Skjøtselplan for fem slåttemarker på Gjetsten, Meldal kommune, Sør-Trøndelag fylke.

Transkript

1 Midt-Norge Skjøtselplan for fe slåttearker på Gjetsten, Meldal koune, Sør-Trøndelag fylke. Figur 1. Oversikt over slåttearka Gjetsten 2 den langstrakte bakken i venstre del av bildet. Her er det et gode forekoster av naturengarter so vanlig nattfiol, blåklokke, og såengkall. Nedenfor slåttearka (t.v. i bildet) er en eldre fulldyrka eng. Bilde tatt ot øst. Foto: Steinar Vatne FIRMANAVN OG ÅRSTALL: Økolog Vatne 2014 PLAN/PROSJEKTANSVARLIG: Steinar Vatne OPPDRAGSGIVER: Meldal koune LITTERATURREFERANSE (for skjøtselsplanen): Vatne, S Skjøtselsplan for fe slåttearker på Gjetsten, Meldal koune, Sør-Trøndelag fylke. Økolog Vatne Notat

2 Forord Med grunnlag i undersøkelser av den utvalgte naturtypen slåtteark i Meldal og Orkdal kouner i 2013 (saen ed Miljøfaglig Utredning) og 2014 har Økolog Vatne på oppdrag for Orkla Landbruk v/odd Lykkja utarbeida skjøtselsplaner for alle registrerte slåttearker so har verdi B-viktig og A-svært viktig. På Gjetsten er det registrert fe slåttearkslokaliteter, der tre av disse har B-verdi, en to slåttearker ed verdi C-lokalt viktig er også inkludert i skjøtselsplanen. Noe av innarka på Gjetsten blir slått og hesja årlig, en de er artsrike slåttearkene er ikke i hevd. Mange av slåttearkene so er otalt i skjøtselsplanen ligger slik til at det er ulig å bruke en lett traktor til å slå, vende og sale opp høyet på det este av arealet. Kantsoner og brattere partier å likevel slås ed tohjulsslåaskin og ljå, en høyet kan i de fleste tilfeller rakes eller dras ned ed presenning så det kan plukkes opp ed traktor (pickupvogn/svans). Det er en stor fordel o det blir rydda opp i gjengrodde engkanter og frittstående grantrær blir fjerna. Kantsonene utgjør ofte de est artsrike delene av ei slåtteark. De so vil bruke og bevare ei artsrik slåtteark kan ed fordel tenke på hvordan jorda blei drivi før traktoren og kunstgjødsla ko på arkedet. Naturgjødsla var verdifull og blei helst bare brukt på åkerark. Slåttearka fikk lite eller ingen gjødsel, og blei gradvis utara for næringsstoffer. Det var derfor viktig at også de inste grastustene langs engkantene, i bratte skrenter og ello steiner og trær blei slått for å få nok vinterfôr. Slåttearka var finpussa etter at slåttekaren og rakstedeia var ferdig. O høsten slapp en innpå husdyr so hadde ed seg frø fra utarka, og i tråkket etter dyra kunne frøa spire. Det er denne bruken so gjorde at slåttearka blei så artsrik. Hvis slåttearka blei pløyd og tilsådd, ville engplantene spre seg sakte inn fra kanter og knauser der jorda ikke hadde blitt snudd. De gjenværende slåttearkene er i dag leveoråder for ange blosterplanter, insekter og sopp so har blitt sjeldne etter at oderniseringa av landbruket satt igang for fullt på idten av det forrige århundret. Grundig slått og fjerning av all avlinga, uten tilførsel av gjødsel er fredeles den aller beste åten å ta vare på slåttearka. Slåttearka kan gi et bra og sakfullt håbeite, og de so har dyr, kan ha god nytte av å gjerde inn slåttearka si. Steinar Vatne, Grindal

3 A. Generell del Slåttearker er arealer so blir regelessig slått. Sei-naturlig slåtteark, eller såkalt natureng, er slåttearker so er foret gjenno rydding og lang tids tradisjonell slått. De er ofte overflateryddet, en ikke oppdyrket og tilsådd i seinere tid, og ikke eller eget lite gjødslet. De blir slått seint i sesongen. Slåttearkene blir eller ble gjerne høstbeitet og kanskje også vårbeitet. Hvordan slåttearkene har vært skjøttet varierer noe fra sted til sted og hvor an er i landet. Slåtteark er urte- og grasdoinert og oftest eget artsrik. Den kan være åpen eller tresatt. Tresatte slåttearker ed styvingstrær so blir høstet ved lauving er i dag eget sjeldne. Slike