Ordningen med lokale forvaltningsstyrer erfaringer som klageinstans

Transkript

1 Ordningen med lokale forvaltningsstyrer erfaringer som klageinstans Røros Avdelingsdirektør Torbjørn Lange Seiland Nasjonalpark Foto: Elisabet Haveraaen

2 Lokal forvaltning Nasjonalparkstyrene og styrene for de store landskapsvernområdene er miljøforvaltningens førstelinjetjeneste i arbeidet med forvaltning av verneområder Forvalter nasjonale verdier på vegne av hele nasjonen Våre verneområder representerer noe av det ypperste vi har av norsk natur 2

3 Status i lokalforvaltning 31 antall styrer er opprettet 35 forvaltere er ansatt 29 knutepunkter er etablert 3

4 Forholdet styret, forvalter og fylkesmann Forvalteren er underlagt styrene i utøvelse av all myndighet som er tillagt styrene Forvalteren er ansatt hos fylkesmannens miljøvernavdeling og en del av kompetansemiljøet i miljøforvaltningen 4

5 Enkeltvedtak Styrets vedtak (tillatelser eller generelle dispensasjoner) er enkeltvedtak som kan påklages Klager kan enten tas til følge av styret (omgjøring av eget vedtak som kan påklages) eller ved at vedtaket opprettholdes Der klages opprettholdes forbedres klagen av styret, deretter avgir Direktoratet for naturforvaltning en faglig tilrådning i saken avgjør alle klagesaker 5

6 Enkeltvedtak Arbeidsutvalget og forvalteren Arbeidsutvalgets myndighet Enkeltsaker som ikke er av stor betydning for verneverdiene Forvalterens myndighet 6

7 Forvaltningsplan Utkast til forvaltningsplan skal foreligge på vernetidspunkt Styret skal sluttføre prosessen med forvaltningsplanen, og gjennomføre hele prosessen med revisjon av forvaltningsplanen Alle forvaltningsplaner skal sendes på høring. Direktoratet for naturforvaltning gjennomgår utkast til forvaltningsplan før høring Direktoratet for naturforvaltning godkjenner forvaltningsplanen 7

8 Skjøtselsplan Utkast til skjøtselsplan skal foreligge på vernetidspunktet der skjøtsel er viktig for å ta vare på verneverdiene. Styret skal sluttføre prosessen med skjøtselsplanen, og gjennomføre hele prosessen med revisjon av skjøtselsplanen. Direktoratet for naturforvaltning godkjenner skjøtselsplanen (som del av forvaltningsplanen) 8

9 Besøksstrategi Bør alle styrene utarbeide en besøksstrategi? Plan for markedsføring, tilrettelegging og kanalisering. Samarbeid med lokalt nasjonalparksenter. 9

10 Tilskudd til skjøtsel og tilrettelegging 8 mill kroner i grunntilskudd Bestillingsdialogen med Statens naturoppsyn 10

11 Forholdet til nasjonalparksentrene Føringene for etablering av forvaltningsknutepunkt er at de bør søkes lagt til nasjonalparksentre, men forvaltningsstyrene har stor innflytelse på plasseringen. Vi ønsker å dra nytte av kompetansen fra sentrene, og at sentrene lettere skal kunne dra nytte av kompetansen i forvaltningen Også der forvaltningsknutepunktene ikke er geografisk plassert til sentrene er samarbeid og kompetanseutveksling sentralt Stabbursnes Naturhus og museum 11

12 Merkevare- og kommunikasjonsstrategi Direktoratet for naturforvaltning skal utarbeide et forslag til merkevare- og kommunikasjonsstrategi for nasjonalparkene Felles markedsføring av parkene Strategien kan innebære oppdaterte skilt, felles grafisk mal for informasjonstavler, felles internettsider og samarbeid med reiselivet 12

13 Alle saker legges på nett Alle klageavgjørelser legges på nettet Kopi av alle klageavgjørelser sendes alle styrene. Vedtak vil også inngå i miljøvedtaksregisteret. 13

