Skjøtselsplan for slåttemark. på Haatveit Øvre, Hjartdal. Kulturlandskapssenteret i Telemark

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Skjøtselsplan for slåttemark. på Haatveit Øvre, Hjartdal. Kulturlandskapssenteret i Telemark"

Transkript

1 Skjøtselsplan for slåttemark på Haatveit Øvre, Hjartdal Kulturlandskapssenteret i Telemark 2010 Kulturlandskapssenteret 3690 Hjartdal post@kulturlandskapssenteret.no Skjøtselsplan for slåttemark på Gnr. 18 Bnr. 1 i Hjartdal kommune Haatveit Øvre Utarbeidd i samband med Handlingsplan for slåttemark Oppdragsgjevar: Fylkesmannen i Telemark, Miljøvernavdelinga Utgjeve: 2010 Vekk opp, vekk opp, bådte åker og eng Ja, no hev de sove so lengje i seng Ja, no hev det vore bådte sjo og regn Men no hev jonsoknotte komme

2 2

3 Innhald Forord A Generelt om slåttemark... 5 Slåttemarksutformingar på Austlandet... 5 Generelle råd ved skjøtsel og restaurering av verdifull slåttemark... 7 B Spesiell del / Skjema for lokaliteten... 9 Vedlegg Skjema brukshistorikk (tillegg ila 2011) Artsliste Foto Kart 3

4 Forord Slåtteenger av den gamle typen er ofte veldig artsrike. Tradisjonell slåttemark er samstundes ei sterkt truga naturtype som vil forsvinne utan aktive skjøtselstiltak. Handlingsplan for slåttemark (Direktoratet for naturforvaltning 2009) har som mål å sikre dei biologiske verdiane i alle særs viktige (A) og dei fleste viktige (B) lokalitetar av slåttemark i Noreg gjennom aktiv skjøtsel innan Dette arbeidet er ein lekk i å nå regjeringa sitt mål om å stoppe tapet av biologisk mangfald. Det er Direktoratet for Naturforvalting (DN) som har hovudansvaret for gjennomføringa og oppfylginga av handlingsplanen. Det blir teke utgangspunkt i A- og B-lokalitetar som alt ligg inne i DN si naturbase ( samt tilsvarande lokalitetar som etterkvart skal leggast inn på grunnlag av eksisterande registreringar og feltarbeid undervegs. Telemark kom med i DN sitt arbeid med handlingsplan for slåttemark alt i Fylkesmannens miljøvernavdeling peika ut Hjartdal-Svartdal som eit aktuelt område å starte i. Desse bygdene har særleg etter Nasjonal registrering av verdifulle kulturlandskap i 1994 vore kjende for sitt omfang av arstrike slåtteenger. Med utgangspunkt i ulike botaniske registreringar er eit utval artsrike slåtteenger i Hjartdal-Svartdal allereie fanga opp gjennom ulike prosjekt, laga skjøtselsplanar og søkt tilskott for. Desse engene er det stadig trong for å fylgje opp; Korleis er det for grunneigarane å halde lokalitetane i hevd, kva for praktiske utfordringar har ein, er ein tilfreds med aktuelle tilskottsordningar etc. Nokre av engene som tidlegare er registrert med høge botaniske verdiar er ikkje lenger i hevd, og nokre er det heller ikkje laga skjøtselsplan for. I tillegg finst det faktisk andre enger i hevd med høge botaniske verdiar utan at dei har kome med ved tidlegare registreringar eller er blitt laga skjøtselsplan for. Denne planen gjeld ein lokalitet det tidlegare er gjort registreringar i og utarbeidd skjøtselsplan for. Tida var likevel mogen for ein gjennomgang av status og moglege tiltak. Me vonar skjøtselsplanen vil vera eit nyttig verkty for å halde oversikta i arbeidet, og ynskjer eigarane/brukarane lukke til. Ingvill Marit Buen Garnås November

5 Skjøtselsplan for verdifull slåttemark. Austlandet A. Generelt om slåttemark Slåttemarker er areal som blir regelmessig slege. Såkalla villeng eller natureng er i realiteten ei seminaturleg vegetasjonstype forma gjennom rydding og tradisjonell slått over lange tidsspenn. Slåttemarker som dette er ofte overflaterydda, men ikkje oppdyrka eller tilsådde i seinare tid, og anten ikkje eller særs lite gjødsla. Dei blir slegne seint i sesongen, jf. dei gamle merkedagane Knut med ljåen og Kari med riva omsynsvis den 10. og 12. juli. Det eksakte slåttetidspunktet varierer noko med geografien og vêrtilhøva frå sommar til sommar. Det har vore og er mange stader framleis vanleg med haustbeite, i somme tilfelle òg vårbeite. Det finst elles både regionale og meir lokale skilnader på kva som er den tradisjonelle måten å skjøtte slåttemark på. Slåttemark er urte- og grasdominert, og oftast veldig artsrik. Den kan vera open eller tresett. Lauvenger, dvs. tresette slåttemarker der trea blir hausta, er i dag særs sjeldsynte. Det å hauste lauv blir mange stader kalla å lauve. Andre omgrep knytt til sjølve tilskjeringa av treet er kylling, styving og hamling. Ei lauveng blir i fylgje tradisjonen gjerne beitt om våren, slege ein gong seint om sommaren og så haustbeitt. I tillegg blir greinene på trea hausta til lauvfôr med eit tidsintervall på kring 3-5 år, eller i nokre tilfelle med noko lengre mellomrom. I gamal tid spela myr ei viktig rolle som slåtteareal. Dei fleste jordvassmyrene i Norge har tidlegare blitt slege. Dette tok dei fleste stader slutt for lenge sidan, og førekom berre sporadisk fram til slutten av 1950-åra. Attgroing av slåttemyr går vel og merke langsamt. Fleire myrer ber difor i dag framleis preg av denne haustinga. Det er registrert særs få lauvenger og slåttemyrer som framleis er i hevd. Dei ulike typane slåttemark er blant dei mest artsrike naturtypane ein har. Dei har mykje å seia for andre organismar enn karplanter. Til dømes er rundt 70 prosent av dagsommarfuglane våre knytt til open engvegetasjon, og da særleg urterik slåttemark. Ei rekkje vadefuglar brukar strandenger (slegne eller beitte) som hekkeområde og rasteplassar ved trekk. Slåttemark er viktig for mange truga beitemarksoppar. Slåttemark inneheld vegetasjonstypar og fleire artar som ikkje kan oppretthaldast ved beite. Beite kan såleis ikkje gjera den same nytta som slått. Av slåtte- og beitemark har slåttemark det høgast artsmangfaldet per m 2, og i tillegg dei største bestandane av fleire truga engartar. Gjennom historia har dei vore, og vil i framtida vera, viktige levande genbankar. I tillegg utgjer dei berekraftige økosystem som har vore eit nykkjelelement i norsk landbruk i tusenar av år. I løpet av 1900-tallet har dei like fullt hamna som ei av våre mest truga naturtypar. Slåttemarksutformingar på Austlandet Den store variasjonen i slåttemarksvegetasjonen i Noreg er førebels berre delvis kartlagt. I det fylgjande har ein likevel freista å peike på nokre utformingar som kan sjåast på som karakteristiske for Austlandet og som dermed gjev denne regionen eit særskilt forvaltningsansvar. Døme på nokre verdifulle område og lokalitetar er også nemnt. Telemark er kjerneområde for orkideen systermarihand. I nabobygdene Svartdal og Hjartdal (Seljord og Hjartdal kommunar) finst fleire orkidérike slåttemarker med store førekomstar av systermarihand. Engene her kan for det meste definerast som den boreale slåtteengtypa flekkgriseøreeng, og artar ein finn er m.a. småengkall, storblåfjør, marinykkjel, lifiol, skogmarihand, brudespore, kvitkurle, grønnkurle og stortveblad. I tillegg er vårmarihand, raudflangre, hjartegras, handmarinykkjel, storengkall og ormetunge registrert i nokre av dei. 5

