Skjøtselsplan for slåttemark 2018 Lunde Skole, Nome, Telemark

Transkript

1 Skjøtselsplan for slåttemark 2018 Lunde Skole, Nome, Telemark Sigve Reiso BioFokus-notat

2 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag for Fylkesmannen i Telemark utarbeidet en skjøtselsplan for en slåttemark ved Lunde skole, Lunde, Nome Kommune. Lokaliteten har middels artrike engareal, men skiller seg ut med en svært rik forekomst av orkideen grov nattfiol og er vurdert til verdi A. Beliggenheten nær en skole, gir også gode muligheter for å bruke enga og driften i pedagogisk sammenheng. Foruten årlig slått er det foreslått bekjempelse av hagelupin og rydding av kratt og ungskog. Nøkkelord Telemark Nome Kulturlandskap Skjøtsel Naturtyper Slåttemark Rødlistearter Fremmedarter BioFokus-notat Tittel Skjøtselsplan for slåttemark 2018 Lunde skole, Nome, Telemark Forfatter Sigve Reiso Dato 15. februar 2019 Antall sider 19 sider Refereres som Reiso, S Skjøtselsplan for slåttemark Lunde skole, Nome, Telemark. BioFokus-notat Stiftelsen BioFokus. Oslo Publiseringstype Digitalt dokument (Pdf). Som digitalt dokument inneholder dette notatet levende linker. Oppdragsgivere Fylkesmannen i Telemark Omslag Engparti med mye grov nattfiol. Foto: Halvor Dag Rinde ISSN: ISBN: Tilgjengelighet Dokumentet er offentlig tilgjengelig. Andre BioFokus rapporter og notater kan lastes ned fra: BioFokus: Gaustadallèen 21, 0349 OSLO E-post: post@biofokus.no Web:

3 Forord Slåttemark fikk i 2011 status som en utvalgt naturtype med egen handlingsplan (Direktoratet for naturforvaltning 2009). En av de viktige målsetningene med handlingsplanen er å sette alle viktige slåttemarkslokaliteter inn i et skjøtselsregime for bedre å sikre kvalitetene inn i fremtiden. Et viktig ledd i dette arbeidet er å utarbeide skjøtselsplan for hver enkelt slåttemarkslokalitet. Det er på bakgrunn av dette BioFokus har fått i oppdrag av Fylkesmannen i Telemark å kartlegge og utarbeide skjøtselsplan for slåttemarka på Lunde skole (88/13), sentralt i Lunde, Nome kommune, Telemark. Enga blir driftet og slått av Halvor Dag Rinde, grunneier er Nome kommune. Rapporten er delt inn i to hoveddeler. Første del gir en kort beskrivelse av slåttemark på Østlandet. Andre del er rettet mot den som skal utføre skjøtsel og forvaltningen, og omhandler naturgrunnlaget og dagens drift i området, samt beskrivelsen av konkrete restaurerings- og skjøtselstiltak innenfor lokalitetene. Som vedlegg finnes en beskrivelse av de verdifulle naturtypene som inngår i drifta. Den genererer i hovedsak informasjon rettet inn mot forvaltning, inkludert søkbare egenskaper for området i Miljødirektoratets naturbase. BioFokus takker Fylkesmannen ved Trond Eirik Silsand for godt samarbeid i prosessen med skjøtselsplanen, samt Halvor Dag Rinde for bistand med både kartlegging, god dialog og verdifulle innspill til planen. Tinn, 15. februar 2019 Sigve Reiso BioFokus

4 Innhold Forord... 3 Innhold Slåttemark på Østlandet Skjøtselsplan for enga ved Lunde Skole Innledning... 8 Naturverdier Hensyn og prioriteringer Tradisjonell og nåværende drift Mål for verdifull slåttemark Tiltak Restaureringstiltak Skjøtselstiltak (tiltak som gjentas årlig) Andre aktuelle skjøtselstiltak Oppfølging av skjøtselsplanen Kilder Bilder Naturtypebeskrivelse... 17