14 Nødnett i verneområder Stortinget har vedtatt at det skal bygges landsdekkende nødnett Sentrale dokumenter: Prop. 100 S ( ) s retningslinjer for bygging av nødnett i verneområder 14 Rondane Tittel på presentasjon Foto: Øivind Dannevig

15 Retningslinjer for nødnettbygging Retningslinjene regulerer anvendelsen av naturmangfoldloven 48 og lovkap. II i disse sakene. Særlig sentrale punkter: Sikkerhetsmessige hensyn Nødvendighetskriteriet og vurdering av alternativ lokalisering Kan - skjønnet Valg av mest mulig miljøvennlig teknikk og utforming utbygger bekoster 15 Tittel på presentasjon Rago NP Foto: Øivind Dannevig

16 Kamuflasjeeksempler Snowdonia NP 16 Tittel på presentasjon

17 Redningstjenestens øvingskjøring i verneområder Redningstjenesten har en viktig livreddende funksjon Redningstjenesten må ha anledning til å bruke motoriserte framkomstmidler når det er nødvendig for å redde mennesker fra død og skader som følge av akutte ulykke eller faresituasjoner. Både motorferdselloven og verneforskriftene gir direkte hjemmel for slik kjøring. Videre er det klart at redningstjenesten må ha anledning til å forberede seg på slike oppdrag. Men hva er nødvendige forberedelser? Foto: Øivind Dannevig 17

18 Reviderte retningslinjer 18 Direktoratet for naturforvaltning ga retningslinjer for slik forberedende kjøring i rundskriv fra De store, sentrale redningsorganisasjonene (Røde Kors m.fl) mener at det er behov for nye, klargjørende og praktiske retningslinjer er enig i at redningstjenesten må ha vilkår som tar vare på behovet for forberedende redningstjeneste Samtidig er det viktig å ha retningslinjer og rutiner som tar vare på hensynene til verneverdiene i verneområdene. arbeider nå sammen med Justisdepartementet og Røde Kors om et nytt rundskriv om redningstjenestens øvingskjøring Foto: Foto: Hege Marianne H. Feiring Gjørv

19 Avgjørelse i klagesak om oppføring av anneks i Magnilldalen-Busjødalen landskapsvernområde - Hjemmel Klagen behandles etter forskrift om verneplan for Forollhogna med tilliggende dalfører, vedlegg 7, vern av Magnilldalen-Busjødalen landskapsvernområde av 21. desember 2001 nr og naturmangfoldloven

20 Magnilldalen-Busjødalen landskapsvernområde Vurderes etter 48 og 8-12, jf. 7 Etter naturmangfoldloven 48 kan forvaltningsmyndigheten gjøre unntak fra et vernevedtak dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirke vernverdiene nevneverdig. Begge vilkårene må være oppfylt for at det skal kunne gis dispensasjon. Etter naturmangfoldloven 7 skal prinsippene i 8 til 12 legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet som berører naturmangfold, og det skal fremgå av beslutningen hvordan disse prinsippene er vurdert og vektlagt i saken. 20

21 Magnilldalen-Busjødalen landskapsvernområde - kriterier Etter første alternativ i 48 første ledd kan det gis dispensasjon dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål. Dette innebærer at tiltaket etter sin art, plassering og omfang ikke må stride mot formålet. I verneforskriften 2 om formål står blant annet ta vare på et særpreget og vakkert natur- og kulturlandskap, der vegetasjon, seterlandskap med seterbebyggelse og setervoller, slåttenger, utmarksslåtter og kulturminner utgjør en viktig del av landskapets egenart. 21

