Verdifulle kulturlandskap i Fjell kommune i Hordaland

Transkript

1 Verdifulle kulturlandskap i Fjell kommune i Hordaland Miljøfaglig Utredning, rapport 2005:64

2 Miljøfaglig Utredning AS Rapport 2005:64 Utførende institusjon: Miljøfaglig Utredning AS Prosjektansvarlig: Bjørn Harald Larsen Referanse: Kontaktperson: Bjørn Harald Larsen Finansiert av: ISBN-nummer: År: 2005 Larsen, B. H. & Fjeldstad, H Verdifulle kulturlandskap i i Hordaland. Miljøfaglig Utredning, rapport : Referat: Miljøfaglig Utredning har kartlagt naturtyper i kulturlandskapet i i Hordaland. Det ble registrert 14 verdifulle kulturlandskapslokaliteter. På alle lokalitetene var naturbeitemark dominerende naturtype, mens det i tillegg ble registrert mindre arealer med kystlynghei på tre av lokalitetene. Lokaliteten fordelte seg slik på verdi: 6 svært viktige, 6 viktige og 2 lokalt viktige områder. Det ble i alt gjort 32 funn av 11 rødlistede beitemarkssopp under feltarbeidet i oktober Det ble påvist en direkte truet art, to sårbare arter og 8 hensynskrevende arter. De mest spesielle funnene var av vranglodnetunge (E), halmgul køllesopp (V) og rød honningsvokssopp (V). Med fire funn av rød honningvokssopp, har kommunen nærmere halvparten av fylkes funn av denne ytterkystarten. Fra tidligere var det bare kjent ett rødlistefunn av sopp fra kommunen, og samlet sett ble antall rødlistefunn av kryptogamer og karplanter nærmere fordoblet med våre registreringer. 4 emneord: Biologisk mangfold Naturtyper Kulturlandskap Biologisk mangfold i kulturlandskapet 2 Miljøfaglig Utredning 2005

3 Forord Miljøfaglig Utredning AS har kartlagt verdifulle kulturlandskapsområder i Fjell kommune i Hordaland på oppdrag fra kommunen. Kontaktperson for oppdragsgiver har vært Ingrid Torsnes. En spesiell takk til Olav Overvoll ved fylkesmannens miljøvernavdeling, som deltok i feltarbeidet den Raufoss/Oslo, Bjørn Harald Larsen Helge Fjeldstad Biologisk mangfold i kulturlandskapet 3 Miljøfaglig Utredning 2005

4 Innhold FORORD...3 INNHOLD INNLEDNING METODER Materiale og feltmetodikk Verdisetting Presentasjon Begrepsbruk/ordforklaringer RESULTATER Samlet resultat Kartlagte lokaliteter Rødlistearter OPPSUMMERING KILDER Litteratur Databaser...38 Biologisk mangfold i kulturlandskapet 4 Miljøfaglig Utredning 2005

5 1 Innledning Det er et høyt biologisk mangfold knyttet til kulturlandskapet. Samtidig har de omfattende drifts- og strukturendringene i nyere tid medført at dette mangfoldet er på retur. For mange arter har tilbakegangen vært svært sterkt, og f.eks. er 60% av alle truede fuglearter i Europa knyttet til landbruksområder (Tucker & Heath 1994). Beitemarkssopp har vist seg å være en organismegruppe som egner seg godt til å identifisere og verdsette viktige kulturlandskapsområder (se f. eks. Jordal 1998). Også denne artsgruppen har trolig vært i dramatisk tilbakegang i Norge de siste tiårene, i takt med reduksjonene i areal med ugjødslet naturbeitemark og slåtteenger. I Norge har det vært gjort flere forsøk på å få fokus på disse negative utviklingstrekkene og redusere eller stanse utarmingen av kulturlandskapet. Et av virkemidlene er å kartlegge viktige områder for biologisk mangfold i kulturlandskapet og foreslå skjøtselsmetoder for å bevare mangfoldet. Fylkesmannen i Hordaland fikk i 2004 statlige midler for å kartlegge spesielle naturverdier i kulturlandskapet i fylket. Miljøvernavdelingen prioriterte bl.a. dette året, slik at kommunen kunne få en bedre oversikt over sine naturverdier knyttet til kulturlandskapet. Formålet med rapporten er å formidle resultatene fra denne kartleggingen, som ble utført høsten 2005 av Miljøfaglig Utredning AS. Figur 1. Registrering av beitemarkssopp inkluderer bruk av alle sanser med unntak av lyd;det visuelle inntrykket er nok det viktigste, men også lukt og smak er viktige samt hvor fuktig, sleip, seig eller klebrig soppen føles mot fingrene. Her forsøker Olav Overvoll å artsbestemme en fagervokssopp ved hjelp av lukt. Skipmannshaugen på Algrøyna. Foto: Bjørn Harald Larsen. Biologisk mangfold i kulturlandskapet 5 Miljøfaglig Utredning 2005

6 2 Metoder 2.1 MATERIALE OG FELTMETODIKK Moe (2003) gjennomførte kartlegging av biologisk mangfold i i 2001 og Det ble registrert forholdsvis få lokaliteter i kulturlandskapet. Av 6 lokaliteter var 5 kystlyngheiområder og kun en var naturbeitemark. Hovedvekten under kartleggingen lå på karplanter. Vårt feltarbeid ble utført Hovedfokuset i feltarbeidet var rettet mot beitemarkssopp, en gruppe som har vist seg å være svært godt egnet til å identifisere og verdisette verdifulle kulturlandskapslokaliteter (se for eksempel Jordal 1998). Av karplantene fikk naturengarter mest oppmerksomhet, men tidspunktet for kartleggingen gjorde at disse var noe vanskeligere å registrere enn ønskelig. Tidspunktet for feltarbeid ble valgt som et kompromiss mellom å få en så god forekomst som mulig av beitemarkssopp, samtidig som det fortsatt skulle være mulig å registrere kravfulle signalarter av karplanter. Det seine tidspunktet for kartlegginga gjorde at det også ble noe vanskelig å fastslå vegetasjonstype. Med forholdsvis få engarter representert, og en viktig art som jordnøtt beitet bort, ble bruken av truete vegetasjonstyper som verdsettingskriterie noe mindre viktig enn normalt i slike undersøkelser. I de ugjødslede naturbeitemarkene kom vi stort sett fram til at vegetasjonstypen var frisk fattigeng av en jordnøttutforming (G4b), enten kystmaureutforming (akutt truet) eller grisøreutforming (sterkt truet), ofte i mosaikk avhengig av lokale fuktighetsforhold og eksposisjon. Dette er ganske vanlige engtyper i oseaniske strøk av Vestlandet, og vi stiller oss litt undrende til at disse er plassert i så strenge trusselskategorier i Fremstad & Moen (2001). Vi har derfor vært forsiktige med å la forekomsten av disse vegetasjonstypene være styrende for verdisettingen. Under feltarbeidet ble den nye veilederen for kartlegging av verdifulle områder i jordbrukets kulturlandskapet benyttet (NIJOS 2005). Her er det bl.a. presentert et registreringsskjema med en del parametere som noteres i felt, for eksempel markegenskaper, hevd/tilstand, bruk og inngrep. Herbariene ved Botanisk Museum i Oslo ble sjekket for funn av relevante arter i de tre kommunene, både med tanke på aktuelle lokaliteter å oppsøke og for å få en status for rødlistefunn i kommunen. Funn av spesielle arter (rødlistearter og sjeldne arter) ble dokumentert med belegg, og disse vil bli sendt til Botanisk Museum på Tøyen. I de tilfeller det var nødvendig for artsbestemmelse ble beitemarkssopp studert under mikroskop for å sjekke sporestørrelse og andre artstypiske karakterer. 2.2 VERDSETTING Alle lokaliteter er verdsatt etter Direktoratet for naturforvaltning (1999a) sitt system, som deler inn lokalitetene i viktige (B) og svært viktige (A) områder. I Biologisk mangfold i kulturlandskapet 6 Miljøfaglig Utredning 2005

