Skjøtselplan for Fidje slåttemark (strandeng), Kirkehavn, Flekkefjord kommune, Vest-Agder fylke.

Transkript

1 Sørlandet Skjøtselplan for Fidje slåttemark (strandeng), Kirkehavn, Flekkefjord kommune, Vest-Agder fylke. Fidje med slåttemarklokaliteten markert med rødt. Agder naturmuseum og botaniske hage, 2011 PLAN/PROSJEKTANSVARLIG: Asbjørn Lie OPPDRAGSGIVER: Fylkesmannen i Vest-Agder LITTERATURREFERANSE: Lie, A Skjøtselsplan for Fidje slåttemark. Kirkehavn, Hidra.

2 A. Generell del Slåttemarker er arealer som blir regelmessig slått. Semi-naturlig slåttemark, eller såkalt natureng, er slåttemarker som er formet gjennom rydding og lang tids tradisjonell slått. De er ofte overflateryddet, men ikke oppdyrket og tilsådd i seinere tid, og ikke eller meget lite gjødslet. De blir slått seint i sesongen. Slåttemarkene blir eller ble gjerne høstbeitet og kanskje også vårbeitet. Hvordan slåttemarkene har vært skjøttet varierer noe fra sted til sted og hvor man er i landet. Slåttemark er urte- og grasdominert og oftest meget artsrik. Den kan være åpen eller tresatt. Tresatte slåttemarker med styvingstrær som blir høstet ved lauving er i dag meget sjeldne. Slike såkalte lauvenger ble gjerne beitet om våren, slått en gang seint om sommeren og høstbeitet. I tillegg ble greinene på trærne høstet til lauvfôr med et tidsintervall på 5-8 år. I gammel tid spilte også myr en viktig rolle som slåttearealer (slåttemyr). De fleste jordvannsmyrene i Norge har tidligere vært slått, men myrslåtten opphørte i stor grad alt for lenge siden og forekom bare noen få steder fram til slutten av 1950-årene. Gjengroingen av slåttemyr går imidlertid gjerne langsomt så flere myrer bærer i dag likevel fortsatt preg av denne høstingen. Det er registrert få lauvenger og slåttemyrer som fortsatt er i hevd. De ulike slåttemarkene tilhører våre mest artsrike naturtyper med meget stor betydning også for andre organismer enn karplanter. Rundt 70 prosent av våre dagsommerfugler er for eksempel knyttet til åpen engvegetasjon (særlig urterik slåttemark) og en rekke vadefugler bruker strandenger (slått eller beita) som hekkeområder og rasteplasser ved trekk. I tillegg har slåttemarker stor betydning for mange truete beitemarksopper. Slåttemarker kan ikke erstattes av beitemarker fordi de inneholder vegetasjonstyper og flere arter som ikke opprettholdes av beite. I sammenligning med beitemarker har de høyest artsmangfold per m 2 og også de største bestandene av flere truete engarter. Gjennom historien har de vært, og vil også i framtiden være, viktige levende genbanker. I tillegg er de bærekraftige økosystemer som har vært et nøkkelelement i norsk landbruk i tusener av år. I løpet av 1900-tallet har de imidlertid blitt blant våre mest truete naturtyper. Slåttemarksutforminger på Sørlandet Den store variasjonen i vår slåttemarksvegetasjon i Norge er foreløpig bare delvis kartlagt. I det følgende har vi likevel forsøkt å peke på noen utforminger av slåttemarksvegetasjon som kan sees som karakteriske for Sørlandet og dermed gir fylkene Aust- og Vest Agder et særskilt forvaltningsansvar. Vi gir også eksempler på noen verdifulle lokaliteter. Skogsbygdene med fjellregionen: Middels rike til fattige enger med solblom Arnica montana og ofte også hvitkurle Leucorchis albida ssp albida. Setesdal med kommunene Bygland, Valle og Bykle i Aust-Agder er opplagt et kjerneområde for solblom her i landet. Sammenlignet med andre deler av Agder og landet som helhet er solblomengene i Setesdal generelt i bedre hevdtilstand (men flere blir dessverre beitet og ikke slått). Her finnes fortsatt en del lokaliteter med store forekomster av arten. Konkret kan nevnes lokalitetene ved Tveiten/Brottveit, Røysland, samt Kåvehagen på Flateland (alle i Valle), Huldreheimen og beiteskogen i overkant av hele Bykle kirkebygd (Bykle). I Vest-Agder forekommer en meget stor lokalitet med solblom på Eidså i Songdalen kommune. Også området rundt Haugetjenn og Røssevika (dunhavre/solblom-eng) i Farsund kommune har relativt livskraftige bestander av solblom. Rikere enger med forekomst av bl.a. orkideen søstermarihånd Dactylorhiza sambucina. I Setesdal finnes det rester av slike søstermarihåndenger fra Bygland i sør til Bykle i nord. Konkret kan nevnes lokalitetene Heddeviki (i Bygland), Uppistog i Bykle kirkebygd og

