Forvaltning av fellesgoder en utfordring for bonde og planlegger

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Forvaltning av fellesgoder en utfordring for bonde og planlegger"

Transkript

1 210 B. Bele & A. Kroken / Grønn kunnskap7(3): Forvaltning av fellesgoder en utfordring for bonde og planlegger BOLETTE BELE Planteforsk Kvithamar forskingssenter ARE KROKEN Gårdbruker, Budalen Innledning Bonden er en nøkkelperson i arbeidet med å skjøtte kulturlandskapet og ivareta det biologiske mangfoldet. Planleggerens oppgave er å gi faglige råd om hvordan restaurerings- og skjøtselsarbeidet skal gjennomføres slik at fellesgodene opprettholdes for framtida. Her møter både planleggeren og bonden store og små utfordringer. Det er noen av disse utfordringene vi ønsker å fokusere på, med utgangspunkt i utarbeidingen av skjøtselsplaner for seterdalene i Budalen. Seterdalene i Budalen er blant de mest verdifulle kulturlandskapsområdene i Sør-Trøndelag, der langvarig og kontinuerlig seterdrift har skapt et åpent landskap med et rikt biologisk mangfold. Her finnes arter som kvitkurle, bakkesøte og marinøkkel. Dette er arter som er i tilbakegang i kulturlandskapet som følge av opphør av slått og beite. Tradisjonell utmarksslått opphørte på tallet, og de gamle kulturmarkene gror i dag igjen med busker og trær (Olsson et al. 1995, Austrheim 1998). Skjøtselstiltak er derfor nødvendig hvis de biologiske verdiene i seterlandskapet skal ivaretas (Røttum 1999, Bele & Norderhaug 2001). Skjøtselplaner for modellområdene Nybuslettet i Budalsdalen og Blåora i Endalen ble utarbeidet i 2002 (Bele 2002). Områdene i Nybuslettet er private slåtteteiger, mens områdene i Blåora ligger på Statsallmenningsgrunn der bøndene har bruksretter i området. Fra 21. desember 2001 ble mesteparten av seterdalene i Budalen innlemmet i et landskapsvernområde i tilknytning til Forollhogna nasjonalpark (Galten & Jakobsen 2002).

2 B. Bele & A. Kroken / Grønn kunnskap7(3): Figur 1 Oversiktsbilde som viser deler av Nybuslettet i Budalsdalen. Figur 2 Det ble igangsatt prøveslått i Blåora, Endalen i Utfordringer sett fra planleggerens side: 1. Motivasjon og praktiske muligheter Som planleggere av skjøtselstiltak er det viktig å finne ut hva bonden selv faktisk er motivert til å gjøre, og hva som anses være praktisk mulig å gjennomføre innenfor de rammene som finnes på garden. Det er viktig at skjøtselsplanene får en slik utforming at de blir realistiske å gjennomføre i praksis. Samtidig skal de være faglig forsvarlige utifra de målsetningene som er satt for å ivareta de biologiske kvalitetene i landskapet. I enkelte tilfeller vil det dessuten være helt spesielle arter å ta hensyn til.

3 212 B. Bele & A. Kroken / Grønn kunnskap7(3): Et eksempel på en av de utfordringene man ofte møter på, er skjøtsel av gamle slåttemarker. Den mest ideelle skjøtselen i slike områder vil være å gjenoppta slåtten. Hvis det er helt uaktuelt for bonden å ta opp igjen den tradisjonelle slåtten blir det planleggerens oppgave å finne fram til alternative løsninger som kan ivareta de biologiske verdiene i området. Beiting er ofte et alternativ i slike situasjoner, men man skal da være klar over at det karakteristiske slåttemarkspreget ikkje kan opprettholdes med beiting, og at slåttemarka går over fra å være urtedominert til å bli grasdominert (Norderhaug et al. 1999). De mest verdifulle slåttemarkene bør derfor skjøttes på tradisjonell måte slik at gode referanseområder opprettholdes for framtiden. Etter diskusjoner med bøndene i Budalen kom vi fram til en plan der Blåora skjøttes ved tradisjonell slått mens mesteparten av Nybuslettet ivaretas ved beiting av storfe. Planleggeren opplever ofte at biologisk mangfold ennå er ett nytt og fremmed landbruksprodukt for bonden. En viktig del av det å motivere bønder til å utføre konkrete skjøtselstiltak og opprettholde verdiene i kulturlandskapet er at de får økt kompetanse på dette fagfeltet. Ved Planteforsk arbeider vi for å frambringe ny og anvendt kunnskap om effektene av skjøtsel, og vi ser det som svært viktig at denne informasjonen kommer ut til dem som skal drive skjøtsel i praksis. 2. Informasjonskilder og konkretisering av tiltak For å planlegge skjøtselstiltak i et område er det avgjørende å ha god informasjon om hvordan området tidligere ble brukt, slik at tiltakene kan konkretiseres mest mulig. Skriftlige kilder kan være til god hjelp, men det aller beste er direkte informasjon fra folk som selv har vært med i den tradisjonelle driften. I mange tilfeller har man dessverre ikkje tilgang på slike direkte kilder lenger. I eksemplet fra Budalen ble skjøtselstiltakene i Blåora konkretisert ved hjelp fra en som hadde vært med på utmarksslåtten. På generelt grunnlag ville det vært naturlig å anbefale etterbeiting i Blåora, men konkrete opplysninger tilsa at dette ikkje var vanlig ved tradisjonell drift her. Likevel må man ta hensyn til at dette er et spesielt verdifullt område med blant annet forekomster av rødlistearten kvitkurle (Direktoratet for naturforvaltning 1999). Hvis det viser seg at slått ikkje er tilstrekkelig for å opprettholde kvitkurlepopulasjonen kan det derfor bli aktuelt å anbefale perioder med beiting. Det er derfor svært viktig at skjøtselsområder følges opp av fagpersoner etter at tiltakene har kommet i gang, slik at man sikrer at målsetningene om å ivareta de biologiske verdiene nås. Vegetasjonsanalyser i faste prøveflater er metode som ofte brukes for å følge med endringene i vegetasjonen som følge av skjøtselstiltakene.

4 B. Bele & A. Kroken / Grønn kunnskap7(3): Utfordringer og erfaringer sett fra bondens side: 1. STILK-forskriften: Positive sider ved forskriften: STILK-ordningen er et nødvendig økonomisk virkemiddel. Med det lave inntektsgrunnlaget som er i jordbruket i dag, er det helt nødvendig å kunne ty til slike økonomiske virkemidler for å kunne utføre skjøtsel uten at det slår negativt ut i økonomien for gårdbrukerne. Dette er dessuten et virkemiddel som anses å være politisk spiselig. En har inntrykk av at det er bred politisk enighet om at jordbruket har en vesentlig samfunnsoppgave med å holde kulturlandskapet i hevd, og derav vilje til å kanalisere midler til dette. STILK er også et virkemiddel som er egnet til å skape samarbeid og allianser. Grupper og organisasjoner utenfor næringen kan bli gode samarbeidspartnere, og senere gi større tyngde til gode argumenter i jordbruksforhandlingene. Her kan nevnes skoler, forskningsmiljøer, miljøorganisasjoner etc. Negative sider ved forskriften: Den årlige potten til STILK-tiltak kan måtte føre til harde prioriteringer, og derav at ellers gode tiltak må droppes, eller stilles i bero til senere. Dette kan blant annet fordyre og vanskeliggjøre tiltak som for eksempel ved reperasjoner av bygninger, rydding i gjengroingsområder etc. En prioritering av begrensede økonomiske ressurser vil dessuten være kostbare å administrere. Det er derfor å håpe at større og faste bevilgninger til formålet kan medføre en forenkling også administrativt. Enkelte gårdbrukere har mange oppgaver og finner lett tiltak innenfor ordningen, mens naboen kanskje faller utenfor. Her burde det kanskje ligge muligheter for å utvikle samarbeid, både økonomisk og praktisk. Enkelte områder innenfor ordningen synes være egnet til å svekke tilliten til slike virkemiddel, som for eksempel 35% tilskudd til restaurering av bygninger. Det er lett gjort å få en sprekk i kostnadsoverslaget over slike tiltak, og derav stort sprik mellom tilskudd og reelle kostnader. Enkelttiltak innenfor dette området kan innebære store og tunge økonomiske løft. På tross av muligheten for søknad om tilleggsbevilgninger for å klare ferdigstilling, vil en lett kunne høste negative erfaringer med ordningen. Gårdbrukeren kan da lett sitte igjen med inntrykk av at dette er en gulrot for å påføre enkeltbrukere ekstra kostnader i en fra før presset økonomi.