7 tillegg kommer områder av lokal betydning (C) som Direktoratet for naturforvaltning (1999c) har føyd til i etterkant av håndbokarbeidet. Det er satt opp 5 kriterier for verdsetting av lokalitetene: størrelse og velutviklethet (verdien øker med størrelsen og utviklingsgraden) grad av tekniske inngrep (tekniske inngrep reduserer verdien) forekomst av rødlistearter (verdien øker med antall og trusselsgrad) kontinuitetspreg (verdien øker med miljøets alder) sjeldne utforminger (nasjonalt og regionalt Forekomst av rødlistearter er ofte et vesentlig kriterium for å plassere en lokalitet som viktig eller svært viktig, og i håndboka til Direktoratet for naturforvaltning (1999a) er også rødlistearter gitt direkte verdi som viktige (arter i kategorien hensynskrevende og bør overvåkes) eller svært viktige (arter i kategorien direkte truet, sårbar og sjelden). Rødlistekategorienes rangering og forkortelser er (med engelsk navn i parentes) : Ex utryddet (extinct) E direkte truet (endangered) V sårbar (vulnerable) R sjelden (rare) DC hensynskrevende (declining, care demanding) DM bør overvåkes (declining, monitoring species) For øvrig vises det til Direktoratet for naturforvaltning (1999b) sin nye rødliste for nærmere forklaring av inndeling, metoder og artsutvalg for den norske rødlista. Der er det også kortfattet gjort rede for hvilke miljøer artene lever i og viktige trusselsfaktorer. Som støttekriterium for verdisettingen av naturtyper har forekomsten av truete vegetasjonstyper (Fremstad & Elven 2001) blitt benyttet (se imidlertid forbehold tattt i kap. 2.1). Her brukes IUCNs nye inndeling i truethetskategorier (Hilton- Taylor 2000), som også nye norske rødlister vil følge (engelsk navn i parentes) : Ex forsvunnet (extinct) CR akutt truet (critically endangered) EN sterkt truet (endangered) VU noe truet (vulnerable) LR hensynskrevende (lower risk) DD kunnskapsmangel (data deficient) 2.3 PRESENTASJON Rapporten inneholder foruten korte beskrivelser av metodikk, ressursbruk og begrepsbruk en beskrivelse av hver enkelt lokalitet. I beskrivelsene er det lagt vekt på at disse på en enkel måte kan overføres til en eventuell kommunal database for verdifulle områder for biologisk mangfold, samtidig som den Biologisk mangfold i kulturlandskapet 7 Miljøfaglig Utredning 2005

8 korresponderer med punkter i registreringsskjemaet som NIJOS har utarbeidet (NIJOS 2005). Prosjektet hadde ikke som formål å gi omfattende beskrivelser og presentasjoner av naturgrunnlaget i kommunen, da dette er gjort av Moe (2003). Lokalitetene er avgrenset på kart tatt ut fra Norgesglasset på Internett ( og visualisert med bilder. 2.4 BEGREPSBRUK/ORDFORKLARINGER Her følger korte forklaringer på en del ord og uttrykk som av og til benyttes ved kartlegging av biologisk mangfold. Beitemarkssopp: Marklevende sopp som er knyttet til grasmarker som er lite gjødslet, jordbearbeidet og som har langvarig hevd. De har derfor et tyngdepunkt i utbredelsen i naturbeitemarker og naturenger. Biologisk mangfold: Dette er mangfoldet av alt levende. Begrepet skal både omfatte variasjonen av naturtyper, av arter og mellom arter (genetisk variasjon). Det fokuseres ofte sterkt på å bevare artsmangfoldet, men det er viktig å få med seg at vi også må ta vare på variasjonen av naturtyper, selv om disse ikke nødvendigvis er spesielt artsrike eller inneholder truede arter, og at vi ikke bare må ta vare på levedyktige bestander av en art, men også den naturlige, genetiske variasjonen til arten. Naturbeitemark: Gammel beitemark som er lite jordbearbeidet, lite gjødslet og har vært i langvarig hevd. Dette er artsrike miljøer der mangfoldet er avhengig av fortsatt tradisjonell skjøtsel for å overleve. Natureng/slåtteeng: Gamle slåttemarker med liten jordbearbeidingsgrad, lite gjødslet og med langvarig hevd. Dette er artsrike miljøer der mangfoldet er avhengig av fortsatt tradisjonell skjøtsel for å overleve. Naturtype: Naturtyper er en praktisk, forvaltningsrettet verktøy for å kunne dele inn naturen i enheter egnet for avgrensning og kartlegging. Direktoratet for naturforvaltning (1999a) uttrykker det slik i forbindelse med den kommunale kartleggingen: "Naturtypene er et slags felles multiplum der en prøver å fange opp alle de viktigste variasjoner på økosystemnivå". Inndelingen er biologisk basert, men er uten noen enhetlig naturfaglig basis. Det faglige grunnlaget og vinklingen på de kartlagte naturtypene varierer derfor, og det må forventes at inndeling og system kan endres etter hvert som kunnskap og erfaring med systemet bedres. Rødliste: Se egen oversikt i kapittel 2.3. Rødlister representerer ingen fasit for status til artsmangfoldet og de fanger ikke opp hele variasjonsbredden til det biologiske mangfoldet. De har likevel vist seg å få meget stor gjennomslagskraft i miljøforvaltningen i de senere årene, bl.a. fordi de er oversiktlige, konkrete, de rangerer artene og de gir muligheter for å sammenligne arter og områder. Signalart: En art som indikerer miljøer med høye naturverdier. Vegetasjonstyper: Dette er samfunn av planter som stiller ganske like krav til nærings- og fuktighetsforhold, og hvor de samme artene går igjen der disse forholdene oppstår. Se Fremstad (1997) for nærmere forklaring og oppbygging av kartleggingssystemet. Biologisk mangfold i kulturlandskapet 8 Miljøfaglig Utredning 2005

