Storlia naturreservat i Rana kommune. Plantet gran, registrering og forslag til uttak.

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Storlia naturreservat i Rana kommune. Plantet gran, registrering og forslag til uttak."

Aina Ødegård
7 år siden
Visninger:

1 Storlia naturreservat i Rana kommune Plantet gran, registrering og forslag til uttak.

2 Område 1 Gårds og bruksnummer Område 2 Eiendoms grense Reservatgrense

4 Uttak av plantet gran i Storlia naturreservat. Registrering: To separate granplante felt ble registrert i området. Feltet lengst sør går fra vernegrensa og nordover det andre feltet ligger vel 600 meter inne i Storlia naturreservat. Det er en markant forskjell på de to feltene. I feltet lengst nord står plantefeltet under skjerm av bjørk. På feltet lengst i sør er sannsynligvis bjørka hogd ut før området ble tilplantet. Det vokser spredt gran i området som er eldre enn plantefeltene. Det finnes gran både lenger nord og høyere i terrenget enn utbredelsen av plantefeltene. Det er grunn til å tro at dette er gran som har grodd opp naturlig. Innslaget av gran blir større jo lenger sør i reservatet en kommer og det må vel stemme godt når dette området er definert som nordgrense for naturlig utbredelse av gran i Norge. Det tas forbehold om at all plantet gran nødvendigvis ikke omfattes av denne registreringen. Stor bjørkeskog dominerer i de nordlige delene av terrenget, men også en del store grantrær er å finne.

5 Felt nord: Beskrivelse: Ligger på eiendommen 77/2, på begge sider av stien som går gjennom Tespdalen. Plantefeltet strekker seg helt ned til brattkanten mot elva. Det er klare grenser mellom plantefelt og naturskog, som i dette tilfellet i hovedsak er bjørkeskog. Området er på ca 100 daa. De fleste grantrærne ligger innefor 1 6 meter. Ingen når over bjørkeskjermen de er plantet under. De største grantrærne ligger sør i plantefeltet. Ut fra avstand mellom trærne må en regne med at det står inntil grantrær på rot her. Det tilsier en planteavstand på 2,5 meter. En kan si at det i dag ikke finnes nyttbart granvirke i feltet. Gran under skjerm av bjørk, Bildene viser at planteavstanden er variabel.

6 Tiltak: Enkleste måte å fjerne grana her, er å kviste den helt eller delvis på rot, avhengig av størrelsen. Deretter felle grana og samle stammene i hauger for brenning eller forråtnelse. Baret vil enklest bare ligge på bakken og tørke. Uttransport virker ikke realistisk. Dette tiltaket vil kreve bruk av motorsag. Et annet alternativ er å gå med ryddesag og legge feltet flatt. Dette vil gå relativt raskt og være mindre arbeidskrevende, men vil ikke bli like pent. Ved valg av metode 1 anslås det at en mann kan rydde to daa pr dag. Det tilsier 50 dagsverk. Om stammene skal samles og brennes vil dette kreve ekstra dagsverk. Grovt anslått til 10 dagsverk. Totalsum blir da 60 dagsverk. Fra nordøst i felt 1, det nordligste. Her er grana av de minste i feltet. Ved metode 2 vil arbeidsbehovet bli mer enn halvert. Arbeidet vil lettest la seg utføre vår eller høst, dvs. når lauvet er borte. Høsten er å foretrekke sett fra et yngletidspunkt.

7 Felt sør: Ligger på eiendommen 77/1 Feltet går fra vernegrensa og nordover. Trærne er høyere og virker mer ensaldret. Trærne er rundt 6-8 meter høye. Her er som nevnt bjørka sannsynligvis fjernet før planting. Plantefeltet er i ferd med å vokse i hop til en tett granskog. Det er større innslag av blandingsskog gran og bjørk så langt sør i reservatet, spesielt vest for plantefeltet, dvs. mot elva. Inntrykket er at grana er naturlig etablert. Det er også her stor og grov bjørkeskog utenom plantefeltet. Plantet gran på begge sider av stien innover Tespdalen. Her rett nord for reservatgrensa. Plantefeltet er på ca 60 daa og inntil trær antas å stå her. Grana er ikke så stor at den kan brukes til annet enn ved på nåværende tidspunktet.

8 Tiltak: Ved hogst her vil det være naturlig å transportere virket ut. Det ligger til rette for dette ettersom feltet er relativt smalt og det går en høvelig vei gjennom feltet. Transportavstand i verneområdet er kort da feltet starter ved reservatgrensa og strekker seg nordover. Det går en god traktorvei fram til grensa som kan brukes til uttransport. Avstanden til vei er 1,6 kilometer. Arbeidsbehovet anslås til 60 dagsverk. Plantefeltet ligger i tilknytning til en høyde. Grana er dominerende og i ferd med å bli en tett granskog.

9 Representativ bjørkeskog fra Tespdalen.

10 Fra felt 1. Gran plantet under skjerm. Fra felt nord.

11 Plantefelt nord i juni.

12 Plantefelt nord i juni. Stien vises nede i høyre hjørne.

13 Markant grense for plantefelt nord, her i sørvestre hjørne. Over elva sees naturlig gran?, rett nord for Inner-Bredek.

14 Inner-Bredek sett fra plantefelt nord.

15 Felt nord,fra nordøstlig hjørne.

16 Felt sør. Mesteparten av plantefeltet ligger øst for stien. Her sett fra sør mot nord.

17 Fra plantefelt sør. Nordøst i feltet.

18 Plantefelt sør. En tett granskog er i ferd med å etablere seg.

19 Plantefelt sør. Her vises et relativt markant skille mellom plantefelt og naturskog.

20 Utsikt fra toppen i plantefelt sør. Ser mot vest og Inner-Bredek. Gir et lite inntrykk av voksen gran som er etablert i reservatet omtrent midt i bildet.

21 Tespdalen sett i østlig retning rett nord for plantefelt sør. Antatt naturlig etablert gran med små grupper og enkelttrær helt oppe i tregrensa.

Like dokumenter

REGULERINGSPLAN SJETNE SKOLE, Parallellen 16. Vurdering av s er og vegetasjon i friområdet

REGULERINGSPLAN SJETNE SKOLE, Parallellen 16 Vurdering av s er og vegetasjon i friområdet Kart 1: Klassifisering av stier Sjetne skole Vurdering av stier og tråkk. Sjetne skole Gjennom befaring 14.november