5 214 B. Bele & A. Kroken / Grønn kunnskap7(3): Skjøtsel i landbrukets kulturlandskap Erfaringer og utfordringer ved det å skulle sette i gang skjøtsel i landbrukets kulturlandskap belyses utifra de mulighetene som gardbrukeren faktisk har innefor rammene til dagens landbruk. Følgende tema belyses: Gårdbrukeren som landskapspleier Effektiviseringen i jordbruket Tid til rådighet for skjøtsel av kulturlandskapet Samarbeidsmuligheter med andre i lokalmiljøet Behovet for å bygge allianser 3. Seterdalene i Budalen Det fokuseres nærmere på seterdalene i Budalen, og hvilke muligheter og restriksjoner rettighetshaverne har i forhold til det å drive næringsutøvelse i Statsallmenningen og innenfor landskapsvernområdet. Følgende punkter tas opp: Ressursutnyttelse i forhold til bruksrett på Statsallmenning, hjemlet i Fjell-loven og Seterforskriften Vernet som Landskapsvernområde. Formålet med dette vernet. Nasjonal registrering (Fylkesmannen i Sør-Trøndelag 1996) Trangere rammer for næringsutøvelse i forhold til vernet Stor del av ressursgrunnlaget for næringsvirksomhet og bosetting i Budalen ligger innenfor dette området. Utarbeiding av skjøtselsplaner for Nybuslettet og Blåora

6 B. Bele & A. Kroken / Grønn kunnskap7(3): Litteratur Austrheim, G Plant biodiversity and land use in subalpine grasslands. A conservation biological approach. Thesis submitted for the degree of Dr. scient. Department of Botany, Faculty of chemistry and biology, NTNU, Trondheim. 1 bind (flere pag.). Bele, B. & Norderhaug, A Utmarksslåtter i Budalen og Endalen. Kartleggingsbehov og avgrensing i forhold til skjøtselsltiltak. Grønn Forskning 22/ s. Bele, B Restaurerings- og skjøtselstiltak i Blåora og Nybuslette, Budalen, Sør- Trøndelag Grønn Forskning 35/ s. + vedlegg. Direktoratet for Naturforvaltning Nasjonal rødliste for truete arter i Noreg DNrapport s. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Nasjonal registrering av verdifulle kulturlandskap i Sør-Trøndelag sluttrapport fra Sør-Trøndelag. 109 s. + vedlegg. Norderhaug, A. Austad, I., Hauge, L. & Kvamme, M Skjøtselsboka for nors ke kulturlandskap og gamle nors ke kulturmarker. Landbruksforlaget, 252s. Olsson, G.A., Austrheim, G., Bele, B. & Grøntvedt, E Seterlandskapet i Budalen og Endalen, Kulturhistoriske og økologiske forhold i fjellets kulturlandskap. Rapport nr. 2. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag. Miljøvernavdelingen. 89 s. + vedlegg. Røttum, A Forvaltnings- og skjøtselsplan for seterdalene i Budalen juni Styringsgruppa (Aril Røttum prosjektleder). 133 s.

Kulturlandskapet som pedagogisk ressurs

Kulturlandskapet som pedagogisk ressurs 506 B. Bele og S. Flæsen Almendingen / Grønn kunnskap 9 (2) Kulturlandskapet som pedagogisk ressurs Bolette Bele 1), Siv Flæsen Almendingen 2) / bolette.bele@planteforsk.no 1) Planteforsk Kvithamar forskingssenter,

Detaljer

11/22/2011. Tema: biomangfold i kulturlandskapet. 1. Hvordan få status som verdifullt areal? Slåttemark: Uppistog, Bykle kommune

11/22/2011. Tema: biomangfold i kulturlandskapet. 1. Hvordan få status som verdifullt areal? Slåttemark: Uppistog, Bykle kommune Tema: biomangfold i kulturlandskapet 1. Verdisetting 2. Eksempler fra Agder 3. Støtteordninger (fra landbruk- og miljø) 4. Hvordan opprettholde verdien «Støtteverdig» biomangfold i kulturlandskapet. -Hvordan

Detaljer

Utvalgte kulturlandskap i jordbruket. Lise Hatten, DN, 26/1-2011

Utvalgte kulturlandskap i jordbruket. Lise Hatten, DN, 26/1-2011 Utvalgte kulturlandskap i jordbruket Lise Hatten, DN, 26/1-2011 Bakgrunn I oppdragsbrev av 13. juli 2006 ber Landbruks- og matdepartementet (LMD) og Miljøverndepartementet (MD) fagetatene Statens Landbruksforvaltning

Detaljer

Iverksetting av tiltaksplan for kystlynghei. Lise Hatten

Iverksetting av tiltaksplan for kystlynghei. Lise Hatten Iverksetting av tiltaksplan for kystlynghei Lise Hatten Prioriterte tiltak Er knyttet til følgende tema: Kunnskap og kartlegging Målrettet og økt skjøtsel Overvåking Samordning av økonomiske virkemidler,

Detaljer

Kurs i kulturlandskapsskjøtsel

Kurs i kulturlandskapsskjøtsel Kurs i kulturlandskapsskjøtsel Målgruppe: Eiere/drivere av områder som inngår i prosjektet Oppfølging av særlig verdifulle kulturlandskap i Sør-Trøndelag, men også andre gårdbrukere som er interessert

Detaljer

Tiltaksstrategi for. Spesielle miljøtiltak i jordbrukets kulturlandskap (SMIL-midler) for Lyngdal kommune 2014 2016

Tiltaksstrategi for. Spesielle miljøtiltak i jordbrukets kulturlandskap (SMIL-midler) for Lyngdal kommune 2014 2016 Tiltaksstrategi for Spesielle miljøtiltak i jordbrukets kulturlandskap (SMIL-midler) for Lyngdal kommune 2014 2016 Lyngdalsku på beite Innledning: Fra 01.01.2004 er ansvaret for flere oppgaver innen landbruksforvaltningen

Detaljer

TILSKUDDSORDNINGER I LANDBRUKET

TILSKUDDSORDNINGER I LANDBRUKET TILSKUDDSORDNINGER I LANDBRUKET RMP -Regionale miljøtiltak i landbruket. SMIL -Spesielle miljøtiltak i jordbruket. REGIONALE MILJØTILTAK I LANDBRUKET Formålet med ordningen: Å sikre et aktivt og bærekraftig