9 3 Resultater 3.1 SAMLET RESULTAT Berggrunnen i består av harde og fattige bergarter hovedsakelig gneis (Moe 2003), noe som gjenspeiler seg i en forholdsvis artsfattig flora. Jordbruksområdene ligger spredt rundt i kommunen, uten at det peker seg uten noen store sammenhengende kulturlandskapsområder. Hovednæringen er husdyr- og grasproduksjon, og av beitedyr er det mest sau men også noe storfe. Det meste av jordbruksområdene er intensivt drevne og består av gjødslede kulturenger eller gjødslede innmarksbeiter. Ugjødslet naturbeitemark er det forholdsvis lite av, stort sett opptrer denne naturtypen spredt og på lite areal. Lokalt finnes det imidlertid større arealer slik som på Algrøyna. Tradisjonelt utmarksbeite ser ut til å ha tatt slutt de aller fleste steder. Gjengroing av kulturlandskapet er et problem lokalt og mange gårder er nedlagt, bl.a. var dette utpreget på Turøyna, Langøyna og i søndre del av kommune. Dette gjelder både naturbeitemark og kystlyngheiene. Tidligere var det store arealer med godt hevdet kystlynghei i de ytre delene av kommunen (Moe 2003), men disse er til dels i kraftig gjengroing pga manglende skjøtsel (brenning og beite). Dette har ført til en utarming av det kulturbetingede biologiske mangfoldet i disse områdene, mens andre arter har økt i utbredelse. I slike områder er det imidlertid det kulturbetingede mangfoldet som er truet, og denne utviklingen er derfor uheldig. Til sammen ble det kartlagt 14 verdifulle kulturlandskapslokaliteter i Fjell. På alle lokalitetene var naturbeitemark dominerende naturtype, mens det i tillegg inngikk kystlynghei på 3 av lokalitetene, dels som glidende overganger. Lokaliteten fordelte seg slik på verdi: 6 svært viktige, 6 viktige og 2 lokalt viktige områder (se tabell 1). Tabell 1. Kartlagte kulturlandskapslokaliteter i i oktober NR LOKALITETSNAVN NATURTYPE BM-VERDI KARTBLAD 1 Jonsokhaugen, Algrøyna Naturbeitemark B 1115 IV Fjell 2 Skipmannshaugen, Algrøyna Naturbeitemark B 1115 IV Fjell 3 Vassvikhaugane, Vindenes Naturbeitemark A 1115 IV Fjell 4 Pollsvatnet sør, Solsvika Naturbeitemark, kystlynghei B 1115 IV Fjell 5 Synningen, Misje Naturbeitemark A 1115 IV Fjell 6 Steinhaugen, Kolltveit Naturbeitemark, kystlynghei A 1115 IV Fjell 7 Kolltveit sørvest, Kolltveit Naturbeitemark A 1115 IV Fjell 8 Rotavika, Bildøyna Naturbeitemark, kystlynghei B 1115 I Bergen 9 Smålona, Litlesotra Naturbeitemark B 1115 I Bergen 10 Mjølsteinmyra nord, Ulveset Naturbeitemark A 1115 IV Fjell 11 Mjølsteinmyra sør, Ulveset Naturbeitemark B 1115 IV Fjell 12 Kleivane, Fjell Naturbeitemark A 1115 IV Fjell 13 Skoge, Møvik Naturbeitemark C 1115 IV Fjell 14 Apalhaugen vest, Lokøyna Naturbeitemark C 1115 IV Fjell Biologisk mangfold i kulturlandskapet 9 Miljøfaglig Utredning 2005

10 Høsten 2005 var en god sesong for beitemarkssopp, med jevnt og mye fuktighet gjennom hele sesongen. Områdene vest for Bergen fikk lokalt ekstremt store mengder nedbør i september og oktober. I de mest humide områdene på Vestlandet vil utvasking av næringsstoffer og vassmettet jord føre til dårlige vilkår for beitemarkssopp. Den kalkfattige berggrunnen gjør også at artsmangfoldet for denne organismegruppa blir begrenset i kommunen. Dette til tross ble det gjort 125 enkeltfunn av til sammen 31 arter, noe som må betegnes som et høyt antall beliggenhet og berggrunn tatt i betraktning. Det er også første gang det er gjort registreringer eller innsamlinger av beitemarkssopp fra kommunen, og følgelig er alle de registrerte arter nyfunn for kommunen. På lokaliteter med god hevd var det rikelig med jordtunger og fingersopper, mens disse gruppene kunne mangle helt der beitetrykket var dårlig eller hevden hadde opphørt. På slike lokaliteter dominerte fagervokssoppene soppfloraen, og mange av de vanligste artene hadde stor dekning på enkelte lokaliteter, særlig i ekstensivt beitede og ugjødslede, friske fattigenger. Tabell 2. Forekomst av beitemarkssopp i * = funnet er noe usikkert (cfr.). Rødlistearter er uthevet. NORSK NAVN VITENSKAPLIG NAVN Tuet køllesopp Clavaria fragilis x Halmgul køllesopp C. straminea x Gul småkøllesopp Clavulinopsis helvola x x x x x x x Rødgul småkøllesopp C. laeticolor x x x Vorterødskivesopp Entoloma pappilatum x Beiterødskivesopp E. sericeum x x x Silkerødskivesopp E. serricellum x Kantarellvokssopp Hygrocybe cantharellus x x Skjør vokssopp H. ceracea x x x x x x x x Gul vokssopp H. chlorophana x x x x Mønjevokssopp H. coccinea x x x x Kjeglevokssopp H. conica x x x x x x Gulfotvokssopp H. flavipes x x Brunfnokket vokssopp H. helobia x x x Grå vokssopp H. irrigata x Skifervokssopp H. lacmus x x Seig vokssopp H. laeta var. laeta x x x x x x x x x x x x x Liten mønjevokssopp H. miniata x Svartdugget vokssopp H. phaeococcinea x Engvokssopp H. pratensis x x x x x x x Grønn vokssopp H. psittacina x x x x x x x x x Honningvokssopp H. reidii x x x x x x x x x x x x Russelærvokssopp H. russocoriacea x x x Rød honningvokssopp H. splendidissima x x x x Mørkskjellet vokssopp H. turunda x Krittvokssopp H. virginea var. virginea x x x x x Sleip jordtunge Geoglossum glutinosum x x x x x x Skjelljordtunge G. fallax x* x* x* x* x* x* x* x* x* Trolljordtunge G. simile x x Elfenbenshette Mycena flavoalba x x Vranglodnetunge Trichoglossum walteri x Sum arter 31 totalt Biologisk mangfold i kulturlandskapet 10 Miljøfaglig Utredning 2005

11 3.2 KARTLAGTE LOKALITETER 1. Jonsokhaugen, Algrøyna UTM: KM Naturtype: Naturbeitemark Verdi: Viktig B Vernestatus: Ingen Jordfuktighet: Frisk til fuktig Baserikhet: Fattig Næringsstatus: Næringsfattig til intermediær Elementer: Bergknaus (B03), steinrøys (D1103) Inngrep: Ingen Bruk: Beite Tilstand: God hevd Trusler: Gjengroing, gjødsling Feltsjekk: Bjørn Harald Larsen Naturtypebeskrivelse: Lokaliteten ligger på Algrøyna, sør for fv 208. Den består av ei lita beitemark som beites av sau, og hevden er god. Mindre partier, knauser og bakker, synes å være ugjødslede, mens andre deler er preget av tidligere gjødsling. Det er en del einer på beitet, og innunder berg vokser det noe lauvtrær mest gråor. Floraen var artsfattig og uten kravfulle arter. Vegetasjonstypen var hovedsakelig frisk fattigeng (G4), med jordnøtteng, grisøreutforming (G4b) på de små ugjødlede arealene. Av naturengarter ble kystgrisøre, finnskjegg, og smalkjempe registrert. Forekomsten av beitemarkssopp var forholdsvis beskjeden; bare fem av de mer vanlige artene ble registrert. Figur 2. Jonsokhaugen beites av sau, og vegetasjonen domineres av grasrike naturenger med en del einer. Inntil berg står det en del lauvtrær, mest gråor. Steinrøyser viser at området har blitt ryddet for beite. Foto: Bjørn Harald Larsen. Biologisk mangfold i kulturlandskapet 11 Miljøfaglig Utredning 2005