3 Mjåvassristi (begge i Bykle). Også de rike områdene på Bjåen med mye brudespore, ljåblom med mer (Bykle kommune) er viktige slåttemarkslokaliteter. Kystlandskapet på Agder: Rike sjønære enger og strandenger i hyttelandskapet /skjærgårdmiljøet, spesielt de skjellsandrike- og dermed svært artsrike engene i Aust-Agder. Eksempler på slike enger finnes på Homborøya, indre Maløy og Hesnesøy, alle i Grimstad. (Dessverre blir enkelte av disse i dag hevdet som plen). Åkvåg-området i Risør kommune er et svært rikt (og gjennomgående fuktig) område der noen enger burde restaureres. Frekvensen av rike engområder i kystlandskapet i Vest-Agder avtar jo lenger vest en kommer på Agder (på grunn av mindre landheving og mindre skjellsand-påvirkning, liten forskjell mellom flo/fjære m.v.). Noen lokaliteter finnes imidlertid, spesielt rundt Kristiansand, på Lyngøya, Dvergsøya og flere øyer i Randesund (Randøyene). Lengre vest, i Farsund finnes ei flott eng med bl.a. ormetunge og bendelløk på Sandøy (Sandøykilen) utenfor Loshavn. Viktig slåttemarksareal utenfor landbrukseiendommer på Agder: Åpne områder som fortsatt har et stort artsmangfold som er avhengig av slått, er i dag flere steder hevdet som friluftsområder, campingplasser m.v. I Aust-Agder gjelder det f.eks. Marivollen i Grimstad (med bl.a. rødlistearten flatsivaks) og Randvik i Risør (store bestander av bl.a. knollsoleie). På Kjevik, Vest-Agder, finnes langs rullebanen på Kristiansand Lufthavn store artsrike tørrenger med rødknapp, blåmunke, engnellik og prikkperikum. Her er det registrert en rekke rødlistede insektsarter. I Farsund er viktige slåttemarkslokaliteter knyttet til flere av Forsvarets områder, spesielt bør nevnes engene innen Marka skyte- og øvingsområde. Generelle råd ved skjøtsel og restaurering av verdifulle slåttemarker Skjøtsel Beste måten å skjøtte ei gammel artsrik eng på, er å følge opp den tradisjonelle driftsforma, uten gjødsel og med sein slått. Det tradisjonelle slåttetidspunktet har variert noe fra sted til sted avhengig av klima og høyde over havet. Derfor er det viktig å finne ut hva som har vært vanlig på den aktuelle lokaliteten eller i nærområdet fra gammelt av. Slått før 10. juli var imidlertid meget sjeldent! En bør benytte lett redskap (ljå, tohjuls slåmaskin eller lettere traktor der det er mulig). Graset må bakketørkes ev. hesjes før det fjernes. I tillegg til at en får tørt og godt høy, er bakketørkinga viktig for at frøa til engartene både skal få modne ferdig og bli liggende igjen på enga når høyet samles sammen og kjøres vekk. Enkelte steder har engene i tillegg vært beitet, enten vår eller høst eller begge deler. Bare beiting kan imidlertid ikke erstatte slått, men er det eneste mulighet for skjøtsel i en periode, er storfebeiting det mest skånsomme. De velger ikke ut godbitene slik sauen gjør. Beitepresset må i tilfelle ikke være for stort, og en må vente seg noe manuell etterrydding. Der en har tidligblomstrende arter som til eksempel søstermarihånd er det særlig viktig at en unngår vårbeite. Restaurering Når det gjelder restaurering av enger som er i gjengroing og utvidelse av eksisterende slåtteareal er det viktig å ikke sette i gang med mer omfattende restaurering enn det en greier å følge opp med skjøtsel i ettertid. Dersom det er mange delfelt som skal restaureres, kan det være lurt å ta det trinnvis over flere sesonger. Slik blir det mer overkommelig, og en får en følelse med hvor omfattende de ulike tiltaka er, og hva en kan forvente å få gjennomført per sesong. Hogst/grovrydding bør helst gjennomføres på frossen og gjerne bar mark, dette for å unngå skader på undervegetasjonen og er samtidig lettvint for å få så lav stubbe som mulig. Rydding i snø kan