5 1. Slåttemark på Østlandet Tradisjonelle slåttemarker er naturenger i inn og utmark med ville plantearter, som har blitt slått for å skaffe vinterfôr til husdyra. Slåttemarkene ble gjerne slått seint i sesongen, etter at de fleste plantene hadde blomstra og satt frø. De er ofte overflaterydda for stein, men har i mindre grad vært oppdyrket og tilsådd i seinere tid, og er ikke- eller i liten grad gjødsla. Slåttemarkene har tradisjonelt vært høstbeita og kanskje også vårbeita. Hvordan slåttemarkene har vært skjøttet varierer imidlertid fra sted til sted. Slåttemarkene er ofte urterike (blomsterrike), og omtales gjerne som «blomsterenger». De huser også ofte et stort mangfold av insekter. Artssammensetningen i slåttemarkene kan variere mye på grunn av forskjeller i jordsmonn, høyde over havet m.v. Etter fuktighetsforholdene skilles det mellom tørreng, friskeng og fukteng. I tørr-friskengene på Østlandet vokser vanlige arter som grasene gulaks og engkvein, samt bleikstarr, ryllik, blåklokke, tepperot, øyentrøst, gjeldkarve, smalkjempe, tiriltunge, hårsveve, småengkall, prestekrage, engtjæreblom, engnellik, storblåfjær, hvitmaure, rødkløver, engknoppurt og rødknapp, men også sjeldnere arter som den trua arten solblom. Eng i Flesberg. Tørreng med engtjæreblom, prestekrage, gulaks, tirilltunge, stemorsblom. Bildet t.h viser kattefot som ofte vokser tørt og på grunnlendt mark. Foto: Ellen Svalheim.

6 Eng i Flesberg. Rikere og friskere eng med brudespore, hjertegras (bilde t.h), harerug, blåfjær, småengkall, rødkløver, gulaks, fuglevikke,tepperot m.m. Foto Ellen Svalheim. Hvis jordsmonnet har litt kalkinnhold kan man også finne gulmaure, vill-løk, flekkgrisøre, vill-lin, flekkmure, rundskolm, fagerknoppurt, dunkjempe, smalfrøstjerne, marianøklebånd, orkideer som brudespore og hvitkurle, grasarter som dunhavre og hjertegras samt den lille bregnen marinøkkel. Også den sørlige orkideen søstermarihånd kan inngå i slike enger. I seterområdene tilkommer fjellarter som fjelltimotei, setermjelt, blåmjelt, fjellbakkestjerne, fjellfiol og fjellnøkleblom. Stølsvoll i Valdres med prestekrage, blåklokke, småengkall, fjellgulaks og ulike marinøkler. I seterområdene vokser gjerne engarter fra lavlandet sammen med fjellplanter som fjelltimotei (t.h.). Foto Ellen Svalheim. I frisk slåttemark (dvs. litt fuktigere eng) vokser relativt høyvokste arter som skogstorkenebb, hvitbladtistel, rød jonsokblom, enghumleblom, og ballblom, men også lavere arter som gulaks, ryllik og harerug vokser der. Litt kalkkrevende arter som skogmarihånd og stortveblad kan forekomme, og i fjellet kommer arter som svarttopp til. Fuktenger domineres gjerne av gras- og starrarter samt vanlige arter som enghumleblom og myrfiol. Hanekam kan også

7 være et karakteristisk innslag. Hvis fuktenga er kalkpåvirket kan man finne mer krevende arter som stortveblad. Frisk- fuktig eng i Kongsberg kommune med bl.a. ballblom, skogstorkenebb, enghumleblom, engsyre. T.h.: I fuktige enger på Østlandet vokser gjerne hanekam. Foto Ellen Svalheim. Mange gamle slåttemarker brukes i dag til beite eller er grodd igjen. «Tradisjonelle» slåttemarker har derfor blitt svært sjeldne og det er spesielt viktig at gjenværende slåttemarker holdes i hevd. Generelle restaurerings- og skjøtselstiltak er omtalt i veiledningsheftet, og konkrete råd for skjøtsel av din lokalitet beskrives i denne skjøtselsplanen. Nærmere omtale av ulike plantearter fra engene finnes i Bondens kulturmarksflora for Østlandet (Bele, Svalheim & Norderhaug 2011). Mye av denne teksten om slåttemark på Østlandet er hentet fra den.