12 Rødlistearter: Den eneste rødlistearten som ble funnet var skjelljordtunge (DC), en art som forventes å bli tatt ut av rødlista ved neste revisjon. Funnet er også noe usikkert, da denne arten er svært vanskelig å skille fra vanlig jordtunge Geoglossum starbaekii. Truete vegetasjonstyper: På knauser var det fragmentarisk utviklet jordnøtteng grisøreutforming av frisk fattigeng, en sterkt truet (EN) vegetasjonstype. Verdsetting: Forekomsten av en hensynskrevende art, sammen med en (dårlig utviklet) sterkt truet vegetasjonstype, gjør at lokaliteten får verdien viktig (B). Skjøtsel og hensyn: For å bevare naturverdiene er det viktig at beitetrykket opptrettholdes minst på dagens nivå, samt at gjødsling og tilleggsforing unngås. Figur 3. Lokalitet 1. Jonsokhaugen, Algrøyna. 2. Skipmannshaugen sør, Algrøyna UTM: KM Naturtype: Naturbeitemark Verdi: Viktig B Vernestatus: Ingen Jordfuktighet: Frisk til fuktig Baserikhet: Fattig Næringsstatus: Næringsfattig til intermediær Elementer: Bergknaus (B03), steingjerde (D1103) Inngrep: Deler er overflatedyrket Bruk: Beite Tilstand: God til dårlig hevd Trusler: Gjengroing, gjødsling Feltsjekk: Olav Overvoll og Bjørn Harald Larsen Biologisk mangfold i kulturlandskapet 12 Miljøfaglig Utredning 2005

13 Naturtypebeskrivelse: Lokaliteten ligger på Algrøyna, i nordre del av bebyggelsen på øya. Den består av grunnlendte beitemarker, med overganger mot kystlynghei i vestre deler. Et mindre areal sentralt og mot øst er overflatedyrket og gjødslet kultureng. De beste naturbeitemarkpartier ble funnet på knausene i sørøst og nordøst. Også her var det tydelig gjødselpåvirket vegetasjon i forsenkninger. Området beites av sau og hevden er noe varierende; de østre delene av lokaliteten hadde god hevd, mens de vestre delene hadde dårlig hevd. Floraen var artsfattig og uten kravfulle arter. Vegetasjonstypen på knausene med naturbeitemark var trolig en grasrik utforming av frisk fattigeng (G4). Av naturengarter ble kun kystgrisøre og hårsveve registrert. Forekomsten av beitemarkssopp var god, spesielt i sørøst. I alt ble det registrert 10 arter, bl.a. 7 fagervokssopper. Rødlistearter: Svartdugget vokssopp (DC). Truete vegetasjonstyper: Ingen. Figur 4. Nærmest vegen er det på lokalitet 2 grasrike enger som bærer noe preg av gjødsling. Typisk er knauser med bart fjell som går øst-vest i terrenget. Foto: Bjørn Harald Larsen. Verdsetting: Forekomsten av en hensynskrevende art gjør at lokaliteten får verdien viktig (B). Skjøtsel og hensyn: Beitetrykket bør økes noe, spesielt i den vestre delen av lokaliteten. For øvrig er det viktig at det ikke gjødsles eller tilleggsfores. Biologisk mangfold i kulturlandskapet 13 Miljøfaglig Utredning 2005

14 Figur 5. Lokalitet 2. Skipmannshaugen, Algrøyna. 3. Vassvikhaugane, Vindenes UTM: KN Naturtype: Naturbeitemark Verdi: Svært viktig A Vernestatus: Ingen Jordfuktighet: Frisk til fuktig Baserikhet: Fattig til intermediær Næringsstatus: Næringsfattig Elementer: Bergknaus (B03) Inngrep: Ingen Bruk: Beite Tilstand: God hevd Trusler: Gjengroing, gjødsling Feltsjekk: Olav Overvoll og Bjørn Harald Larsen Naturtypebeskrivelse: Beitebakker mellom Vassvikhaugane og Vardhaugen på Vinnes. Området beites av sau og ligger i et småkupert landskap. Naturtypen er naturbeitemark, og de beste partiene finnes på knauser og i de bratteste partiene. Hele lokaliteten synes å være ugjødslet, og hevden er god. De nordre delene av områdene ble ikke befart, men inntrykket på avstand var at naturtypen fortsatte minst ut til avgrensningen i nord, kanskje også lenger. Vegetasjonstypen på knauser og i de bratteste partiene er trolig jordnøttutforming (G4b) av frisk fattigeng. Jordnøtt ble imidlertid ikke funnet, men var trolig beitet bort så seint på sesongen. I forsenkninger og svakt oppgjødslede områder forekommer sølvbunke-eng (G3). I fuktige områder med overgang mot kystlynghei er det mindre arealer med Biologisk mangfold i kulturlandskapet 14 Miljøfaglig Utredning 2005

15 oseanisk finnskjeggutforming (G1c) av fuktig fattigeng. Floraen var noe mer artsrik enn på de fleste andre beitemarker som ble oppsøkt i kommunen, og av naturengarter ble kystgrisøre, kystmaure, blåklokke, smalkjempe, tepperot, finnskjegg og geitsvingel registrert. Dette var en god lokalitet for beitemarkssopp. I alt 12 arter ble funnet, deriblant 9 fagervokssopper. Av disse var fire arter rødlistet, bl.a. ble det funnet ett mycel av den kravfulle arten rød honningvokssopp. Figur 6. Til venstre: Rød honningvokssopp, klassifisert som sårbar (V) på den norske rødlista, ble funnet rett opp for den gamle skolen på Vindenes. Til høyre: På knausene var det godt beitede naturenger med kystgrisøre og kystmaure som dominerende urter. Foto: Bjørn Harald Larsen. Rødlistearter: Rød honningvokssopp (V), halmgul køllesopp (V), skifervokssopp (DC) og trolig skjelljordtunge (DC). Truete vegetasjonstyper: Jordnøtteng, grisøreutforming (EN) hadde ganske stor dekning på lokaliteten, mens overganger mot jordnøtteng, kystmaureutforming (CR) ble registrert på de tørreste partiene. Figur 7. Beitemarka strakte seg forbi bruket innenfor den gamle skolen og nesten ned til sjøen. Foto: Bjørn Harald Larsen. Biologisk mangfold i kulturlandskapet 15 Miljøfaglig Utredning 2005

16 Verdsetting: Funn av en sårbar art, foruten ganske store arealer med sterkt truete vegetasjonstyper i ugjødslet naturbeitemark, gjør at lokaliteten får verdien svært viktig (A). Skjøtsel og hensyn: Opprettholdes av dagens skjøtsel vil bevare og videreutvikle de biologiske verdiene på lokaliteten. Det er viktig at det ikke gjødsles eller tilleggsfores. Figur 8. Lokalitet 3. Vassvikhaugane, Vindenes. 4. Pollsvatnet sør, Solsvika UTM: KN Naturtype: Naturbeitemark, kystlynghei Verdi: Viktig B Vernestatus: Ingen Jordfuktighet: Frisk til fuktig Baserikhet: Fattig Næringsstatus: Næringsfattig, med unntak av små overflatedyrkede, gjødslede områder Elementer: Bergknaus (B03), steingjerder (D1103) Inngrep: Deler er overflatedyrket Bruk: Beite Tilstand: God til svak hevd Trusler: Gjengroing, gjødsling Feltsjekk: Olav Overvoll og Bjørn Harald Larsen Biologisk mangfold i kulturlandskapet 16 Miljøfaglig Utredning 2005