4 være noe mer tungvint, mindre busker og oppslag kan også ryddes på sommeren når det er tørt og mye av biomassen er samlet i bladene. I slåtteenger som ikke har vært tresatt er det ikke noe poeng å sette igjen noe særlig med trær. Gamle styvingstre må imidlertid spares. Et og annet lauvtre med fin og vid krone kan også få stå. All gran/furu og fremmede treslag (eksempelvis platanlønn) bør fjernes. Etter hogst er det spesielt viktig at alt ryddeavfall, kvist, stubber og lignende blir samla sammen og brent på egna steder, og aller helst frakta ut av området. Dette for å unngå unødig oppgjødsling. Ryddeavfall som ligger spredd utover vil elles fort føre til ny dominans av uønska rask- og storvoksen konkurransesterk vegetasjon. Oppflising og spredning av flis i området er av samme grunn ikke å anbefale. Gjenstående biomasse vil ta opp noe av næringen som frigjøres fra de døde røttene til trær og busker som har blitt ryddet vekk. Dette gir en gjødselseffekt som lett forårsaker oppvekst av uønska nitrogenkrevende arter (som for eksempel bringebær, brennesle). Gradvis gjenåpning er derfor viktig. Gjødslingseffekten sammen med økt lysinnstråling fører gjerne også til en del etterrenning. Det er mest effektivt å slå lauvrenningene i juli, når det er minst energi samla i rotsystemet. Dette faller normalt sammen med slåttetidspunktet. Det kan likevel være nødvendig å rydde lauvrenninger flere ganger utover i første sesongen, og i tillegg året etter. Osp og or sprer seg ved rotskudd, og rydding kan i mange tilfelle føre til utstrakt renning. Disse kan det derfor lønne seg å ringbarke. Det bør da skjæres et fem cm bredt band rundt treet nedenfor nederste grein. Det er viktig at snittet er så dypt at all barken forsvinner, slik at transporten av næringsstoff helt sikkert er brutt. Det er lettest å ringbarke om våren. Etter tre somre må de døde trærne fjernes. Stubber må kappes helt ned til bakken, enten i forbindelse med hogsten eller ved etterrydding på barmark. Større stubber vil gå raskere i forråtning om en skiller barken fra veden med et spett eller lignende, og så stapper jord i mellom. Med unntak av osp og or kan en også unngå renninger på denne måten. Dette kan til eksempel være aktuelt i kanter som hindrer lysinnstråling til slåttemarka. Problemarter som bringebær- og rosekratt, brennesle, mjødurt eller liknende går normalt ut ved slått, men kan være avhengig av slått flere ganger per sesong i begynnelsen med ljå eller krattrydder. Ev. felt med einstape (bregne) bør slås ned med kjepp (ikke skjæres ned). På denne måten fortsetter bregna med å transportere næring fra røttene, og utarmer så rotsystemet sitt. Den bør så fjernes på høsten. For mer utfyllende om skjøtsel, restaurering og hevd, se: Skjøtselsboka for kulturlandskap og gamle norske kulturmarker som finnes på DNs hjemmesider:

5 B. Spesiell del: SØKBARE EGENSKAPER (for Naturbase) Fidje, Kirkehavn, Hidra Flekkefjord kommune *Områdenr. ID i Naturbase *Registrert i felt av: Asbjørn Lie Tidligere undersøkelser: Hørsdal/Hjertholm Lie, A *Dato: 30.5 (befart 15. 2) 2011 *Hovednaturtype: Strandeng og strandsump(g05) 90% Kantsoner: 10% Tilleggsnaturtyper: Slåtteeng Truet vegetasjonstype (Fremstad & Moen 2001): Brakkvannseng. Brakkvannseng, sørlig utforming. Truethet: Akutt truet. Merknad: Brakkvannsenga her har ikke spesielt sjeldne arter. Verdien på enga vil få økt verdi ved årlig slått. *Verdi: A Svært viktig (forutsetter at strandenga skjøttes ved slått). Utforminger: Hevdet ved slått (G0502) Annen dokumentasjon: Det er samlet inn materiale av karplanter til Agderherbariet og laget ei planteliste som blir gjort tilgjengelig i Artsdatabanken Påvirkningsfaktorer (kodeliste i håndbok 13, vedlegg 11) Deponering (av kvist) (P1Om) se bilde 3. Deler av strandenga brukes som plen. Stedkvalitet Tilstand/H Bruk (nå): Vegetasjonstyper: evd < 20 m x God Slått Torvtekt Brakkvannseng, blandet starr-utforming m Svak x Beite Brenning (U27) Tilgrensende vegetasjonstyper: Hestehavreeng G m Ingen Pløying Park/hage Bergknaus og bergflate F3 stell > 100 m Gjengrodd Gjødsling Dårlig Lauving *OMRÅDEBESKRIVELSE (For Naturbase og som grunnlag for skjøtselsplanen) Innledning: Kirkehavn ble besøkt av Asbjørn Lie, Agder naturmuseum, 15. februar 2011 for å vurdere mulige skjøtselstiltak i et nasjonalt viktig kulturlandskap. Strandeng, og spesielt strandeng hevdet ved slått, er en svært sjelden naturtype, spesielt i denne delen av fylket. Strandenga på Fidje ble derfor vurdert som svært aktuell å skjøtte med slått. Området ble kartlagt på nytt 30. mai Beliggenhet og naturgrunnlag: Strandengområdet ligger på innsiden av Lindøya med ei grunn bukt beskyttet mot vær og vind. Det renner en liten bekk gjennom strandenga. En mindre del av strandenga blir skjøttet som plen (dvs. områdene på Gnr/bnr: 10/10)

