RESTAURERING AV GAMLE STYVNGSTRÆR -HVORDAN UNNGÅ AT DET GÅR GALT TANAQUIL ENZENSBERGER

Transkript

1 RESTAURERING AV GAMLE STYVNGSTRÆR -HVORDAN UNNGÅ AT DET GÅR GALT TANAQUIL ENZENSBERGER

2 VETERANTRE STORT, GAMMELT OG SÅRBART

3 OLDINGER OLDING- BIOLOGI Rask næringsomsetning i hagemark og lauveng gir god næringsøkonomi Stor lauvflate og lite vev å vedlikeholde Utbredd og lav krone gir lite vindpress Begrenset krone, begrenset vannbehov Stadig fornyingsbeskjæring gir vital ( ung ) vekst selv hos gamle trær

4 OM HEVDEN OPPHØRER Gjengroing/nedskygging Lysmangel Mange like sterke skudd lager mange topper Stor biomasse, lite bladareal Konkurranse om lys, næring, vann Intern konkurranse Fare for brudd og vindfall Feltsjiktet blir artsfattig RESTAURERING???????

5 SKAL/SKAL IKKE RESTAURERE? FOR: Lauvingstre prioritert naturtype (Håndbok 13). Lauveng og hagemark truete vegetasjonstyper (Fremstad & Moen). Alle utforminger er bevaringsverdige. Verdifult artsmangfold (Rødlista) Lauving og kunnskap om lauving er en ressurs. Opplevelsesverdi Verdi som kulturminne MOT: Trær og gjengroing har stått så lenge at de huser viktige, fuktavhengige dødvedog gammelskogsarter Arealet er så skadet av moderne kulturinngrep (særlig gjødsling, og drenering) at verdifulle utforminger ikke kan gjenskapes. Trærne er gamle og vil ikke overleve restaurering. HVOR STOR ER SJANSEN FOR VELLYKKET RESTAURERING?

6 HVOR STOR ER SJANSEN FOR VELLYKKET RESTAURERING? TEGN: Dårlige odds Bladverk bare i toppen av treet/krona Forgreininger bare i toppen av treet Lite skuddvekst etter skader Ingen nye skudd fra stammen Glatt bark uten knuter Treslag Bedre odds Bladverk godt fordelt nedover krone og stamme Rikelig godt fordelte forgreininger Skader har ført til nye skudd Skuddannelse på stamme og greiner, mye rotskudd Grov, knudret bark Treslag

7 HVA DU MÅ VITE OM TREFYSIOLOGI Energihusholdning Hva slags skade tåler et tre, og hva tåler det ikke? Hva er treets immunforsvar? Hvordan regenererer trær? Gammel styvingsved Forskjellige treslag, forskjellige krav

8 LEVENDE OG DØDE CELLER Sevjelag/silvev (innerbark) Sukker + H2O blad levende Vassmettet røtter Vekstlag/delingsvev Tynt sjikt, nye celler mellom innerbark og ved Blad Energihøsting Fotosyntese sukker Kjerneved døde celler i kjernen Vedvev (innerst) Mineraler + H2O blad 90% døde celler røtter

9 UNGTRE Stor % levende vev Tynt barklag Bare litt død ved i kjernen

10 GAMMELT TRE Liten % levende vev Stor % død ved Tykt barklag

11 OLDING Stammen er en hul sylinder Grov bark Stor % levende vev fordi kjernen er borte

12 TREETS IMMUNAPPARAT: FORSVARSBARRIÆRER Treet forsvarer seg mot nedbrytere (sopper ) 1. Væske (sevjelaget) hindrer at nedbrytere kan få O2 til vekst HVA SKJER NÅR VI BRYTER SEVJELAGET? 2. Kjemisk forsvar: harpiksstoffer, terpener, aromatiske oljer osv 3. Romlig skadeavgrensing: treet deler av rom, vokser utenom Greiner er utsatt for skade Egen forsvarssone i greinpute/ greinkrage GAMLE STYVINGSPUNKT

13 GREINPUTE/GREINKRAGE Overlapping mellom grein- og stammevev for å ha et godt feste og sikkerhet mot skade. Her er treet svært svakt for skader. Greinpute/greinkrage skal være uskadet etter restaureringsinngrep. Gå heller for høyt enn for lavt (for nær stammen). Skaden er mer alvorlig jo eldre (tjukkere) greina er.

