Hvordan forvaltes biologisk verdifull kulturmark i praksis? Av: Ellen Svalheim, Bioforsk Øst, Landvik

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Hvordan forvaltes biologisk verdifull kulturmark i praksis? Av: Ellen Svalheim, Bioforsk Øst, Landvik"

Torje Engen
7 år siden
Visninger:

1 Hvordan forvaltes biologisk verdifull kulturmark i praksis? Av:, Bioforsk Øst, Landvik

2 Bakgrunn Prosjekt: Fra kartlegging til oppfølging, (høst- 05 til vår -06.) Tema: Hva kjennetegner forvaltningen og virkemiddelbruken i de biologisk verdifulle kulturmarksarealene? Initiativ: Genressursutvalg for planter Finansiering: SLF og Norsk genressurssenter Verktøy: Spørreundersøkelse 3 fylker: Aust-Agder, Sogn og Fjordane og Oppland. 26 kommuner: landbruks- (og miljø-) ansvarlig.

3 Spørreskjemaet har gruppert spørsmålene etter: 1. Lokalitetene kjent av kommunen som verdifulle kulturlandskapslokaliteter mht biomangfold 2. Eierforhold og skjøtselstilstand 3. Konkret oppfølging og virkemiddelbruk 4. Dataverktøy 5. Rutiner ved praktisering av tilskuddssystemet 6. Dokumentasjon Totalt meldte 26 kommuner inn 825 lokaliteter.

4 Fylkesoversikt over lokaliteter i Aust-Agder Sammenstilling av registrerte biomangfoldlokaliteter i kulturlandskapet i Aust-Agder, med litteraturoversikt. Pr. januar-06 Av : Fasiten i Aust- Agder Kommunenes innmeldte lokaliteter ses i forhold til denne.

Resultater: Innmeldte lokaliteter Fylkesoversikt/ Innmeldte lokaliteter i Aust-Agder: 55% av lokalitetene var innrapportert Varierer sterkt mht kjennskap til

5 Resultater: Innmeldte lokaliteter Fylkesoversikt/ Innmeldte lokaliteter i Aust-Agder: 55% av lokalitetene var innrapportert Varierer sterkt mht kjennskap til verdifulle lokaliteter (15% -94%) Kun 1/3 av A lokalitetene var innrapportert. 4 kommuner ved landbruksansvarlig kjente ikke til naturtype/ biomangfold-kartleggingen.

6 Naturtype Kommunenes innmeldte lokaliteter viste følgende fordeling mht naturtype

7 Rødlistearter Finnes det oversikt over registrerte rødlistearter innen kommunen? 16 kommuner svarte ja 6 kommuner svarte nei 4 svarte vet ikke.

8 Kontinuerlig drift på lokalitet Foto: Asbjørn Lie. Nær 70% av innmeldte lokaliteter er i drift 14% ute av drift 3% gjenopptatt drift etter opphør Slåtteeng på Stavenes i Bykle kommune, Aust-Agder. I Bykle har 3 av de til sammen 7 oppgitte A- lokalitetene i kommunen helt opphør av drift i dag.

9 Lokalitetenes status Kartleggers noterte status ved lokalitetene i Vestre Toten og Vang kommuner (tils. 272 lokaliteter): 61% av lokalitetene ble oppgitt å være intakte 22% ble oppgitt å være delvis ødelagt 4% var i gjengroing To lokaliteter (< 1%) ble oppgitt å være restaurert For 12% av lokalitetene var status ukjent

10 Skjøtsel endret etter registering? Eksempel fra Askvoll kommune Askvoll meldte inn 18 verdifulle lokaliteter i kulturlandskapet. På 5 av lokalitetene er skjøtselen endret etter registrering i På fire av disse ble følgende årsak gitt: Mindre beitetrykk, pga dårlig økonomi i saueholdet.

11 Eierforhold: Informasjon til grunneier. I hvilken grad kjenner grunneier til de kartlagte biomangfold-verdiene på eiendommen sin? For 46% av lokalitetene er grunneier informert om verdiene. For 41% av lokalitetene er grunneier ikke informert. For de resterende 13% veit ikke landbruksansvarlig om grunneier er informert.

12 En av kommunene i Oppland har nær 150 lokaliteter registret i kulturlandskapet. Rapport fra Biomangfoldkartleggingen ble levert i Ved årsskiftet 2006/2007 var registreringene ennå ikke kunngjort for grunneierne.