6 Noko tørrare tjæreblomeng finst i Svartdal/Hjartdal med bl.a. systermarihand, prestekrage, tiriltunge, hårsveve, raudknapp, flekkmure, marinykkjel, gjeldkarve og engkvein. Ein viktig slåttemarkslokalitet med ein stor systermarihandbestand er registrert i Flekstveit i Tokke. Rajesetra i Kongsberg kommune i Buskerud har fine slåtteenger med mykje systermarihand, samt marianykleblom, harerug, storblåfjør, flekkgriseøre, dunkjempe og gjeldkarve. Vegrublom, sandarve og vanleg marinykkjel er funne i tørrenger på Rajesetra. Den boreale slåttemarka (flekkgrisøreeng) er skogtraktenes blomeenger, og fine utformingar finst bl.a. i Oslo og Akershus på Nordli i Eidsvoll med innslag av bl.a. grov nattfiol, brurespore, flekkgrisøre, hjartegras, vill-lin og marinykkjel og på Sør-Kringler på Nannestad der det finst ei rekkje raudlista soppartar. Austlandets største solblombestand er registrert på Mikkelrud i Aurskog- Høland i Oslo og Akershus. Lokaliteten har vore slege kontinuerleg i ca. 300 år, og er særs artsrik med artar som bakkesøte, brurespore, flekkmarihand, flekkgrisøre, marinykkjel og raudknapp. Ein anna særs artsrik lokalitet i Aurskog-Høland er Lysaker. Der veks det m.a. flekkgriseøre, brurespore, enghaukeskjegg, bakkesøte, vanleg nattfiol, prestekrage og knollerteknapp. På fleire av desse lokalitetane finst den boreale enga (flekkgriseøreenga) i mosaikk med tørr-frisk fattigeng som kan vera særs artsrik, og/eller frisk-næringsrik eng i form av skogstorkenebbballblomenger. Dette er ei boreal engtype, men frodigare enn flekkgriseøreeng. Dette er fjelltraktenes og Nord-Noregs blomeenger. I sør er dei kulturavhengige, fyrst og fremst knytt til slåttemark, og på sterk tilbakegang. Særleg viktige lokalitetar finst i den sør-vestlegaste delen av ballblomens utbreiingsområde, t.d. i Telemark i Svartdal-Hjartdalområdet. Nemnast bør Bøenseter i Aremark i Østfold; Her veks m.a. bakkesøte, stavklokke, marinykkjel, gullkløver, nattfiol, harerug, blåknapp, solblom, enghaukeskjegg og griseblad. Gode insektførekomstar med fleire nye artar for Noreg er registrert her. I Hedmark finst fleire enger på Gravberget i Våler kommune. Karakteristiske artar for desse engene er småengkall, knollerteknapp, prestekrage, gulaks, karve og harerug, samt skogmarihand, kvitbladtistel og ballblom i einskilde friskare parti. Desse engene er framleis i hevd ved slått, og har ikkje blitt gjødsla. I Stange kommune finst rikare engtypar ved Oppset med bl.a. brurespore, flekkgriseøre, solblom og storblåfjør. Stjerneområde med artsrik frisk fattigeng, boreal slåtteeng og/eller frisk-næringsrik eng finst i Buskerud i øvre Numedal og Hallingdal. Rygh-setra i Nedre Eiker, som skjøttast av Naturvernforbundet, er viktige å ta med i denne samanhengen. I Oslofjorden fint restar av slåttemark på kambrosilur m.a. på Hovedøya. Her finnst eng (knollmjødurteng) som dominerast av smaltimotei og har eit stort artsmangfald med m.a. aksveronika, fagerknoppurt, enghavre, gullkløver, bakkekløver og rundskolm. Denne enga har skjøtselsplan og blir slege årleg. Ein viktig lokalitet med kalkrike tørrenger og artar som dunhavre, hjartegras, marianykleblom, flekkmure, gjeldkarve, flekkgrisøre og gulmaure finst i Telemark på Marker-gardane i Skien. Viktige dunhavreenglokalitetar finst i sentrale fjellstrøk. Slåttemarkene i Vågå i Oppland var døme på dette, med karakteristiske arter som bitterblåfjær, blåmjelt, fjellnøkleblom, marinøkkel, bakkesøte og brurespore (Norderhaug 1988). Restenger av denne typen er viktige å ivareta. På kambrosiluren i dalføra fanst det tidlegare mykje knoppurteng, men dei fleste av desse kalktørrengene er forsvunne. Ei av dei viktigaste attverande kalktørrengene på Austlandet finst på Gile på Østre Toten i Oppland. Den er artsrik med artar som markmalurt, dragehovud, bakkestarr, smånykkjel og mange raudlista artar av beitemarkssopp. 6

7 Generelle råd ved skjøtsel og restaurering av verdifull slåttemark Skjøtsel Beste måten å skjøtte artsinventaret i ei gamal eng på, er å fylgje opp den tradisjonelle driftsforma, utan gjødsel og med sein slått. Det tradisjonelle slåttetidspunktet har variert noko frå stad til stad avhengig av klima og høgde over havet. Såleis er det viktig å finne ut kva som har vore vanleg på den aktuelle lokaliteten eller i nærområdet frå gamalt av. Slått før 10. juli har ikkje vore vanleg. Ein må nytte lett reiskap (ljå, tohjuls slåmaskin eller lettere traktor der dette er mogleg). Graset må bakketørkast og ev. hesjast før det fjernast. Bakketørkinga er viktig for at frøa til engartane både skal få mogne ferdig og bli liggjande att på enga når høyet samlast i hop og køyrast vekk. Somme stader har slåtteenga blitt beitt, gjerne om hausten, i nokre tilfelle om våren. Berre beiting kan ikkje gjera same nytta som slått med tanke på artsinventaret. Er beiting likevel einaste råda for å få skjøtta området i periodar, er storfebeiting det mest skånsame. Dei vel ikkje ut godbitane slik sauen gjer. Beitepresset må i tilfelle ikkje vera for stort, og ein må vente seg noko manuell etterrydding. Der ein har tidlegblømande artar som t.d. systermarihand er det særleg viktig at ein unngår vårbeiting. Restaurering Når det gjeld restaurering av enger i attgroing og utviding av eksisterande slåtteareal er det viktig å ikkje setja i gang med meir omfattande restaurering enn det ein greier å fylgje opp med skjøtsel i ettertid. Dersom det er mange delfelt som skal restaurerast, kan det vera lurt å ta det trinnvis over fleire sesongar. Slik blir det meir overkomeleg, og ein får ei kjensle med kor omfattande dei ulike tiltaka er, og kva ein kan forvente å få gjennomført per sesong. Hogst/grovrydding bør helst gå føre seg på frosen og gjerne bar mark, dette for å unngå skadar på undervegetasjonen og samstundes lettvint få så låg stubb som mogleg. Rydding i snø kan vera noko meir tungvint. Kratt, buskar og renningar kan med fordel ryddast på seinsommaren i tørt vêr. Da er mykje av mye av biomassa samla i bladene og røtene utarma i utgangspunktet. I slåtteenger som ikkje har vore tresette er det ikkje noko poeng å seta att noko særleg med tre. Gamle styvingstre må sparast. Eitt og anna lauvtre med fin og vid krone kan få stå. All gran/furu og ev. framande treslag (t.d. platanlønn) bør fjernast. Etter hogst er det særs viktig at alt ryddeavfall, kvist, stubbar og liknande blir samla saman og brent på eigna stader, og aller helst utanfor området. Dette for å unngå unødig oppgjødsling. Ryddeavfall som ligg spreidd utover vil fort føre til ny dominans av uønskt rask- og storvoksen og dermed konkurransesterk vegetasjon. Oppflising og spreiing av flisa i området er av same grunn ikkje tilrådeleg. Når ein ryddar vil røtene etter tre og buskar som er fjerna frigjere næring i jordsmonnet. Denne gjødslingseffekten kan føre til ein del oppvekst av uønska nitrogenkrevjande artar som t.d. bringebær og brennesle. Saman med auka ljosinnstråling kan det føre til ein del renning, og i verste fall ein vondt-verre -situasjon. Ved å gå gradvis fram kan ein lettare halde etterveksten i sjakk. Det er som før nemnt mest effektivt å slå lauvrenningane på seinsommaren, helst i tørt vêr, dvs. på den tida det er minst energi samla i rotsystemet. Dette fell normalt saman med slåttetidspunktet. Det kan likevel bli naudsynt å rydde lauvrenningar fleire gonger utover i sesongen, og i tillegg året etter. 7

8 Osp og or spreier seg ved rotskot, og rydding kan i mange tilfelle føre til utbreidd renning. Desse kan det difor løne seg å ringbarke (sokke). Det bør da skjerast eit fem cm breidt band rundt treet nedanfor nedste greina. Det er viktig at snittet er så djupt at all borken er forsvunne slik at transporten av næringsstoff heilt sikkert er broten. Det er lettast å ringbarke om våren. Etter tri somrar må dei daude trea fjernast. Stubbar må kappast heilt ned til bakken, anten i samband med hogsten eller ved etterrydding på barmark. Større stubbar vil rotne raskare om ein skil barken frå veden med eit spett eller liknande, og så stappar jord i mellom. Med unntak av osp og or kan ein unngå renningar på denne måten. Dette kan t.d. vera aktuelt om ein skal fjerne tre som hindrar ljosinnstråling i kantane av enga. Problemartar som bringebær- og rosekratt, brennesle, mjødurt eller liknande går normalt ut ved slått, men kan og måtte slåast fleire gonger per sesong med ljå eller krattryddar. Ev. felt med einstape (bregne) bør slåast ned med kjepp (ikkje skjerast av). På denne måten fortset bregna med å transportere næring frå røtene, og armar etter kvart ut rotsystemet sitt. Den bør så fjernast på hausten. For meir utfyllande om skjøtsel, restaurering og hevd, sjå: Skjøtselsboka for kulturlandskap og gamle norske kulturmarker som finst på DNs heimeside: 8

