Oppbyggingsbeskjæring Beskjæring med fokus på sterk kronestruktur

Transkript

1 Oppbyggingsbeskjæring Beskjæring med fokus på sterk kronestruktur Erik Solfjeld Fagdag Statens fagskole for gartnere og blomsterdekoratører Vea

2 Hensikten Oppbyggingsbeskjæringens hovedformål er å sørge for at treet utvikler en sterk kronestruktur. Oppyggingsbeskjæringen skal også ivareta treets tilpasning i forhold til sine omgivelser. Stikkord: Avstand til bygninger, belysning, kabelinfrastruktur, frisikt til veikryss, signalanlegg, fremkommelighet langs både vei og bane med mer. 2

3 Hvorfor Trær med dårlig kronestruktur er spesielt utsatt for brekkasjer og vil når de blir store kunne utgjøre en alvorlig risiko. Korrigerende beskjæring lar seg lettere utføre mens treet er ung Korrigerende beskjæring er billigere å utføre mens treet er ungt Korrigerende beskjæring får langt mindre negative konsekvenser for treet om tiltaket utføres når treet er ungt 3

4 andre fordeler: Ingen grunn til å nøle med å komme i gang.også andre fordeler: Fordelen med å komme tidlig i gang med oppbyggingsbeskjæringen er: Omfanget av det totale beskjæringsbehovet kan reduseres Beskjæringssårene blir færre og mindre Den totale kostnaden til beskjæring vil bli lavere Treet tåler mer beskjæring i tidlig vekstfase 4 Erik Solfjeld Arboristutdanninga Hjeltnes fagskole 2012

5 Hva om oppbyggingsarbeidet ignoreres? Risiko i forbindelse med ferdsel og opphold i offentlige og private treanlegg vil øke. Flere brekkasjer med kompliserte skader som vil bidra til å forkortet treets funksjonstid i anlegget hvor det står Økte kostnader til akuttiltak i forbindelse med opprydding etter brekkasjer Økte kostnader til beskjæring senere fordi arbeidet blir mer omfattende og krevende Unødig tap av trær som ville fremstått som fine og plettfrie om de fikk riktig behandling i rett tid. Vil skape irritasjon og ulempe for mange om trær er til vesentlig hinder for gatelys, frisikt, og fremkommelighet. Redusert sikt til gate/ veikryss og dårlig gatebelysning kan også medvirke til å skape trafikale risikosituasjoner. 5

6 Dårlig kronestruktur og risiko 6

7 7 Erik Solfjeld Arboristutdanninga Hjeltnes fagskole 2012

8 8

9 Dårlig kronestruktur er i de aller fleste tilfeller årsaken til at trær utgjør en trussel for sine omgivelser 9 Erik Solfjeld Arboristutdanninga Hjeltnes fagskole 2012

10 Trær med dårlig kronestruktur utgjør ofte en uakseptabel stor risiko 10 Erik Solfjeld Arboristutdanninga Hjeltnes fagskole 2012

11 11

12 12

13 13

14 Uten oppbyggingsbeskjæring vil mange trær kunne utvikle seg til å bli en alvorlig risikofaktor 14

15 15

16 16

17 Unødvendig tap av trær Den alvorlige brekkasjen skyldtes inngrodd bark og mangelfull beskjæringsoppfølging. Med riktig oppbyggingsbeskjæring fra planteskole til anlegg, ville svakheten vært korrigert og treet ville vært reddet. Etter en slik skade er treet å betrakte som kondemnabelt. Kostnadene til etablering av trær i treanlegg med faste dekker ligger i dag på ,- kroner. Riktig beskjæring til riktig tid er derfor en god investering. 17

18 Ansvar Å sitte med forvaltningsansvar for store trær i byer og tettbygde strøk med mye ferdsel og høyt skadepotensial, krever en høy grad av bevissthet i forhold til risiko. Den aller beste tilnærmingen til dette er å etablere en proaktiv langsiktig strategi i forhold til trær og risikostyring. Oppbyggingsbeskjæring må være en essensiell del av en slik strategi. 18