13 Varierende informasjonsrutiner Tar kommunen initiativ overfor grunneiere til A-, B- og C-lokaliteter angående skjøtsel? 7 kommuner svarer sjelden eller nei 9 svarer av og til 6 svarer ofte, (og 4 har ikke svart) Informeres grunneier av verdifulle lokaliteter om aktuelle tilskuddsordninger? 9 kommuner sier ja eller alltid 9 svarer ofte 7 svarer sjelden eller nei

14 Tilskuddsordninger Tilskuddsordninger det ble spurt om på spørreskjema; STILK ( Spesielle tiltak i landbrukets kulturlandskap Ordningen gjaldt fra 1990 t.o.m. 2003) SMIL ( Spesielle miljømidler i landbruket. Gjaldt fra 2004) RMP ( Regionalt miljøprogram. Gjaldt fra 2005) En samlerubrikk for andre tilskuddsordninger

15 STILK (ikke lenger i funksjon) Kun 10% av lokalitetene hadde fått bevilget STILK-midler. SMIL (Spesielle miljømidler i landbruket) Kun 6% av lokalitetene hadde fått bevilget SMIL-midler RMP (Regionalt miljøprogram) 14% av lokalitetene hadde høsten 2005 søkt om RMP midler til skjøtsel

Antall søknader Hvor mange søknader får kommunen inn årlig til skjøtsel av artsrike kulturlandskap? 10 kommuner svarer kun 0 til 2 søknader årlig. 6 svarer fra 3 til 5 søknader årlig.

16 Antall søknader Hvor mange søknader får kommunen inn årlig til skjøtsel av artsrike kulturlandskap? 10 kommuner svarer kun 0 til 2 søknader årlig. 6 svarer fra 3 til 5 søknader årlig. 5 kommuner svarer at de får inn over 5 søknader årlig (høyest antall er 15 søknader i Dovre kommune i 2005). 3 kommuner sier at de ikke har fått noen slike søknader ennå i det hele tatt.

17 Har lokaliteten egen skjøtselsplan? Kun 14% av innmeldte lokaliteter har egen skjøtselsplan 79% av lokalitetene har ikke egen skjøtselsplan For de resterende 7% av lokalitetene kjenner ikke landbruksansvarlig til om det finnes skjøtselsplan Sogn og Fjordane var det fylket som hadde flest lokaliteter med skjøtselsplan (30% hadde plan)

18 Andre skjær i sjøen Dessverre er det slik at for å få full nytte av registreringane må kommunen kjøpe dataprogrammet Natur2000. Kjøp og vedlikehald av programmet har ei kostnadsramme som det for tida ikkje er mogeleg å finne dekning for i vårt budsjett.

19 En kommune har bare punktfesta lokaliteter (ikke arealavgrensa). Landbrukskontoret melder: Når grunneierne skulle søke om midler til skjøtsel på sine lokaliteter, fikk både de og lokalforvaltninga et problem, da en i søknadsskjema må oppgi areal. De brukerne som til slutt søkte, har alle etter oppmoding fra landbrukskontoret avgrensa sine lokaliteter selv.

20 Prosjektets anbefalinger: 1. Sterkere nasjonal og lokal prioritering 2. Klarere plassering av ansvar 3. Kompetanse 4. Kommunikasjon 5. Mer aktiv forvaltning 6. Sterkere prioritering av lokaliteter 7. Midler til lokaliteter ute av drift 8. Samarbeide om regionalt verdifulle naturtyper 9. Supplere mangelfull kartlegging 10. Mer skjøtselsmidler til viktige kommuner 11. Program for overvåkning av kulturlandskap

21 Fornøyd med tilskuddssystemet? Fanger praktiseringen av tilskuddssystemet opp A- og B-lokaliteter på en tilfredstillende måte i din kommune? 13 svarer middels 6 svarer veit ikke 3 svarer ja 3 svarer nei (og 1 svarer både ja og nei)

Like dokumenter

Fra kartlegging til oppfølging

Forord Fra kartlegging til oppfølging Verdifulle biomangfoldlokaliteter i kulturlandskapet i Aust- Agder, Sogn og Fjordane og Oppland og oppfølgingen av dem. Vi veit mye her i kommunen, men ikke alle veit