9 B. Spesiell del: Lokalitet: HAATVEIT ØVRE Type: SLÅTTEENG ID Naturbase: UTM: Fylke/Kommune: TELEMARK/Hjartdal Gnr/bnr: 18/1 BAKGRUNN: Areal, noverande: 6 daa Moglegheiter for å auke arealet: Kan ved å rydde tilliggande areal utvide lokaliteten til ca. 8 daa. Det er eit titals eigedomar med artsrike slåtteenger i hevd i Hjartdal og tilsvarande i nabobygda i vest, Svartdal. Av landskapsøkologiske omsyn bør desse engene sjåast i samanheng, slik det blei lagt opp til alt under Nasjonal registrering av verdifulle kulturlandskap i Det er tidlegare gjort registreringar her i 1995 av Jan Erik Eriksen og i 2005 av Hanne Sickel. Eriksen gav lokaliteten verdien Særs høg botanisk verdi. Sickel fann ikkje att den kalkkrevjande floraen Eriksen skildra, moglegvis pga. innskrenkingar i arealet til delvis ganske smale kantsoner. Dette er vidare ein av dei ca. 20 lokalitetane (bruka/underbruka) i Hjartdal-Svartdal som blei reregistrert og laga ny skjøtselsplan for i samband med iverksetjinga av Handlingsplan for slåttemark i Telemark i Liste over tidlegare registreringar /planarbeid: - Eriksen, Jan Erik. Botaniske registreringer på kulturmark i Ambjørndalen og Kyrkjebygda, Hjartdal. Fylkesmannen i Telemark Kommentar: Hjartdal blei etter Nasjonal registrering av verdifulle kulturlandskap i 1994 plukka ut som 1 av 5 modellområder det skulle utarbeidast forvaltningsplan for, Eriksens registreringar var eit førearbeid til dette. - Sickel, Hanne. Skjøtselsplanar for slåttemarker i Hjartdal. Eldhusprosjektet Kommentar: Sickel utarbeidde 9 skjøtselsplanar for slåtteenger basert på Eriksens prioriteringar og enkle reregistreringar. ENKEL KARAKTERISTIKK AV LOKALITETEN: Øvre Håtveit ligg heilt øvst i Libøen, solsida av Nordbygda i Hjartdal, med Håtveitnuten i bakkant og flott utsyn mot Mælefjell og Skorve i vest. Garden ligg på ca m.o.h. Jordvegen er for det meste ganske bratt. Det er den øvre randsona av jordvegen som utgjer lokaliteten. Her vekslar det mellom mindre hellingar og flatare parti. Midtpartiet ovanfor tunet er noko knauslendt. TIDLEGARE OG NOVERANDE BRUK: Areala som er komne med i denne samanhengen er i hovudsak gamle slåtteenger som av terrengeller arronderingsmessige årsakar ikkje har vore aktuelle å drive på moderne vis med gjødsling og traktorslått. Flate og slake delareal har frå gamalt av tidvis vore åker, gjerne midtpartia i det som etter 50-åra berre har vore enger. Lettare vår- og haustbeite har også førekome på nokre av engene både før krigen og i nyare tid, men dette er det ofte vanskeleg å få noko eksakt oversikt over. Det ein har av detaljar kjem fram av skjema utfylt av grunneigar/brukar (innlevering 2011). 9

10 VEGETASJONSTYPE (jf NiN / Fremstad) Engene ligg innanfor vegetasjonstypene G7b Tørr/frisk middels baserik eng og F3 Bergknaus og bergflater. Karakterartar (2010): (gjerne òg deknings% eller ca tal på ind.) Artar som indikerer baserik ugjødsla kulturmark er brurespore, fagerknoppurt, flekkgriseøre, gjeldkarve, harerug, jåblom, maria nykleblom, sølvmure og vill-lin. Raudlisteartar (2010): (helst med deknings% og/eller ca tal på ind.) Ingen med større trugsmål enn LC, dvs. Least concern/livskraftig i Noreg, men desse er det mange av. Av andre karakterartar for ugjødsla kulturmark kan nemnast bitterbergknapp, blåklokke, bråtestarr, engfrytle, engkvein, engnellik, engtjæreblom, fagerklokke, gulaks, kvitmaure, prestekrage, storblåfjør og småengkall. STATUS/NOVERANDE TILSTAND: Kategori (intakt/delvis intakt/i forfall/i sterkt forfall): Delvis intakt - I forfall Etter registrering i 2010 blei lokaliteten same år slege med ryddesag, tohjuling og delvis ljå. Utviklinga er difor i ferd med å snu. Utbreiing av ev. forfall: Så og seie heile randsona var i byrjande forfall ved registrering, dvs. før restaureringsslått i 2010, men ikkje slik grad at ein trong hogst eller grovrydding på dei areala som blei slege. Det er like fullt tilstøytande areal som er i sterkare forfall, dvs. med meir kratt og delvis også store tre/skogholt. Ynskjeleg/ikkje ynskjeleg skjøtsel (slik som: Dårleg slått i kantane? Slått, men utan at graset er fjerna? Graset knust som ved plenklypping? Berre beiting?): Restaureringsslått er godt i gang på utvalde felt, og avfallet er fjerna på tilfredsstillande måte. Attgroings- og/eller problemartar som krev særlege tiltak: Firkantperikum, skogstorkenebb, hundekjeks, mjødurt, bringebær og brennesle førekjem, men har enno ikkje rukke å ta overhand nokon stad. Langs kantane sporadiske innslag av smårenningar av bjørk og rogn, blåbærlyng, røsslyng, små- og stormarimjelle, naturleg i og med grense mot skog. Vil gå attende ved skjøtsel. Elles verdt å nemne: Rosekratt, særleg i midtpartiet. Ospeoppslag, særleg i austre del, felt C. Einstape, sporadiske innslag. FASTE KULTURMINNE I LOKALITETEN: Eit gamalt vegfar, delvis mura, går gjennom den austre delen av lokaliteten. Dette er eit fint innslag som gjerne kan synleggjerast noko betre med litt rydding. VERDI: Alternativ: A-særs viktig eller B- viktig jf. Naturbase Lokaliteten har på grunn av graden av forfall i dag verdi B, men den generelle artsrikdomen og fine orkidéførekomstar, mellom anna av den relativt sjeldsynte brurespora, gjev potensial til å avansere til ein A på berre få år. Nærleiken til andre lokalitetar spelar òg inn i verdivurderinga. 10

11 MÅL: Verdisetjing: Heile lokaliteten inkl. ev. utvidingar bør kvalifisere til ein A innan Artsinventar: Engartar: Tal i 2010: 74. Mål for 2015: Oppretthalding - 25 % auke. Karakterartar: Tal i 2010: 41. Mål for 2015: Oppretthalding - 25 % auke. Raudlisteartar: Det bør gjerast ei individteljing av raudlisteartar i 2011 for prosentvis samanlikning i Bør auke med %. Attgroingsartar: Ingen attgroingsartar skal dominere, heller ikkje flekkvis, i Problemartar: Vera kvitt rosekratt og ospeoppslag, samt innslag av einstape til AKTUELLE TILTAK: Aktuelle årlege skjøtselstiltak, jf. Generell del/skjøtsel År Tilskott Kontroll Slått e. 10. juli. Årleg UNT (FMMA) Ev. særskilde tilhøve og tilrådingar (Sjølve slåtten; slåttetidspunkt, handsaming av høyet, bortkøyring, slått berre annakvart år eller sjeldnare, ev før- og etterbeite, kva slags dyr og ev. kor mange, samt tidsperiodar for beiting. Generelle tekniske tilhøve vedr. åtkomst, bortkøyring av ved/tømmer, eigedomsstruktur, ev. fuktområde/trong for grøfting Lauvingstre/lauving; tidspunkt, handsaming av kvistar osb. Andre biologiske verdiar som hi/reir. Kulturminne som bør framhevast i samanhengen. Tilrådingar kring aktuell reiskap/maskinar. Etc.) Aktuelle restaureringstiltak jf. òg Generell del/restaurering År Tilskott Kontroll Ev. hogst og krattrydding på tilstøytande areal (ev. utviding) Aktuelt på sikt, jf. kart. Særskilde tiltak m.o.t. problemartar: Ospeoppslag, særleg i felt C. Ein kan sjå an om det går ut med regelmessig slått, men det er nok diverre vanskeleg å bli heilt kvitt. Ein kan ev. slå lauvrenningane tidleg med høgt skjer, men avfallet må da ev. fjernast, noko som inneber ein ekstrajobb. Det beste er difor å ringbarke og etterkvart fjerne ospene langsmed kanten heilt. Rosekratt, særleg i midtpartiet. Vil på sikt gå ut ved årleg klypping i samband med slått, men kan gjerne fjernast litt tidlegare på sommaren, både for å hindre at det breier om seg og for å sleppe å få det med i slåtten. Einstape kan utarmast ved at ein slår den med kjepp på høgsommaren (halvknekking) og fjernar den i slåtten eller seinare. NB: Unngå mykje trakking i enga før slått.? Eingongs -tiltak: SMIL (Komm.) 11

12 UTSTYRSBEHOV (Ev. spesielle behov for utstyr til skjøtsel/restaurering): Brukar i stor grad ryddesag til slåtten pga. ulendt terreng. To slike er kjøpt inn av Kulturlandskapssenteret til Hjartdal Redskapslag, og kan leigast der til ein rimeleg penge. OPPFYLGJING: OPPFYLGJING: Undersøkje lokaliteten for systermarihand vår Innlevering av skjema på brukshistorikk vår/sommar Enkel oppdatering av skjøtselsplanen haust Enkel reregistrering og revidering av skjøtselsplan i ANSVAR: Grunneigar Eilev Flatland med familie utfører tiltaka. Fylkesmannen i Telemark/Miljøvernavdelinga har ansvaret for handlingsplanarbeidet i Telemark. Dei vil i samarbeid med Landbruksavdelinga syte for at dei ulike lokalitetane blir fylgde opp med tilskott og vegleiing, vidare at det blir ført ein kontroll med bruken av handlingsplan- og/eller RMPmidlane (oppfylgjing av skjøtselsplanen). 12

Skjøtselsplan for slåttemark. på Haatveit Nordre, Hjartdal. Kulturlandskapssenteret i Telemark

Skjøtselsplan for slåttemark. på Haatveit Nordre, Hjartdal. Kulturlandskapssenteret i Telemark Skjøtselsplan for slåttemark på Haatveit Nordre, Hjartdal Kulturlandskapssenteret i Telemark 2010 Kulturlandskapssenteret 3690 Hjartdal post@kulturlandskapssenteret.no 97187758 Skjøtselsplan for slåttemark

Detaljer

på Åkre nordre i Svartdal Skjøtselsplan for slåttemark Kulturlandskapssenteret i Telemark

på Åkre nordre i Svartdal Skjøtselsplan for slåttemark Kulturlandskapssenteret i Telemark Skjøtselsplan for slåttemark på Åkre nordre i Svartdal Kulturlandskapssenteret i Telemark 2010 Kulturlandskapssenteret 3690 Hjartdal post@kulturlandskapssenteret.no 97187758 Skjøtselsplan for slåttemark

Detaljer

Skjøtselplan for Tannberg slåttemark, Østre Toten kommune, Oppland fylke.

