Skjøtselsplan for Staddeland, slåttemyr, Kvinesdal kommune, Vest-Agder fylke.

Transkript

1 Sørlandet Skjøtselsplan for Staddeland, slåttemyr, Kvinesdal kommune, Vest-Agder fylke. Lonene Sauevomma. Foto: Anne Linn Staddeland Lilledrange Agder naturmuseum og botaniske hage, 2011 PLAN/PROSJEKTANSVARLIG: Asbjørn Lie OPPDRAGSGIVER: Fylkesmannen i Vest-Agder LITTERATURREFERANSE: Lie, A Skjøtselsplan for Staddeland, slåttemyr, Kvinesdal kommune, Vest-Agder.

2 A. Generell del Slåttemyr i Norge og på Sørlandet De fleste jordvannsmyrene i Norge har tidligere vært slått. Ei jordvannsmyr får mye av sin næring fra avrenning fra omkringliggende områder, i motsetning til ei nedbørsmyr som får næringstilførsel fra nedbøren. Myrslått er ikke lenger lønnsomt, og er opphørt for lenge siden. Myrslåtter forekom noen steder fram til slutten av 1950-årene. Store arealer med myr er dyrket opp og blitt sådd til som eng, eller grøftet og plantet til med skog. Gjengroing av slåttemyr går gjerne langsomt, så flere myrer bærer fortsatt preg av høsting. De gamle utløene som enda finnes ved mange myrer på Sørlandet er vitnesbyrd om at myrene og kantene rundt har vært slått. Det er særlig de kalkrike slåttemyrene som har betydning for det biologiske mangfoldet, med blant annet et stort innslag av orkideer. Gjengroing fører til redusert artsmangfold. Slåttemyrene ble vanligvis slått med ljå med ett eller flere års mellomrom avhengig av myras produktivitet. I dag er det svært få slåttemyrer som skjøttes. Handlingsplan for slåttemark Slåttemyr er en type slåttemark, som også omfatter naturtypene slåttenger og lauveng. Slåttemyr inngår i den nasjonale handlingsplanen for slåttemark. Handlingsplanen har som mål å få med et representativt utvalg av slåttemyr i aktiv drift seinest innen Målet i handlingsplanen for slåttemark er blant annet å bevare slåttemyr gjennom skjøtsel og drift, og i et omfang som på lang sikt sikrer naturtypen og artene som er knyttet til dem. Størst konsentrasjon av slåttemyrer er registrert i Nord-Trøndelag, hvor flere av dem også er rikmyrer. I resten av landet inkludert Vest-Agder er det bare registrert noen ganske få slåttemyrer. Dette skyldes for det første at det er lenge siden myrslåtter har hatt noen betydning i landbruket. Sporene etter slåtten er lite tydelig i terrenget. De fleste myrene oppfattes nok av de fleste som urørt natur, selv om de tidligere har vært slåttemyrer. Mange steder på heiene litt inn fra kysten på Sørlandet, finnes det mange gamle forfalne utløer i myrkantene som vitner om den mer aktive bruken i eldre tid. Mange eldre mennesker på indre Agder har selv vært med på myrslåtter, og kan fortelle om hvordan høyet ble satt i stakker, lagret i utløer for å bli kjørt til gards på vinterføre. Det er spesielt i mellom- og nordboreal sone at andelen myrareal er stort. I disse områdene er 30-40% av landarealet dekt med myr, så det er ikke så vanskelig å forstå at myrslåttene her har hatt stor betydning. Myrene på Agder er nokså artsfattige med få markante og sjeldne arter. I Vest-Agder, spesielt i vestre deler av fylket er det en glidende overgang mellom myr og fuktig grasrik hei, med graset blåtopp som dominerende art, og lyngheier slik vi finner det på Kvinesheia. Handlingsplan for klokkesøte I områdene mellom Vest-Agder og Rogaland finner vi de største forekomstene av klokkesøte i Norge. Klokkesøte er med på lista over sjeldne og truete arter i Norge og vurdert som nær truet. En egen handlingsplan for klokkesøte er under utarbeiding (Steinnes in prep.). I hele utbredningsområdet finnes arten i plantesamfunn dominert av graset blåtopp, som fuktheier, myrkanter, beitede ugjødslete fuktheier og på innsjøstrender og i bekkekanter. Det er ikke registrert klokkesøte i slåttemark som er i drift i Norge, men det er sannsynlig at det har foregått slått i stort omfang på disse arealene. Klokkesøte ser ut til å være avhengig av hevd (beite og slått) for at den skal kunne spre seg og slå rot. I slåttemark må det være svært sein slått dersom den skal komme etter frøsetting og frøspredning. Sistnevnte er ikke kjent i detalj, mulig at frøspredning også skjer om vinteren. Hovedregelen for myrslått har vært å slå annet- eller tredjehvert år. Da kan slåtten skape åpninger i myrflata det ene året, mens klokkesøte får anledning til å sette frø i årene mellom slåttene. Kilden til dette innledende kapitlet er hentet i fra handlingsplanen for slåttemark og utkastet til handlingsplan for klokkesøte. Se referanser bakerst i dokumentet. For mer utfyllende om skjøtsel, restaurering og hevd av myrer, se referanse bak i rapporten.