Detaljer

Kystlynghei. Innholdsfortegnelse. Demo Version - ExpertPDF Software Components

Kystlynghei. Innholdsfortegnelse. Demo Version - ExpertPDF Software Components Kystlynghei Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/naturmangfold/kulturlandskap/kystlynghei/ Side 1 / 7 Kystlynghei Publisert 24.11.2015 av Miljødirektoratet Kystlyngheier er flere tusen år

Detaljer

Eksisterende støtteordninger og muligheter for støtte til bevaring og bruk av plantegenetisk mangfold. Jon Magnar Haugen, 07.11.13

Eksisterende støtteordninger og muligheter for støtte til bevaring og bruk av plantegenetisk mangfold. Jon Magnar Haugen, 07.11.13 Eksisterende støtteordninger og muligheter for støtte til bevaring og bruk av plantegenetisk mangfold Jon Magnar Haugen, 07.11.13 Hvem er vi SLF: setter landbruks- og matpolitikken ut i livet er et støtte-

Detaljer

Miljøplan- Trinn 1 Kart over jordbruksarealene (eget/leid areal) Gjødslingsplan Jordprøver Sprøytejournal Sjekkliste Tiltaksplan for å etterkomme off. krav Dokumentasjon på gjennomføring av tiltak Miljøplankart

Detaljer

Hva er viktig å prioritere i ett gjengroende kulturlandskap? Bolette Bele og Line Rosef Bioforsk Midt-Norge, Kvithamar Stjørdal, Norge

Hva er viktig å prioritere i ett gjengroende kulturlandskap? Bolette Bele og Line Rosef Bioforsk Midt-Norge, Kvithamar Stjørdal, Norge Hva er viktig å prioritere i ett gjengroende kulturlandskap? Bolette Bele og Line Rosef Bioforsk Midt-Norge, Kvithamar Stjørdal, Norge Fokus på: De områdene som er gjengroende men som fremdeles har et

Detaljer

Naturtypekartlegging av slåttemark på Schivevollen, Trondheim kommune

Naturtypekartlegging av slåttemark på Schivevollen, Trondheim kommune NIBIO RAPPORT 10 (79) 2015 Naturtypekartlegging av slåttemark på Schivevollen, Trondheim kommune BOLETTE BELE Avdeling for kulturlandskap og biomangfold, NIBIO TITTEL/TITLE Naturtypekartlegging av slåttemark

Detaljer

Midler til tiltak i verneområder post 1420.31 2014

Midler til tiltak i verneområder post 1420.31 2014 Midler til tiltak i verneområder post 1420.31 2014 Referansenummer 14SBB71B Søkeropplysninger Organisasjonsnummer 974764350 Navn Astrid Alice Haug Firmanavn Nasjonalparkstyret for Adresse Postboks 4710

Detaljer

Miljøplan. Grendemøter 2013

Miljøplan. Grendemøter 2013 Miljøplan Grendemøter 2013 Inga Holt Rådgiver Miljøplan Hva skal vi gjennom? Målsetninger Innhold trinn 1 Gjødselplan Plantevernjournal Sjekkliste Kart med registreringer Trinn 2 Men først hva er? KSL

Detaljer

Slåttemark. Innholdsfortegnelse. Demo Version - ExpertPDF Software Components

Slåttemark. Innholdsfortegnelse. Demo Version - ExpertPDF Software Components Slåttemark Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/naturmangfold/utvalgte-naturtyper/slattemark/ Side 1 / 6 Slåttemark Publisert 20.11.2015 av Miljødirektoratet Slåttemarkene er ugjødsla enger

Detaljer

TILTAKSSTRATEGI FOR SMIL- OG NMSK-MIDLER FOR MODUM KOMMUNE 2016-2019

TILTAKSSTRATEGI FOR SMIL- OG NMSK-MIDLER FOR MODUM KOMMUNE 2016-2019 TILTAKSSTRATEGI FOR SMIL- OG NMSK-MIDLER FOR MODUM KOMMUNE 2016-2019 BAKGRUNN: Tilskudd som bevilges i henhold til Forskrift om miljøtiltak i jordbruket kommer fra bevilgninger over jordbruksavtalen. Tilskudd

Detaljer

Skjøtselplan for [navn på lok.], kystlynghei/ slåttemark 1, xx kommune, xx fylke.

Skjøtselplan for [navn på lok.], kystlynghei/ slåttemark 1, xx kommune, xx fylke. Nord- Norge Skjøtselplan for [navn på lok.], kystlynghei/ slåttemark 1, xx kommune, xx fylke. OVERSIKTSBILDE fra lokalitet [NB: Skjøtselplanen er tenkt å bli lagt inn i Naturbase som et eget dokument tilgjengelig

Detaljer

STRATEGI FOR SMIL-ORDNINGEN I SØGNE KOMMUNE

STRATEGI FOR SMIL-ORDNINGEN I SØGNE KOMMUNE STRATEGI FOR SMIL-ORDNINGEN I SØGNE KOMMUNE Perioden 2011 2016 (SMIL = SPESIELLE MILJØTILTAK I LANDBRUKET) 1 INNHOLD INNLEDNING OG BAKGRUNN:... 3 TILSKUDD TIL SPESIELLE MILJØTILTAK I JORDBRUKET... 4 1.

Detaljer

Beitepatruljen BA skjøtsel av kulturlandskap i bynære strøk. Johan Ellingsen Beitepatruljen

Beitepatruljen BA skjøtsel av kulturlandskap i bynære strøk. Johan Ellingsen Beitepatruljen Beitepatruljen BA skjøtsel av kulturlandskap i bynære strøk Johan Ellingsen Beitepatruljen 1 Etablert i 2006 som andelslag av 5 bønder med hest, ku og sau Startet med oppdrag fra Oslo kommune, Bymiljøetaten

Detaljer

INON, prioriterte arter, rødlistearter og utvalgte naturtyper etc. føringer for arealbruk

INON, prioriterte arter, rødlistearter og utvalgte naturtyper etc. føringer for arealbruk INON, prioriterte arter, rødlistearter og utvalgte naturtyper etc. føringer for arealbruk Bondelaget, Gardermoen 10. oktober 2012 Advokat Tine Larsen tl@lundogco.no INON (Inngrepsfrie naturområder) INON-områder:

Detaljer

Utvalgte kulturlandskap 2009-2014. Stig Horsberg Seniorrådgiver Fylkesmannen i Oppland

Utvalgte kulturlandskap 2009-2014. Stig Horsberg Seniorrådgiver Fylkesmannen i Oppland Utvalgte kulturlandskap 2009-2014 Stig Horsberg Seniorrådgiver Fylkesmannen i Oppland Oppsummering av den første femårsperioden med UKL Hovedmålene i forvaltningsplanen fra 2008 1. Å ta vare på eksisterende

Detaljer

Levende landbruk og levende kulturlandskap i bærekraftig bruk i hele landet

Levende landbruk og levende kulturlandskap i bærekraftig bruk i hele landet Levende landbruk og levende kulturlandskap i bærekraftig bruk i hele landet Nasjonal konferanse om forvaltning av biologiske og genetiske verdier i kulturlandskapet 12. juni 2007 Per Harald Grue Landbruket

Detaljer

Slåttemyr og slåttemark to utvalgte naturtyper. Anders Lyngstad NTNU Vitenskapsmuseet

Slåttemyr og slåttemark to utvalgte naturtyper. Anders Lyngstad NTNU Vitenskapsmuseet Slåttemyr og slåttemark to utvalgte naturtyper Anders Lyngstad NTNU Vitenskapsmuseet 04.12. 2012 Oversikt Områder som nevnes ofte: Sølendet og Budalen Hva er slåttemyr og slåttemark? Markaslåtten var viktig

Detaljer

Overordnede retningslinjer for prioritering av tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket på Hadeland 2014-2017

Overordnede retningslinjer for prioritering av tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket på Hadeland 2014-2017 Arkivsaksnr.: 14/862-1 Arkivnr.: Saksbehandler: konsulent ved Landbrukskontoret for Hadeland, Jens Olerud Overordnede retningslinjer for prioritering av tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket

Detaljer

Retningslinjer tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket. Retningslinjer for tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket i Aure kommune

Retningslinjer tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket. Retningslinjer for tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket i Aure kommune Retningslinjer for tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket i Aure kommune 1 Innholdsfortegnelse RETNINGSLINJER FOR TILSKUDD TIL SPESIELLE MILJØTILTAK I... 3 JORDBRUKET I AURE KOMMUNE... 3 1. Formål....

