne i Holmenkollen og Ås var i dårlig forfatning. De hadde mye døde greiner i krona (Fig. 5), og mange hadde også innsunkne områder på stammen og mørk utflod fra disse områdene (Fig. 6). Det var også mye kreftliknende sår på greinene (Fig. 7).

5 Figur 5 Plantede eiketrær i Holmenkollen med mye døde greiner i krona. Foto: G. M. Strømeng. Figur 6 Eksempler på stammeskade hos plantet eik i Ås (venstre) og i Holmenkollen (høyre), med oppsprekking og utflod. Foto: G. M. Strømeng

6 Figur 7 Kreftliknende sår på greiner av søyleeik i Treforsøksparken ved NMBU i ÅS. Foto: G. M. Strømeng. Identifisering av potensielle plantepatogener fra eik I prøver fra trærne isolerte vi sopp fra overganger mellom frisk og død (nekrotisk) ved, og dyrket de opp på kunstig næringsmedium for identifisering. Identifiseringen ble gjort morfologisk, og isolatene ble bestemt til art ved hjelp av DNA analyse (ITS-sekvensering) der vi mente det var nødvendig. Funnene er oppsummert i Tabell 1. På viltvoksende eik fant vi sju slekter/arter som kan være patogene på eik. I de døde skuddspissene på trær på Hovedøya fant vi Phomopsis sp. og Colletotrichum sp., som begge kan ha vært medvirkende til skadene. Vi fant ikke Colletotrichum sp. i noen av de andre prøvene. Fra treet ved Årungen som hadde kreftliknende sår isolerte vi Apignomonia sp. og Fusicoccum sp., og dette var det eneste funnet av disse soppene på viltvoksende trær. Til sammen fant vi 13 potensielle plantepatogener på de plantede eiketrærne (Tabell 1). Tabell 1. Funn av plantepatogene slekter/arter av sopp på eiketrær i naturområder i Oslo og Ås (Akershus). Slekt /art Viltvoksende eik Eik i grøntanlegg Alternaria sp. - X Amphiporthe leiphaemia - X Apignomonia errabunda X X Colpoma quercinum - X Colletotrichum sp. X - Cytospora sp. X X Diaporthe spp. - X Discostroma fuscellum - X Fusarium sp. X X Fusicoccum quercus X X Phoma sp. X X Phomopsis sp. X X Pyrenochaeta cava - X Seimatosporium glandigenum - X Antall 7 13

7 Av arter som vi også fant i grøntanlegg i Oslo i 2011 og/eller 2013 var Amphiporthe leiphaemia, Colpoma quercinum, Cytospora sp., Diaporthe spp., Fusarium sp., Fusicoccum quercus, Phoma sp. og Phomopsis sp. Fokus på fremmede arter Det er et stadig økende fokus på betydningen av innførsel av fremmede arter for naturmangfoldet, både her i landet og ellers i verden. Dette gjelder også plantepatogener. Faren med å få inn fremmede plantepatogener er at våre stedegne planter mangler den naturlige motstandskraften (resistensen) som planter i opprinnelsesområdene til skadegjørerne har opparbeidet seg gjennom generasjoner. I tillegg er eika i Norge på nordgrensa av hva den tåler klimatisk, noe som også kan gjøre den dårligere rustet til å stå imot sjukdomsangrep. Dette var helt klart en medvirkende faktor for de importerte trærne. Mange av plantepatogenene som vi fant i denne undersøkelsen er omtalt som svake plantepatogener i litteraturen, men en kombinasjon av dårlig klimatilpasning hos trærne og svake plantepatogener kan likevel være fatal. Trær som ikke er tilpasset det norske klimaet og som plantes i grøntanlegg vil i tillegg til å ha liten prydverdi, også være smittekilder for viltvoksende trær. Denne undersøkelsen viste at mange av de plantepatogene soppene som ble funnet på de plantede trærne ikke var til stede på de viltvoksende. Vi kan likevel ikke utelukke at spredning forekommer, noe funnet av Apignomonia errabunda og Fusicoccum på et eiketre ved Årungen (ikke langt fra Treforsøksparken ved NMBU) kan være et resultat av. Bevaring av god plantehelse Til tross for at dette var en begrenset undersøkelse i et begrenset område mener vi at den viser at den viltvoksende eika i all hovedsak har god helsetilstand. På bakgrunn av de omfattende symptomene på plantet eik i grøntanlegg de senere årene, er det likevel grunn til å følge nøye med på eik i villbestand for å kunne oppdage mulig spredning og sette inn tiltak på et tidlig tidspunkt. Det er dessverre slik at når skadegjørerne først har fått fotfeste er det lite man kan gjøre, og derfor er det viktig å forhindre spredning. Dette er vanskelig i et marked hvor det er økonomien som er avgjørende. Sett fra et plantehelseperspektiv er det risikabelt å drive import av trearter som vokser naturlig i Norge. Dette gjelder selvsagt ikke bare eik, men også andre trær som brukes i grøntanlegg. Takk Prosjektet ble gjennomført med støtte fra Norsk Genressurssenter og Norsk Gartnerforbunds Forsknings- og Utviklingsfond. Takk til Andrew Dobson, Håvard Eikemo, Erling Fløistad, Monica Skogen og Kari Ørstad ved Bioforsk Plantehelse for god hjelp med gjennomføringen av prosjektet. Takk også til Anders Thevik, Oslo kommune, som viste oss rundt på Hovedøya. Litteratur Strømeng, G. M., Brurberg, M. B. og Talgø, V., Analyse av prøver fra sjuk eik for mulige plantepatogener prøver tatt ut i grøntanlegg i Oslo i 2013 på oppdrag fra Oslo kommune og Statens vegvesen. Bioforsk Rapport 9, nr s.

8 Strømeng, G. M., Brurberg, M. B. og Talgø, V., Forekomst av plantepatogene sopper i eiketrær i naturområder i Oslo og Ås Er norsk eik truet av fremmede sjukdomsorganismer? Bioforsk Rapport 10, nr s. Talgø, V Prøveresultat frå eik på Carl Berners plass i Oslo. Rapport til Bymiljøetaten i Oslo kommune. 3 s.