17 Naturtypebeskrivelse: Et større beiteområde sørøst for Solsvika, som veksler mellom grunnlendte og magre knauser, beitebakker og overflatedyrkede arealer. Hele området kan klassifiseres som naturbeitemark, selv om det er tydelig gjødselpåvirkning i forsenkninger og sentralt på lokaliteten hvor det er overflatedyrket. Det går sau på beitet og hevden er moderat til god. Vegetasjonstypen på de grunnlendte knauser og i de bratteste partiene er mest sannsynlig en jordnøttutforming (G4b) av frisk fattigeng, i det minste fragmentarisk. I skråningen ned mot rv. 561 er det oseanisk finnskjeggutforming av fuktig fattigeng (G1c). Denne forekommer også flekkvis på fuktigere områder andre steder på lokaliteten. Floraen er artsfattig og triviell, med finnskjegg, tepperot, geitsvingel, kystmaure og kystgrisøre som de eneste naturengartene. I svakt beitede områder er det overgang mot kystlynghei, og her vokser bl.a. purpurlyng. Også små forsumpede partier med torvjord finnes, i sørøstre del. Her dominerer siv- og starrarter. Forekomsten av beitemarkssopp var god, med 10 registrerte arter og de fleste rikelig bl.a. 7 av de vanligste fagervokssoppene. Også fingersopper og jordtunger var representert. Figur 9. Det var godt hevdede beitebakker med spredte einer på lokaliteten, og som overalt ellers på Sotra var det mye berg i dagen. Foto: Bjørn Harald Larsen. Rødlistearter: Sleip jordtunge (DC). Truete vegetasjonstyper: Frisk fattigeng vurderes som helhet som sterkt truet (EN), og på denne lokaliteten var det dårlig utviklet og fragmentarisk forekomst av denne vegetasjonstypen (trolig jordnøtteng, grisøreutforming). Verdsetting: Selv om sleip jordtunge med stor sannsynlighet blir fjernet fra rødlista ved neste revisjon, får lokaliteten verdien viktig (B) pga størrelse, hevd, variasjon og tilstand (ugjødslet i store partier, samt lang kontinuitet). Skjøtsel og hensyn: Særlig på partiene med oseanisk finnskjeggutforming av fuktig fattigeng mot rv. 561 ville økt beitetrykk være positivt. Også de andre vegetasjonstypene Biologisk mangfold i kulturlandskapet 17 Miljøfaglig Utredning 2005

18 tåler godt bedre beitetrykk. For øvrig bør det ikke gjødsles eller legges ut tilleggsfor på lokaliteten. Figur 10. Lokalitet 4. Pollsvatnet sør, Solsvika. 5. Synningen, Misje UTM: KN Naturtype: Naturbeitemark Verdi: Svært viktig A Vernestatus: Ingen Jordfuktighet: Frisk, små fuktige partier Baserikhet: Fattig Næringsstatus: Næringsfattig Elementer: Ingen Inngrep: Traktorveg Bruk: Beite Tilstand: God hevd Trusler: Gjengroing, gjødsling Feltsjekk: Olav Overvoll og Bjørn Harald Larsen Naturtypebeskrivelse: Beitemark sentralt på Misje, som går fra rv. 561 og nesten over til sjøen på vestsida av øya. Området beites intensivt av sau, og markvegetasjonen er meget kortvokst. Det går en traktorveg gjennom den søndre delen av området. Terrenget er forholdsvis flatt, men med små knauser og grunnlendte områder særlig mot vest. Knattene var tydelig Biologisk mangfold i kulturlandskapet 18 Miljøfaglig Utredning 2005

19 ugjødslet, mens vegetasjonen i forsenkninger og på falte partier bar preg av oppgjødsling. Floraen er fattig til middels artsrik, men uten kravfulle eller sjeldne arter. Av naturengarter ble finnskjegg, gulaks, kystgrisøre, geitsvingel og kystmaure notert. På det meste av arealet var vegetasjonstypen vanskelig å fastslå pga svak oppgjødsling, men trolig er det riktig å føre det til den vanlige utformingen av frisk fattigeng (G4a) med dårlig utviklet jordnøtteng, grisøreutforming (G4b) på de mest grunnlendte partiene. Også her ble det funnet mye beitemarkssopp, spesielt var det store mengder med jordtunger, mest skjelljordtunge og sleip jordtunge men også de sjeldne artene vranglodnetunge og trolljordtunge ble funnet. Dette er første funn av vranglodnetunge i Hordaland (Norsk Soppdatabase 2005). I alt ble det registrert 12 arter med beitemarkssopp på lokaliteten. Figur 11. I vestre del av lokaliteten var det beitebakker med einer som preget landskapet. Med unntak av i fuktige forsenkninger holdt sauene som beitet her vegetasjonen svært godt nede, og dette var derfor en god lokalitet for jordtunger. Foto: Bjørn Harald Larsen. Rødlistearter: Vranglodnetunge (E), sleip jordtunge (DC), trolljordtunge (DC) og russelærvokssopp (DC). Truete vegetasjonstyper: Frisk fattigeng vurderes som helhet som sterkt truet (EN), og på denne lokaliteten var det dårlig utviklet og fragmentarisk forekomst av denne vegetasjonstypen (trolig jordnøtteng, grisøreutforming). Verdsetting: Forekomsten av en rødlisteart i kategori direkte truet gir grunnlag for verdi svært viktig (A), noe som også understøttes av de andre rødlistefunnene og lokalitetens størrelse og preg. Skjøtsel og hensyn: Særlig på partiene med oseanisk finnskjeggutforming av fuktig fattigeng mot rv. 561 ville økt beitetrykk være positivt. Også de andre vegetasjonstypene tåler godt bedre beitetrykk. For øvrig bør det ikke gjødsles eller legges ut tilleggsfor på lokaliteten. Biologisk mangfold i kulturlandskapet 19 Miljøfaglig Utredning 2005

20 Figur 12. Lokalitet 5. Synningen, Misje. 6. Steinhaugen; Kolltveit UTM: KM Naturtype: Naturbeitemark, kystlynghei Verdi: Svært viktig A Vernestatus: Ingen Jordfuktighet: Frisk til fuktig Baserikhet: Intermediært Næringsstatus: Næringsfattig Elementer: Bergknaus (B03) Inngrep: Traktorveg Bruk: Beite Tilstand: God hevd Trusler: Gjengroing, gjødsling Feltsjekk: Olav Overvoll og Bjørn Harald Larsen Naturtypebeskrivelse: Utmarksbeite ved Nibben og Steinhaugen vest for Kolltveit. Beitemarka holdes i hevd som sauebeite, men beitetrykket er forholdsvis svakt. På knauser og i bakker er det grunnlendt og magert, og det virker ikke som om det gjødsles på lokaliteten. Arealene inntil traktorvegen som kommer under rv. 561 øst for Kolltveit er imidlertid oppgjødslede trolig pga at dyrene konsentreres her. Arealene nærmest vegen må karakteriseres som naturbeitemark, mens det er en gradvis overgang mot beitet, grasrik og fattig kystlynghei mot vest. Biologisk mangfold i kulturlandskapet 20 Miljøfaglig Utredning 2005

21 På det meste av arealet er vegetasjonstypen fuktig fattigeng, oseanisk finnskjeggutforming (G1c), men på knauser og i hardt beitede bakker er det overgang mot frisk fattigeng; trolig en av jordnøttengutformingene (G4b). I disse områdene kommer kystgrisøre, kystmaure, smalkjempe og kattefot inn. På svakere beitede områder i vest er det overgang mot fuktig lynghei (H3). Dette var også en forholdsvis god lokalitet for beitemarkssopp, selv om forekomstene var noe spredte og usammenhengende (opptrådte mest i de friske fattigengene). I alt 6 fagervokssopparter ble funnet, bl.a. den relativt sjeldne arten rød honningvokssopp. Typisk nok var det ikke jordtunger på lokaliteten, da lågt beitetrykk gjorde at vegetasjonen ikke ble beitet helt ned til bakken. Figur 13. Til venstre: Rød honningvokssopp i overgang mellom naturbeitemark og kystlynghei ved Nordravatnet. Til høyre: Lokaliteten ble ekstensivt beitet av sau, og i de grasrike delene av beitemarka var det partier med finnskjeggryer. Foto: Bjørn Harald Larsen. Figur 14. Lokalitet 6. Steinhaugen, Kolltveit. Biologisk mangfold i kulturlandskapet 21 Miljøfaglig Utredning 2005