Detaljer

Re kommunes tiltaksstrategi 2013-2016 til forskriften tilskudd til spesielle miljøtiltak i

Re kommunes tiltaksstrategi 2013-2016 til forskriften tilskudd til spesielle miljøtiltak i Re kommunes tiltaksstrategi 2013-2016 til forskriften tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket -SMIL. Alminnelige bestemmelser Utfordringer. Stortingsmeldingen om Landbruks- og matpolitikken Velkommen

Detaljer

Levende landskap med et rikt biomangfold. et hefte om skjøtsel av kulturlandskapet

Levende landskap med et rikt biomangfold. et hefte om skjøtsel av kulturlandskapet Levende landskap med et rikt biomangfold et hefte om skjøtsel av kulturlandskapet 1 Bli en hverdagshelt! Vakre blomsterenger i et vell av farger, åpne landskap og aktive støler kommer ikke av seg selv.

Detaljer

Restaurering av dammer i Hedmark

Restaurering av dammer i Hedmark Norsk Ornitologisk Forening, Avd. Hedmark Restaurering av dammer i Hedmark Trond Vidar Vedum Norsk Ornitologisk Forening Avd. Hedmark, Foto: Lars Kapelrud Foto: Lars Kapelrud Kristin Ødegård Bryhn seniorrådgiver

Detaljer

SLÅTTEMARK. SØKBARE EGENSKAPER (for Naturbase) *OMRÅDEBESKRIVELSE (For Naturbase og som grunnlag for skjøtselsplanen) *Navn på lokaliteten.

SLÅTTEMARK. SØKBARE EGENSKAPER (for Naturbase) *OMRÅDEBESKRIVELSE (For Naturbase og som grunnlag for skjøtselsplanen) *Navn på lokaliteten. SLÅTTEMARK. SØKBARE EGENSKAPER (for Naturbase) *Navn på lokaliteten Hafton *Kommune Sør-Aurdal *Områdenr. 3005 ID i Naturbase *Registrert i felt av: Geir Høitomt *Dato: 27.6.2012 Eventuelle tidligere registreringer

Detaljer

Kulturlandskapsarbeidet i Vesterålen landbrukstjenester

Kulturlandskapsarbeidet i Vesterålen landbrukstjenester S. 25-43 -Miljøplan på gårdsbruk Kulturlandskapsarbeidet i Vesterålen landbrukstjenester -Miljøprogram for landbruket i Nordland d -Nasjonalt miljøprogram -Lokale tiltaksstrategier/smil Mobilisering og

Detaljer

Åkerriksa er en kritisk truet fugleart

Åkerriksa er en kritisk truet fugleart Åkerriksa er en kritisk truet fugleart DET KAN VI GJØRE NOE MED NÅ! Fylkesmannen i Rogaland Åkerriksa er lysebrun og spraglete med brune og grå striper på hodet. Fuglens karakteristiske sang lyder som

Detaljer

Beitebruksplan for Os prosjektbeskrivelse, 21.05.12

Beitebruksplan for Os prosjektbeskrivelse, 21.05.12 Beitebruksplan for Os prosjektbeskrivelse, 21.05.12 Bakgrunn I Os kommune finner vi noen av landets beste fjellbeiter. Store deler av arealene er vegetasjonskartlagt og viser at vel 75 % av beitene er

Detaljer

Utmarksbeite - ressursgrunnlag og bruk. Yngve Rekdal, Skjetlein

Utmarksbeite - ressursgrunnlag og bruk. Yngve Rekdal, Skjetlein Utmarksbeite - ressursgrunnlag og bruk Yngve Rekdal, Skjetlein 29.02.16 Veldig ulike vilkår møter husdyr i utmark Same prinsipp gjeld i utmark som i fjøset produksjonen er avhengig av kvaliteten på fôret

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR PRIORITERING AV SØKNADER OM TILSKUDD TIL SPESIELLE TILTAK I JORDBRUKETS KULTURLANDSKAP FOR 2016.

RETNINGSLINJER FOR PRIORITERING AV SØKNADER OM TILSKUDD TIL SPESIELLE TILTAK I JORDBRUKETS KULTURLANDSKAP FOR 2016. VIKNA KOMMUNE: RETNINGSLINJER FOR PRIORITERING AV SØKNADER OM TILSKUDD TIL SPESIELLE TILTAK I JORDBRUKETS KULTURLANDSKAP FOR 2016. Vedtatt av hovedutvalget for Næring, Miljø og Kultur i møte den?. I henhold

Detaljer

SKEI OG SKEISNESSET!

SKEI OG SKEISNESSET! Utvalgte kulturlandskap i jordbruket INFORMASJON - NOTAT mars 2009 Regjeringen har pekt ut 20 utvalgte kulturlandskap i jordbruket som skal gis en særskilt skjøtsel og forvaltning. Hvert fylke får sitt

Detaljer

SLÅTTEMARK. SØKBARE EGENSKAPER (for Naturbase) *OMRÅDEBESKRIVELSE (For Naturbase og som grunnlag for skjøtselsplanen) *Navn på lokaliteten.

SLÅTTEMARK. SØKBARE EGENSKAPER (for Naturbase) *OMRÅDEBESKRIVELSE (For Naturbase og som grunnlag for skjøtselsplanen) *Navn på lokaliteten. SLÅTTEMARK. SØKBARE EGENSKAPER (for Naturbase) *Navn på lokaliteten Bergsrud, øst *Kommune Sør-Aurdal *Områdenr. 3016 ID i Naturbase *Registrert i felt av: Geir Høitomt *Dato: 6.7.2012 Eventuelle tidligere

Detaljer

Biologisk mangfold og aktiv jordbruksdrift Hvor er utfordringene? Hva går greit fra bondens synspunkt?