6 Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Naturtype: Strandeng og strandsump (G05) Utforming: Strandeng som hevdes ved slått (tidligere slåtteeng som kan restaureres) Vegetasjonstype: Brakkvannseng, blandet starr-utforming (U7c) jf. Fremstad Blodtopp knyttes mot vegetasjonstypen hestehavreeng (G10). Artsmangfold: Den ytre delen av strandeng inneholder typiske strandengarter som saltsiv, strandkryp, rødsvingel og gåsemure. På området som skjøttes som plenareal er strandkryp veldig vanlig. Av litt mer uvanlige arter finnes en del felt med saltstarr og litt havstarr. I den frodige delen av strandenga langs bekken dominerer mjødurt og strandrør, men vegetasjonen er ikke spesielt høyvokst. I bekken vokser det soleihov (bekkeblom). Av andre interessante arter vokste det blodtopp og langs et tråkk vokste småengkall. Engområdet innenfor hadde mer ordinær botanikk og med partier med gjengroingsarter som bl.a. hundegras. I området var det tørre berg med bl.a. tjæreblom og smørbukk. Bruk, tilstand og påvirkning: Området ligger i dag for det meste brakk, men det er slått en liten fotballbane inne i enga mot veien. På gnr/bnr 10/10 blir strandenga holdt åpen (brukt som plen). Det går stier gjennom området fram til sjøbodene og til eiendommer. Det finnes litt kulturbetingede arter som småengkall og i strandenga som skjøttes som plen er forekomsten av strandkryp tett. Dette er tidligere slåttemark som ikke ble beitet i tidsrommet mellom 3. mai og 29. september. Kilde: Intervju med Jan Arne Kleppe og Ivar Larsen Fidje, mai-juni Fremmede arter: Platanlønn er registrert innenfor teigen gnr/bnr 10/1 i kantsone mot berg. Kulturminner: Ingen kjente registreringer SKJØTSEL OG HENSYN: Skjøtsel ved årlig slått. Høyet tørkes på bakken og fjernes. Høyet må plasseres slik at det ikke gir næringstilførsel til slåtteenga. Det vil ikke bli tillatt med bruk av plantevernmidler eller kunstgjødsel. Del av helhetlig landskap: Området er en del av et nasjonalt viktig kulturlandskap som omfatter bebyggelsen i Kirkehavn med tilhørende kulturlandskap. Strandengområdet på Fidje har tradisjonelt vært slåttemark. Området har aldri blitt gjødslet. Verdibegrunnelse: Sørlig strandeng er vurdert som sterkt truet (EN), med begrunnelsen meget sterk reduksjon i tilstand som følge av gjengroing, jf. Norsk rødliste for naturtyper 2011.

7 SKJØTSELSPLAN DATO skjøtselsplan: 22. juli 2011 UTFORMET AV: Asbjørn Lie FIRMA: Agder naturmuseum og botaniske hage UTM LK549,567 Mål: Gnr/bnr 10/1 AREAL (nåværende): 2 daa AREAL etter evt. restaurering: 2 daa Området er ikke en del av et verneområde Hovedmål for lokaliteten: Hevde ei strandeng (truet naturtype) ved årlig slått. Tilstandsmål arter: Framelske arter knyttet til hevdede strandenger; gåsemure, strandkryp, saltstarr med mer. Samt arter knyttet til tilgrensende eng som bl.a. blodtopp og småengkall. Mål for bekjempelse av problemarter/gjengroing: Redusere andel mjødurt og hundekjeks AKTUELLE TILTAK: Prioritering (år) Ant daa Slått etter gammel tradisjon, høyet tørkes på bakken og fjernes. Slåttetidspunkt: 1-2. uka i juli. Kantsoner inn mot tørre berg slås også. Aktuelle restaureringstiltak, utover de generelle: Det er ønskelig at platanlønn fjernes (høyrisiko skadelig fremmed art). Etterbeite er ønskelig i perioden 1. oktober til 2. mai / daa Utstyrsbehov: tohjuls slåmaskin, utstyr for kantslått. Oppfølging: Skjøtselsplanen skal evalueres innen 3 år. Ei planteliste ble laget ved besøket 30. mai Ansvarlig: Asbjørn Lie, Agder naturmuseum. Effekten av skjøtselstiltaket bør undersøkes. Tilskudd søkt år: 2011 Tildelt fra: Fylkesmannen i Vest- Agder RMP Tilskudd til slått søkes gjennom Regionalt miljøprogram (RMP). Søknadsfrist 20. august hvert år. Tildeling av RMP-midler forutsetter at driver har inngått avtale om skjøtsel med grunneier. Tilskudd til evt. restaureringstiltak kan søkes kommunen gjennom SMILordningen. ANSVAR: Ivar Larsen Fidje

