STRATEGI FOR BYTRÆR VEDTATT I BYMILJØETATEN DES POLITISK BEHANDLING

Transkript

1 STRATEGI FOR BYTRÆR VEDTATT I BYMILJØETATEN DES POLITISK BEHANDLING

2

3

4 Arbeid med trær krever langsiktig tankegang og investeringer. Trær trenger lang tid for å bli store. Mangelfull planlegging, uheldig valg av treslag, Bymiljøetatens dårlig utførelse kjerneverdier m.m. vil vise seg er at ved Oslo at skal treet være ikke vokser en vakker, og trives. trygg, Ofte miljøvennlig dør det Bytrærne og etter sporty noen by. har år. Trærne Investeringen en omfattende bygger er på betydning bortkastet, forskjellig for vis og formingen man opp under må starte av alle framtidas på disse nytt. verdiene Oslo. Riktig og valgt bidrar Trær og møblerer til plassert å oppfylle og kan etatens strukturerer de bidra mål. til å plasser, redusere parker Graving og der miljøproblemer gater røttene og understreker rives som over, byen kan byens står føre til overfor. logikk at treet og velter Riktig lesbarhet. flere skjøttet tiår De kan etterpå. tilfører de i vesentlig Da har grad Trær omgivelsene råte spist øke ivaretar biologisk opp estetiske røttene og skaper variasjon og kvaliteter nederste biologisk og mangfold. gjennom del av Trærne mangfold, stammer, stammen. våre greiner, På særlig gir samme også bladverk de store, grobunn måte og gamle kan blomstring. for feil bedre og helse. stedegne Trær beskjæring Trærne er i forbedrer seg trærne. i trekronen selv Et vakre. luftkvaliteten. stort føre De antall til skaper at arter treet Trær er sopp, årstidsvariasjoner velter. den viktigste lav, Råte moser, har da bidragsyteren insekter og utviklet opplevelser. og seg på andre ut fra kloden Trærne til organismer tar beskjæringssnittene. binding vare av på CO2. stedsminner er knyttet Eier Når trær til trær. på kan vokser, lik Gamle linje i begge binder med (og særlig andre tilfeller de CO2 kulturminner. hule) bli ansvarlig og produserer trær hjem for De skader oksygen. bidrar for hulerugende til påført steders Bladene fugler identitet eiendom renser og lufta og er eller skaper året mennesker. ved at rundt de trivsel. fanger bolig Slik for opp bidrar de flaggermus. også svevestøv. til bedre Ved folkehelse. regnvær fordrøyer trærne Felles et tre med særegne biologiske nedbørsmengder. Trekronene forsinker kvaliteter, blir også de organismene som vannet i å nå bakken. Trærne er bodde og levde i treet borte. Det er ikke dessuten storforbrukere av vann og enkelt å gjenskape et slikt verdifullt tre, har en drenerende effekt på vannmettet for det tar mange år for et tre å vokse seg jord. Trærne påvirker også lydlandskapet til en tilsvarende biologisk verdi. Det er i byen og reduserer støy. ikke sikkert det lar seg gjøre fordi de samme artene ikke lenger finnes i området.

5

6 Hva strategien omfatter Bytrestrategien omfatter byggesonen og primært de arealene som Bymiljøetaten (BYM) har ansvaret for. I mindre grad omhandles trær på andre kommunale virksomheters arealer, statens arealer og Visjon: trær i privat eie. Bymiljøetaten har i gitte Bymiljøetaten sammenhenger skal også være roller en vedrørende spydspiss innen Mål: disse trærne. bytrær og ha en forvaltning av byens Bytrærne trær skal basert bidra på til beste allmenn praksis trivsel og og nyere folkehelse. Hva er forskning. et bytre? Bytrærne som består grønn primært infrastruktur av trær i skal parker, medvirke langs gater til og å løse i andre fysiske byrom. Som miljøproblemer. bytrær regnes også andre viktige Bytrærne solitærtrær, skal dvs. fremme enkeltstående det biologiske trær mangfoldet. uavhengig av hvor de står eller om de har Bytrærne blitt plantet. skal De ha teller en sentral med på arkitektonisk grunn av rolle alder, i byens størrelse, rom. form, verdi for det Bytrærne biologiske skal mangfoldet være sunne eller og andre trygge. kriterier. Et bytre har stammeomkrets minimum 90 cm målt én meter over bakken. Større bytrær defineres som trær med stammeomkrets over 150 centimeter, målt én meter over bakken. Plantede trær, uansett stammeomkrets, betraktes som bytrær.