Biologisk mangfold og aktiv jordbruksdrift Hvor er utfordringene? Hva går greit fra bondens synspunkt? Biologisk mangfold og aktiv jordbruksdrift Hvor er utfordringene? Hva går greit fra bondens synspunkt? ved Bjørn Gimming, 1.nestleder Norges Bondelag Landbruksovervåking 2016 Seminar Lillestrøm 10.11.2016

Detaljer

Bondens kulturmarksflora for Midt-Norge

Bondens kulturmarksflora for Midt-Norge Bondens kulturmarksflora for Midt-Norge Bolette Bele og Ann Norderhaug Bioforsk FOKUS Vol.3 Nr.9 2008 Bioforsk FOKUS blir utgitt av: Bioforsk, Fredrik A. Dahls vei 20, 1432 Ås. post@bioforsk Denne utgivelsen:

Detaljer

Deres ref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: Jannicke Larsen V10 xx.xx.xxxx

Deres ref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: Jannicke Larsen V10 xx.xx.xxxx MERÅKER KOMMUNE Sektor kommunal utvikling Deres ref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: Jannicke Larsen V10 xx.xx.xxxx Retningslinjer for prioritering av søknader om tilskudd til spesielle miljøtiltak

Detaljer

Søknad om tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket - Bevare dyrket mark/kulturlandskap fra gjengroing - gbnr 12/1 - søker Kari Mette Busklein

Søknad om tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket - Bevare dyrket mark/kulturlandskap fra gjengroing - gbnr 12/1 - søker Kari Mette Busklein Saksframlegg Arkivnr. 12/1 Saksnr. 2013/2354-10 Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for næring, plan og miljø Saksbehandler: Aril Røttum Søknad om tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket - Bevare

Detaljer

Prosjektplan- forvaltningsplan for Gutulia nasjonalpark

Prosjektplan- forvaltningsplan for Gutulia nasjonalpark Prosjektplan- forvaltningsplan for Gutulia nasjonalpark BAKGRUNN Gutulia nasjonalpark ble etablert i 1968 for å bevare en av de siste urskogene i Norge og et fjell- og myrlandskap som er karakteristisk

Detaljer

Besøksstrategi og besøksforvaltning

Besøksstrategi og besøksforvaltning Besøksstrategi og besøksforvaltning Formål: 1. Ta vare på natur- og kulturarv (verneverdiene) 2. Legge til rette for gode opplevelser, kunnskapsformidling og læring 3. Natur- og kulturarv som ressurs for

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR TILTAK I LANDBRUKETS KULTURLANDSKAP KVITSØY KOMMUNE 2011 2018

STRATEGIPLAN FOR TILTAK I LANDBRUKETS KULTURLANDSKAP KVITSØY KOMMUNE 2011 2018 STRATEGIPLAN FOR TILTAK I LANDBRUKETS KULTURLANDSKAP KVITSØY KOMMUNE 2011 2018 Innhold Bakgrunn s 3 Prosess s 3 Status s 4 Oppsummering s 4 Saksbehandling s 5 Fordeling og tilskuddsnivå s 5 Presisering

Detaljer

Saksframlegg. Trondheim kommune. Status for arbeidet med truede og fremmede arter i Trondheim kommune Arkivsaksnr.: 10/37751

Saksframlegg. Trondheim kommune. Status for arbeidet med truede og fremmede arter i Trondheim kommune Arkivsaksnr.: 10/37751 Saksframlegg Status for arbeidet med truede og fremmede arter i Trondheim kommune Arkivsaksnr.: 10/37751 ::: Sett inn innstillingen under denne linja Forslag til vedtak: Formannskapet tar saken om truede

Detaljer

Auka matproduksjon frå fjellandbruket. Kristin Ianssen Norges Bondelag

Auka matproduksjon frå fjellandbruket. Kristin Ianssen Norges Bondelag Auka matproduksjon frå fjellandbruket Kristin Ianssen Norges Bondelag Næring med nasjonal betydning Norsk matproduksjon representerer en av Norges få komplette verdikjeder med betydelig verdiskaping i

Detaljer

Representerer Midtre Gauldal kommune, repr. AU, leder av møtet. SNO SNO nasjonalparkforvalter, sekretariat

Representerer Midtre Gauldal kommune, repr. AU, leder av møtet. SNO SNO nasjonalparkforvalter, sekretariat NASJONALPARKSTYRET FOR FOROLLHOGNA Budalen, Endalen, Forddalen, Ledalen, Londalen-Ørvilldalen, Magnilldalen Busjødalen, Vangrøftdalen Kjurrudalen, og Øyungen landskapsvernområde Grøntjønnan naturreservat

Detaljer

Deres ref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: 2012/ Anne Mette Haugan,

Deres ref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: 2012/ Anne Mette Haugan, VIKNA KOMMUNE Rådmann Randi Hansen og Stein Karlsen Lauvøya 7900 RØRVIK Delegert landbruk- nr. 26/12 Deres ref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: 2012/278-16 Anne Mette Haugan, 74 39 34 32 234 28.11.2012

Detaljer

Evaluering av verdensarvsatsingen over LUF

Evaluering av verdensarvsatsingen over LUF Evaluering av verdensarvsatsingen over LUF Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning(nilf) har vært ansvarlig for gjennomføringen av prosjektet, representert ved Julie Nåvik Hval og Kjersti Nordskog.

Detaljer

UNGE GÅRDBRUKERE/ KOMMENDE GÅRDBRUKERE I HATTFJELLDAL. Møte i Susendal 11. mars 2008 Div. tilskudd i landbruket av Lisbet Nordtug

UNGE GÅRDBRUKERE/ KOMMENDE GÅRDBRUKERE I HATTFJELLDAL. Møte i Susendal 11. mars 2008 Div. tilskudd i landbruket av Lisbet Nordtug UNGE GÅRDBRUKERE/ KOMMENDE GÅRDBRUKERE I HATTFJELLDAL Møte i Susendal 11. mars 2008 Div. tilskudd i landbruket av Lisbet Nordtug TILSKUDD I JORDBRUKET PRODUKSJONSTILSKUDD AVLØSERTILSKUDD ferie og fritid,

Detaljer

Landbruk i plan. Jordskiftekandidat, planlegger Sissel Mjølsnes Asplan Viak

Landbruk i plan. Jordskiftekandidat, planlegger Sissel Mjølsnes Asplan Viak Landbruk i plan Jordskiftekandidat, planlegger Sissel Mjølsnes Asplan Viak Utgangspunkt for innlegget Undersøkelse utført for Nore og Uvdal kommune våren 2010: Utmarksnæringer i Nore og Uvdal og bruk av

Detaljer

SLÅTTEMARK. SØKBARE EGENSKAPER (for Naturbase) *OMRÅDEBESKRIVELSE (For Naturbase og som grunnlag for skjøtselsplanen) *Navn på lokaliteten.

SLÅTTEMARK. SØKBARE EGENSKAPER (for Naturbase) *OMRÅDEBESKRIVELSE (For Naturbase og som grunnlag for skjøtselsplanen) *Navn på lokaliteten. SLÅTTEMARK. SØKBARE EGENSKAPER (for Naturbase) *Navn på lokaliteten Jordet nordre *Kommune Sør-Aurdal *Områdenr. 3004 ID i Naturbase *Registrert i felt av: Geir Høitomt *Dato: 27.6.2012 Eventuelle tidligere

Detaljer

Virkemiddel knytt til forvaltning av biologisk og. Øystein Jorde Rådgjevar, Statens landbruksforvaltning

Virkemiddel knytt til forvaltning av biologisk og. Øystein Jorde Rådgjevar, Statens landbruksforvaltning Virkemiddel knytt til forvaltning av biologisk og Statens landbruksforvaltning genetisk mangfald i kulturlandskapet Av Øystein Jorde Rådgjevar, Statens landbruksforvaltning Hovudpunkt Miljøprogram Økonomiske

Detaljer

Utmarksbeite- ressursgrunnlag og bruk. Yngve Rekdal, Vauldalen

Utmarksbeite- ressursgrunnlag og bruk. Yngve Rekdal, Vauldalen Utmarksbeite- ressursgrunnlag og bruk Yngve Rekdal, Vauldalen 02.03.16 Studiar frå Hardangervidda viste at rein og sau i løpet av sommaren overlappa: 60 % i val av beiteplanter og 76 % i val av plantesamfunn.