8 Kilder Artsdatabanken Norsk Rødliste for Naturtyper. Direktoratet for naturforvaltning DN-håndbok 13 Kartlegging av naturtyper i Norge. Internettutgave. Fremstad, E Vegetasjonstyper i Norge. NINA Temahefte 12: Fremstad, E. & Moen, A. (red.) Truete vegetasjonstyper i Norge.- NTNU Vitenskapsmuseet Fylkesmannen i Vest-Agder Ytre kystsone i Flekkefjord. Ytre skjærgård Mandal-Kristiansand. Sammenstilling av naturfaglige registreringer m.v. i foreslåtte landskapsvernområder, 28 s, 2 kartvedlegg i 4 (1:50.000, fargekopi). Hørsdal, Aa & Hjertholm, E Nasjonal registrering av verdifull kulturlandskap. Sluttrapport Vest-Agder. Fylkesmannen i Vest-Agder. Miljøvernavdelingen. Rapp. Bot. Ser : Lid, J & Lid, D-T Norsk flora. 7. utgåva Redaktør: Reidar Elven s. Lie, A Forslag til landskapsvernområde i: Ytre kystsone i Flekkefjord. Ytre skjærgård Mandal-Kristiansand. Feltregistreringer Forslag til grensesetting.

9 Vedlegg 1 Ortofoto/kart Kart 1 Strandenga/slåtteenga på Fidje Kart 2 Arealene som det er ønskelig å hevde med årlig slått (jf. Gårdskart). Lys gult er angitt som beitemark, mens oransje område er angitt som fulldyrket. Områdene skjøttes ved slått, evt. etterbeite.

10 Kart 3 A: Frodig område med mjødurt og strandrør, B: kortvokst strandeng med gåsemure, saltstarr, fjæresaulauk, strandkryp, rødsvingel, litt havstarr. C: del av strandenga som blir slått og benyttes som plenareal (bilde 1 fra stein ved bekken og ut mot bukta (A, B, C, F). D: strandengvegetasjon langs sti med fuktigere partier, bl.a. saltstarr. I områdene inn mot sjøbodene vokser det mye hundekjeks (bilde 2). E: Tørre berg med bl.a. tjæreblom og smørbukk. F: Parti med bl.a. blodtopp, småengkall (stikant). G: Eng i gjengroingsfase. H: Kvisthaug (bilde 3 nedenfor). GPS UTM (WGS84) Hoh Notater Strandeng med bekk som renner gjennom (bilde 1 nedenfor), frodig vegetasjon langs bekken med mjødurt, strandrør, engsyre, mye hundekjeks, sløke (spredt). Utover mot bukta en kortvokst vegetasjon med gåsemure, fjæresaulauk, strandkryp, litt havstarr. Lenger inne i enga en forekomst av blodtopp, flere VLK m større partier med saltstarr (samlet). langs stien litt småengkall VLK m Havstarr samlet VLK m Tørt berg med bl.a. smørbukk og tjæreblom. Tabell 1 Notater fra befaringen

11 Vedlegg 2 Bilder Bilde 1 Den frodige strandenga ut mot bukta. Bildet er tatt fra stien som går mot sjøbodene (område A, B, C og F i kart 3). Bilde 2 Området inn mot sjøbodene (område D i kart 3) er en del av strandenga. Andelen av hundekjeks her bør reduseres.

12 Bilde 3 Haug med kvistavfall, fast plass. Haugen med kvist bør brennes med jevne mellomrom. Område H i kart 3. Alternativ plassering av kvistdeponi?

13 Vedlegg 3 Artsliste Ask Blodtopp Bringebær Brunrot Dunbjørk Engkarse Engsoleie Engsyre Fjæresaulauk Fuglevikke Følblom Gjerdevikke Groblad Gulaks Harestarr Havstarr Hundegras Knereverumpe Kratthumleblom Krypkvein Lind Lundrapp Lyssiv Mjødurt Platanlønn Ryllik Rødkløver Rødsvingel Saltstarr Skjermsveve Skogsnelle Sløke Slåttestarr Smalkjempe Smørbukk Småengkall Småsyre Soleihov Stormarimjelle Strandkryp Timotei Tiriltunge Tjæreblom Torskemunn Tunrapp Tveskjeggveronika Ugrasløvetenner Planteliste fra 30. mai Lista omfatter strandenga, enga og kantsonene rundt (området ble raskt undersøkt og lista kan suppleres).