såkalte lauvenger ble gjerne beitet o våren, slått en gang seint o soeren og høstbeitet. I tillegg ble greinene på trærne høstet til lauvfôr ed et tidsintervall på 5-8 år. I gael tid spilte også yr en viktig rolle so slåttearealer (slåtteyr). De fleste jordvannsyrene i Norge har tidligere vært slått, en yrslåtten opphørte i stor grad alt for lenge siden og foreko bare noen få steder fra til slutten av 1950-årene. Gjengroingen av slåtteyr går iidlertid gjerne langsot så flere yrer bærer i dag likevel fortsatt preg av denne høstingen. Det er registrert få lauvenger og slåtteyrer so fortsatt er i hevd. De ulike slåttearkene tilhører våre est artsrike naturtyper ed eget stor betydning også for andre organiser enn karplanter. Rundt 70 prosent av våre dagsoerfugler er for eksepel knyttet til åpen engvegetasjon (særlig urterik slåtteark) og en rekke vadefugler bruker strandenger (slått eller beita) so hekkeoråder og rasteplasser ved trekk. I tillegg har slåttearker stor betydning for ange truete beitearksopper. Slåttearker kan ikke erstattes av beitearker fordi de inneholder vegetasjonstyper og flere arter so ikke opprettholdes av beite. I saenligning ed beitearker har de høyest artsangfold per 2 og også de største bestandene av flere truete engarter. Gjenno historien har de vært, og vil også i fratiden være, viktige levende genbanker. I tillegg er de bærekraftige økosysteer so har vært et nøkkeleleent i norsk landbruk i tusener av år. I løpet av 1900-tallet har de iidlertid blitt blant våre est truete naturtyper. Slåttearksutforinger Midt-Norge Den store variasjonen i vår slåttearksvegetasjon i Norge er foreløpig bare delvis kartlagt. I det følgende har vi likevel forsøkt å peke på noen utforinger av slåttearksvegetasjon so kan sees so karakteriske for Midt- Norge og dered gir denne regionen et særskilt forvaltningsansvar. Vi gir også eksepler på noen verdifulle lokaliteter. I Midt-Norge finnes utforinger av dunhavreeng på kysten ed arter so blåstarr, vill-lin, oretunge og arianøkleblo. Artsrike slåttearker ed bl.a. arinøkkel og rødflangre er registrert på Allenningsværet i Roan, Sør-Trøndelag. Eksepel på artsrik dunhavreeng er registrert også i Oppdal koune på Åotsdalen gård og på Halsen. Også Kleivgardene-Sliper-Detli i Oppdal har eget artsrik slåtteark ed kalk- og varekrevende arter. I Lierne i Nord-Trøndelag på Kvelia finnes boreale slåttearker (flekkgrisøreeng) ed lang kontinuitet, so fortsatt er i god hevd. Og på Storlia i Leksvik koune finnes hevdede enger av ulike typer so frisk fattigeng, frisk til tørr iddels baserik eng og vekselfuktig, baserik eng, ed vill-lin, nattfiol, storblåfjær, bakkesøte, vårarihand, bergskrinneblo, vårskrinneblo og stortveblad. Velhevda skogstorkenebb-ballbloslåttearker finnes i Sølendet naturreservat, i Røros koune, Sør-Trøndelag. Generelle råd ved skjøtsel og restaurering av verdifulle slåttearker Skjøtsel Beste åten å skjøtte ei gael artsrik eng på, er å følge opp den tradisjonelle driftsfora, uten gjødsel og ed sein slått. Det tradisjonelle slåttetidspunktet har variert noe fra sted til sted avhengig av klia og høyde over havet. Derfor er det viktig å finne ut hva so har vært vanlig på den aktuelle lokaliteten eller i nærorådet fra gaelt av. Slått før 10. juli var iidlertid eget sjeldent! En bør benytte lett redskap (ljå, tohjuls slåaskin eller lettere traktor der det er ulig). Graset å bakketørkes/ev.hesjes før det fjernes. Bakketørkinga viktig for at frøa til engartene både skal få odne ferdig og bli liggende igjen på enga når høyet sales saen og kjøres vekk. Enkelte steder har engene i tillegg vært beitet, enten vår eller høst eller begge deler. Bare beiting kan iidlertid ikke erstatte slått, en er det eneste ulighet for skjøtsel i en periode, er storfebeiting det est skånsoe. De velger ikke ut godbitene slik sauen gjør. Beitepresset å i tilfelle ikke være for stort, og en å vente seg