3 B. Spesiell del: SØKBARE EGENSKAPER (for Naturbase) Staddeland (Lonene og Sauevomma) ID i Naturbase Ikke registrert i naturbase Tidligere undersøkelser: Ingen. *Registrert i felt av: Asbjørn Lie Kvinesdal kommune *Dato: 18.8 og Skjøtselsavtale: Inngått år: 2012 Utløper år: 2022 *Hovednaturtype: Slåtte- og beitemyr (D02) Utforminger: se under vegetasjonstyper nedenfor. *Verdi : A, Svært viktig Det er samlet inn klokkesøte fra de to delområdene, samt en torvmose til Agderherbariet ved Agder naturmuseum. Det er ingen påvirkningsfaktorer som er nevnt i kodeliste (håndbok 13 vedlegg 11) Stedkvalitet Tilstand/ Hevd Bruk (nå): Ingen Vegetasjonstyper (Fremstad 1997): < 20 m x God Slått Torvtekt Fattig fastmattemyr (K3) Klokkelyng-rome-utforming (K3a) m Svak Beite Brenning m Ingen x Pløying Park/hage stell Dårlig > 100 m Gjengrodd Gjødsling Lauving *OMRÅDEBESKRIVELSE Innledning: Myrområdene er registrert i felt av Asbjørn Lie fra Agder naturmuseum og botaniske hage som grunnlag for en skjøtselsplan for to små (slåtte)myrer på Staddeland. Dette er en oppfølging av nasjonal handlingsplan for slåttemark. Myrområdene ble valgt ut på grunn av forekomsten av den sjeldne og truete arten klokkesøte. Denne arten favoriseres av hevd med beite og slått. Det er ikke kjent noen områder i Norge med tilsvarende skjøtsel av myr med klokkesøte. Lokaliteten (Lonene) ble oppdaget av Anne Berit Eidfjord og melding gitt til Agder naturmuseum og botaniske hage). Lokalt var denne og lokaliteten i Sauevomma kjent, bl.a. av Anne Linn Staddeland Lilledrange.