19 Hva kjennetegner dårlig kronestruktur? Kronearkitektur bestående av flere stammer og tunge «stillasgreiner» Ekstremt lange greiner med stor overtyngde Greinfester og stammekløfter med inngrodd bark Spisse greinvinkler og stammekløfter Lite markant grein- og stammeavsmaling (dårlig avsmaling) Greiner som sitter for tett. Dårlig greinfordeling Stammer som heller mye Sterkt avvikende kronesymetri og ubalanse i krona (opptrer ofte som et resultat av overbeskjæring, eller når treet har vært utsatt for større brekkasjer) Råte og andre strukturelle svakheter Erik Solfjeld

20 Kronearkitektur bestående av flere stammer og tunge stillasgreiner 20

21 Trær med flere stammer og kraftigvoksende tunge stillasgreiner er vesentlig mer utsatt for stammeskader enn trær med en dominant og gjennomgående stamme 21

22 Kronearkitektur bestående av flere stammer og tunge stillasgreiner Hovedstammen på dette treet var i ferd med å spjære på grunn av en uheldig kombinasjon av stor overtyngde og inngrodd bark i kløften mellom 42 av de 4 stammene. Med riktig oppbyggingsbeskjæri ng til riktig tid ville treet hatt mange flere år igjen å leve. 22

23 Kronearkitektur bestående av flere stammer og tunge stillasgreiner I tillegg til å være mer brekkasjeutsatt, krever også trær med flere stammer og tunge stillasgreiner mer plass. 23

24 Lange greiner med stor overtyngde Høy sannsynlighet for brekkasje 24

25 Greinfester og stammekløfter med inngrodd bark Høy sannsynlighet for brekkasje. Spesielt når trærne har blitt noen år Fagdag - 25 oppbyggingsbeskjæring

26 Greinfester og stammekløfter med inngrodd bark Inngrodd bark i stammekløft 26

27 Spisse greinvinkler og stammekløfter Stor tostammet edelgran med spiss vinkel i stammekløften 27

28 Spisse greinvinkler og stammekløfter 28

29 Spisse greinvinkler og stammekløfter 29

30 Lite markant grein- og stammeavsmaling 30

31 Greiner som sitter for tett Et nyplantet tre med elendig kronestruktur. Dette treet skulle aldri vært plantet, men sendt tilbake til planteskolen. Det er likevel fortsatt mulig å bygge opp treets slik at kronestrukturen blir god, men det vil ta lang tid. Dette treet tilfredsstiller ikke kravene til Norsk standard for planteskolevarer 31

32 Greiner som sitter for tett Fører ofte til inngrodd bark og svake greinfester 32 Erik Solfjeld Arboristutdanninga Hjeltnes fagskole 2012

33 Trær som heller 33 Erik Solfjeld Arboristutdanninga Hjeltnes fagskole 2012

34 Sterkt avvikende kronesymetri og ubalanse i krona (opptrer ofte som et resultat av overbeskjæring, eller når treet har vært utsatt for større brekkasjer) 34

35 Råte og andre strukturelle svakheter Mekaniske skader og fremskreden råte bryter gradvis ned treets mekaniske styrke Trær som regelmessig har blitt riktig beskåret fra de var unge lever lenger og er tryggere enn de som overlates til seg selv uten oppfølging. 35

36 God kronestruktur vs dårlig kronestruktur Noen grunnleggende prinsipper 36

37 Optimal kronestruktur Trær med en gjennomgående stamme har en sterk kronestruktur. Har stammen og greinene i tillegg en markant «koning», blir avsmalingen god og strukturen ekstra sterk 37