22 Rødlistearter: Rød honningvokssopp (V). Truete vegetasjonstyper: Jordnøttengutformingene med kystgrisøre og kystmaure er henholdsvis sterkt truet og akutt truet, og disse opptrådte trolig i mosaikk på knauser og bratte, grunnlendte partier på lokaliteten. Kystlyngheiene som helhet er regnet som sterkt truet i Norge (EN). Verdsetting: Forekomsten av en sårbar art gir grunnlag for verdi svært viktig (A). Men det ble bare funnet ett mycel av rød honningvokssopp på lokaliteten, og det er fare for arten kan forsvinne dersom beitetrykket ikke blir bedre. Skjøtsel og hensyn: Beitetrykket bør økes for å unngå at gjengroingstendenser som dominans av høye grasarter fortsetter å sette preg på lokaliteten. Gjødsling og tileggsforing må unngås. 7. Kolltveit sørvest, Kolltveit UTM: KM Naturtype: Naturbeitemark Verdi: Svært viktig A Vernestatus: Ingen Jordfuktighet: Frisk til fuktig Baserikhet: Fattig Næringsstatus: Næringsfattig Elementer: Bergknaus (B03) Inngrep: Ingen Bruk: Beite Tilstand: God til svak hevd Trusler: Gjengroing, gjødsling Feltsjekk: Olav Overvoll og Bjørn Harald Larsen Naturtypebeskrivelse: Et smalt belte med naturbeitemark mellom rv. 561 og bebyggelsen på Kolltveit, på andre siden av vegen for lokalitet 6. Dels er det her ugjødslede, grunnlendte knauser og beitebakker, dels overflatedyrkede kulturenger (disse er ikke inkludert i lokaliteten). Terrenget er kupert, med bratte skrenter ut mot flatene langs vegen. Området er beitet av sau, og beitetrykket er moderat. Floraen er fattig og triviell, og vegetasjonstypen på det meste av arealet er en blanding av fuktig, oseanisk fattigeng med finnskjegg (G1c) og frisk fattigeng (G4), med kystgrisøre, kystmaure, geitsvingel, tepperot og blåklokke trolig av jordnøttutforming (beitet bort). På koller med svak beiting i midtre del av området er det overgang mot fuktig lynghei (H3). Også her ble det funnet en del beitemarkssopp, mest i nordre del og i et lite område helt i sør. Ett mycel av den regionalt sjeldne arten rød honningvokssopp ble funnet i nordre del (KM ), mens gulfotvokssopp ble funnet litt lenger sør (KM ). Rødlistearter: Rød honningvokssopp (V), gulfotvokssopp (DC) og trolig skjelljordtunge (DC). Truete vegetasjonstyper: Jordnøttengutformingene med kystgrisøre og kystmaure er henholdsvis sterkt truet og akutt truet, og disse opptrådte trolig i mosaikk på knauser og bratte, grunnlendte partier på lokaliteten. Verdsetting: Forekomsten av en sårbar art, samt forekomst av sterkt og akutt truete vegetasjonstyper (svakt utviklet), gir grunnlag for verdi svært viktig (A). Skjøtsel og hensyn: Beitetrykket bør økes noe for å hindre gjengroing, bl.a. er det en del oppslag av lauv i partier. Gjødsling og tileggsforing må unngås. Biologisk mangfold i kulturlandskapet 22 Miljøfaglig Utredning 2005

23 Figur 15. Lokalitet 7. Kolltveit sørvest, Kollstveit. 8. Rotavika; Bildøyna UTM: KM Naturtype: Naturbeitemark, kystlynghei Verdi: Viktig B Vernestatus: Ingen Jordfuktighet: Tørr til frisk Baserikhet: Fattig Næringsstatus: Næringsfattig Elementer: Bergknaus (B03), steinrøys (D1103) Inngrep: Ingen Bruk: Beite Tilstand: God hevd Trusler: Gjengroing, gjødsling Feltsjekk: Olav Overvoll og Bjørn Harald Larsen Naturtypebeskrivelse: Et sammensatt beiteområde nord for rv. 555 på Bildøyna. Inntil vegen er det en bratt bakke ned mot et helt åpnet, trolig overflatedyrket kulturbeite, som nærmere Holmavatnet går over i naturbeitemark. Utetter tangen mellom Rotavika og Holmavatnet er det steinet og forholdsvis tørr beitemark med mye einer, før det åpner seg nord for Rotavika igjen. Her er det naturbeitemark med overgang mot kystlynghei i svakt beitede partier (lynghei Biologisk mangfold i kulturlandskapet 23 Miljøfaglig Utredning 2005

24 dekker det meste av arealet). Området beites godt av sau og hest i kombinasjon. Enkelte partier er svakt oppgjødslet. Vegetasjonstypen var vanskelig å fastslå, og de eneste naturengartene som opptrådte var finnskjegg og geitsvingel. Trolig er det mest riktig å se på det som en fattig lynghei, helst en utforming av tørrhei (H2). Forekomsten av beitemarkssopp var sparsom, men et mycel av den relativt sjeldne arten skifervokssopp ble funnet (7. registrerte funn i Hordaland). Figur 16. Bildet viser eidet mellom Rotavika og Holmavatnet, hvor det beiter sau i et einerrikt landskap med mange små bergvegger og steinurer. På kollen mellom Vestrevika og Rotavika, hvor bildet er tatt fra, er det overgang mellom naturbeitemark og kystlynghei. Foto: Bjørn Harald Larsen. Rødlistearter: Skifervokssopp (DC), sleip jordtunge (DC) og trolig skjelljordtunge (DC). Truete vegetasjonstyper: Kystlynghei er som helhet vurdert som en sterkt truet vegetasjonstype i Norge, men lyngheia på denne lokaliteten er svakt utviklet. Verdsetting: I verdsettingen av denne lokaliteten må vi først og fremst støtte oss til funn av tre rødlistearter og forekomsten av godt hevdet kystlynghei. Verdien blir da viktig (B). Skjøtsel og hensyn: Beitetrykket er tilfredsstillende på lokaliteten. Det er viktig at det ikke gjødsles (mest aktuelt på arealene nærmest vegen), og heller ikke tilleggsfores. Rydding av einer ville være positivt for lokaliteten. Biologisk mangfold i kulturlandskapet 24 Miljøfaglig Utredning 2005

25 Figur 17. Lokalitet 8. Rotavika, Bildøyna. 9. Smålona, Litlesotra UTM: KM Naturtype: Naturbeitemark Verdi: Viktig B Vernestatus: Ingen Jordfuktighet: Frisk til fuktig Baserikhet: Fattig Næringsstatus: Intermediær Elementer: Bergknaus (B03) Inngrep: Utfylling med jord og stein Bruk: Beite Tilstand: God hevd Trusler: Gjengroing, gjødsling Feltsjekk: Bjørn Harald Larsen Naturtypebeskrivelse: Ei beitemark som ligger klemt mellom industriarealer og veger sør for Litlesotra sentrum. Det meste av arealet bærer tydelig preg av gjødsling, men enkelte grunnlendte partier på knauser har unngått gjødsling (eller har tatt mindre skade av gjødslinga). Området beites av sau, og beitetrykket er godt. Floraen er artsfattig og uten kravfulle arter. Vegetasjonstypene er bare fragmentarisk utviklet (trolig pga gjødsling). På knausene er det tendenser til frisk fattigeng (G4) med Biologisk mangfold i kulturlandskapet 25 Miljøfaglig Utredning 2005

