INON, prioriterte arter, rødlistearter og utvalgte naturtyper etc. føringer for arealbruk

Transkript

1 INON, prioriterte arter, rødlistearter og utvalgte naturtyper etc. føringer for arealbruk Bondelaget, Gardermoen 10. oktober 2012 Advokat Tine Larsen

2 INON (Inngrepsfrie naturområder) INON-områder: mer enn 1 km i luftlinje fra teknisk inngrep, minst 5 km fra teknisk inngrep karakterisert som «villmarkspreget» 45 % av Norges areal (unntatt Svalbard) er INON, hvorav 11,7 % er i kategorien villmarkspreget Stanse alt tap av INONområder båndlegger ca 75 % av arealet (inkl. 1 km rundt yttersonene)

3 INON Beskrivelsen av en tilstand (indikator) - et forvaltningsverktøy for å måle forekomsten av inngrepsfri natur INON er ikke et rettslig begrep Kritisert for å bli tillagt for mye vekt på for enkle kriterier kun luftlinjeavstand fra bestemte inngrep Naturverdier som biologisk mangfold og mange sårbare arter befinner seg også i inngrepsnære områder Alle inngrep er ikke definert som inngrep Energitiltak (vindkraft, vannkraft og kraftlinjer) har de senere årene stått for størst bortfall av INON Skogsbruksveger har vært mye omtalt som en INON-trussel

4 Politisk mål å sikre INON-områder Gjentatt i flere stortingsmeldinger og komiteuttalelser, eks Stortingsmelding nr. 21 ( ) side 42: «INON skal fortsatt være et viktig verktøy for å sikre inngrepsfrie områder som er av betydning for blant annet friluftsliv og biologisk mangfold.» Særlig verdifulle/prioriterte INON-områder brukes som grunnlag for innsigelser mot nye arealbruk og tiltak.

5 Særlig verdifulle INON-områder: Villmarksprega områder (minst 5 km fra inngrep) Sammenhengende inngrepsfritt fra fjord/lavland til fjell Inngrepsfrie områder i kommuner og regioner (uavhengig av sone) med lite rest-inon Inngrepsfrie områder i kombinasjon med andre viktige miljøkvaliteter, f eks biologisk mangfold og friluftsliv Disse særlig verdifulle INON-områdene tillegges særlig vekt i saksbehandling av ny arealbruk og tiltak Retningslinjer for småkraft og vindkraft øker konfliktnivået dersom det reduserer de særlig verdifulle INON-områdene

6 DN skriver i notat til Fylkesmennene i en undersøkelse vedr. saker som berører INONområder i 2010: «Undersøkinga (..) viser etter DN si vurdering at inngrepsfrie område (INON) ikkje er eit hinder for å realisere viktig utbygging i Noreg. INON er likevel eit viktig verkemiddel for å kanalisere vidare utbygging til meir inngrepsnære område. Det gjeld særleg i saker der ein kan vise til at INON-områda har andre viktige miljøverdiar i tillegg til å vere inngrepsfrie. Talet på utbyggingsplanar og -søknader vitnar ikkje om eit omfattande utbyggingspress i og inntil inngrepsfrie område (INON). I om lag 40 % av dei registrerte sakene valde fylkesmennene å ikkje rå frå inngrepet.»

7 Statsbudsjettet 2013 s. 211: «Arealinngrep så som bygging av skogsvegar kan vere problematisk for fleire typar av miljøverdiar, til dømes for å kunne ta vare på inngrepsfrie naturområde. Nye skogsvegar er ei av hovudårsakane til reduksjonen av inngrepsfrie naturområde (INON) i Noreg.» Side 215: «Oppdatering av INON skal ferdigstillast i (..) Statens Kartverk arbeider med «traktorvegdatabase» som eit vesentleg innslag i den vidare utviklinga av INON-systemet.» Landbruksveier kan få tilskudd selv om de reduserer INON-kategori 1 og 2, men ikke hvis de reduserer villmarkspregede områder endring?

8 Prioriterte arter Tiltak som kan fastsettes i forskrift for beskyttelse av prioritert art, jf. naturmangfoldloven 24: - Forbud mot enhver form for uttak, skade eller ødeleggelse - Økologiske funksjonsområder - Krav til å klarlegge følger av planlagte inngrep i funksjonsområder - Skjøtselstiltak og handlingsplan - Det kan inngås avtale med grunneier eller rettighetshaver om skjøtsel av et økologisk funksjonsområde for prioriterte arter

9

10 Svarthalespove Enhver form for uttak, skade eller ødeleggelse av svarthalespove, herunder egg og dens reir, er forbudt. Som ødeleggelse regnes handlinger som er egnet til å skade, forstyrre eller på annen måte forringe individer av arten. Som økologisk funksjonsområde for svarthalespove regnes artens hekkeområder (i Norge: jordbruksareal på Jæren). Slått før 15. juli, drenering av våtmark og nydyrking er forbudt. Dersom bestemmelsene medfører en vesentlig vanskeliggjøring av igangværende bruk og et vesentlig tap, kan grunneier kreve at området vernes (som gir rett på erstatning) eller at det gjøres unntak fra prioriteringen for de aktuelle områdene (dispensasjon fra forbudene)