8 2. Skjøtselsplan for enga ved Lunde skole GRUNNEIER: ANSVAR SKJØTSEL: LOKALITETSVERDI I NATURBASE 1 : Nome kommune Halvor Dag Rinde A DATO UTARBEIDING AV 1.SKJØTSELSPLAN: DATO REVIDERING: - DATO BEFARING (1.SKJ.PL.): DATO BEFARING (REVIDERING): - KONTAKT MED GRUNNEIER/BRUKER (TELEFON, BEFARING, EPOST MM): Dialog med bruker Halvor Dag Rinde, samt med ansatte ved skolen som ønsker at elever skal delta i slåtten. Møte avholdt med skolens ledelse og Rinde ved feltarbeid Rinde har også fått uttale seg til utkast av skjøtselsplanen. 1.SKJØTSELSPLAN UTFORMET AV : Sigve Reiso, BioFokus REVIDERT UTGAVE UTFORMET AV : - FIRMA: BioFokus UTM SONE LOKALITET: NORD: ØST: GNR./BNR.: 32 V /13 NÅVÆRENDE AREAL PÅ SKJØTSELSPLAN-/NATURBASE LOKALITET: Skjøtselsplanen omfatter totalt 9,8 daa. Lokaliteten med slåttemark kartlagt for Naturbase omfatter 9,8 daa. DEL AV VERNEOMRÅDE: Nei HVILKET VERN: - DEL AV UTVALGT KULTURLANDSKAP: Nei 2.1 Innledning Avgrenset naturtype omfatter engareal på tykke marine sedimenter ved Lunde skole, på Ajertangen sentralt i Lunde, Nome kommune. Engarealet som helhet er nokså jevnt og slakt nordhellende med en bratt sørvendt kant/skjæring mot veien i sør. Området ligger i boreonemoral sone i overgangsseksjon, langs hovedvassdraget i dalbunnen ved Lunde. Berggrunnen under de tykke marine løsmassene består av fattig granitt. Det er avgrenset 3 andre slåttenger på de marine sedimentene rundt Lunde, alle karakteriseres av urterike areal med grov nattfiol som karakteristisk art. Enga ved Lunde skole skiller seg ut som den aller rikeste med hensyn på grov nattfiol. Observasjoner av Halvor Dag Rinde, tyder også på at disse engene kan huse krevende beitemarksopp. Urterikdommen og det sommervarme klimaet i regionen antyder også et stort potensial for krevende insekter. Slåttenga ligger på Lunde skoles eiendom og egner seg derfor svært godt til undervisningsformål. Både undervisning i forhold til økologiske sammenhenger i slåttemarka, men også undervisning i forhold til historisk hevd. Skolen har uttrykt interesse for et pedagogisk opplegg rundt engas artsmangfold og 1 Verdisettingen er definert etter DN Håndbok 13 (Direktoratet for naturforvaltning 2007), og faktaark for slåttemark (Svalheim 2014).

9 økologiske prosesser, også for deltagelse i skjøtsel. Dette kan for eksempel innebære ljåslått, raking, innsamling og hesjing av høy på deler av arealet. Figur 1: Oversiktskart for enga ved Lunde skole, sentralt i Lunde. Enga er markert med rødt. Figur 2: Avgrensning av skjøtselssoner for enga ved Lunde skole.