Skjøtselplan for Tannberg slåttemark, Østre Toten kommune, Oppland fylke. Østlandet Skjøtselplan for Tannberg slåttemark, Østre Toten kommune, Oppland fylke. OVERSIKTSBILDE fra lokalitet Bilder mangler fra lokaliteten. FIRMANAVN OG ÅRSTALL: Miljøfaglig Utredning AS, 2012 PLAN/PROSJEKTANSVARLIG:

Detaljer

Skjøtselplan for Lystad, Østre Toten kommune, Oppland fylke.

Skjøtselplan for Lystad, Østre Toten kommune, Oppland fylke. Østlandet Skjøtselplan for Lystad, Østre Toten kommune, Oppland fylke. OVERSIKTSBILDE fra lokalitet Figur 1. Slåtteenga sett fra vegen på sørsiden. Et belte har blitt klipt som plen her i kanten mot vegskjæringa,

Detaljer

Skjøtselsplan for verdifull slåttemark

Skjøtselsplan for verdifull slåttemark Skjøtselsplan for verdifull slåttemark Ljone, Ulvik A. Generell del Slåttemarker er areal som blir regelmessig slått. Semi-naturlig slåttemark, eller såkalla natureng, er slåttemarker som er forma gjennom

Detaljer

Skjøtselsplan for Ekera, slåttemark i Gjøvik kommune, Oppland fylke.

Skjøtselsplan for Ekera, slåttemark i Gjøvik kommune, Oppland fylke. Østlandet Skjøtselsplan for Ekera, slåttemark i Gjøvik kommune, Oppland fylke. OVERSIKTSBILDE fra lokalitet Figur 1. Bildet viser bergknaus i øvre del av enga i juli 2011. Bildet er tatt mot øst fra ca.

Detaljer

Skjøtselsplan for slåttemark på Nes. Kvam herad, Hordaland.

Skjøtselsplan for slåttemark på Nes. Kvam herad, Hordaland. Vestlandet Skjøtselsplan for slåttemark på Nes. Kvam herad, Hordaland. NORSK LANDBRUKSRÅDGIVING HORDALAND 2011 ØYVIND VATSHELLE OPPDRAGSGIVER: FYLKESMANNEN I HORDALAND LITTERATURREFERANSE: Øyvind Vatshelle

Detaljer

Skjøtselsplan for slåttemark på Bøllås, Hjartdal

Skjøtselsplan for slåttemark på Bøllås, Hjartdal Skjøtselsplan for slåttemark på Bøllås, Hjartdal Kulturlandskapssenteret i Telemark 2010 Kulturlandskapssenteret 3690 Hjartdal post@kulturlandskapssenteret.no 97187758 Skjøtselsplan for slåttemark på Gnr.

Detaljer

Skjøtselplan for Bjørndalen slåttemark, Orkdal kommune, Sør-Trøndelag fylke.

Skjøtselplan for Bjørndalen slåttemark, Orkdal kommune, Sør-Trøndelag fylke. Skjøtselplan for Bjørndalen slåttemark, Orkdal kommune, Sør-Trøndelag fylke. Midt-Norge OVERSIKTSBILDE fra lokalitet Figur 1. Nedre del av slåttemarkslokaliteten sett mot sør. Foto: Steinar Vatne 6.8.15

Detaljer

Skjøtselsplan for BN00079390, Dalehaug, slåttemark i Rauma kommune, Møre og Romsdal fylke.

Skjøtselsplan for BN00079390, Dalehaug, slåttemark i Rauma kommune, Møre og Romsdal fylke. Vestlandet Skjøtselsplan for BN00079390, Dalehaug, slåttemark i Rauma kommune, Møre og Romsdal fylke. Bilde 1. UTM 44364 693486. Tatt i retning nordvest. Bildet viser den nederste og sørvestligste del

Detaljer

Skjøtselplan for Hukkulåsen slåttemark, Orkdal kommune, Sør-Trøndelag fylke.

Skjøtselplan for Hukkulåsen slåttemark, Orkdal kommune, Sør-Trøndelag fylke. Skjøtselplan for Hukkulåsen slåttemark, Orkdal kommune, Sør-Trøndelag fylke. Midt-Norge Figur 1 Østre del av slåttemarkslokaliteten på Hukkulåsen. Her er en artsrik knaus med bl.a. storblåfjær. All gran

Detaljer

Skjøtselplan for Meldal bygdemuseum slåttemark, Meldal kommune, Sør-Trøndelag fylke.

Skjøtselplan for Meldal bygdemuseum slåttemark, Meldal kommune, Sør-Trøndelag fylke. Midt-Norge Skjøtselplan for Meldal bygdemuseum slåttemark, Meldal kommune, Sør-Trøndelag fylke. OVERSIKTSBILDE fra lokalitet Figur 1. Nedre del av slåttemarka på Meldal bygdetun. I forkan sees litt prestekrage,

Detaljer

Skjøtselsplan for Ytstebøen slåttemark, Ålesund kommune, Møre og Romsdal fylke.

Skjøtselsplan for Ytstebøen slåttemark, Ålesund kommune, Møre og Romsdal fylke. Vestlandet Skjøtselsplan for Ytstebøen slåttemark, Ålesund kommune, Møre og Romsdal fylke. FIRMANAVN OG ÅRSTALL: Dag Holtan 2013 PLAN/PROSJEKTANSVARLIG: Dag Holtan OPPDRAGSGIVER: Fylkesmannen i Møre og

Detaljer

Foto: P. Vesterbukt/Bioforsk

Foto: P. Vesterbukt/Bioforsk Skjøtselsplan for slåttemark. Berillstølen gnr./bnr.100/2, Rauma kommune, Møre og Romsdal fylkeskjøtselsplan for slåttemark. Berillstølen gnr./bnr.100/3, Rauma kommune, Møre og Romsdal fylke. Foto: P.

Detaljer

Kartlegging av mogleg artsrik slåttemark Hordaland 2010. UTDRAG, VERDIFULLE LOKALITETAR

Kartlegging av mogleg artsrik slåttemark Hordaland 2010. UTDRAG, VERDIFULLE LOKALITETAR Øyvind Vatshelle og Gunnlaug Røthe, Norsk Landbruksrådgiving Hordaland Kartlegging av mogleg artsrik slåttemark Hordaland 2010. UTDRAG, VERDIFULLE LOKALITETAR 1 Innleiing Kartlegginga er gjort på førespurnad

Detaljer

Skjøtselsplan for slåttemark

Skjøtselsplan for slåttemark Bioforsk Rapport Bioforsk Report Vol. 8 Nr. 130, 2013 Skjøtselsplan for slåttemark Stensøya, Røst kommune, Nordland fylke Annette Bär, Thomas H. Carlsen & Maja S. Kvalvik Bioforsk Nord Tjøtta Hovedkontor/Head

Detaljer

Skjøtselsplan for Staksenga, slåttemark, Rauma kommune, Møre og Romsdal fylke.