Detaljer

Styret for forskningsmidler over jordbruksavtalen RETNINGSLINJER FOR STYRETS ARBEID

Styret for forskningsmidler over jordbruksavtalen RETNINGSLINJER FOR STYRETS ARBEID Styret for forskningsmidler over jordbruksavtalen RETNINGSLINJER FOR STYRETS ARBEID Fastsatt av Styret 27.06.03 1 Styret for forskningsmidler over jordbruksavtalen RETNINGSLINJER FOR STYRETS ARBEID Fastsatt

Detaljer

Er det forskjeller i beitepreferanser mellom gamle og moderne kuraser?

Er det forskjeller i beitepreferanser mellom gamle og moderne kuraser? Er det forskjeller i beitepreferanser mellom gamle og moderne kuraser? Bolette Bele & Ann Norderhaug, Bioforsk Midt-Norge Bakgrunn Det norske kulturlandskapet preges i dag av gjengroing. Moderniseringen

Detaljer

Registrering av kystlynghei. Horgo, Austevoll

Registrering av kystlynghei. Horgo, Austevoll Registrering av kystlynghei Horgo, Austevoll Aase Nøtttveit, SFLMK, 29.10.2008 2004/2005: ytre Sunnhordland, : Sveio Bømlo Stord Fitjar Austevoll Geitaråsen, Sveio Midt- og Nordhordland, 2008/2009: Sund

Detaljer

Nytt om utvalgte kulturlandskap i jordbruket mai 2014 Stig Horsberg, Fylkesmannen i Oppland

Nytt om utvalgte kulturlandskap i jordbruket mai 2014 Stig Horsberg, Fylkesmannen i Oppland Nytt om utvalgte kulturlandskap i jordbruket 2014 14. mai 2014 Stig Horsberg, Fylkesmannen i Oppland Hva skjedde i 2013? Elleve grunneiere har fått 720 000 kroner i tilskudd til istandsetting av tolv bygninger

Detaljer

Skjøtsel i Vest-Agder Pilotprosjekt målstyrt forvaltning

Skjøtsel i Vest-Agder Pilotprosjekt målstyrt forvaltning Skjøtsel i Vest-Agder Pilotprosjekt målstyrt forvaltning Innledning Direktoratet for naturforvaltning ønsker å utvikle gode metoder for forvaltning av naturvernområder. Målstyrt forvaltning ønskes utprøvd

Detaljer

Øyvind Mejdell Jakobsen prosjektleder Grønn forskning i Midt-Norge Oi! Trøndersk Mat og Drikke AS

Øyvind Mejdell Jakobsen prosjektleder Grønn forskning i Midt-Norge Oi! Trøndersk Mat og Drikke AS Øyvind Mejdell Jakobsen prosjektleder Grønn forskning i Midt-Norge Oi! Trøndersk Mat og Drikke AS Trøndelag - Matregion nummer 1 Trøndelag - Matregion nummer 1 "Forskning og forskningsbasert innovasjon

Detaljer

NOMINASJON. Den nasjonale kulturlandskapsprisen 2015

NOMINASJON. Den nasjonale kulturlandskapsprisen 2015 Landbruksdirektoratet NOMINASJON Den nasjonale kulturlandskapsprisen 2015 Norsk Kulturarv har teke initiativ til Den Nasjonale Kulturlandskapsprisen og samarbeider med Landbruks- og matdepartementet og

Detaljer

PROSJEKTET "UTVIKLING AV JORDBRUKET I SØR-ØSTERDAL MED FOKUS PÅ STORFE, MJØLKEPRODUKSJON, KVITT KJØTT OG TILLEGGSNÆRING"

PROSJEKTET UTVIKLING AV JORDBRUKET I SØR-ØSTERDAL MED FOKUS PÅ STORFE, MJØLKEPRODUKSJON, KVITT KJØTT OG TILLEGGSNÆRING Saknr. 9733/08 Ark.nr. 223. Saksbehandler: Torunn H. Kornstad PROSJEKTET "UTVIKLING AV JORDBRUKET I SØR-ØSTERDAL MED FOKUS PÅ STORFE, MJØLKEPRODUKSJON, KVITT KJØTT OG TILLEGGSNÆRING" Fylkesrådets innstilling

Detaljer

SPØRSMÅL OG SVAR - REGIONALE MILJØTILSKUDD FOR JORDBRUKET I BUSKERUD 2014

SPØRSMÅL OG SVAR - REGIONALE MILJØTILSKUDD FOR JORDBRUKET I BUSKERUD 2014 SPØRSMÅL OG SVAR - REGIONALE MILJØTILSKUDD FOR JORDBRUKET I BUSKERUD 2014 Må jeg har levert søknad om produksjonstilskudd før jeg kan søke regionalt miljøtilskudd? Nei. Du trenger ikke å ha søkt om produksjonstilskudd

Detaljer

INNKALLING TIL MØTE I

INNKALLING TIL MØTE I NASJONALPARKSTYRET FOR FOROLLHOGNA Budalen, Endalen, Forddalen, Ledalen, Londalen-Ørvilldalen, Magnilldalen Busjødalen, Vangrøftdalen Kjurrudalen, og Øyungen landskapsvernområde Grøntjønnan naturreservat

Detaljer

Deanu gielda - Tana kommune

Deanu gielda - Tana kommune Deanu gielda - Tana kommune Utviklingsavdelingen Fylkeshuset Postboks 701 9815 VADSØ Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 2016/708 Merete Sabbasen Helander, tlf.: +47 46400262 22.03.2016 Høring:

Detaljer

DN s arbeid med kulturlandskap. Lise Hatten, NLR samling 15/11-12

DN s arbeid med kulturlandskap. Lise Hatten, NLR samling 15/11-12 DN s arbeid med kulturlandskap Lise Hatten, NLR samling 15/11-12 Agenda Litt om DN Satsingsområder kulturlandskap Utvalgte naturtyper og faggrunnlag/handlingsplaner Datagrunnlaget (kartlegging, Naturbase,

Detaljer

Ferie- og turistformål FT5 Løkstad gard, Jomfruland

Ferie- og turistformål FT5 Løkstad gard, Jomfruland Landbruks- og matdepartementet Postboks 8007 Dep 0030 OSLO Vår dato: 27.01.2016 Vår referanse: 15/69966-3 Deres dato: 06.01.2016 Deres referanse: Uttalelse - innsigelse til kommuneplanens arealdel 2014

Detaljer

NOTAT. Persveien 26-28, Oslo - Økologiske verdier ihht BREEAM OMRÅDEBESKRIVELSE OG AVGRENSNING. Hans Kristian Woldstad, Fabritius.