10 Naturverdier Hele arealet (alle skjøtselsonene) vist på figur 2 er kartlagt som slåttemark, utforming rik slåtteng. Viktigste grunntype svakt kalkrik eng med klart hevdpreg. Karakteristiske karplanter er rødsvingel, aurikkelsveve, skjermsveve, engfrytle, smalkjempe, gjerdevikke, fuglevikke, prestekrage, knollerteknapp, tepperot, ryllik, blåklokke, engsyre, gjeldkarve, grasstjerneblom, vårpengeurt, rødknapp, rødkløver, firkantperikium, hvitkløver, timotei, bråtestarr, bleikstarr, engknoppurt, sølvbunke, gulflatbelg, skogsnelle, hvitmaure, stormaure, løvetann, hundegras, engsoleie, jonsokkoll, tiriltunge, engkvein, kveke, gulaks, engtjæreblom, engreverumpe og eng-/dunhavre. Mest spesielt er en svært tett bestand av grov nattfiol, med over 1000 blomstrende individ i 2018 (D.H. Rinde pers medd.), og er av de aller tetteste bestandene vi kjenner til i Telemark. Rinde har også samlet engvokssopp og gul vokssopp fra enga. Det er godt potensial for også rødlistede beitemarksopp, samt for krevende insekter. Lokaliteten scorer i henhold til faktaark for slåttemark middels/høyt på artsmangfold, der den rike nattfiolforekomsten og potensialet for markboende sopp og insekter trekker verdien over middels. Videre scorer enga høyt på påvirkning og størrelse, men middels vekt for tilstand (men i bedring) og landskapsøkologi. Lokaliteten er på bakgrunn av det vurdert som en svært viktig (A) naturtype. Hensyn og prioriteringer Videre ekstensiv drift med årlig slått, samt rydding av ungskog/kratt og bekjempelse av hagelupin er prioritert i planen. Det bør tas spesielle hensyn til den store bestanden av grov nattfiol, og slått bør alltid tilpasses til at hoveddelen av nattfiolbestanden har satt modne frø. Enkelte eldre bjørk og selje kan spares i kantarealene for å gi en viss variasjon. Alt oppslag av kratt og ungskog bør ryddes årlig. Slått har foregått sent siste 5 årene, mellom august-oktober. Dette passer bra med deltagelse av elever etter sommerferien. Men bør suppleres med krattrydding og bekjempelse av hagelupin også tidligere i sesongen. Enga grenser til skolegården på Lunde skole, men bærer ikke preg av negativ slitasje. Storfe har de siste årene beitet i tilgrensende ravine i nord, Halvor Dag Rinde har også tilgjengelig sau for beite. Mulighet for etterbeite en mindre periode på høsten er derfor en mulighet for å ta ut mest mulig næring, svak tråkkslitasje vil også være positivt for å hindre tett mosedekke og lettere frø inn blomsterplanter. Men beite av slåttenga må overvåkes nøye, spesielt for å hindre at det blir for mye og negativ tråkkslitasje, økt innslag av fremmede arter etc. Dyrene bør bare beite enga i en kort periode, evt. flere korte besøk. Det bør unngås perioder med mye regn og vått jordsmonn og dyrene må ikke få tilleggsfor. Storfe er å anbefale da disse beiter mindre selektivt enn sau. Tradisjonell og nåværende drift Området er pr i dag i aktiv drift som slåtteng og slås årlig med tohjuls-slåmaskin. Ekstensiv drift ble startet opp i 2013, etter en periode der engene ble brukt år om annet til bl.a. til hestebeite med beitepussing (Rinde pers medd.). Før det

11 trolig også mer intensiv drift med gjødsling, mulig også pløying og innsåing av gressarter. Før ekstensiv slått ble startet opp bar enga preg av store gressarter, som hundegras, knereverumpe, timotei og dun/enghavre. Etter 5 års drift er nå de store gressartene mindre dominante og urteinnslaget økende, men kantsoner er fremdeles preget av noe busk- og treoppslag. Selve engarealet har fremdeles en klumpvis fordeling av arter, der noen felter har stort innslag av nitrofile arter/gjengroingsarter, andre er mer artsrike med stort urteinnslag. Mest negativt er et stort felt med hagelupin i nordøstre hjørne i sone 2, denne bør bekjempes spesielt. 2.2 Mål for verdifull slåttemark HOVEDMÅL FOR LOKALITETEN(E): Å opprettholde og videreutvikle en verdifull slåttemark, med tilhørende rikt artsmangfold, gjennom aktiv skjøtsel. EVENTUELLE SPESIFIKKE MÅL FOR DELOMRÅDER: Sone 1 er og skal være en åpen og artsrik slåtteng. Kratt og ungskog skal ikke forekomme i sonen og storvokste gressarter som hundegras, knereverumpe og timotei skal ikke dominere. Sone 2 bekjempe hagelupin gjennom aktiv skjøtsel (slått/luking) minst to ganger i sesongen. Sonen skal på sikt ikke huse fremmede arter og få et økende artsmangfold med arter fra sone 1. Sone 3 skal ha spredte eldre trær (6-7 stk) av bjørk/selje. Kratt og ungskog skal ikke forekomme. Arealet mellom trærne skal slås som en del av slåttenga. TILSTANDSMÅL FOR ENKELTE AV ARTENE: Slåttenga skal huse en rik forekomst av grov nattfiol på blomstrende individer Hagelupin skal ikke forekomme på engarealet som omhandles i skjøtselsplanen. 2.3 Tiltak Restaureringstiltak RESTAURERINGSTILTAK (KORT BESKRIVELSE, REDSKAPSBRUK M.M.) Rydde busker og kratt innen alle soner i henhold til bevaringsmålene. Restaureringsrydding. Bekjempe hagelupin i sone 2 PRIORITERIN G (ÅR) Årlig i 3 år, videre etter behov. Fortløpe nde til arten er bekjemp et. AREAL/ DELOMRÅDE Alle soner Sone 2 TIDSROM (MND/UKE) Vår-høst Vår-høst