Skjøtselsplan for Staksenga, slåttemark, Rauma kommune, Møre og Romsdal fylke. Skjøtselsplan for Staksenga, slåttemark, Rauma kommune, Møre og Romsdal fylke. Foto: P. Vesterbukt/Bioforsk FIRMANAVN OG ÅRSTALL: Bioforsk Midt-Norge. 2014 PLAN/PROSJEKTANSVARLIG: Per Vesterbukt OPPDRAGSGIVER:

Detaljer

Nasjonal handlingsplan for slåttemark Telemark 2009

Nasjonal handlingsplan for slåttemark Telemark 2009 Telemark 2009 Opptakt Førespurnad frå FMMA og FMLA til Kulturlandskapssenteret om deltaking i Arvesølvprosjektet, og herunder delprosjekt på slåtteenger, knytt til Nasjonal handlingsplan for slåttemark

Detaljer

Vestlandet. Skjøtselplan slåttemark i Stranda kommune i Møre og Romsdal fylke; Fausa: Brune. Bioreg AS Rapport 2011 : 26

Vestlandet. Skjøtselplan slåttemark i Stranda kommune i Møre og Romsdal fylke; Fausa: Brune. Bioreg AS Rapport 2011 : 26 Vestlandet Skjøtselplan slåttemark i Stranda kommune i Møre og Romsdal fylke; Fausa: Brune. Bioreg AS Rapport 2011 : 26 2 BIOREG AS R apport 2 011: 26 Utførende institusjon: Bioreg AS http://www.bioreg.as/

Detaljer

1. Drift av artsrik slåttemark

1. Drift av artsrik slåttemark Vassbakkjen og Liabråtet. Berge, Bømlo, Hordaland 1. Drift av artsrik slåttemark Beste måten å skjøtte ei gammal, artsrik eng på, er å følgje den tradisjonelle driftsforma (oftast som før krigen), utan

Detaljer

?1-$"+&4;42')#.%)N&+"42'()+4@""&62%1C)P%2')1.66,'&C) :;;42'()#V41&I)

?1-$+&4;42')#.%)N&+42'()+4@&62%1C)P%2')1.66,'&C) :;;42'()#V41&I) ?1-$"+&4;42')#.%)N&+"42'()+4@""&62%1C)P%2')1.66,'&C) :;;42'()#V41&I) BCa"9RE]9:R

Detaljer

Skjøtselsplan for slåttemarka på Bergene nordre i Etnedal kommune i Oppland.

Skjøtselsplan for slåttemarka på Bergene nordre i Etnedal kommune i Oppland. Skjøtselsplan for slåttemarka på Bergene nordre i Etnedal kommune i Oppland. Utarbeidet i forbindelse med handlingsplanen for slåttemark i Oppland fylke. Utarbeidet av Dokkadeltaet Nasjonale Våtmarkssenter

Detaljer

?1-$"+&4;42')#.%)O2(&42'()G.41&6,+&,6)+4@""&62%1C) P%2')1.66,'&C):;;42'()#V41&I)

?1-$+&4;42')#.%)O2(&42'()G.41&6,+&,6)+4@&62%1C) P%2')1.66,'&C):;;42'()#V41&I) ?1-$"+&4;42')#.%)O2(&42'()G.41&6,+&,6)+4@""&62%1C) P%2')1.66,'&C):;;42'()#V41&I) BCa"9RE]9:RR"-8S8CSBXb"9]8

Detaljer

Vestlandet. Skjøtselplan for slåttemark i Olsvik, Foldfjorden i Aure kommune, Møre og Romsdal fylke. Bioreg AS Rapport 2011 : 33

Vestlandet. Skjøtselplan for slåttemark i Olsvik, Foldfjorden i Aure kommune, Møre og Romsdal fylke. Bioreg AS Rapport 2011 : 33 Vestlandet Skjøtselplan for slåttemark i Olsvik, Foldfjorden i Aure kommune, Møre og Romsdal fylke. Bioreg AS Rapport 2011 : 33 2 BIOREG AS R apport 2 011: 33 Utførende institusjon: Bioreg AS http://www.bioreg.as/

Detaljer

Skjøtselplan for Almlitrøa nordvest, slåttemark i Stjørdal kommune, Nord-Trøndelag fylke.

Skjøtselplan for Almlitrøa nordvest, slåttemark i Stjørdal kommune, Nord-Trøndelag fylke. Midt-Norge Skjøtselplan for Almlitrøa nordvest, slåttemark i Stjørdal kommune, Nord-Trøndelag fylke. Figur 1: Oversiktsbilde fra kunstmarkseng Almitrøa nordvest sett fra nordøst mot vest ved UTM 32, 620414,

Detaljer

Kulturhistoriske registreringar

Kulturhistoriske registreringar Kulturhistoriske registreringar Kultur og idrettsavdelinga, seksjon for kulturminnevern og museum Kulturminneregistreringar på Vetlebotn Gnr 272 og 275 Myrkdalen Voss kommune Rapport 7 2004 Rapport om

Detaljer

Skjøtselplan for Sivik slåttemark, Risør kommune, Aust-Agder fylke.

Skjøtselplan for Sivik slåttemark, Risør kommune, Aust-Agder fylke. Sørlandet Skjøtselplan for Sivik slåttemark, Risør kommune, Aust-Agder fylke. Sivik slåttemark fotografert fra hovedhuset på gården. Slåttemarka ligger i tilknytning til Eplekjelleren (rød bygning) og

Detaljer

Spørsmål frå leiar i tenesteutvalet:

Spørsmål frå leiar i tenesteutvalet: Spørsmål frå leiar i tenesteutvalet: Har igjen fått sps om dekninga i Sør. Veit ein meir om når utbygging av skal skje? Kor mange barn i sør får ikkje plass i nær? Svar frå administrasjonen: Vi syner til

Detaljer

UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT

UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT Språkrådet Landssamanslutninga av nynorskkommunar Nynorsk kultursentrum 17. mars 2011 Undersøking om målbruken i nynorskkommunar er eit samarbeid mellom

Detaljer

Klage Løyve til bruk av lutzgran på eigedomen gnr. 13, bnr. 1 i Lødingen kommune

Klage Løyve til bruk av lutzgran på eigedomen gnr. 13, bnr. 1 i Lødingen kommune Miljødirektoratet v/fylkesmannen i Nordland fmnopost@fylkesmannen.no 24. mai 2016 Klage Løyve til bruk av lutzgran på eigedomen gnr. 13, bnr. 1 i Lødingen kommune Vi viser til vedtak i sak 2016/2718 den

Detaljer

Skjøtselplan for Øverfossmyra, slåttemyr 1, Røyrvik kommune, Nord-Trøndelag fylke.

Skjøtselplan for Øverfossmyra, slåttemyr 1, Røyrvik kommune, Nord-Trøndelag fylke. Midt-Norge Skjøtselplan for Øverfossmyra, slåttemyr 1, Røyrvik kommune, Nord-Trøndelag fylke. Figur 1: Restar etter stakk på Øverfossmyra. Bildet tatt fra UTM 32 7 204 602-719 795 FIRMANAVN OG ÅRSTALL:

Detaljer

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012 Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 24.04.2012 Sakhandsamar: Saka gjeld: Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte

Detaljer

?1-$"+&4;42')#.%)F6,'(%,()+4@""&62%1C)K,''&%)1.6M 6,'&C):;;42'()#V41&I)

?1-$+&4;42')#.%)F6,'(%,()+4@&62%1C)K,''&%)1.6M 6,'&C):;;42'()#V41&I) ?1-$"+&4;42')#.%)F6,'(%,()+4@""&62%1C)K,''&%)1.6M 6,'&C):;;42'()#V41&I) BCa"9RE]9:RR"-8S8CSBXb"9]8

Detaljer

Skjøtselplan for Kustakkslettet og Femstakkmyra, slåttemyr 1, Røyrvik kommune, Nord-Trøndelag fylke.

Skjøtselplan for Kustakkslettet og Femstakkmyra, slåttemyr 1, Røyrvik kommune, Nord-Trøndelag fylke. Midt-Norge Skjøtselplan for Kustakkslettet og Femstakkmyra, slåttemyr 1, Røyrvik kommune, Nord-Trøndelag fylke. Figur 1: Kustakkslettet, UTM 32 7205 042 720 284 FIRMANAVN OG ÅRSTALL: Norsk Landbruksrådgiving

Detaljer

Vestlandet. Skjøtselsplan for Syltesetra: Hagan, Fræna kommune, Møre og Romsdal fylke. Bioreg AS Rapport 2013 : 22

Vestlandet. Skjøtselsplan for Syltesetra: Hagan, Fræna kommune, Møre og Romsdal fylke. Bioreg AS Rapport 2013 : 22 1 Vestlandet Skjøtselsplan for Syltesetra: Hagan, Fræna kommune, Møre og Romsdal fylke. Bioreg AS Rapport 2013 : 22 2 BIOREG AS R apport 2 01 3 : 22 Utførende institusjon: Bioreg AS http://www.bioreg.as/

Detaljer

Bustadområde i sentrum. Vurdering

Bustadområde i sentrum. Vurdering Bustadområde i sentrum Vurdering Balestrand 10.10.2009 Gode bustadområde i Balestrand sentrum Kommuneplan, arealdelen Status I. Sentrumsnære buformer For Balestrand sentrum er det gjeldande reguleringsplanar

Detaljer

Slåttelandet 2020. Status for arbeidet med artsrik slåttemark i Hjartdal og Svartdal per 2013 - Aktuelle tiltak og innsatsområde.

Slåttelandet 2020. Status for arbeidet med artsrik slåttemark i Hjartdal og Svartdal per 2013 - Aktuelle tiltak og innsatsområde. Slåttelandet 2020 Status for arbeidet med artsrik slåttemark i Hjartdal og Svartdal per 2013 - Aktuelle tiltak og innsatsområde. UTARBEIDA AV: Kulturlandskapssenteret i Telemark BAKGRUNN: Prosjekt støtta

Detaljer

Skjøtselsplan SVARTKURLE-lokaliteten Ålbusgjelan (Oppigard, Ålbu)

Skjøtselsplan SVARTKURLE-lokaliteten Ålbusgjelan (Oppigard, Ålbu) Skjøtselsplan SVARTKURLE-lokaliteten Ålbusgjelan (Oppigard, Ålbu) Grunneier: John Aalbu Gnr/bnr: 191/1 ID Naturbase: BN00027029 Areal, nåværende: 9,8 da naturbeitemark UTM: 255-256, 427-428, høyde: 620-630

Detaljer

Skjøtselsplan for verdifull slåttemark

Skjøtselsplan for verdifull slåttemark Skjøtselsplan for verdifull slåttemark Flage, Voss A. Generell del Slåttemarker er areal som blir regelmessig slått. Semi-naturlig slåttemark, eller såkalla natureng, er slåttemarker som er forma gjennom

Detaljer

Kva er økologisk matproduksjon?