38 38

39 Svak kronestruktur Trær med flere stammer har dårligere kronestruktur i forhold til trær med en dominerende og gjennomgående stamme fra basis til topp. Trange «Vkløfter» er vesentlig svakere enn åpne «U-kløfter». Kløfter med inngrodd bark er spesielt svake. Svake stammeforbindeleser Større sannsynlighet For brekkasje 39

40 Å starte kroneoppbyggingen tidlig har også andre Flere stammer med spiss vinkel i stammekløftene indikerer at forbindelse er vesentlig fordeler: svakere enn trær med en kronearkitektur bestående av kun en hovedstamme. 40 Erik Solfjeld Arboristutdanninga Hjeltnes fagskole 2012

41 V kløft versus U kløft Svak Sterk V U 41

42 Kodominante stammer med åpne «U-kløfter indikerer at stammeforbindelser er solid 42

43 43 Erik Solfjeld Arboristutdanninga Hjeltnes fagskole 2012

44 God stammeavsmaling versus dårlig stammeavsmaling 44

45 Dårlig stammeavsmaling Høy oppstamming hemmer stammens tykkelsevekst. Høy oppstamming vil ofte medføre understimulering av tykkelsesveksten. I verste fall kan Når dette den føre sekundære til at treet veksten så å si bare ( tykkelsesveksten ) prioriterer strekningsvekst ikke og stimuleres, treet får problemer kan stammeavsmalingen med å holde seg oppe. bli Stammen for dårlig blir slik myk at stammen og lite robust. blir svak og utsatt Høy for oppstamming nedbøyning og vil brekkasje. også øke muligheten Høy oppbinding for at stammen og overdreven blir skjev oppstamming og krokete. kan hemme tykkelsesveksten 45

46 Hvordan identifisere strukturelle svakheter som inngrodd bark og stillasgreinutvikling på et tidlig stadium Inngrodd bark er den mest alvorlige strukturelle svakheten som forekommer i trær. Problemet kan enkelt løses med beskjæringsinngrep om vi kommer tidlig inn med tiltak. Kommer vi for sent i gang kan det bli umulig å fjerne ei grein med inngrodd bark i greinfestet uten å samtidig forårsake en komplisert skade med stor sannsynlighet for alvorlig råteutvikling på sikt. Stammen vil også kunne bli alvorlig mekanisk svekket. Utvikling av stillasgreiner og kodominante stammer kan også identifiseres tidlig slik at beskjæring kommer i gang før beskjæringsarbeidet blir for omfattende 46

47 Lær å identifisere inngrodd bark Inngrodd bark i greinfestet. Barkåsen er her erstattet av en dyp kløft på toppen av greinfestet. Normal og sterkt greinfeste med barkås Barkåsen er her erstattet med en greinkløft 47

48 Sterke og svake greinfester Sterk Svak 48

49 Lær å identifisere inngrodd bark i stammekløfter Svak stammeforbindelse 49

50 Inngrodd bark mellom to kodominante stammer, sett fra innsiden Det er ingen strukturell sammenbinding mellom de to partene 50 Erik Solfjeld Arboristutdanninga Hjeltnes fagskole 2012

51 Lær å identifisere stilasgreiner Sidegrein med så kraftig vekst at den har potensial til å konkurrere Med hovedstammen. 51

52 Stillasgreiner fjernes, eller reduseres før de får vokse seg store og før greinfestene rekker å utvikle stammekodeks. 52

53 Stillasgrein på bjerk i klimaksfasen 53

54 Hva, hvor og hvordan vi planter påvirker det fremtidige beskjæringsbehovet Plantevalg Gjennomtenkt utforming og valg av plantested. Tilstrekkelig plass! Benytt utelukkende kvalitetsplanter Sørg for at plantearbeidet utføres riktig Sørg for at trærne vannes i etableringsperioden 54