11 Økologisk funksjonsområde som berørte landbruksarealer på Jæren førte til at bøndene ikke fikk slått jordet Vesentlig vanskeliggjøring av igangværende bruk med vesentlig økonomisk tap Gitt dispensasjon fra forbudet mot slått i hekkeområdet Kan inngå avtaler om finansiering av skjøtselstiltak med grunneiere/rettighetshavere Finansieringsordningen for skjøtselstiltak for prioriterte arter dekker ikke erstatning for økonomisk tap innenfor ordningen med prioriterte arter til de 29 bøndene som var berørt

12 Prioriterte arter Igangværende bruk skal kunne videreføres men det må påregnes å ta omfattende hensyn for egen regning Unntak kun ved vesentlig vanskeliggjøring av igangværende bruk og et vesentlig økonomisk tap I forskriftene for de 8 prioriterte artene forbud mot en rekke ulike tiltak, definert som: graving, masseuttak, utfylling, lagring av masser, veibygging, motorferdsel, tilplanting, dyrking, gjødsling, flatehogst, skogplanting, sprøyting, drenering, nybygg, allmenn ferdsel ( ) som kan skade arten En prioritert art vil legge betydelige begrensinger på muligheten til å utnytte visse arealer særlig økologiske funksjonsområder

13 Prioriterte arter Mer uavklart omfang enn tradisjonelle verneområder som følger fastsatte grenser artene kan flytte på seg og økologiske funksjonsområder er der hvor arten lever - hvor dukker klippeblåvingen opp i morgen? Hva kreves for å definere et område til leveområde/økologisk funksjonsområde med restriksjoner én eller flere observasjoner og i hvilken omkrets? Hvor lenge vil tilstedeværelse av en art som ikke lenger observeres legge begrensinger? I dag er det 8 prioriterte arter med forskrifter og ulike restriksjoner er fremtidig omfang 20, 50 eller 100?

14 Rødlistearter 2398 arter klassifisert som truet på rødlista Rødlista er et kunnskapsgrunnlag som primært er laget for å bidra til en kunnskapsbasert forvaltning av biologisk mangfold Et viktig redskap for å avdekke kunnskapsmangler, både om arters bestandsutvikling, habitatkrav og faktorer som påvirker arters rødlistestatus Også spre kunnskap om arter til alle relevante målgrupper i samfunnet Rødlista innebærer ikke en juridisk beskyttelse av de bestemte arter som står på den

15 Naturmangfoldlovens generelle aktsomhetsplikt gjelder også for rødlistede arter: 6 (generell aktsomhetsplikt) «Enhver skal opptre aktsomt og gjøre det som er rimelig for å unngå skade på naturmangfoldet i strid med målene i 4 og 5. Utføres en aktivitet i henhold til en tillatelse av offentlig myndighet, anses aktsomhetsplikten oppfylt dersom forutsetningene for tillatelsen fremdeles er til stede.» 5: (forvaltningsmål for arter) «Målet er at artene og deres genetiske mangfold ivaretas på lang sikt og at artene forekommer i levedyktige bestander i sine naturlige utbredelsesområder. Så langt det er nødvendig for å nå dette målet ivaretas også artenes økologiske funksjonsområder og de øvrige økologiske betingelsene som de er avhengige av.»

16 Utvalgte naturtyper Forringelse av naturtypens utbredelse og tilstand skal unngås Ved utøving av aktsomhetsplikten skal det tas særskilt hensyn til forekomst av utvalgt naturtype Ved utøving av offentlig myndighet, herunder tildeling av tilskudd og forvaltning av fast eiendom, skal det tas særskilt hensyn til forekomst av utvalgt naturtype Krav til konsekvensanalyse før det treffes beslutning om å gjøre inngrep i forekomst av en utvalgt naturtype

17 Utvalgte naturtyper Kan inngå avtale med grunneier eller rettighetshaver om skjøtsel av en forekomst av en utvalgt naturtype Meldeplikt for skogbrukstiltak og jordbrukstiltak som berører forekomst av utvalgte naturtyper - og som ikke krever tillatelse etter annet regelverk (f.eks. landbruksvei eller nydyrking hvor hensynet til utvalgte naturtyper fanges opp av tillatelser etter annet regelverk) Tilbakemelding fra kommunen skal foreligge før tiltaket utføres Kommunen kan nekte tiltaket eller gi nærmere pålegg om hvordan tiltaket skal gjennomføres i samsvar med reglene i skogbruksloven/jordloven

18 Utvalgte naturtyper Eiere eller brukere av jordbrukseiendommer som inneholder forekomster av utvalgte naturtyper, kan søke kommunen om godkjenning av miljøplan Godkjenning innebærer at meldeplikten etter første ledd ikke gjelder for jordbrukstiltak som utføres i samsvar med planen Tillatelse til tiltak i forekomster av en utvalgt naturtype skal kunngjøres Både avslag og tillatelser kan påklages

19 Rødliste for naturtyper (2011) Første offisielle norske Rødlista for naturtyper laget i 2011 Identifiserer hvilke naturtyper som kan forsvinne dersom den negative utviklingen fortsetter. Totalt 80 naturtyper i Norge er nå rødlistet, hvorav 40 i en kategori som tilsier at de er truet, 31 er nær truet og 9 er plassert i kategorien datamangel.