4 Beliggenhet og naturgrunnlag: Myrområdet ligger på Kvinesheia like sørøst for Fedafjorden i Flekkefjord kommune, nær grensa mot både Farsund og Lyngdal kommuner. De to små myrområdene ligger nær Lonene i tilknytning til et åpent område, med mye myr og fuktige heier. De to små lokalitetene med klokkesøte vokser i tilknytning til mindre bekker som gir et ustabilt miljø, og som gir rom for arten og hindrer at den blir utkonkurrert i tett myrvegetasjon. Det meste av utmarka ble tidligere hevdet med brenning, slått og beite. Dette er nå opphørt og det foregår en gjengroing i landskapet Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Naturtype: Slåtte- og beitemark (D02) Vegetasjonstyper: Fattig fastmattemyr (K3), klokkelyng-rome-utforming (K3a) er knyttet til vegetasjonstyper i myr. Effekten av slått i disse områdene er dårlig undersøkt. Artsammensetningen vil trolig endres ved at arter som klokkelyng og blåtopp vil gå sterkt tilbake, tepperot og rome vil gå tilbake. Arter som duskull og slåttestarr er nevnt som arter som vil øke mye (Fremstad 1997) Artsmangfold: De to myrområdene er forholdsvis artsfattige med blåtopp som den dominerende arten. Klokkelyng og rome er også vanlig, i tillegg til røsslyng og innslag av pors. Begge lokalitetene har mye klokkesøte. Torvmoser er vanlig, og her finnes litt rundsoldogg og smalsoldogg (fuktig). Under besøket ble det observert ei åkerhumle som søkte næring i klokkesøteblomstene. Bruk, tilstand og påvirkning: Området har ligget brakk i mange år. I tidligere tider var det vanlig med brenning i fuktheier og delvis også i de tørrere delene av myrene. Heiene ble slått og beitet. Lokalitetene ligger i nokså nær tilknytning til gårdsvei. Fremmede arter: Det er ikke registrert fremmede arter innenfor de aktuelle myrområdene. Kulturminner: Ingen kjente kulturminner knyttet til de to myrområdene. SKJØTSEL OG HENSYN: Kunnskap om tradisjonell bruk legges til grunn for skjøtselen. Området er spesielt valgt ut på bakgrunn av forekomstene av klokkesøte, og er ment som en myrslått. Områdene er marginale i forhold til sanking av høy, så skjøtselen har til hensikt å bedre forholdene for klokkesøte. Det bør ikke slås oftere enn hvert andre år. Forsøk med brenning i snøløsninga kan gjøres forsøksvis på den ene lokaliteten (Sauevomma). Dersom dette er vellykket kan det også videreføres på den andre lokaliteten. Skjøtselen vil skje i samarbeid med historielaget i Kvinesdal, som har stor interesse av å finne fram til hvordan området ble hevdet tradisjonelt. Historielaget og grunneierrepresentantene ønsker å benytte tradisjonelle metoder, som ljå osv. Del av helhetlig landskap: Området er en del av et åpent heiområde med grasrike heier, dominert av graset blåtopp (se ortofoto). Verdibegrunnelse: Bruken av myrene som slåttemark er gått ut av bruk, og har neppe vært drevet i noe omfang siden før Det er i dag ikke kjent at myrområder med klokkesøte blir slått i Norge. Klokkesøte er trolig avhengig av og fremmes av skjøtsel med beite og slått de fleste stedene i landet. Forekomsten av klokkesøte og at området på ny vil bli skjøttet på tradisjonelt vis kvalifiserer til høyeste verdisetting, verdi A, svært viktig.

5 SKJØTSELSPLAN DATO skjøtselsplan:15. oktober 2011 UTM : LK (Lonene) LK (Sauevomma) Mål: UTFORMET AV: Asbjørn Lie Gnr/bnr. Gnr/bnr. 44/1,10 AREAL (nåværende): 2 daa FIRMA: Agder naturmuseum og botanisk hage AREAL etter evt. restaurering: 2 daa Områdene ligger ikke i verneområde. Hovedmål for lokaliteten: Restaurere og drifte tradisjonell slåttemyr med tradisjonelle metoder som brenning og slått. Øke kunnskapen om sammenhengen mellom hevd og biologisk mangfold Tilstandsmål arter: Økt innslaget av arter knyttet til slåttemyr, spesielt klokkesøte. Øke antall og areal med klokkesøte. Mål for bekjempelse av problemarter/gjengroing: Hindre at fremmede arter etablerer seg i slåttemyra som følge av økt menneskelig påvirkning. AKTUELLE TILTAK: Bråtebrenning ved snøsmelting tidlig på våren, en lokalitet (Sauevomma). Vurdere nye brenninger etter lokal tradisjon. Dette vurderes etter effekten på klokkesøte. Ljåslått hvert 2. år. Veksling mellom de to lokalitetene slik at en lokalitet slås hvert år. Slått på den brente lokaliteten (Sauevomma), året etter (2013). Arealet kan utvides gradvis, og til et nivå som utøverne finner passende. Slåttetidspunkt: Følge lokal tradisjon, men unngå å slå en del av klokkesøteindividene der det er lite gras. Seint slåttetidspunkt, rundt 15.september. Graset tørkes på bakken og fjernes. Telling av antall individer av klokkesøte i slutten av august første halvdel av september. Prioritering (år) Ant daa 0,5 1 Utstyrsbehov: langorv, utstyr for å samle sammen høyet. Mulighet for å sette opp en høystakk? Oppfølging: Skjøtselsplanen skal evalueres innen 3 år. Behov for registrering av spesifikke artsgrupper: Formål med registreringene bør være å dokumentere og skaffe seg praktisk erfaring med skjøtsel av slåttemyr, og spesielt erfaringer i forhold til spredning og fornying av klokkesøte. Antall individer av klokkesøte telles opp hvert år. Spesielt er det viktig å registrere andel yngre individer samt spredning. Tilskudd søkt år: 2012 Søkt til: Direktoratet for naturforvaltning Skjøtselsavtale parter: Grunneierne Palmer Staddeland (44/10), Magne Flåten, Monica Johannessen og Anita Omland (44/1) og Fylkesmannen i Vest-Agder. ANSVAR: Grunneierrepresentant Anne Linn Staddeland Lilledrange i samarbeid med Kvinesdal historielag.