22 Magnilldalen-Busjødalen landskapsvernområde Lovkap. II Kunnskapen om natur- og kulturlandskapet i Magnilldalen- Busjødalen landskapsvernområde er blant annet hentet fra Forvaltningsplan for Magnilldalen-Busjødalen (forvaltningsplanen). Området består av kupert landskap med innslag av store myrområder.. Områdene er gjennom generasjoner blitt utnyttet til setring; beite og slått av myrer og urte- og grasrike skogtyper. Deler av landskapet er fremdeles preget av tidligere tiders slått og beite, mens andre områder bærer preg av mer ekstensiv utnyttelse. Det er fortsatt aktiv seterdrift flere steder, men nye driftsformer gir en annen sammensetning av arter. Totalt sett gir dette stor variasjon i artsmangfoldet. Det er ikke registrert utvalgte naturtyper, prioriterte arter eller truede, nær truede eller verdifulle arter (Norsk rødliste for arter 2010) eller naturtyper (Norsk rødliste for naturtyper 2011) i området. 22

23 Magnilldalen-Busjødalen landskapsvernområde Lovkap. II Tiltaket, et anneks på 30 m2, vil isolert sett ha liten effekt på natur- og kulturlandskapet. legger til grunn at det omsøkte tiltaket alene i liten grad vil påvirke truet, nær truet eller verdifullt naturmangfold som er omfattet av verneformålet, og at foreliggende kunnskap om naturmangfoldet i saken er i samsvar med kravene i naturmangfoldloven 8. Det er ikke aktuelt å stille fordyrende vilkår. Det er heller ikke aktuelt å vurdere andre lokaliseringsalternativ. Naturmangfoldloven 11 og 12 vurderes derfor ikke nærmere. Etter dette anses tiltaket isolert sett ikke å stride mot vernevedtakets formål og vilkåret i første alternativ i 48 første ledd er oppfylt. 23

24 Magnilldalen-Busjødalen landskapsvernområde Lovkap. II Selv om tiltaket isolert sett i liten grad vil påvirke natur- og kulturlandskapet, må den enkelte søknad vurderes i lys av prinsippet om samlet belastning, jf. naturmangfoldloven 10. Magnilldalen-Busjødalen landskapsvernområde er ett av åtte landskapsvernområder som grenser mot Forollhogna nasjonalpark. Ved vurderingen av samlet belastning, må nasjonalparken og de åtte landskapsvernområdene ses i sammenheng. Eksisterende påvirkning i området består i hovedsak av bygninger, seterbruk, beiting, jakt og fiske. Departementet er ikke kjent med konkrete fremtidige tiltak. Den samlede belastningen av tiltaket, eksisterende tiltak og mulige fremtidige tiltak i det aktuelle verneområdet er etter departementets mening akseptabel. Etter departementets oppfatning foreligger det tilstrekkelig kunnskap om naturmangfoldet og hvilke effekter tiltaket vil ha på dette mangfoldet. Føre-var prinsippet får derfor liten vekt i saken, jf. naturmangfoldloven 9. 24

25 Magnilldalen-Busjødalen landskapsvernområde - Kriterier Det andre vilkåret som må være oppfylt etter 48 første ledd første alternativ, er at tiltaket ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig. Verneverdiene er i følge verneforskriften i hovedsak et særpreget og vakkert natur- og kulturlandskap, der vegetasjon, seterlandskap med seterbebyggelse og setervoller, slåttenger, utmarksslåtter og kulturminner utgjør en viktig del av landskapets egenart, jf. verneforskriften 2. Som det fremgår av vurderingen av 8 ovenfor, vil det aktuelle tiltaket isolert sett ikke påvirke verken natur eller landskap nevneverdig. Departementet anser dermed det andre vilkåret i 48 første ledd første alternativ for oppfylt. 25

26 Magnilldalen-Busjødalen landskapsvernområde Kan -skjønnet Når vilkårene i 48 er oppfylt er det adgang til å gi dispensasjon. At vilkårene er oppfylt, gir imidlertid ikke søker noen krav på dispensasjon. Det må foretas en konkret vurdering av om dispensasjon skal gis, med utgangspunkt i formålet med vernet. Departementet vil innledningsvis bemerke at 48 er en snever unntaksbestemmelse. Bestemmelsen er i første rekke ment for tiltak som ikke medfører varige inngrep, og kun bagatellmessige inngrep dersom de er varige, jf. Ot. prp.52 ( ) s Paragraf 48 kan ikke anvendes for å utvide den rammen som er trukket opp i vernevedtaket. Bestemmelsen er en sikkerhetsventil som skal fange opp uforutsette tilfeller eller spesielle/særlige tilfeller som ikke ble vurdert på vernetidspunktet. 26