26 bl.a. kystmaure. I forsenkningene er det knappsiv/lyssiv-utforminger av fuktig fattigeng (G1b). Det ble funnet 7 arter med beitemarksopp, hvorav 5 fagervokssopper og to rødlistede jordtunger. Figur 18. Lokaliteten preges av små koller med berg som stikker opp, og grasrike enger med gjødselpåvirket vegetasjon. I nordre del av lokaliteten blir det fylt masse ut fra et industriområde (skimtes i øverste høyre bildekant). Foto: Bjørn Harald Larsen. Rødlistearter: Sleip jordtunge (DC) og trolig skjelljordtunge (DC). Truete vegetasjonstyper: Ingen. Verdsetting: Funnene av de to hensynskrevende artene gir verdi viktig (B), men begge disse artene forventes å forsvinne fra rødlista ved kommende revisjon. Verdien vil da eventuelt bli redusert til lokalt viktig. Skjøtsel og hensyn: Fortsatt beite med sau vil være positivt, likeledes opphør av gjødsling. Utfyllingen av jord og stein fra industritomta i nord må stoppes. Biologisk mangfold i kulturlandskapet 26 Miljøfaglig Utredning 2005

27 Figur 19. Lokalitet 9. Smålona, Litlesotra. 10. Mjølsteinmyra nord, Ulveset UTM: KM Naturtype: Naturbeitemark Verdi: Svært viktig A Vernestatus: Ingen Jordfuktighet: Frisk Baserikhet: Fattig Næringsstatus: Næringsfattig Elementer: Bergknaus (B03) Inngrep: Utbygging i nord Bruk: Beite Tilstand: God hevd Trusler: Gjødsling, gjengroing, nedbygging Feltsjekk: Helge Fjeldstad Naturtypebeskrivelse: Vestvendt småkupert beitemark med bergknauser. Godt beitet med hest og sau, ikke tidligere gjødslet. Vegetasjon med arter som kystgrisøre, geitsvingel, finnskjegg, kystmaure, ryllik. Noe einer står spredt. Stedvis svært godt med beitemarkssopp på kollene, og dette var den beste lokaliteten med beitemarkssopp som ble registrert i kommunen. Det ble funnet 15 arter beitemarkssopp, hvorav 4 rødlistearter. I tillegg til de rødlistede soppartene (se under) Biologisk mangfold i kulturlandskapet 27 Miljøfaglig Utredning 2005

28 ble det funnet rødgul småkøllesopp, kjeglevokssopp, mønjevokssopp, engvokssopp, honningvokssopp, seig vokssopp, krittvokssopp, grønn vokssopp, skjør vokssopp, brunfnokket vokssopp og kantarellvokssopp. Vegetasjonstypen er en variant av frisk fattigeng (G4) med overgang mot fuktig fattingeng (G1c) på finnskjeggdominerte partier. Det er og partier med knappsiv/lyssiv utforminger (G1b) i fuktige forsenkninger. Figur 20. Til venstre: Jordtungene er små og uanselige og stikker knapt nok opp fra vegetasjonen. De er helt avhengig av godt beitetrykk for å klare seg på en lokalitet, slik det var på Mjølsteinmyra nord. Til høyre: I nordre del av området har et boligområde lagt beslag på deler av beitemarka. Foto: Helge Fjeldstad. Figur 21. Lokalitet 10. Mjølsteinmyra nord, Ulveset. Rødlistearter og truete vegetasjonstyper: De rødlistede beitemarkssoppene som ble påvist under feltarbeidet var rød honningvokssopp (V), russelærvokssopp (DC), sleip jordtunge (DC) og trolig skjelljordtunge (DC). Biologisk mangfold i kulturlandskapet 28 Miljøfaglig Utredning 2005

29 Verdsetting: Funn av flere rødlistede beitemarkssopp og god hevd tilsier verdi svært viktig (A). Skjøtsel og hensyn:. Fortsatt godt beite og ingen gjødsling med kunstgjødsel vil ta vare på lokaliteten. I forbindelse med utbyggingen i nord må inngrep i beitemarka begrenses. Det må heller ikke mellomlagres masser på beitemarka. 11. Mjølsteinmyra sør, Ulveset UTM: KM Naturtype: Naturbeitemark Verdi: Viktig B Vernestatus: Ingen Jordfuktighet: Frisk Baserikhet: Fattig Næringsstatus: Næringsfattig Elementer: Bergknaus (B03), steingjerde (D1103) Inngrep: Ingen Bruk: Beite Tilstand: God hevd Trusler: Kalking, gjengroing Feltsjekk: Helge Fjeldstad Naturtypebeskrivelse: Vestvendt, småkupert beitemark med bergknauser. Godt beitet med sau og hest, noe kalket i de nedre partier. Overgang mot kystlynghei i de øvre partiene. Vegetasjon med arter som finnskjegg, kystmaure og spredte einer. Figur 22. Det er rester etter tidligere bosetting ut på beitemarka sør for Mjølsteinmyra på Ulveset. Foto: Helge Fjeldstad. Funn av beitemarkssopp oppe i bakken. Det ble funnet 5 arter beitemarkssopp, hvorav 1 rødlisteart. I tillegg til den rødlistede sopparten (se under) ble det funnet seig vokssopp, gul småkøllesopp, engvokssopp og gul vokssopp. Vegetasjonstypen var nært fattingeng Biologisk mangfold i kulturlandskapet 29 Miljøfaglig Utredning 2005

30 (G1c) med dominans av finnskjegg. Det er også partier med knappsiv/lyssiv utforminger (G1b) i fuktige forsenkninger. Rødlistearter og truete vegetasjonstyper: Den eneste rødlistede beitemarkssoppen som ble påvist under feltarbeidet var skjelljordtunge (DC). Funnet er noe usikkert. Verdsetting: Funn av en rødlistet beitemarkssopp og godt beitetrykk tilsier verdi viktig (B). Skjøtsel og hensyn:. Fortsatt godt beite og ingen gjødsling med kunstgjødsel vil ta vare på lokaliteten. Kalking bør begrenses. Figur 23. Lokalitet 11. Mjølsteinmyra sør, Ulveset. 12. Kleivane, Fjell UTM: KM Naturtype: Naturbeitemark Verdi: Svært viktig A Vernestatus: Ingen Jordfuktighet: Frisk Baserikhet: Fattig Næringsstatus: Næringsfattig Elementer: Bergknaus (B03) Inngrep: Ingen Bruk: Beite Tilstand: God hevd Trusler: Gjødsling, gjengroing Feltsjekk: Helge Fjeldstad Biologisk mangfold i kulturlandskapet 30 Miljøfaglig Utredning 2005

31 Figur 24. Beitemarka på Kleivane er småkupert, steinrik og har en del berg i dagen. Hevden var god og forekomsten av beitemarkssopp rik. Foto: Helge Fjeldstad. Figur 25. Lokalitet 12. Kleivane, Fjell. Biologisk mangfold i kulturlandskapet 31 Miljøfaglig Utredning 2005