55 Plantevalg Riktig plantevalg har en vesentlig betydning for hvor stort og omfattende det fremtidige beskjæringsarbeidet vil bli. Vær spesielt oppmerksom på at enkelte kultivarer med sære kroneformer kan være spesielt krevende for ikke å si umulig, når det gjelder å opparbeide en akseptabel kronestruktur. Kultivarer av asal, kirsebær og hestekastanje med søyle- eller kuleform er eksempler på trær som har vært mye plantet de siste årene og som beskjæringsmessig byr på store utfordring. 55

56 Stillasgrein skaper ofte problemer med fremkommeligheten og kan utgjøre en risiko 56

57 Gatetrær med flere stammer og stillasgreiner er ofte i konflikt med ideen om veiens frie rom 57

58 Mekanisk skade etter påkjørsel 58

59 Riktig plantevalg: riktig tre på rett sted 59

60 60

61 Gjennomtenkt utforming og valg av plantested. Tilstrekkelig plass Avstand til bygninger og andre faste elementer må stå i forhold til treets forventede størrelse Et storvokst tre med tilstrekkelig jordvolum vil i mange tilfeller kunne utvikle en kronediameter på 15m eller mer. Et tre som står for nære bygninger vil være beskjæringsintensivt og kostbart å vedlikeholde 61

62 Kvaliteten på plantearbeidet påvirker også det fremtidige beskjæringsbehovet Stikkord: Riktig plantedybde Vanning Fjerning av rotklumpembalasjen Plantetidspunkt Skånsom transport Tilstrekkelige jordvolumer 62

63 Vanning påvirker treets struktur 63

64 Velg utelukkende kvalitetsplanter selv om de koster mer Foretrekk Skandinaviske frøkilder. Foretrekk kortreiste trær Be om dokumentasjon på trærnes opprinnelse. Dersom ikke dette oppgis, vurder plantevalget nøye. 64

65 Kvaliteten på plantearbeidet kan få stor betydning for beskjæringsbehovet Omplantingsstress Dårlig kronestruktur 65

66 66

67 Oppbygging av god kronestruktur begynner allerede i planteskolen 67

68 Foretrekk trær som er lite til moderat oppstammet 68

69 Overdreven oppstamming i produksjon Etterspør trær med greiner som dekker minst 2/3 av treet totalhøyde Velg bort trær som er overdrevent oppstammet. 69

70 Unngå en for rask oppstamming. Tilstreb en beskjæringsstrategi som beholder minst 50 % av løvmassen i den nedre 2/3 av treets høyde. Stikkord: Stimulerer stammens tykkelsesvekst, og god stammeavsmaling sikrer den nedre delen av stammen tilgang på energi (karbohydrat). Reduserer faren for frostskader 9m 6m Minimum 50% Av løvmassen 3m 70

71 Treets livssyklus kan i grøntanlegg inndeles i 4 faser: Etableringsfasen, vekstfasen, klimaksfasen og avviklingsfasen 71

72 Treets livsfase er bestemmende for valg av beskjæringsprogram og beskjæringsstrategi. Det er derfor viktig å kunne identifisere og definere de ulike fasene treet gjennomgår i løpet av sin livssyklus i grøntanlegg Oppbyggingsbeskjæring er mest relevant når treet er i vekstfasen Vedlikeholdsbeskjæring som kronerensk og fjerning av døde greiner er beskjæringsoppgaver som først og fremst er aktuelle for trær i klimaksfasen 72

73 Vekstfasen 73

74 Spisslønn i klimaksfasen 74

75 Avviklingsfasen 75

76 Oppbyggingsbeskjæring i anlegg begynner 3-5 år etter planting. (Forutsetter at treet er etablert og i normal vekst) 76