NOTAT. Persveien 26-28, Oslo - Økologiske verdier ihht BREEAM OMRÅDEBESKRIVELSE OG AVGRENSNING. Hans Kristian Woldstad, Fabritius. Til: Hans Kristian Woldstad, Fabritius Fra: Leif Simonsen Dato: 2012-10-22 Persveien 26-28, Oslo - Økologiske verdier ihht BREEAM I forbindelse med planlagt byggeaktivitet i Persveien 26-28 i Oslo er undertegnede

Detaljer

Grunn. Telemark grense til Porsgrunn stasjon

Grunn. Telemark grense til Porsgrunn stasjon Detaljplan/Regulering UVB Vestfoldbanen Grunn 00 Notat 13.04.10 RHE ØPH JSB Revisjon Revisjonen gjelder Dato: Utarb. av Kontr. av Godkj. av Tittel Antall sider: 1 av 9 UVB Vestfoldbanen Grunn arealer for

Detaljer

SMIL Spesielle miljøtiltak i landbruket

SMIL Spesielle miljøtiltak i landbruket SMIL Spesielle miljøtiltak i landbruket Økonomiske verkemiddel overført til kommunane i 2004: - STILK - Spesielle tiltak i landbrukets kulturlandskap - IMT - Investeringar i miljøtiltak - MOMLE - Miljøretta

Detaljer

SPESIELLE MILJØTILTAK I JORDBRUKET

SPESIELLE MILJØTILTAK I JORDBRUKET SPESIELLE MILJØTILTAK I JORDBRUKET RETNINGSLINJER FOR TILSKUDDSORDNINGEN I SMØLA KOMMUNE 2009-2012 - 1 - RETNINGSLINJER Ugiver: SMØLA KOMMUNE RÅDHUSET 6570 SMØLA Telefon 71 54 46 00 Telefax 71 54 46 01

Detaljer

Prosjektplan. Utarbeidelse forvaltningsplan for av Austre Tiplingan/Luvlie Diehpell landskapsvernområde

Prosjektplan. Utarbeidelse forvaltningsplan for av Austre Tiplingan/Luvlie Diehpell landskapsvernområde Prosjektplan Utarbeidelse forvaltningsplan for av Austre Tiplingan/Luvlie Diehpell landskapsvernområde 1. Bakgrunn Regjeringen la 26. juni 1992 frem Stortingsmelding nr. 62 (1991-92), Ny landsplan for

Detaljer

TILTAKSSTRATEGIER OG FELLES RETNINGSLINJER FOR KOMMUNENE RINGEBU OG SØR-FRON 2014-2017

TILTAKSSTRATEGIER OG FELLES RETNINGSLINJER FOR KOMMUNENE RINGEBU OG SØR-FRON 2014-2017 TILTAKSSTRATEGIER OG FELLES RETNINGSLINJER FOR KOMMUNENE RINGEBU OG SØR-FRON 2014-2017 PRIORITERING AV SØKNADER OM TILSKUDD TIL SPESIELLE MILJØTILTAK I JORDBRUKET (SMIL) Retningslinjene er forankret i:

Detaljer

Hvordan kan vi bruke overvåkingsdata om gjengroing og hvordan kan vi bli enda bedre?

Hvordan kan vi bruke overvåkingsdata om gjengroing og hvordan kan vi bli enda bedre? Landskapsovervåkning nå og framover Hvordan kan vi bruke overvåkingsdata om gjengroing og hvordan kan vi bli enda bedre? Kristin Ø. Bryhn seniorrådgiver Fylkesmannen i Hedmark, Landbruksavdelingen Lillestrøm,

Detaljer

Forskrift om supplerende vern for Oslofjorden, delplan Oslo og Akershus Dronningberget naturreservat i Oslo kommune, Oslo fylke

Forskrift om supplerende vern for Oslofjorden, delplan Oslo og Akershus Dronningberget naturreservat i Oslo kommune, Oslo fylke Vedlegg 2 Forskrift om supplerende vern for Oslofjorden, delplan Oslo og Akershus Dronningberget naturreservat i Oslo kommune, Oslo fylke Fastsatt ved kongelig resolusjon med hjemmel i lov 19. juni 2009

Detaljer

Tiltaksstrategier for bruk av SMILmidler i Sørreisa 2011-2013

Tiltaksstrategier for bruk av SMILmidler i Sørreisa 2011-2013 Tiltaksstrategier for bruk av SMILmidler i Sørreisa 2011-2013 Tiltaksstrategier for bruk av SMILmidler i Sørreisa 2011-2013 1 Bakgrunn Formålet med tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket er å

Detaljer

Vi er rike, men hvert land vil først sørge for sine ved matmangel

Vi er rike, men hvert land vil først sørge for sine ved matmangel Hvorfor ikke importere all maten? Mat er basisbehov. I følge FN konvensjonen skal alle land sørge for matsikkerhet for sine innbyggere. Moralsk og etisk ansvar. Husk 1 mrd sulter. Klimaendringer i og stor

Detaljer

Prosjektplan for forvaltningsplan for Svellingsflaket landskapsvernområde med dyrelivsfredning

Prosjektplan for forvaltningsplan for Svellingsflaket landskapsvernområde med dyrelivsfredning Prosjektplan for forvaltningsplan for Svellingsflaket landskapsvernområde med dyrelivsfredning Frå søppelryddingsleiren på Store Svællingen i september 2015. Foto: Brit E Grønmyr 1 Bakgrunn for forvaltningsplanen

Detaljer

Landbrukets økonomiske Utfordringer for betydning i Trøndelag landbruket i Trøndelag

Landbrukets økonomiske Utfordringer for betydning i Trøndelag landbruket i Trøndelag Landbrukets økonomiske Utfordringer for betydning i Trøndelag landbruket i Trøndelag Innlegg på seminar Steinkjer 16. og Trondheim 17. mars 21 Innlegg på seminar Steinkjer 16. og Trondheim 17. mars 21

Detaljer

Skjøtselsinnspill for Esvika, Asker kommune

Skjøtselsinnspill for Esvika, Asker kommune Skjøtselsinnspill for Esvika, Asker kommune Kim Abel BioFokus-notat 2012-12 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag for Asker kommune ved Tomas Westly gitt innspill til skjøtsel av en dam og en slåttemark rundt

Detaljer

Miljøvernavdelingen. Asbjørnseneika. Foto: Jon Markussen. Årsmøtekonferansen Norsk Trepleieforum 2015. Catrine Curle, Fylkesmannen i Oslo og Akershus

Miljøvernavdelingen. Asbjørnseneika. Foto: Jon Markussen. Årsmøtekonferansen Norsk Trepleieforum 2015. Catrine Curle, Fylkesmannen i Oslo og Akershus Miljøvernavdelingen Asbjørnseneika. Foto: Jon Markussen Årsmøtekonferansen Norsk Trepleieforum 2015. Catrine Curle, Fylkesmannen i Oslo og Akershus Beskyttelse av naturmangfold Verneområder (nml) Prioriterte

Detaljer

Scenariokonferanse, vannregion Nordland : «Trender, utfordringer og kunnskapsbehov i landbruket i Nordland fram mot 2021»

Scenariokonferanse, vannregion Nordland : «Trender, utfordringer og kunnskapsbehov i landbruket i Nordland fram mot 2021» Scenariokonferanse, vannregion Nordland 22.03.12: «Trender, utfordringer og kunnskapsbehov i landbruket i Nordland fram mot 2021» Arne Farup Fylkesmannen i Nordland landbruksavdelinga Foto: Karsten Steinvik

Detaljer

Ivaretakelse av naturmangfold i Asker kommune. 11. Desember 2013. Foto: Terje Johannessen

Ivaretakelse av naturmangfold i Asker kommune. 11. Desember 2013. Foto: Terje Johannessen Ivaretakelse av naturmangfold i Asker kommune 11. Desember 2013 Foto: Terje Johannessen 1.Bakgrunn 2.Opprettelse av prosjektgruppe 3.Rammer for saken 4.Forslag til innhold i planen Bakgrunn: Hovedmålet

Detaljer

Beitemarkssoppene fra fortid til framtid

Beitemarkssoppene fra fortid til framtid Beitemarkssoppene fra fortid til framtid Beitemarkssoppene omtales også av Tanaquil Enzensberger i en annen artikkel i bladet, hvor metoder for skjøtsel m.m. beskrives nærmere. Hvordan er disse artenes