7 Luftfuktighet Lokalklima Støydemping Vannhusholdning og erosjonsforebygging Lufthygiene Levirkning Trær binder karbondioksid og produserer oksygen Gjennom fotosyntesen tar treet opp CO2 og omdanner det til karbon og sukkerforbindelser som lagres i greiner, stamme og røtter. I den samme prosessen frigjøres O2. Eksempelvis vil et 20 meter høyt bøketre med en kronediameter på 12 meter kunne ha en løvmasse som i et samlet areal vil dekke 1200 kvadratmeter. Et slikt tre vil på en solfylt sommerdag kunne omdanne 9400 liter karbondioksid. I kilo tilsvarer dette en karbonfangst på 18 kg. Det samme treet vil produsere 13 kg ren oksygen.

8

9 Årstidsvekslinger Helseaspekt Inndeling av rom Tydeliggjøring av veiens linjer

10 Romdanning, perspektiv og dybdeopplevelse Formklipte trær Markering

11 Alleer som ledelinjer og bindeledd mellom ulike strøk Støtte for arkitekturen Trær som landskapselement

12 Livssyklus og skjøtsel Trær i alle aldre bør være representert til Trær enhver som tid. livsmiljø/levested Det er viktig at trærne for andre arter gjennomlever en hel livssyklus og får bli Trær så gamle i byen som bidrar mulig. til å På øke denne det lokale måten biologiske Valg kan man av arter dra mangfoldet. nytte av treets Ved å biologiske plante trær kan Ved kvaliteter man valg legge av i ulike trær til faser. til rette planting For for et eksempel er yrende det viktig vil å dyreliv, velge eiketrær arter selv få som økt i bykjernen. økologisk i størst mulig Ulike verdi grad arter med av trær gjenspeiler økende har alder. unike det Ett kvaliteter stedegne enkelt eiketre som mangfoldet. gjenspeiler kan seg Landskapsøkologi Løvtrær utgjøre i mangfoldet har habitat generelt av for artene over sett større hundre som knyttes arter. til det. Selv betydning Trærne om enkeltstående for gir det ly biologiske og gjemmesteder trær har en Store/hule eiker er gitt en særskilt mangfoldet i områder biologisk enn bartrær som verdi, i ellers er det bymessig er også dårlig stort sammenheng, tilrettelagt behov beskyttelse gjennom en egen forskrift for selv dyreliv. å plante om sistnevnte De trær huser i større også ulike klynger, innehar arter av alleer viktige fugler, og etter naturmangfoldloven. flaggermus, trerekker. Dette kvaliteter. Eik insekter vil gi Mye sopp, moser særlig og og en lav betydningsfull. andre større eller rikt virvelløse variasjon i insektsog fugleliv er dyr, nisjer, Det samt som viktig vedboende igjen vil legge kjennetegner at det ikke sopp til benyttes trær og rette med lav. for et større mangfold av arter. Slike grønne treslag med særegne opprinnelse biologiske som kvaliteter. kan utgjøre Disse korridorer av trær kan da fungere en som økologisk trærne bør risiko. bevares. Tilsvarende gjelder spredningsveier for dyrelivet. for tykke, hule og gamle trær generelt. Selv etter sin død er trærne viktige for det biologiske mangfoldet. De utgjør ofte på dette stadiet et viktig livsmiljø for rødlistede arter. Når et gammelt eller dødt tre skal felles, bør man i størst mulig grad bevare treet som høystubbe eller om mulig la hele stammen bli liggende på stedet. Visse steder lar dette seg ikke gjøre uten konfl ikter, men stammene kan fraktes ut og legges på et annet sted, ev. samles i en «trekirkegård». Viltet er fredet i yngletiden. Avvirkning og beskjæring bør derfor unngås i fuglenes hekkeperiode (f.o.m. mars t.o.m. juli).

13 Politiske vedtak: Bystyret vedtok at Oslo skal bevares som en grønn by også i framtida og at for hvert tre som må felles på kommunens grunn, skal det plantes inn minst ett nytt. Bymiljøetaten etterlever vedtakene innen gitte budsjettrammer. Øvrige kommunale virksomheter minnes på vedtakene i aktuelle saker. Bystyret vedtok at Oslo kommune skal erstatte veisalting med mer miljøvennlig alternativ så raskt som mulig. Byrådet ber Bymiljøetaten om å rapportere forbruk av veisalt i etatens årsberetning. Bystyret ber byrådet om å oppfordre Statens vegvesen til å utrede samfunns- og miljømessige kostnader ved dagens veisalting. Saken er under utredning i Bymiljøetaten.