6 Kilder Direktoratet for naturforvaltning Handlingsplan for slåttemark. Fremstad, E Vegetasjonstyper i Norge. NINA Temahefte 12: Steinnes, A Handlingsplan for klokkesøte In prep. Nettsteder: Skjøtselsboka for kulturlandskap og gamle norske kulturmarker som finnes på DNs hjemmesider: Kartene er hentet fra Gårdskart på nett hos Skog og Landskap:

7 Vedlegg 1 Ortofoto/kart Kart 1 Ortofoto med de to forekomstene av klokkesøte. A: Lonene B: Sauevomma Kart 2 Gårdskart, med eiendomsgrenser inntegnet. Klokkesøtelokalitetene tegnet inn med grønt. A: Lonene. B: Sauevomma.

8 Vedlegg 2 Bilder Bilde 1 Klokkesøtelokaliteten ved Lonene Bilde 2 Oversikt over myra fotografert mot sør. Bilde 3 og 4 I litt mindre tett vegetasjon i myra stod klokkesøtene tett. Det ble talt opp 221 blomstrende individer. Bilde 5 Nærbilde Bilde 6 spiralsnodd knopp Bilde 7 Rome Bilde 8 Klokkelyng Rome og klokkelyng er typiske arter i myra der klokkesøten blomstret. Graset blåtopp dominerer.

9 Bilde 9 Smal soldogg vokste i den fuktigste delen ut mot bekken. Bilde 10 Tepperot vokste spredt i myra. Bilde 11 Åkerhumle, Bombus pascuorum, på vei ned i en klokkesøteblomst. Bilde 12 Åkerhumle er tidligere også registrert i klokkesøte jf. Kjell Magne Olsen i Biofokus som har bestemt humla fra bildene. Bilde 13 Bildet viser litt av det åpne heiområdet Bilde 14 Mot øst vokser det skog, dette sees hvor klokkesøtelokaliteten ligger. Bildet er tatt tydelig på ortofotoet over området. fra lokaliteten mot vest. Alle bildene er tatt på lokaliteten Lonene, 18. august 2011.

10 Vedlegg 3 Artslister Arter registrert på befaringen til Lonene 18. august 2011 innenfor det avgrensede slåtteområdet. En enkel mengdeangivelse, 1: sjelden 1-5 individer, 2: Spredt, 3: Vanlig 4: Lokalt dominerende 5: Dominerende. Blåtopp 5 Rome 3 Klokkelyng 2 Flaskestarr 2 (ved bekken) Pors 2-3 Røsslyng 2 Krypsiv 2 bekk(ekant) Rundsoldogg 2 (i torvmose) Smalsoldogg 2 (fuktigere) Furu 1 (et par småtrær) Duskull 2 Kvitmyrak 2 Torvull 2 Klokkesøte 3 Vp UTM(WGS84) Notater VLK Klokkesøte 221 individer talt opp, Anne Berit Eidfjord VLK Klokkesøte VLK Klokkesøte, markering av område VLK Foto oversikt over lokalitet bilde 0687 Veipunkter knyttet til klokkesøtelokaliteten ved undersøkelsen 18. august sammen med Anne Berit Eidfjord Arter registrert på befaringen til Sauevomma 3. september 2011 innenfor det avgrensede slåtteområdet. En enkel mengdeangivelse, 1: sjelden 1-5 individer, 2: Spredt, 3: Vanlig 4: Lokalt dominerende 5: Dominerende. Området ble undersøkt overfladisk, på grunn av regn og siden det var en befaring med grunneierne. Blåtopp 5 Røsslyng 3 Pors 3 Tepperot 1 Klokkesøte 3 (ca 80 ble talt opp) VLK Klokkesøteforekomstene ble markert VLK med punkter for å vise forekomsten VLK i myra (Sauevomma). 4. september VLK VLK VLK VLK VLK VLK VLK VLK VLK