Detaljer

SMIL tiltaksstrategi

SMIL tiltaksstrategi SMIL tiltaksstrategi For Tana, Berlevåg, Nesseby, Vadsø og Vardø Kommuner 2014 2017 TANA KOMMUNE UTVIKLINGSAVDELINGEN Innholdsfortegnelse Forord... 3 1. Bakgrunn:... 3 2. Forskrift om tilskudd til spesielle

Detaljer

Terroir på norsk produkter med lokal identitet

Terroir på norsk produkter med lokal identitet Terroir på norsk produkter med lokal identitet Foredraget handler om: «Terroir» - på dagsorden i Bioforsk Lokale faktorer som påvirker produktkvaliteten til kjøtt og melk Bioforsk som bidragsyter til dokumentasjon

Detaljer

Strategiplan for bruk av nærings- og miljømidler i Halsa kommune for perioden 2013 2018

Strategiplan for bruk av nærings- og miljømidler i Halsa kommune for perioden 2013 2018 Strategiplan for bruk av nærings- og miljømidler i Halsa kommune for perioden 2013 2018 Planen er utarbeidet i samarbeid mellom Halsa kommune og faglaga i Halsa kommune. 2 Innhold 1 Bakgrunn... 2 2 Nasjonale

Detaljer

Mustaad Eiendom Lilleakerveien 26 m.fl.

Mustaad Eiendom Lilleakerveien 26 m.fl. Mustaad Eiendom Lilleakerveien 26 m.fl. Ved Lilleaker ligger ca. 200 meter av Ring 3 åpen i en utgravd trasé med av- og påkjøringsramper som del av rv. 150 Ring 3 - Granfosslinjen. Gjeldende plan regulerer

Detaljer

Møteprotokoll. Arbeidsutvalg for Langsua nasjonalparkstyre. Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer

Møteprotokoll. Arbeidsutvalg for Langsua nasjonalparkstyre. Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Møteprotokoll Utvalg: Møtested: Telefonmøte Dato: 08.07.2015 Tidspunkt: 09:00-09.20 Arbeidsutvalg for Langsua nasjonalparkstyre Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Olav Olstad Leder

Detaljer

Spesielle miljøtiltak i jordbruket - SMIL Veileder for bruk av tilskudd, 2014

Spesielle miljøtiltak i jordbruket - SMIL Veileder for bruk av tilskudd, 2014 Spesielle miljøtiltak i jordbruket - SMIL Veileder for bruk av tilskudd, 2014 Formål Formålet med tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket er å fremme natur- og kulturminneverdiene i jordbrukets

Detaljer

Kommunedelplan landbruk Planprogram. Vedtatt av kommunestyret

Kommunedelplan landbruk Planprogram. Vedtatt av kommunestyret Kommunedelplan landbruk 2014-2025 Planprogram Vedtatt av kommunestyret 10.09.2014. 2 3 Innhold 1. Bakgrunn og formål.6 1.1 Formål med planarbeidet 6 1.2 Formål med planprogrammet...6 1.3 Overordnede føringer.6

Detaljer

Det må begrunnes hvorfor naturmangfold eventuelt ikke blir berørt

Det må begrunnes hvorfor naturmangfold eventuelt ikke blir berørt Vurderinger i forhold til Naturmangfoldloven 8-12 Dette skal alltid fylles ut og sendes sammen med forslag til reguleringsplan. Oppsummering av vurderingene legges inn i planbeskrivelsen. Plannavn: Pland-id:

Detaljer

Tiltaka skal vere utover det ein kan vente av vanleg jordbruksdrift.

Tiltaka skal vere utover det ein kan vente av vanleg jordbruksdrift. FRÆNA KOMMUNE: RETNINGSLINJER FOR PRIORITERING AV SØKNADER OM TILSKOT TIL SPESIELLE MILJØTILTAK I JORDBRUKET Fastsett i 2004. Revidert i samråd med faglaga 7/4-2006 og 12/5-2009. 1. Innleiing Forskrift

Detaljer

Morgendagens kunnskapsbonde

Morgendagens kunnskapsbonde Morgendagens kunnskapsbonde Økt melk- og kjøttproduksjon Økt kompetanse på grovfor og utnyttelse av utmarka/beiteressursene Økt utnyttelse av landbrukets ressurser Økt kompetanse knyttet til økonomi Etablere

Detaljer

Forvaltning av verneområder Bruk av bevaringsmål og overvåking. DYLAN oppstartsseminar 24. feb 2009 Bård Øyvind Solberg, DN

Forvaltning av verneområder Bruk av bevaringsmål og overvåking. DYLAN oppstartsseminar 24. feb 2009 Bård Øyvind Solberg, DN Forvaltning av verneområder Bruk av bevaringsmål og overvåking DYLAN oppstartsseminar 24. feb 2009 Bård Øyvind Solberg, DN Innhold Bevaringsmål og øvrig arbeid med verneområdeforvaltning Utfordringer for

Detaljer

Beitebruksprosjektet! Marie Skavnes, FMLA - Gjøvik 18 februar 2012

Beitebruksprosjektet! Marie Skavnes, FMLA - Gjøvik 18 februar 2012 Beitebruksprosjektet! Marie Skavnes, FMLA - Gjøvik 18 februar 2012 Hjelp: Plasser her et liggende bilde Velg først bredden av bildet i Formater autofigur, størrelse (23,4cm), så ok. Beskjær bildet i høyden

Detaljer

Utvalgte kulturlandskap FÆRDER NASJONALPARK

Utvalgte kulturlandskap FÆRDER NASJONALPARK Foto: Hauan Gård, Gammalnorsk spælsau på øybeite på Østre Bolæren Utvalgte kulturlandskap Skjærgården øst for Nøtterøy og Tjøme og FÆRDER NASJONALPARK Beiteseminar i regi av Oslofjordens Friluftsråd, Tjøme

Detaljer

NOU 2013:10 Naturens goder om verdier av økosystemtjenester

NOU 2013:10 Naturens goder om verdier av økosystemtjenester NOU 2013:10 Naturens goder om verdier av økosystemtjenester Miljøvernkonferansen i 2014 Sør-Trøndelag Signe Nybø Utvalgsmedlem Medlemmer i utvalget Administrerende direktør Stein Lier-Hansen, Drammen (leder)

Detaljer

UTREDNING AV BIOLOGISK MANGFOLD OG NATURTYPER/NATURMILJØ GRASMOGRENDA NÆRINGSPARK, FELT N4

UTREDNING AV BIOLOGISK MANGFOLD OG NATURTYPER/NATURMILJØ GRASMOGRENDA NÆRINGSPARK, FELT N4 Oppdragsgiver Wilhelmsen Invest AS Rapporttype Fagrapport 2013-04-12 UTREDNING AV BIOLOGISK MANGFOLD OG NATURTYPER/NATURMILJØ GRASMOGRENDA NÆRINGSPARK, FELT N4 GRASMOGRENDA NÆRINGSPARK, FELT N4 3 (15)

Detaljer

Samling for Nettverk naturmangfold i Sør-Trøndelag Erfaringer med registrering artsrike veikanter, skjøtselsrutiner, revegetering vs såing

Samling for Nettverk naturmangfold i Sør-Trøndelag Erfaringer med registrering artsrike veikanter, skjøtselsrutiner, revegetering vs såing Samling for Nettverk naturmangfold i Sør-Trøndelag Erfaringer med registrering artsrike veikanter, skjøtselsrutiner, revegetering vs såing Tiltak for å ta vare på humler og bier Hva gjør Staten vegvesen

Detaljer