14 Hvor mange trær finnes det i Oslo? Plan- og bygningsetaten har via laserdata-registrering funnet ut at det i byggesonen finnes mellom og enkelttrær over 5 meters høyde. Registreringene er gjort ved hjelp av Bymiljøetatens laserdata og er bytrær lite presise, i tall men dette er Etaten den eneste har laget registreringen eget digitalt register vi har avover det bytrær. samlet Hvert antallet bytretrær har sin i Oslo. posisjon på kartet (GPS) med diverse parametre lagt Hvor inn mange art, størrelse, store trær livsfase fins det (alder), i Oslo? Plan- tilstand og m.m. bygningsetaten Rapporter kan har ved genereres hjelp av fotogrammetri som grunnlag for digitalisert skjøtsels- 87 eller 570 store trær investeringsbehov. i byggesonen. På grunn av størrelsen er disse trærne markante i landskapet bytrær Registreringen er registrert inn omfatter i kommunale, Bymiljøetatens statlige treregister og private i de indre trær. Det bydelene. er pr. dato Disse ikke utgjør undersøkt omkring nærmere 90 % av hvilke antall bytrær av de store i de seks trærne bydelene. som er Trærne Bymiljøetatens fordeler seg prosentvis ansvar. i henhold til diagrammet (rundet av til nærmeste desimal):

15

16 Trær i øvrige kommunale virksomheter Forvaltningen av Oslo kommunes trær er ikke lagt til ett sted. Oslo kommunes virksomheter forvalter trærne på arealene de respektive enhetene forvalter. Arbeidet gjøres uavhengig av hverandre. Det kan medføre store forskjeller i vektlegging av trærnes betydning, ivaretakelse av trær der arbeid pågår, forholdet til naboer, kontroll av risiko m.m. Få virksomheter har trefaglig kompetanse. Gravferdsetaten har egen arborist. Noen virksomheter har kontrakt med entreprenør med arboristkompetanse. Blant de virksomhetene med flest bytrær utenom Bymiljøetaten er Gravferdsetaten, Eiendoms- og byfornyelsesetaten, Omsorgsbygg Oslo KF og Undervisningsbygg Oslo KF. Fagansvaret for Oslo kommunes trær er lagt til Bymiljøetaten. Det er foreløpig ikke definert hva fagansvaret består i og hvordan det skal utøves overfor øvrige kommunale virksomheter. Brann- og redningsetaten foretar, i samarbeid med politiet, utrykning ved brekkasjer der behovet for sperring og rydding er akutt.

17 De registrerte trærnes investeringsverdi Trær som er plantet i parker og gater, representerer en investert verdi. Denne verdien kan anskueliggjøres ved å legge til grunn hva det koster å plante: Innkjøp av trær, plantearbeid og etableringsskjøtsel i tre vekstsesonger. Parktrær koster kroner pr. tre. Planting i gate kan koste fra kroner til Innkjøpsprisen for gatetrær er den samme. Bygging av jordvolumer, legging av bærelag, omramming og dekke etc. øker totalprisen vesentlig. I spesielle tilfeller kan et tre som skal vokse og bli meget stort, koste enda mer. Investeringsverdi for eksisterende trær: Hvert år har Bymiljøetaten behov for å plante ca. 300 trær som erstatning etter trær som må felles. Behovet representerer en årlig investeringsverdi. Årlig investeringsverdi:

18 Her skisseres noen utfordringer i arbeidet med bytrærne og forslag til tiltak. Tiltakene er også angitt i tabellen i siste del av strategien.

19

20 Prosjekt Strategi Hva skal lages eller gjøres? Ressursbehov Plassering av ansvar Framdrift Produksjon og innkjøp av trær Bygdøy allé replantes Avklare hvor mange trær som trengs til bruk i etaten og i øvrige kommunale virksomheter Diskusjon over virksomhetsgrenser i Oslo kommune om hvordan gata skal omarbeides og replantes Beskrive trekvaliteter, velge aktuelle treslag, bygge ut planteskole på Bogstad og produsere trær Eget personell i 8 uker for utredning Utredning 12 uker og ev. regulering 8 uker med eget personell Ukjent investeringsbehov Drift 2014 Plan med byggetegninger Utredning Fastsette og avklare fagansvaret for Oslo kommunes trær Intern diskusjon i etaten og avklaring med berørte virksomheter Dokument som viser hva fagansvaret består i. Utarbeide rutiner for utøvelse 8 uker, eget personell Drift 2015 Treplan for Oslo Intern diskusjon og med aktuelle kommunale virksomheter Plan med retningslinjer 52 uker totalt, eget personell og konsulenter Utredning 2016 Vinterdrifting av gater med utfasing av tradisjonell salting Orientere oss innen forskning. Bygge på gode erfaringer fra andre aktuelle forvaltere Velge strømidler og metoder for alternative steder. Lage driftsbeskrivelser. Måle forbruk av strømidler og deres innvirkning på jord og trær 20 uker, eget personell Drift Manual for valg og etablering av trær Skissere utfordringene og lage aktuelle løsninger for planleggere, konsulenter, forvaltere og entreprenører Manual for planting og etablering av trær 30 uker, eget personell Drift

21

22 1-6

23 2-6

24 3-6

25 4-6

26 5-6

27 6-6

28