Kva er økologisk matproduksjon? Nynorsk Arbeidshefte om økologisk landbruk for elevar i grunnskulen Nynorsk Arbeidsheftet er utarbeidd av og utgjeve av Norsk senter for økologisk landbruk med økonomisk støtte frå Fylkesmannens landbruksavdeling

Detaljer

Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk

Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk Årsmeldinga frå Austevoll maritime fagskule gjev ein oppsummering av dei viktigaste funna i student

Detaljer

G A M A L E N G K U L T U R

G A M A L E N G K U L T U R Norsk etnologisk gransking Emne nr. 12 Oktober 1948 G A M A L E N G K U L T U R Den gjennomgripande utviklinga i jordbruket dei siste mannsaldrane har ført med seg store omskifte når det gjeld engkulturen.

Detaljer

Dispensasjon til oppsett av gjerde og beiting m.m. på gnr/bnr 5/1,7 i Linemyra naturreservat, Time kommune.

Dispensasjon til oppsett av gjerde og beiting m.m. på gnr/bnr 5/1,7 i Linemyra naturreservat, Time kommune. Dykkar ref.: «REF» Vår dato: 06.02.2014 Vår ref.: 2014/1051 Arkivnr.: 432.4 Oddmund Hognestad 4346 Bryne Postadresse: Postboks 59 Sentrum, 4001 Stavanger Besøksadresse: Lagårdsveien 44, Stavanger T: 51

Detaljer

Søk regionale miljøtilskudd elektronisk

Søk regionale miljøtilskudd elektronisk Søk regionale miljøtilskudd elektronisk I 2015 er det endå enklare å levere søknaden om regionalt miljøtilskot på internett. Me vonar du søkjer elektronisk. I denne folderen er det ei skildring av korleis

Detaljer

PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE

PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE Vedteke av kommunestyret 2. oktober 2014, sak 67/14 1 Innhold 1. Kvifor plan for bruk av nynorsk i Nissedal kommune?... 3 1.1 Bruk av nynorsk internt i organisasjonen

Detaljer

Skjervheim 279 1/6. Moderne gardsdri i pakt med kulturlandskapet. Myrkdalen Voss kommune

Skjervheim 279 1/6. Moderne gardsdri i pakt med kulturlandskapet. Myrkdalen Voss kommune Skjervheim 279 1/6 Moderne gardsdri i pakt med kulturlandskapet Myrkdalen Voss kommune Kulturlandskapsprisen for Hordaland 2012 Garden Historie Gardsnamnet Skjervheim med endinga heim vitnar om gamal busetnad.

Detaljer

Møteinnkalling. Stølsheimen verneområdestyre - AU

Møteinnkalling. Stølsheimen verneområdestyre - AU Møteinnkalling Stølsheimen verneområdestyre - AU Utval: Møtestad: E-post, Fjordsenteret Aurland Dato: 09.11.2015 Tidspunkt: 12:00 Eventuelt forfall må meldast snarast på tlf. 99499753 eller e-post fmsfano@fylkesmannen.no.

Detaljer

Klimaraser. (proveniens) Treslaga våre har gjennom generasjonar tilpassa seg veksestaden. Trea har utvikla klimarasar,

Klimaraser. (proveniens) Treslaga våre har gjennom generasjonar tilpassa seg veksestaden. Trea har utvikla klimarasar, Konglesanking Trea i skogen formeirer seg ved å spreie frøa sine med vinden utover skogbotnen. Dei fleste landar «på steingrunn» og berre ein svært liten del av frøa veks opp til eit nytt tre. For å sikre

Detaljer

Skjøtselplan for Skardalen 03, slåttemark

Skjøtselplan for Skardalen 03, slåttemark Ecofact rapport 237 Skjøtselplan for Skardalen 03, slåttemark Gunn-Anne Sommersel www.ecofact.no ISSN: 1891-5450 ISBN: 978-82-8262-235-6 Skjøtselplan for Skardalen 03, slåttemark Ecofact rapport: 237 www.ecofact.no

Detaljer

Kulturlandskap på alles tunger

Kulturlandskap på alles tunger Kulturlandskap på alles tunger Landbruks-, miljøvern- og kulturminnevernforvaltinga har samanfallande interesser i kulturlandskapet, så også i ivaretaking av seterlandskapet. Korleis kjem dette til uttrykk

Detaljer

KLAGE LØYVE TIL UTSETTING AV UTANLANDSKE TRESLAG TIL JULETREPRODUKSJON PÅ EIGEDOMEN GNR. 110, BNR 49 I KRISTIANSAND KOMMUNE

KLAGE LØYVE TIL UTSETTING AV UTANLANDSKE TRESLAG TIL JULETREPRODUKSJON PÅ EIGEDOMEN GNR. 110, BNR 49 I KRISTIANSAND KOMMUNE Miljødirektoratet v/fylkesmannen i Vest-Agder fmvapostmottak@fylkesmannen.no 20. januar 2015 KLAGE LØYVE TIL UTSETTING AV UTANLANDSKE TRESLAG TIL JULETREPRODUKSJON PÅ EIGEDOMEN GNR. 110, BNR 49 I KRISTIANSAND

Detaljer

Frisk luft og mykje mjølk gav friske kalvar og 30% betre tilvekst

Frisk luft og mykje mjølk gav friske kalvar og 30% betre tilvekst Frisk luft og mykje mjølk gav friske kalvar og 30% betre tilvekst Målet med reportasjen er å setje fokus på praktiske løysingar for oppstalling av frisk kalv, god avdrått og avkastning med mjølkeproduksjon

Detaljer

Dersom summen vert over 400 g må ein trekkje dette frå.

Dersom summen vert over 400 g må ein trekkje dette frå. 13. POLYGONDRAG Nemninga polygondrag kjem frå ein tidlegare nytta metode der ein laga ein lukka polygon ved å måle sidene og vinklane i polygonen. I dag er denne typen lukka polygon lite, om i det heile

Detaljer

ETNE KOMMUNE SAKSUTGREIING

ETNE KOMMUNE SAKSUTGREIING ETNE KOMMUNE SAKSUTGREIING Utval Møtedato Saknr Saksh. Styringsgruppe for kommuneplanarbeid 03.01.2011 001/11 ANB Styringsgruppe for kommuneplanarbeid 22.02.2011 005/11 ANB Sakshandsamar: Annbjørg Bue

Detaljer

Oppmannsrapport etter fellessensur i norsk skriftleg i Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal

Oppmannsrapport etter fellessensur i norsk skriftleg i Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal Oppmannsrapport etter fellessensur i norsk skriftleg i Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal Sentralt gitt eksamen NOR0214, NOR0215 og NOR1415, 10. årstrinn Våren 2015 Åndalsnes 29.06.15 Anne Mette Korneliussen

Detaljer

SAMLA SAKSFRAMSTILLING

SAMLA SAKSFRAMSTILLING Side 1 SAMLA SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 05/1508-9606/08 Saksbeh.: Berit Marie Galaaen Arkivkode: PLAN 301/1 Saksnr.: Utval Møtedato 82/08 Formannskap/ plan og økonomi 05.06.2008 43/08 Kommunestyret 19.06.2008

Detaljer

Skjøtselplan for Stunner Nordre, slåttemark, Ski kommune, Akershus fylke.

Skjøtselplan for Stunner Nordre, slåttemark, Ski kommune, Akershus fylke. Østlandet Skjøtselplan for Stunner Nordre, slåttemark, Ski kommune, Akershus fylke. Oversiktsbilde av slåttemyr ved Stunner nordre. Fra PM 07974 25137 mot vest. FIRMANAVN OG ÅRSTALL: BioFokus 2012 PLAN/PROSJEKTANSVARLIG:

Detaljer

Årsrapport frå opplæringskontor i Hordaland om opplæring av lærlingar og lærekandidatar (Lærebedriftene skal bruka eit eige skjema.

Årsrapport frå opplæringskontor i Hordaland om opplæring av lærlingar og lærekandidatar (Lærebedriftene skal bruka eit eige skjema. 1 Oppdatert 16.05.09 Årsrapport frå opplæringskontor i Hordaland om opplæring av lærlingar og lærekandidatar (Lærebedriftene skal bruka eit eige skjema.) Velkommen til Hordaland fylkeskommune sin portal

Detaljer

Forslag frå fylkesrådmannen

Forslag frå fylkesrådmannen TELEMARK FYLKESKOMMUNE Hovudutval for kultur Forslag frå fylkesrådmannen 1. Telemark fylkeskommune, hovudutval for kultur gir Norsk Industriarbeidarmuseum og Vest Telemark Museum ei samla tilsegn om kr

Detaljer

PROTOKOLL. Landsmøte Norsk Fyrhistorisk Foreining 2009 Brekstad, Sør-Trøndelag 5. september 2009

PROTOKOLL. Landsmøte Norsk Fyrhistorisk Foreining 2009 Brekstad, Sør-Trøndelag 5. september 2009 1 PROTOKOLL Landsmøte Norsk Fyrhistorisk Foreining 2009 Brekstad, Sør-Trøndelag 5. september 2009 L01/09 Oppnemning av møteleiar, referent, tellekorps og to personar til å skriva under landsmøteprotokollen.