77 Å komme i gang 77

78 Hvor skal jeg begynne 78

79 ? Bjørnstjerne Bjørnsonsgate 79

80 Kritisk viktig å gjøre noe med greinfordelingen langs stammen nå! 80

81 Ekstremt dårlig greinfordeling. Det haster med tiltak 81

82 Oppbyggingsbeskjæring trinn for trinn Velg ut midlertidige greiner Velg ut permanente greiner Fjern greiner med inngrodd bark Fjern eller kort inn greiner som utvikler stammekodeks (konkurrenter til det opprinnelige lederen ) Sørg for god greinavstand (vertikalt og lateralt) Styrk toppdominansen ved suksessiv oppstamming Tilpass treet gradvis i forhold til omgivelsene (krav til sikt, fremkommelighet med mer) Tidsperspektiv: Ca år 82

83 1. Identifiser hvilke greiner som er permanente og hvilke som er midlertidige Første permanente grein Midlertidige greiner 83

84 Fjern, eller kort inn greiner med inngrodd bark 84

85 Lær å identifisere stilasgreiner Sidegrein med så kraftig vekst at den har potensial til å konkurrere Med hovedstammen. 85

86 Identifisere mulige problem tidlig i treets utvikling Sidegrein med sterkere vekst enn lederen. Kraftigvoksende sidegreiner utvikler stammekodeks i sammenføyningen til den opprinnelige stammen 86

87 1 Velg ut permanente og midlertidige greiner 1 1 1?

88 For å sikre en gjennomgående dominerende stamme; fjern eller skjer tilbake sterktvoksende greiner som er i ferd med å innta en konkurrerende posisjon (subordinering). m m m m 88

89 Bruk innkorting for å dempe veksten i sterktvoksende greiner (subordinering) 89

90 90

91 91

92 Subordinering og fjerning av en av i alt 3 kodominante stammer. Den gjenværende kodominante stammen ( rød pil) ble i denne omgang gjenstand for en moderat tilbakeskjæring.. Den fjernes helt om 5-6 år. 92

93 Tilbakeskjæring av sterktvoksende greiener og kodominante stammer Før Etter 93

94 Hard beskjæring Her fjernes hele 3 kodominante stammer i en og samme omgang. Mer moderate inngrep er å foretreekke Før beskjæring Etter beskjæring 94 Erik Solfjeld Arboristutdanninga Hjeltnes fagskole 2012

95 Resultatet etter 2 år Umiddelbart 2 år etter etter beskjæring beskjæring 95

96 Rådhusgata Subordinering (innkorting) og oppstamming. 2 behandlinger med 3 års intervall er gjort og alle rærne har i dag en klar gjennomgående stamme 96

97 Oppbygging av god kronestruktur vil ofte være en prosess som vil gå over en periode år Den må påbegynnes tidlig i treets vekstfase slik at antall sår og sårstørrelse kan ligge på et moderat nivå 97

98 Beskjæring som underordner kraftigvoksende greiner Ubeskåret Erik Solfjeld Moderat Sterk

99 Beskjæring som fremmer apikal dominans Én gjennomløpende stamme Endeknoppen sender vekstdempene hormon til de nærmeste knoppene for å sikre sin ledende posisjon Apikal toppdominans kan stimuleres gjennom gradvis oppstamming 99

100 Suksessiv innkorting av sidegein utgangspunktet 1 gangs innkorting 2 gangs innkorting ferdig 100

101 Flere eksempler 101

102 Hard beskjæring (> 50% av de produktive organer er fjernet. Trærne er tydelig stresset 102

103 Her er det fjernet for mange greiener innenfor et lite begrenset område i en og samme omgang. Ved bak sårflatene vil dø og søyler med misfarget ved fra hvert sår vil overlappe hverandre og stammens kapasitet til å lagre energi reduseres i unødvendig stor grad 103

104 Kritisk sprekkdannelse som oppsto etter hard oppstamming 104

105 Sprekkdannelser oppsto etter hard oppstamming 105

106 Hard oppstamming har her ført til uønsket vannskuddannelse 106

107 107

108 108

109 109

110 110

111 Trær med god kronestruktur lever lengre og har en lengre funksjonstid i anlegget 111 Erik Solfjeld Arboristutdanninga Hjeltnes fagskole 2012