12 Skjøtselstiltak (tiltak som gjentas årlig) SLÅTTETILTAK (KORT BESKRIVELSE, REDSKAPSBRUK M.M.) Slått med tohjulsmaskin. Bakketørking/hesjing. Fjerning av høy. Rydde nytt oppslag busk og kratt der slåmaskinen ikke kommer til. Etterbeite m storfe (alternativt sau) i kort perioder høsten i tørt vær. PRIORITERIN G (ÅR) AREAL/ (DEL)OMRÅ DE Årlig Sone 1 og 3 (og på sikt sone 2) Årlig Alle soner Årlig, hvis forholde ne er gode. Alle soner TIDSROM (MND/UKE) August August Septembe r-oktober Generelt gjelder for skjøtselsslått (for forklaring se veiledningshefte): - Slåtten bør skje etter at de fleste artene har blomstret og satt frø (som regel ikke før i august). Slåttetidspunktet vil variere fra år til år ut fra variasjoner i været og vekstsesongen. Følg derfor med på blomstring og frøsetting! - Graset bakketørkes 2-3 dager før det fjernes fra området. - Områdene kan slås med liten lett traktor med slåmaskin, tohjulsslåmaskin eller ljå, avhengig av bratthet. Kantklipper kan benyttes på mindre areal der det er vanskelig å komme til med maskiner. - Ikke bruk tunge maskiner som kan påføre komprimering av jorda og kjøreskader. - Unngå bruk av kunstgjødsel eller bløt husdyrgjødsel (se veileder). Andre aktuelle skjøtselstiltak TILTAK (KORT BESKRIVELSE, REDSKAPSBRUK M.M.) Det bør vurderes å sette opp et informasjonsskilt mot skolegården, som kan brukes til å informere elever og lærere og lettere brukes i undervisningen. Skiltene bør både omtale naturverdiene i området, og oppfordre til forsiktighet/begrenset aktivitet i enga vår/sommer. PRIORITERIN G (ÅR) 2019 AREAL/ (DEL)OMRÅD E TIDSROM (MND/UKE) 2.4 Oppfølging av skjøtselsplanen NESTE REVIDERING/EVALUERES ÅR: 2024 BEHOV FOR YTTERLIGERE REGISTRERING AV SPESIFIKKE NATURTYPER OG/ELLER ARTSGRUPPER: Som følge av beliggenheten ved skolen og den pedagogiske verdiene ville det vært nyttig med nøyere undersøkelser av sopp og insekter. Det bør være potensial for sjeldne arter

13 innen begge disse gruppene. Det kan også avdekkes spennende økologiske sammenhenger mellom insekter og blomstene på enga som kan ha stor pedagogisk verdi. GJENNOMFØRTE ELLER PÅBEGYNTE TILTAK SOM ER FINANSIERT DE SISTE 5 ÅRA: PERSON(-ER) SOM HAR ANSVAR FOR Å GJENNOMFØRE TILTAKENE I SKJØTSELSPLANEN: Halvor Dag Rinde, Lunde. 3. Kilder Artsdatabanken & GBIF Norge, 2019 Artskart, internettportal for artssøk. Direktoratet for naturforvaltning Kartlegging av naturtyper -Verdisetting av biologisk mangfold. DN-håndbok 13 2.utgave 2006 (oppdatert 2007) Direktoratet for naturforvaltning Handlingsplan for slåttemark. Norderhaug, A., Austad, I., Hauge, L. & Kvamme, M. (red.) Skjøtselsboka for kulturlandskap og gamle norske kulturmarker. Landbruksforlaget. Svalheim, E. Utkast av 29.nov. 2014, Upubl. Utkast til faktaark for naturtypen Slåttemark. Oppdatert mht. NiN 2.0,

14 Bilder Nedre del av enga mot skolen. Foto: Sigve Reiso. Sone 2 med hagelupin. Foto: Sigve Reiso.

15 Grov nattfiol i blomst sentralt på enga. Foto: Sigve Reiso. Oppslag av ungskog og kratt langs søndre kant av enga. Foto: Sigve Reiso.