Detaljer

Risingskurs Luster 2012

Risingskurs Luster 2012 Risingskurs Luster 2012 16.03.2012 Dette dokumentet er ein grov rekonstruksjon av føredraga og diskusjonane som gjekk under kurset i Marifjøra i mars. Illustrasjonar og fakta er henta frå dei ulike presentasjonane.

Detaljer

Klage Løyve til bruk av utanlandske treslag på eigedomen gnr. 36, bnr. 4 i Sirdal kommune

Klage Løyve til bruk av utanlandske treslag på eigedomen gnr. 36, bnr. 4 i Sirdal kommune Miljødirektoratet v/fylkesmannen i Vest-Agder fmvapostmottak@fylkesmannen.no 19. februar 2015 Klage Løyve til bruk av utanlandske treslag på eigedomen gnr. 36, bnr. 4 i Sirdal kommune Vi viser til vedtak

Detaljer

SÆRUTSKRIFT. GODKJENNING AV ENDRING AV KOMMUNEDELPLAN FOR EIKEN HEIEMARK, LANDDALEN.

SÆRUTSKRIFT. GODKJENNING AV ENDRING AV KOMMUNEDELPLAN FOR EIKEN HEIEMARK, LANDDALEN. Melding om vedtak Stein Erik Watne Hobbesland 4596 EIKEN DYKKAR REF: VÅR REF: SAKSHANDSAMAR: ARKIVKODE: DATO: 2012/597-34 Marit Eiken Direkte tlf.: 38 34 91 04 77 og 78 05.05.2015 SÆRUTSKRIFT. GODKJENNING

Detaljer

Skjøtselsplan for Vardøhus, slåttemark

Skjøtselsplan for Vardøhus, slåttemark Ecofact rapport 292 Gunn-Anne Sommersel www.ecofact.no ISSN: 1891-5450 ISBN: 978-82-8262-290-5 Ecofact rapport: 292 www.ecofact.no Referanse til rapporten: Sommersel. G.-A., 2013. Skjøtselsplan for Vardøhus,

Detaljer

BUDSJETT 2015 - OG SKULESTRUKTUR

BUDSJETT 2015 - OG SKULESTRUKTUR Meløy kommune ordførar rådmann 8150 Ørnes 03.12.2014 BUDSJETT 2015 - OG SKULESTRUKTUR Landslaget for nærmiljøskulen (LUFS) arbeider med denne saka på oppdrag frå Foreldrerådet (FAU) ved Neverdal skule

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING SURNADAL KOMMUNE SAMLET SAKSFRAMSTILLING LOKAL FORSKRIFT OM SPREIING AV GJØDSELVARER M.V. AV ORGANISK OPPHAV I SURNADAL Saksbehandler: Mona Rosvold Arkivsaksnr.: 05/02177 Arkiv: V33 &00 Saksnr.: Utvalg

Detaljer

Regionalt bygdeutviklingsprogram i Rogaland 2013

Regionalt bygdeutviklingsprogram i Rogaland 2013 Regionalt bygdeutviklingsprogram i Rogaland 2013 Rogaland skognæringsforum 1 1. Innleiing Arbeidet med Regionalt bygdeutviklingsprogram er forankra i Meld. St. 9 (2011-2012) Landbruks- og matpolitikken.

Detaljer

Felles forståing av ord og omgrep (1.1) Beste praksis (1.2) Fagleg grunngjeving (1.3) Kvaliteten på tilpassa opplæring er god når:

Felles forståing av ord og omgrep (1.1) Beste praksis (1.2) Fagleg grunngjeving (1.3) Kvaliteten på tilpassa opplæring er god når: Prosessplan for arbeidet med standarden Sett inn einingsnamn her Standard: Tilpassa opplæring og tidleg innsats Sist oppdatert: 15.09.2014 Sjå nedst for rettleiing utfylling og frist for innsending. For

Detaljer

Møteinnkalling. Stølsheimen verneområdestyre - AU

Møteinnkalling. Stølsheimen verneområdestyre - AU Møteinnkalling Stølsheimen verneområdestyre - AU Utval: Møtestad: Fjordsenteret, Aurland Dato: 30.09.2014 Tidspunkt: 11:00 Eventuelt forfall må meldast snarast på tlf. 99499753 eller e-post fmsfano@fylkesmannen.no.

Detaljer

STYRESAK FORSLAG TIL VEDTAK. Styremedlemmer Helse Vest RHF GÅR TIL: FØRETAK:

STYRESAK FORSLAG TIL VEDTAK. Styremedlemmer Helse Vest RHF GÅR TIL: FØRETAK: STYRESAK GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Vest RHF DATO: 12.10.2015 SAKSHANDSAMAR: Erik Sverrbo SAKA GJELD: Variasjon i ventetider og fristbrot ARKIVSAK: 2015/2228 STYRESAK: 107/15 STYREMØTE: 10.11.

Detaljer

Innhold. Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders. rjeundersøking

Innhold. Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders. rjeundersøking Bjørn og Rovdyr Innhold Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders rjeundersøking For eller imot bjørn i Jostedalen? Intervju med nokre ikkje-bønder i dalen Intervju med nokre bønder i dalen

Detaljer

KONTSTRIKKING. Dersom det skal vere lue, genser, jakke eller skjørt, kan det vere naturleg å starte med ein høveleg kant og halve ruter.

KONTSTRIKKING. Dersom det skal vere lue, genser, jakke eller skjørt, kan det vere naturleg å starte med ein høveleg kant og halve ruter. KONTSTRIKKING I kontstrikking strikkar ein rute for rute omgangen rundt frå kant til kant i plagget ruterekkje for ruterekkje. Maskane på ei strikka rute blir verande på siste pinne og ein går rett over

Detaljer

SPESIELLE MILJØTILTAK I LANDBRUKET (SMIL)

SPESIELLE MILJØTILTAK I LANDBRUKET (SMIL) SPESIELLE MILJØTILTAK I LANDBRUKET (SMIL) Strategi for Klepp kommune 2015-2018 Foto: Svein Oftedal Innleiing Tilskot til spesielle miljøtiltak i landbruket (SMIL-midler) har som føremål å ta vare på naturog

Detaljer

Austevoll kommune TILLEGGSINNKALLING

Austevoll kommune TILLEGGSINNKALLING Austevoll kommune TILLEGGSINNKALLING Utval: UTVAL FOR PLAN OG BYGGESAK Møtestad: KOMMUNESTYRESALEN Møtedato: 27.01.2014 Kl. 17.15 Eventuelt forfall skal meldast til tlf. 55 08 10 00 Offentleg servicekontor.

Detaljer

Månadsbrev for GRØN mars/april 2014

Månadsbrev for GRØN mars/april 2014 Månadsbrev for GRØN mars/april 2014 Oppsummering/ evaluering av mars/april Mål og innhald april I mars har me hatt fokus på språk. Me har hatt språksamlingar saman med Rosa kvar veke, der har me sett på

Detaljer

Granvin herad Sakspapir

Granvin herad Sakspapir Granvin herad Sakspapir Styre, komite, utval Møtedato Saknr Sbh Formannskapet 23.11.2010 059/10 KJF Sakshandsamar: Kjersti Finne Arkivkode: K2-L12 Arkivsaknr: 10/79 Søknad om oppstart av detaljregulering

Detaljer

«Ny Giv» med gjetarhund

«Ny Giv» med gjetarhund «Ny Giv» med gjetarhund Gjetarhundnemda har frå prosjektleiinga i «NY GIV I SAUEHOLDET» som HSG står bak, fått ansvar for prosjektet «KORLEIS STARTA MED GJETARHUND FOR FØRSTE GANG». Prosjektet går ut på

Detaljer

Høringsuttalelse Høring - Fagerbergutvalgets utredning NOU 2011:6 Et åpnere forskningssystem - KD Kunnskapsdepartementet

Høringsuttalelse Høring - Fagerbergutvalgets utredning NOU 2011:6 Et åpnere forskningssystem - KD Kunnskapsdepartementet 1 2 3 4 5 6 7 8 Lakkegata 3 / 0187 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no 9 10 11 12 13 Høringsuttalelse Høring - Fagerbergutvalgets utredning NOU 2011:6 Et åpnere forskningssystem

Detaljer

Turmål Vestre Slidre kommune - 2012 1. Eggjiåsen 910 moh 10 poeng

Turmål Vestre Slidre kommune - 2012 1. Eggjiåsen 910 moh 10 poeng 1. Eggjiåsen 910 moh 10 poeng Kjør vegen over Eggjiåsen mot Beitostølen. På toppen av Eggjiåsen parkerar du ved lysløpeanlegget og følgjer turmålskilt derifrå mot kommunegrensa til Vang kommune. GPS-koordinatar:

Detaljer

Kommetarar til merknader til forslag til forvaltningsplan og føresegner til områdefreding av Stødleterrassen

Kommetarar til merknader til forslag til forvaltningsplan og føresegner til områdefreding av Stødleterrassen Kommetarar til merknader til forslag til forvaltningsplan og føresegner til områdefreding av Stødleterrassen Det er kome inn fleire merknader til føresegnene i fredingssaka. I sjølve vernesaka er reglane

Detaljer

Høyringsfråsegn: Søknad om løyve til bygging av Marka kraftverk i Førde kommune.