32 Naturtypebeskrivelse: Ei stor sørvendt, grunnlendt og småkupert beitemark med bergknauser. Godt beitet. Vegetasjon med arter som smalkjempe, hårsveve, blåkoll, ryllik og finnskjegg. Det ble funnet 14 arter beitemarkssopp, hvorav 6 rødlistearter. I tillegg til de rødlistede soppartene (se under) ble det funnet engvokssopp, honningvokssopp, kjeglevokssopp, mønjevokssopp, brunfnokket vokssopp, krittvokssopp, vorterødskivesopp og gul småkøllesopp. Vegetasjonstypen er en variant av frisk fattigeng (G4) med overgang mot fuktig fattigeng (G1), trolig oseanisk finnskjeggutforming (G1c). Rødlistearter og truete vegetasjonstyper: De rødlistede beitemarkssoppene som ble påvist under feltarbeidet var mørkskjellet vokssopp (DC), russelærvokssopp (DC), gulfotvokssopp (DC) trolig skjelljordtunge (DC) trolljordtunge (DC) og sleip jordtunge (DC) Verdsetting: Funn av 6 rødlistede beitemarkssopp og godt beitetrykk tilsier verdi svært viktig (A). Skjøtsel og hensyn: Fortsatt godt beite og ingen gjødsling med kunstgjødsel vil ta vare på lokaliteten. 13. Skoge, Møvik UTM: KM Naturtype: Naturbeitemark Verdi: Lokalt viktig C Vernestatus: Ingen Jordfuktighet: Frisk Baserikhet: Fattig Næringsstatus: Næringsfattig Elementer: Bergknaus (B03), steingjerde (D1103) Inngrep: Ingen Bruk: Beite Tilstand: Dårlig hevd Trusler: Gjødsling, gjengroing Feltsjekk: Helge Fjeldstad Naturtypebeskrivelse: Grunnlendt mark med bergknauser. Dårlig beitet, trolig tidligere noe gjødslet beitemark. Ligger i tilknytning til gjødslet innmarksbeite/eng. I tillegg til ulike grasarter som hundegras og sølvbunke ble det bl.a. registrert kystmaure og kystgrisøre. Beitemarkssopp ble registrert på småkoller der gjengroingen var kommet kortere. Det ble funnet 4 arter beitemarkssopp. Dette var kjeglevokssopp, gul småkøllesopp, honningvokssopp og mønjevokssopp. Vegetasjonstypen er en variant av frisk fattigeng (G4). Rødlistearter og truete vegetasjonstyper: Ingen. Verdsetting: Funn av flere beitemarkssopp og noe beite tilsier verdi lokalt viktig (C). Skjøtsel og hensyn: Lokaliteten har for dårlig beitetrykk og har trolig vært gjødslet med kunstgjødsel. Beitetrykket bør økes. Biologisk mangfold i kulturlandskapet 32 Miljøfaglig Utredning 2005

33 Figur 26. Lokalitet 13. Skoge, Møvik. 14. Apalhaugen vest, Lokøyna UTM: KM Naturtype: Naturbeitemark Verdi: Lokalt viktig C Vernestatus: Ingen Jordfuktighet: Frisk til fuktig Baserikhet: Fattig Næringsstatus: Næringsfattig Elementer: Bergknaus (B03), steingjerde (D1103) Inngrep: Ingen Bruk: Beite Tilstand: God hevd Trusler: Gjødsling Feltsjekk: Helge Fjeldstad Naturtypebeskrivelse: Grunnlendt, sørvendt bakke med berg i dagen. Godt beitet mark, trolig noe gjødslet i øvre deler. Naturtypen føres til naturbeitemark. Beitemarka har en vegetasjon med bl.a. kystgrisøre, smalkjempe og ryllik på nedre deler. Her ble det også funnet 6 arter beitemarkssopp, noe som må betegnes som en god forekomst med tanke på manglende hevd. Dette var krittvokssopp, rødgul småkøllesopp, skjør vokssopp, seig vokssopp, grønn vokssopp og honningvokssopp. Vegetasjonstypen på de nedre delene er en variant av frisk fattigeng (G4). Rødlistearter og truete vegetasjonstyper: Ingen. Verdsetting: Funn av flere beitemarkssopp og aktivt beite tilsier verdi lokalt viktig (C). Biologisk mangfold i kulturlandskapet 33 Miljøfaglig Utredning 2005

34 Skjøtsel og hensyn: Lokaliteten har godt beitetrykk, men har trolig vært gjødslet med kunstgjødsel. Gjødslinga bør opphøre. Figur 27. Lokalitet 14. Apalhaugen vest, Lokøyna. 3.3 RØDLISTEARTER Både tidspunktet for registreringene og hovedfokuset på beitemarkssopp gjorde at alle rødlistefunnene i prosjektet er av denne organismegruppa. I alt ble det gjort 32 funn av 11 arter beitemarkssopp (Tabell 1), men alle de 9 funnene av skjelljordtunge er noe usikre da denne arten er svært vanskelig å skille, selv mikroskopisk, fra vanlig jordtunge. Det ble gjort ett funn av en direkte truet art; vranglodnetunge, og dette er første funn i Hordaland i følge Norsk Soppdatabase (2005). Av halmgul køllesopp (sårbar) er det kun gjort ett funn tidligere i Hordaland, i Austrheim kommune i 2004 (Gaarder m.fl. 2004). Med til sammen fire funn av rød honningvokssopp (sårbar), har nærmere halvparten av forekomstene som er registrert i fylket (Norsk Soppdatabase 2005). Denne arten har vist seg å forekomme vanligst helt på ytterkysten, og den fruktifiserer seint på året. Både tidspunkt for registreringen og kommunens beliggenhet tilsa derfor at dette var en viktig art å lete etter. Også arter som russelærvokssopp (3 tidligere funn), skifervokssopp (6 tidligere funn) og trolljordtunge (6 tidligere funn) må på bakgrunn av eksisterende kunnskap betegnes som sjeldne i fylket. Før vi utførte våre registreringer var det kjent ett rødlistefunn av sopp fra Fjell kommune (fjærsopp (R) i lynghei på Sotra). Av moser var ett funn registrert, av Biologisk mangfold i kulturlandskapet 34 Miljøfaglig Utredning 2005

35 lav 5 funn av til sammen 3 arter og av karplanter 29 funn av 5 arter (Moe 2003). Våre registreringer stod derfor for en betydelig bedring i kunnskapsnivået for rødlistede sopp i kommunen, samtidig som de medførte at antall rødlistefunn totalt sett innenfor gruppene kryptogamer og karplanter i kommunen ble nesten fordoblet. Tabell 3. Funn av rødlistearter i under feltarbeidet Artene er sortert etter rødlistestatus, dernest etter vitenskapelig navn. * = funnene er noe usikre (cfr.). NORSK NAVN VITENSKAPELIG NAVN RØDLISTE- STATUS ANTALL FUNN LOKALITETER Sopp Vranglodnetunge Trichoglossum walteri E 1 5 Halmgul køllesopp Clavaria straminea V 1 3 Rød honningvokssopp Hygrocybe splendidissima V 4 3, 6, 7, 10 Gulfotvokssopp Hygrocybe flavipes DC 2 7, 12 Skifervokssopp Hygrocybe lacmus DC 2 3, 8 Svartdugget vokssopp Hygrocybe phaeococcinea DC 1 2 Russelærvokssopp Hygrocybe russocoriacea DC 3 5, 10, 12 Mørkskjellet vokssopp Hygrocybe turunda DC 1 12 Sleip jordtunge Geoglossum glutinosum DC 6 4, 5, 8, 9, 10, 12 Skjelljordtunge* Geoglossum fallax DC 9 1, 3, 5, 7-12 Trolljordtunge Geoglossum simile DC 2 5, 12 Sum 11 arter 32 Biologisk mangfold i kulturlandskapet 35 Miljøfaglig Utredning 2005