27 Magnilldalen-Busjødalen landskapsvernområde Kan -skjønnet I den konkrete skjønnsmessige vurderingen, skal man blant annet se hen til omfanget, miljøvirkningen og nødvendigheten av det omsøkte tiltaket, de hensyn som positivt taler for det omsøkte tiltak og om det vil stride mot verneverdiene om tilsvarende dispensasjonssøknader blir innvilget i fremtiden, jf. Ot.prp. nr. 52 ( ) s I den konkrete skjønnsmessige vurderingen, har departementet lagt vekt på at et anneks på 30 m2 må anses som et tiltak av noe omfang, særlig sett hen til at eiendommen befinner seg i et verneområde. Når det gjelder nødvendigheten av tiltaket kan ikke departementet se at søker har godtgjort et berettiget behov for anneks. 27

28 Magnilldalen-Busjødalen landskapsvernområde Kan -skjønnet Eiendommen består per i dag allerede av to bygninger, hvorav én fritidsbolig og ett uthus. Annekset vil, i seg selv, få begrenset negativ virkning på landskapet. Etter departementets mening vil imidlertid oppføring av et større antall bygninger i naturog kulturlandskapet medføre en vesentlig endring av landskapets art og karakter. Det følger av forvaltningsplanen at det finnes relativt få fritidsboliger i verneområdet. Hyttene ligger spredt i bjørkeskogbeltet i begge dalførene, i tilknytning til nærområdet ved sjøene. Når det gjelder presedensvirkning må de åtte landskapsvernområdene rundt Forollhogna nasjonalpark sees i sammenheng. Tillatelse til oppføring av anneks i ett av verneområdene vil således kunne medføre press for å innvilge tilsvarende søknader i de øvrige landskapsvernområdene rundt Forollhogna nasjonalpark. 28

29 Magnilldalen-Busjødalen landskapsvernområde Konklusjon 29 Departementet har i sin avgjørelse særlig lagt vekt på at tiltaket er av noe omfang, at eiendommen allerede består av to bygninger og at søker ikke har godtgjort noe berettiget behov for tiltaket. Videre er vektlagt at vi ønsker å unngå press på slike byggetiltak i det aktuelle og øvrige landskapsvernområder rundt Forollhogna, et press som på sikt kan medføre at rammen som er trukket opp i vernevedtaket uthules, jf. forarbeidene til loven. slutter seg til Direktoratet for naturforvaltnings vurdering av at den tidligere saken i Kjurrudalen ikke er relevant for utfallet av denne saken. tar på dette grunnlag klagen fra Fylkesmannen i Hedmark til følge og avslår søknaden om oppføring av anneks i Magnilldalen-Busjødalen landskapsvernområde.

30 Avgjørelse i klagesak om oppføring av uthus i Brattefjell-Vindeggen landskapsvernområde Lovkap. II Kunnskapen om naturmangfoldet i området er hentet fra søknaden, Verneområdestyrets vedtak, Direktoratets tilrådning, forvaltningsplanen, databasene Artskart og Naturbase samt uttalelse fra Villreinnemda for Brattefjell- Vindeggen, Blefjell og Norefjell-Reinsjøfjell. Brattefjell- Vindeggen er det nest største gjenværende naturområde uten vesentlige tekniske inngrep i Telemark. Mesteparten av området har et typisk plantesamfunn utfra de geologiske og geomorfologiske forholdene på stedet. Noen delområder har rike vegetasjonssamfunn og sjeldne plantearter. Det artsrike dyrelivet inneholder de fleste artene man normalt finner i høytliggende barskog og alpine område. Mange hekkende arter av ender og vadefugl er av særlig verdi fordi lokalitetene ligger langt sør for ellers kjente utbredelsesområder i Skandinavisk høyfjell. 30