Høyringsfråsegn: Søknad om løyve til bygging av Marka kraftverk i Førde kommune. Førde, 24.02.2015 NVE Konsesjonsavdelinga Postboks 5091 Majorstua 0301 OSLO Høyringsfråsegn: Søknad om løyve til bygging av Marka kraftverk i Førde kommune. Vi viser til NVE sitt høyringsbrev av 19.11.2014

Detaljer

Den gode gjetaren. Lukas 15:1-7

Den gode gjetaren. Lukas 15:1-7 Den gode gjetaren Lukas 15:1-7 Bakgrunn I denne forteljinga formidlar du noko om kva ei likning er. Difor er delen om gullboksen relativt lang. Det å snakke om dei ulike filtstykka som ligg i boksen, er

Detaljer

FORFALL Kristin Tufta Kirknes (V) meldt forfall Are Traavik (Sp) ikkje meldt forfall på grunn av at innkallinga ikkje var motteke på E-post

FORFALL Kristin Tufta Kirknes (V) meldt forfall Are Traavik (Sp) ikkje meldt forfall på grunn av at innkallinga ikkje var motteke på E-post Kvinnheerrad kommunee MØTEPROTOKOLL Kontrollutvalet Dato: 11.09.12 Kl.: 09.30 14.00 Stad: Møterom Samfunnskroken Saknr.: 28/12 35/12 MØTELEIAR Sølvi Ulvenes (H) DESSE MØTTE Frøydis Fjellhaugen (Ap) Sigmund

Detaljer

HANDLINGS OG TILTAKSPLAN MOT MOBBING FOR BARNEHAGANE I VINJE KOMMUNE. Erta, berta, sukkererta - korleis unngå å skape mobbarar.

HANDLINGS OG TILTAKSPLAN MOT MOBBING FOR BARNEHAGANE I VINJE KOMMUNE. Erta, berta, sukkererta - korleis unngå å skape mobbarar. HANDLINGS OG TILTAKSPLAN MOT MOBBING FOR BARNEHAGANE I VINJE KOMMUNE Erta, berta, sukkererta - korleis unngå å skape mobbarar. Vårt ynskje: Alle barn skal ha eit trygt miljø i barnehagen utan mobbing.

Detaljer

Skjøtselsplan for Løkkene i Håvet, Kongsberg kommune, Buskerud

Skjøtselsplan for Løkkene i Håvet, Kongsberg kommune, Buskerud NIBIO RAPPORT NIBIO REPORT VOL.: 2, NR.: 5, 2016 Skjøtselsplan for Løkkene i Håvet, Kongsberg kommune, Buskerud Oppfølging av utvalgt naturtype artsrik slåttemark. ELLEN SVALHEIM NIBIO TITTEL/TITLE Skjøtselsplan

Detaljer

Skjøtselsplan for Gravdhaug (BN00068544) Verdifull slåttemark (A) i Romsdalen landskapsvernområde (VV00002447)

Skjøtselsplan for Gravdhaug (BN00068544) Verdifull slåttemark (A) i Romsdalen landskapsvernområde (VV00002447) Skjøtselsplan for Gravdhaug (BN00068544) Verdifull slåttemark (A) i Romsdalen landskapsvernområde (VV00002447) Fylkesmannen i Møre og Romsdal, 20.11.2010 Rauma kommune, 27.04.2011 Kontaktutvalet for Reinheimen,

Detaljer

Riksregulativet for ferjetakstar - høyring

Riksregulativet for ferjetakstar - høyring Ansvarleg sakshandsamar sign. for utført handling: Saka er godkjend av fylkesrådmannen: Dokumentoversyn: Tal prenta vedlegg: * Tal uprenta vedlegg: * Riksregulativet for ferjetakstar - høyring Fylkesrådmannen

Detaljer

VOLLASETRA I SUNNDAL

VOLLASETRA I SUNNDAL VOLLASETRA I SUNNDAL Side 1 Skjøtsel 2012 Denne rapporten er ein oppfølgjer av ein liknande rapport frå 2011 og bygger direkte på denne. Rapporten er skriven av Øystein Folden. Side 2 Slått blei i 2012

Detaljer

Kom skal vi klippe sauen

Kom skal vi klippe sauen Kom skal vi klippe sauen KOM SKAL VI KLIPPE SAUEN Kom skal vi klippe sauen i dag Klippe den bra, ja klippe den bra Så skal vi strikke strømper til far Surr, surr, surr, surr, surr. surr Rokken vår går,

Detaljer

Saksframlegg. Sakshandsamar: Einar Nedrelo Arkiv: MTR 21/48 Arkivsaksnr.: 08/1762-32

Saksframlegg. Sakshandsamar: Einar Nedrelo Arkiv: MTR 21/48 Arkivsaksnr.: 08/1762-32 Saksframlegg Sakshandsamar: Einar Nedrelo Arkiv: MTR 21/48 Arkivsaksnr.: 08/1762-32 Christian Frøyd - Søknad om oppføring av ny garasje og fasadeendring, gbnr. 21/48 -Ny handsaming. * Tilråding: Forvaltningsutvalet

Detaljer

Saksbehandling kva er no det?

Saksbehandling kva er no det? Saksbehandling kva er no det? Rådgjevar Ole Knut Løstegaard Eforvaltningskonferansen 2012, Oslo, 16/2-2012 Innleiing «Saksbehandling»: ubestemt omgrep Brukt ei rekkje stader i lov- og forskriftsverket

Detaljer

MØTEBOK. Desse møtte: Halvor Fehn, Jarle Nordjordet, Tor Aage Dale, Marit Jordtveit

MØTEBOK. Desse møtte: Halvor Fehn, Jarle Nordjordet, Tor Aage Dale, Marit Jordtveit MØTEBOK Tidspunkt: Måndag 4 november 2013 kl 1800 Stad: Rauland Kraftforsyningslag Desse møtte: Halvor Fehn, Jarle Nordjordet, Tor Aage Dale, Marit Jordtveit Meldt forfall: Dorthe Huitfeldt Andre til stades

Detaljer

HALLINGDAL 2020, PROSJEKTPLAN

HALLINGDAL 2020, PROSJEKTPLAN SAK 57/12 HALLINGDAL 2020, PROSJEKTPLAN Saksopplysning I sak 41/12 gjorde Regionrådet for Hallingdal slikt vedtak: 1. Regionrådet for Hallingdal vedtek å setja i gang eit 3-årig prosjekt; Hallingdal 2020,

Detaljer

Lærarrettleiing 1. Kornartane

Lærarrettleiing 1. Kornartane Lærarrettleiing 1. Kornartane Om modulen Modulen skal gje elevane oversikt over kva slags kornartar vi dyrkar i Noreg, kva dei blir brukt til, og kva rolle korn har i kosthaldet vårt. Kornartane ris og

Detaljer

Saksframlegg. Kvinnherad kommune. Behandling dispensasjon - 84/1 - utvida parkeringsplass ved Melderskin - Kletta - Rosendal Turnlag Turgruppa

Saksframlegg. Kvinnherad kommune. Behandling dispensasjon - 84/1 - utvida parkeringsplass ved Melderskin - Kletta - Rosendal Turnlag Turgruppa Saksframlegg Saksmappe Saksbehandlar 2015/2374-9 Hildegunn Furdal Saksgang Saksnr Utval Møtedato Forvaltningskomiteen ehandling dispensasjon - 84/1 - utvida parkeringsplass ved Melderskin - Kletta - Rosendal

Detaljer

EVALUERING AV FORSØK MED ANONYME PRØVER 2013

EVALUERING AV FORSØK MED ANONYME PRØVER 2013 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 200903324-51 Arkivnr. 520 Saksh. Farestveit, Linda Saksgang Møtedato Opplærings- og helseutvalet 17.09.2013 EVALUERING AV FORSØK MED ANONYME PRØVER

Detaljer

HØYRING OM SKULESTRUKTUR I STRANDA TETTSTAD

HØYRING OM SKULESTRUKTUR I STRANDA TETTSTAD HØYRING OM SKULESTRUKTUR I STRANDA TETTSTAD Utgangspunktet for saka er budsjettvedtak i KOM 21.12.2011 der innsparing ved nedlegging av Helstad skule ligg som føresetnad for balanse i framlagt budsjett.

Detaljer

BRUKARUNDERSØKING RENOVASJON 2010

BRUKARUNDERSØKING RENOVASJON 2010 Arkiv: K1-070, K3-&3232 Vår ref (saksnr.): 10/51717-666 Journalpostid.: 10/1629494 Saksbeh.: Helge Herigstadad BRUKARUNDERSØKING RENOVASJON 2010 Saksgang: Utval Saksnummer Møtedato Senior- og Brukarrådet

Detaljer

Unngå inngrep i viktige naturområde og ivareta viktige, økologiske funksjonar.

Unngå inngrep i viktige naturområde og ivareta viktige, økologiske funksjonar. Biologisk mangfald Mål Unngå inngrep i viktige naturområde og ivareta viktige, økologiske funksjonar. Status Jernbaneverket arbeider kontinuerleg med å handtere konfliktar mellom biologisk mangfald og

Detaljer