16 Grunne partier med krattoppslag midt på enga. Foto: Sigve Reiso. Enkelte grove bjørk langs nordre kant som kan spares. Foto: Sigve Reiso.

17 Naturtypebeskrivelse 1914 Lunde skole, slåtteng Slåttemark Rik slåtteeng Verdi: A Areal : 9,8 daa Innledning: Lokaliteten ble registrert 8. juni 2018 av Sigve Reiso (BioFokus) sammen med lokal gårdbruker Halvor Dag Rinde som for tiden slår enga, i forbindelse med utarbeidelse av skjøtselsplan for enga i regi av Fylkesmannen. Beliggenhet og naturgrunnlag: Avgrenset naturtype omfatter engareal på tykke marine sedimenter ved Lunde skole, på Ajertangen i Lunde, Nome. Engarealet som helhet er slakt nordhellende med en bratt sørvendt kant/skjæring mot veien i sør. Berggrunnen under løsmassene er granitt. Naturtyper utforminger og vegetasjonstyper: Naturtypen er vurdert til slåttemark, utforming rik slåtteng. Viktigste grunntype svakt kalkrik eng med klart hevdpreg. Artsmangfold: Karakteristiske karplanter er rødsvingel, aurikkelsveve, skjermsveve, engfrytle, smalkjempe, gjerdevikke, fuglevikke, prestekrage, knollerteknapp, tepperot, ryllik, blåklokke, engsyre, grasstjerneblom, vårpengurt, rødknapp, rødkløver, firkantperikium, hvitkløver, timotei, bråtestarr, bleikstarr, engknoppurt, sølvbunke, gulflatbelg, skogsnelle, hvitmaure, stormaure, løvetann, hundegras, engsoleie, jonsokkoll, tiriltunge, gjeldkarve, engkvein, kveke, gulaks, engtjæreblom, engreverumpe og eng-/dunhavre. Mest spesielt er en svært tett bestand av grov nattfiol, med over 1000 blomstrende individ i 2018 (D.H. Rinde pers medd.), og er av de aller tetteste bestandene vi kjenner til i Telemark. Rinde har også samlet engvokssopp og gul vokssopp fra enga. Det er godt potensial for også rødlistede beitemarksopp, samt for krevende insekter. Bruk tilstand og påvirkning: Området er pr i dag i aktiv drift som slåtteng og slås årlig med tohjuls-slåmaskin. Ekstensiv drift ble startet opp i 2013, etter en periode med hestebeite og beitepussing (Rinde pers medd.). Før det trolig også mer intensiv drift med gjødsling, mulig også pløying og innsåing av gressarter. Før ekstensiv slått ble startet opp bar enga preg av store gressarter, som hundegras, knereverumpe, timotei og dun/enghavre. Etter 5 års drift har nå de store gressartene mindre dominante og urteinnslaget økende. Kantsoner er fremdeles preget av treoppslag, samt enga har i partier en klumpvis fordeling av arter, der noen felter har stort innslag av nitrofile arter/gjengroingsarter. Mest negativt er et stort felt med hagelupin i nordøstre hjørne, denne bør bekjempes spesielt. Enga grenser til skolegården på Lunde skole, men bærer ikke preg av negativ slitasje. Fremmede arter: Hagelupin, bør fjernes/bekjempes gjennom å slås/lukes før blomstring, gjerne flere ganger i sesongen. Del av helhetlig landskap: En av tre slåttemarker på marine sedimenter i drift rundt Lunde. Verdivurdering: Slåttemark i aktiv hevd, ekstensiv drevet de siste årene, artsmangfoldet og tilstanden i positiv utvikling. Mest spesielt er en svært tett bestand av grov nattfiol. Lokaliteten scorer i henhold til faktaark for slåttemark middels/høyt på artsmangfold, der den rike nattfiolforekomsten og potensialet for markboende sopp og insekter trekker verdien over middels. Videre scorer enga høyt på påvirkning og størrelse, men middels vekt for tilstand (men i bedring) og landskapsøkologi. Lokaliteten er på bakgrunn av det vurdert som en svært viktig (A) naturtype. Skjøtsel og hensyn: Se skjøtselsplan

18 ISSN ISBN BioFokus-notat