20 Kulturlandskap som utvalgte naturtyper Halvparten av innførte og foreslåtte naturtyper etter ordningen er menneskeskapte kulturlandskap: Slåttemark Slåttemyr Høstingsskog Kystlynghei Norsk natur slik vi kjenner den og vil bevare den er ofte resultat av langvarig og bærekraftig samspill mellom mennesker og natur Mange av våre fremste naturverdier er avhengig av at det fortsatt bor folk i hele landet som utnytter utmarksressursene og ivaretar kulturlandskapet

21 Kulturlandskap som utvalgte naturtyper Kulturlandskap som utvalgte naturtyper øker bevisstheten om kulturlandskapets verdier, sikrer mer samordnet innsats for å ivareta bruk og skjøtsel og bidrar med økonomiske tilskudd som kan gjøre fortsatt drift lønnsomt Utfordringen er at en del driftsmetoder som både har skapt og ivaretatt naturtypene har opphørt Må tas i betraktning at noen driftsformer er utdatert, skal alle tradisjonelle driftsformer ivaretas? Kulturlandskapene kan ikke holdes i hevd som «museum» for gamle driftsmetoder

22 Kulturlandskap som utvalgte naturtyper Hva er rommet for at naturen tas i bruk på nye måter hvor det sentrale er at kulturlandskapet skjøttes og vedlikeholdes på en bærekraftig måte Kulturlandskapet ivaretas best gjennom aktiv bruk ivaretatt gjennom den generelle landbruks- og miljøpolitikken Det viktigste sentrale myndigheter kan gjøre for å ivareta kulturlandskapet og de artene som lever der for fremtiden, er å sikre at eksisterende bruk videreføres.

23 Verneområder Verneforskriften vil for det enkelte området regulere tillatt bruk Fortsatt bruk vil ofte være nødvendig for å ivareta verneverdiene - kulturlandskapsverdier er ofte del av verneformålet I hvilken grad kan eksisterende bruk eller innretninger endres, moderniseres eller oppgraderes for å imøtekomme utviklingen eller nye behov kan være vanskelig å forutberegne Eks: Brattefjell-Vindeggen verneområde: To grunneiere bøtelagt og frikjent i lagmannsretten for vedlikehold/oppgradering av traktorvei inn til støl og grøfting av hensyn til frakt av skogvirke

24 Reinheimen nasjonalpark: Beitebrukerne forespeilet fortsatt beiting i nasjonalparkområdet etter vern (2006) Villrein er fremste verneformål i nasjonalparken Verneforskriften: Byggeforbud men kan tillates nødvendige bygninger til gjeting og tilsyn Tilgrensende landskapsvernområde og del av det samlede vernearealet med verneverdig kulturlandskap skapt gjennom beitenæring Jerv skal prioriteres i området i henhold til forvaltningsplanen for rovvilt i regionen Sauetapene i ferd med å øke til uakseptabelt nivå

25 Tre vernehensyn innenfor samme vernekompleks villrein, kulturlandskap og jerv Kommunen har i henhold til forskriften tillatt oppføring av gjeterbuer for å muliggjøre økt tilsynsbehov som følge av økende jervebestand, men med bruksrestriksjoner av hensyn til villreinen i området Fylkesmannen mener gjeterbu ikke nødvendig, påklager vedtaket av hensyn til villreinstammen (ikke avgjort) Mattilsynet støtter oppføring av gjeterbuer av hensyn til dyrevelferden Hva skal dyreeier som bruker av området forholde seg til? Miljøforvaltningen vil verne både kulturlandskap, jerv og villrein Mattilsynets krever økt tilsyn og skadereduksjon Fylkesmannen krever økt dokumentasjon av rovviltskade for full erstatning av tap men påklager tillatelse til tilsynstiltak

26 Regionale planer for villrein og bygdeutvikling Regionale planer for 9 nasjonale villreinområder er under utarbeidelse Planene skal ivareta hensynet til både villrein og bygdeutvikling For å ivareta en rekke hensyn også fra omkringliggende influensområder er planene gitt stor geografisk utstrekning Friluftsliv, seterdrift, utmarksbeite, jakt og fiske, hytter/fritidsbebyggelse, reiseliv etc er også forhold som vurderes i planene

27 Takk for oppmerksomheten! Advokat Tine Larsen Advokatfirmaet Lund & Co DA