14 GREINFESTER FRA TIDLIGERE STYVING Ekstra mange delingsceller, evne til å danne nye skudd. Energilager - Viktig del av treets immunapparat. Danner ofte markert koll /styvingsknute. AVGJØRENDE FOR VELLYKKET RESTAURERING UNNGÅ ALLE SKADER PÅ KOLL/PUTE SKJÆR HELLER FOR HØGT ENN FOR LAVT

15 UNNGÅ SKADE AV GREINPUTE/GREINKRAGE OG GAMMEL STYVINGSKOLL Bruk 3-snittsmetoden. Unngå å flekke av bark. Unngå stikk-, skav- eller sagskader på kollvev.

16 HALVPARTEN AV TREET ER USYNLIG Glem dette bildet Trerøttene er IKKE et speilbilde av trekrona!

17 HALVPARTEN AV TREET ER USYNLIG 95 % av røttene ligger i de øverste 15 cm av jorda. Mest finrøtter. Samarbeid med mange ulike organismer. Røttene må ha tilgang på mineralnæring, vann og luft og mikropartnere. UNNGÅ KJØRESKADER, FORURENSING, GRAVING

18 ENERGI FRA SOLLYS Et lavkronet styvingstre må aldri ha direkte skygge fra andre trær. Heller ikke oppkommende kratt som driver skuddene oppover.

19 LAVKRONET KULTURLANDSKAPSTRE Askekall, Lier

20 SKOGSTRÆR MÅ HA HØYE KRONER FOR Å NÅ OPP TIL LYSET Gjennomgående stamme fram til meget høy alder. Ask, i park, Oslo

21 KANDELABER Ask, London. En gang styvet, store trær i omgivelsene

22 FRISTILLING FØR RESTAURERING Gamle trær reagerer negativt på plutselig fristilling. FORDEL FRISTILLING OVER 3-6 ÅR

23 RYDD EFFEKTIVT UNNGÅ OPPSKOTT - BRUK RINGBARKING Gradvis metode Hindrer oppskott Ikke stubbebehandle ved viktige trær Fordeler rydningsgjødsling over år

24 RYDDING: HVA SKJER I FELTSJIKTET? Oppblomstring av nitrofile arter (brennesle, bringebær, geitrams, tyrihjelm osv) Raskere vekst i ny gjengroing Dårlig avmodning i ferskt vev om høsten, vinterskader Rydningsgjødsling Ved rydding og fjerning av plantemasse dør mange smårøtter og mange jordmikrober. Det fører til frigivelse av ekstra mye plantenæringsstoffer. Nitrogen og fosfor (N, P) er som oftest minimumsfaktorer i natur og tradisjonelt hevdet kulturlandskap

25 Kontroller rydningsgjødseleffekten med beite eller slått

26 TIDSPUNKT PÅ ÅRET FOR SKJÆRING Beskjæring etter vekstavslutning om høsten eller om vinteren kan gi fare for frostskade. Rising på våren (mars-april) er ok. Tradisjonelt tidspunkt for lauving i området (bruk muntlige kilder, bygdabøker osv) er som oftest det beste. Men: Justering etter klimaendringer? Noen arter på noen steder kan reagere med kraftig skuddvekst som ikke rekker å modne av før vinteren om de skjæres ettersommer-høst. Større inngrep (restaurering) bør antagelig utføres på vårvinteren (før sevjestiging). Når sevja går kan enkelte trær tape mye lagervare (sukker). Er også forsvarsmekanisme

27