31 Brattefjell-Vindeggen landskapsvernområde Lovkap. II. Den lokale villreinstamma i Brattefjell-Vindeggen har internasjonal verneverdi og gjør området til et viktig økosystem. Utover villrein, er det ikke registrert prioriterte arter, verdifulle arter eller truede eller nær truede arter på Norsk rødliste for arter Det er heller ikke registrert utvalgte naturtyper, verdifulle naturtyper eller truede eller nær truede naturtyper på Norsk rødliste for naturtyper Det er heller ikke fremkommet opplysninger som tyder på at det befinner seg slike arter og naturtyper i det aktuelle området. 31

32 Brattefjell-Vindeggen landskapsvernområde Lovkap. II Selv om tiltaket isolert sett i liten grad vil påvirke natur- og kulturlandskapet, må den enkelte søknad vurderes i lys av prinsippet om samlet belastning, jf. naturmangfoldloven 10. Det fremgår av forvaltningsplanen at det finnes ca. 710 bygninger innenfor landskapsvernområdet, de fleste av disse fritidsboliger. Utover dette består den eksisterende belastningen av kraftutbygging med tilhørende anleggsveier, parallellført kraftlinje, i tillegg til noe seterdrift og beite, friluftsliv, jakt, fangst og fiske. Departementet er ikke kjent med konkrete fremtidige tiltak. Den samlede belastningen av det aktuelle tiltaket, eksisterende tiltak og mulige fremtidige er etter departementets mening akseptabel. 32

33 Brattefjell-Vindeggen landskapsvernområde Lovkap. II. Uthuset vil ligge perifert i forhold til villreinområdet og departementet legger til grunn at tiltaket alene ikke vil ha noen negativ påvirkning på villreinen. Hyttebygging og ferdsel kan imidlertid generelt medføre en ytterligere fragmentering av villreinens leveområde. Videre er det slik at tiltaket ikke kan antas å medføre økt bruk og ferdsel, utover nødvendig transport inn og ut av området i anleggsperioden. Tiltaket, et uthus på 12,6 m2, vil isolert sett ha liten effekt på natur- og kulturlandskapet. legger dermed til grunn at det omsøkte tiltaket i liten grad vil påvirke truet eller verdifullt naturmangfold og at den foreliggende kunnskapen om naturmangfoldet i saken er i samsvar med kravene som følger av naturmangfoldloven 8. 33

34 Brattefjell-Vindeggen landskapsvernområde Lovkap. II. Etter departementets oppfatning foreligger det tilstrekkelig kunnskap om hvilke effekter tiltaket vil ha på naturmangfoldet. Føre-var prinsippet får derfor liten vekt i saken, jf. naturmangfoldloven 9. Det er ikke aktuelt å stille fordyrende vilkår. Det er heller ikke aktuelt å vurdere andre lokaliseringsalternativ. Naturmangfoldloven 11 og 12 vurderes derfor ikke nærmere. Etter dette anses ikke tiltaket isolert sett å stride mot vernevedtakets formål og vilkåret i første alternativ i 48 første ledd er oppfylt. 34

35 Brattefjell-Vindeggen landskapsvernområde Kan -skjønnet. Departementet legger vekt på at et uthus på 12,6 m2 må anses som et lite tiltak. Uthuset vil, i seg selv, heller ikke få noen nevneverdig negativ virkning på landskapet. Når det gjelder nødvendigheten av tiltaket vises det til at søker, etter departementets vurdering, har et berettiget behov for uthus. Søker har opplyst at uthuset skal benyttes til lagring av propan, restmaterialer, redskaper, torv, kalk og lignende. Eiendommen består per i dag bare av én bygning og uthusfunksjonen er følgelig udekket. 35

36 Brattefjell-Vindeggen landskapsvernområde - Konklusjon. Etter en konkret vurdering, der departementet særlig har lagt vekt på tiltakets beskjedne omfang og nødvendigheten av tiltaket, mener departementet at det bør gis dispensasjon til oppføring av uthus på 12,6 m2. innvilger på dette grunnlag søknad om oppføring av uthus i Brattefjell-Vindeggen landskapsvernområde. 36

37 Takk for oppmerksomheten