4 noe anuell etterrydding. Der en har tidligblostrende arter so til eksepel søsterarihånd er det særlig viktig at en unngår vårbeite. Restaurering Når det gjelder restaurering av enger so er i gjengroing og utvidelse av eksisterende slåtteareal er det viktig å ikke sette i gang ed er ofattende restaurering enn det en greier å følge opp ed skjøtsel i ettertid. Derso det er ange delfelt so skal restaureres, kan det være lurt å ta det trinnvis over flere sesonger. Slik blir det er overkoelig, og en får en følelse ed hvor ofattende de ulike tiltaka er, og hva en kan forvente å få gjennoført per sesong. Hogst/grovrydding bør helst gjennoføres på frossen og gjerne bar ark, dette for å unngå skader på undervegetasjonen og er satidig lettvint for å få så lav stubbe so ulig. Rydding i snø kan være noe er tungvint, indre busker og oppslag kan også ryddes på soeren når det er tørt og ye av bioassen er salet i bladene. I slåtteenger so ikke har vært tresatt er det ikke noe poeng å sette igjen noe særlig ed trær. Gale styvingstre å iidlertid spares. Et og annet lauvtre ed fin og vid krone kan og få stå. All gran/furu og freede treslag (eksepelvis platanlønn) bør fjernes. Etter hogst er det spesielt viktig at alt ryddeavfall, kvist, stubber og lignende blir sala saen og brent på egna steder, og aller helst frakta ut av orådet. Dette for å unngå unødig oppgjødsling. Ryddeavfall so ligger spredd utover vil elles fort føre til ny doinans av uønska rask- og storvoksen konkurransesterk vegetasjon. Oppflising og spredning av flis i orådet er av sae grunn ikke å anbefale. Gjenstående bioasse vil ta opp noe av næringen so frigjøres fra de døde røttene til trær og busker so har blitt ryddet vekk. Dette gir en gjødselseffekt so lett forårsaker oppvekst av uønska nitrogenkrevende arter (so for eksepel bringebær, brennesle). Gradvis gjenåpning er derfor viktig. Gjødslingseffekten saen ed økt lysinnstråling fører gjerne også til en del etterrenning. Det er est effektivt å slå lauvrenningene i juli, når det er inst energi sala i rotsysteet. Dette faller noralt saen ed slåttetidspunktet. Det kan likevel være nødvendig å rydde lauvrenninger flere ganger utover i første sesongen, og i tillegg året etter. Osp og or sprer seg ved rotskot, og rydding kan i ange tilfelle føre til utstrakt renning. Disse kan det derfor lønne seg å ringbarke (sokke). Det bør da skjæres et fe c bredt band rundt treet nedanfor nederste greina. Det er viktig at snittet er så dypt at all barken forsvinner, slik at transporten av næringsstoff helt sikkert er brutt. Det er lettest å ringbarke o våren. Etter tre soere å de døde trea fjernes. Stubber å kappes helt ned til bakken, enten i forbindelse ed hogsten eller ved etterrydding på barark. Større stubber vil gå raskere i forråtning o en skiller barken fra veden ed et spett eller lignende, og så stapper jord i ello. Med unntak av osp og or kan en også unngå renninger på denne åten. Dette kan til eksepel være aktuelt i kanter so hindrer lysinnstråling til slåttearka. Problearter so bringebær- og rosekratt, brennesle, jødurt eller liknende går noralt ut ved slått, en kan være avhengig av slått flere ganger per sesong i begynnelsen ed ljå eller krattrydder.ev. felt ed einstape (bregne) bør slås ned ed kjepp (ikke skjæres ned). På denne åten fortsetter bregna ed å transportere næring fra røttene, og utarer så rotsysteet sitt. Den bør så fjernes på høsten. For er utfyllende o skjøtsel, restaurering og hevd, se: Skjøtselsboka for kulturlandskap og gale norske kulturarker so finnes på DNs hjeesider:

5 B. Spesiell del: Gjetsten 1 SØKBARE EGENSKAPER (for Naturbase) Navn på lokaliteten Gjetsten 1 Koune Meldal Orådenr. ID i Naturbase BN Registrert i felt av: Steinar Vatne og Geir Gaarder Dato: Eventuelle tidligere registreringer (år og navn) og andre kilder (skriftlige og untlige) Grefstad, R. Kartlegging av slåtteark i Meldal og Orkdal kouner i 2004, 2007 og Upublisert rapport, 27 s Hovednaturtype: % andel Slåtteark 100 % Tilleggsnaturtyper: Utforinger: Svak lågurt slåttefukteng 70% Svak lågurt slåtteeng 30% Skjøtselsavtale: Inngått år: Utløper år: % andel Verdi (A, B, C): B Annen dokuentasjon (bilder, belagte arter..) Bilder Påvirkningsfaktorer (kodeliste i håndbok 13, vedlegg 11) Stedkvalitet Tilstand/Hevd Bruk (nå): Vegetasjonstyper: < 20 x God Slått Torvtekt > 100 Svak Beite Brenning Ingen x Pløying Park/hages tell Gjengrod d Dårlig Gjødsling Lauving OMRÅDEBESKRIVELSE (For Naturbase og so grunnlag for skjøtselsplanen) INNLEDNING Beskrivelsen er utarbeida av Steinar Vatne på bakgrunn av eget feltarbeid saen ed Geir Gaarder den , i forbindelse ed kartlegging av slåtteark i Orkdal og Meldal koune på oppdrag fra Meldal koune. Innarka på Gjetsten blei kartlagt av Ragnhild Grefstad (Grefstad 2009), en hennes avgrensning(er) er ikke kjent, og de var ikke lagt inn i naturbase. BELIGGENHET OG NATURGRUNNLAG: Lokaliteten ligger nordøst i Meldal koune, i Laksøybygda. Den ofatter en langstrakt slåtteeng sørvest for tunet på gården Gjetsten. Lokaliteten er ganske skarpt avgrensa ot ulike skogtyper. Berggrunnen består av fyllitt og gråvakke, ed et tynt orenelag over. NATURTYPER, UTFORMINGER OG VEGETASJONSTYPER Naturtypen er slåtteark ed utforingene svak lågurt slåttefukteng (T4-6.1) og svak lågurt slåtteeng (T4-2.1). ARTSMANGFOLD: Enga har en ganske jevn utbredelse av engplanter so prestekrage, grov nattfiol (sparso forekost), øyentrøst-art, blåklokke, jonsokkoll, såarijelle, rødknapp, rødkløver, gulaks, skogarihånd og tepperot. Marinøkkel, legeveronika, hårsveve og kvastsveve finnes i de tørreste partiene (øvre kantsoner). I friskere og noe er næringsrike parti (store deler av enga) er det en del firkantperiku, skogstorkenebb, hvitbladtistel, jødurt og enghuleblo. Det blei ikke sett beitearksopp, en det er antagelig et iddels godt potensial for krevende og rødlista arter, spesielt i kantsonene.

6 BRUK, TILSTAND OG PÅVIRKNING: Enga har trolig ikke vært slått på noen år, noe so vises på et stort innslag av er næringskrevende og høyvokste urter (gjengroingsarter), en det er fortsatt et greit innslag av lyskrevende engplanter. Det er noe oppslag av gran, og ellers brer større gran og andre løvtrær seg litt inn fra kantene. Den er trolig lite gjødsla i nyere tid. På flyfoto fra 1937 ( ser enga ut til å være oppdyrka (korn el. gras), ed tydelig skille ot natureng i ytterkantene, ens seinere (1953, -58 og -64) virker det so at det kun er den østre delen av enga so har blitt pløyd opp på ny. FREMMEDE ARTER: Ingen KULTURMINNER: Ingen kjente SKJØTSEL OG HENSYN Det beste for slåtteenga vil være årlig slått på seinsoeren og fjerning av høyet, gjerne etter et par dagers bakketørk eller hesjing. Det anbefales skjærende redskap: lett traktor ed slåttebjelke, tohjulsslåaskin eller ljå. O ikke slått er ulig å gjennoføre, anbefales det at lokaliteten gjerdes inn og beites av inst to ganger i løpet av sesongen (dette vil da edføre at lokaliteten over tid går over til naturbeiteark D04). Kantsonene ot skog so har engvegetasjon bør åpnes opp, og spesielt gjelder det tørrbakkene i nord. Gran og løvtrær so brer seg ut i enga bør fjernes snarest. Alle stubber kappes i bakkenivå, slik at det blir lett å slå. Den bør ikke gjødsles, sprøytes eller pløyes, og andre fysiske inngrep bør unngås. DEL AV HELHETLIG LANDSKAP: Med unntak av de store arealene ed andre artsrike slåtteenger på Gjetsten, er lokaliteten ogitt av andre naturtyper. VERDIBEGRUNNELSE: Lokaliteten har høy verdi på størrelse (18 daa) og nærhet til andre kulturenger. Tilstanden er av lav-iddels verdi (lite oppslag, en ikke i hevd, størsteparten jordbearbeida på 1900-tallet) og artsangfoldet er av iddels verdi (en del lyskrevende engplanter, iddels potensial for rødlista beitearksopp, spesielt i kantsonene). Grefstad (2009) gav engene ved Gjetsten A- verdi. Etter nytt feltarbeid og nye opplysninger o brukshistoria vurderes verdien so B-verdi (viktig). SKJØTSELSPLAN DATO skjøtselsplan: UTFORMET AV: Steinar Vatne FIRMA: Økolog Vatne UTM 32V Gnr/bnr. 189/1 AREAL (nåværende): 18 daa åpent engareal Kontakt ed grunneier/bruker (ev /inforant). Før opp tidsperioder, ev datoer. Navn: Odd Lykkja (Orkla landbruk) har tatt kontakt ed grunneier Atle Ingar Kjelstad i deseber 2014 Slåttearka og sone 1 er vist i figur 1. AREAL etter evt.restaurering: 21 daa Del av verneoråde? Nei Type kontakt (befaring, tlf, e-post ed er) MÅL: Hovedål for lokaliteten: Holde en slåtteark i hevd gjenno årlig slått og fjerning av avlinga. Tilstanden skal være god. Konkrete delål: Sein slått (rundt ånedsskiftet juli-august, etter blostring og frøsetting) og oppsaling av høy, helst etter bakketørking eller hesjing. Det skal slås helt inntil skogkanten. Høy skal ikke bli liggende igjen i enga. Fjerne alle trær i lokaliteten, hovedsakelig gran og løvkratt langs nordre og vestre kantsone. Yngre løvtrær (<20 c diaeter) og gran i søndre (nedre) skogkant bør fjernes for å slippe inn er lys til enga. Gjødsling, sprøyting, pløying, beitepussing eller andre inngrep skal ikke forekoe. Høstbeiting vil være gunstig. Tilstandsål arter: Jevnere fordeling av blostrende engplanter. Mål for bekjepelse av problearter/gjengroing: Redusere innslaget av firkantperiku og høystauder. Holde hele slåttearka fri for gran og løvoppslag.

7 AKTUELLE TILTAK: Generelle tiltak: Slått ed lett traktor og tohjulsslåaskin på seinsoeren. Kanter slås ed ljå der slåaskin ikke koer til. Helst bakketørking eller hesjing. Grundig raking og oppsaling av høy. Graset i kantene kan rakes et godt stykke inn på enga slik at det kan vendes/rankes ed venderive. Løvoppslag (<4c diaeter) kan i de fleste tilfeller tas ed tohjulsslåaskin ved første slått. Enga skal ikke gjødsles. Prioritering (år) Årlig tiltak (2015-) Ant daa og kostnad/ daa 21 daa, ca 40 tier Kontroll : (Dato) Tieanslag (tilpasses etter utstyrsbruk): Kantslått /tohjulsslåaskin og ljå (4 daa) : 1 tie/daa Slått ed lett traktor (17 daa): 2 tier Håndraking langs kanten (4 daa): 6 tier/daa Vending, ranking og bortkjøring ed traktor (17 daa): 0,5 tie/daa Aktuelle restaureringstiltak, utover de generelle: Sone 1: Hogst av alle trær i enga og løvkratt i øvre skogkant. Kjøring ed traktor bør skje på frossen ark. Alle stubber kappes ved bakkenivå, slik at det seinere blir lett å slå. Det kan være en fordel å dra trær ut av slåttearka før en kvister og kapper stokkene, slik at det blir færre såkvist å plukke opp i slåttearka. Tynning av skog langs nedre del av enga (sør). Her kan en ed fordel fjerne alle løvtrær so er indre enn 20 c diaeter og all gran (vinter) daa, ca 30 tier ca 1 daa, ca 24 tier Hvis beiting er ulig å gjennoføre. Fast gjerde eller strøgjerde rundt lokaliteten, eller rundt slåttearkslokalitetene Gjetsten 1-3 og tilgrensende fulldyrka ark. Må evt. avklares seinere. UTSTYRSBEHOV: Hogst/rydding: Motorsag, ryddesag og traktor ed vinsj, evt. steinsvans til bortkjøring av kvist. Lett traktor ed slåaskin (helst ed knivbjelke), venderive og pickupvogn kan brukes på det este av arealet, en da å det være tørt i arka. Tohjulsslåaskin, ljå og rive å i det iste brukes til slått og raking langs kantene. OPPFØLGING: Skjøtselsplanen skal evalueres innen 5 år Behov for registrering av spesifikke artsgrupper: Beitearksopp. Tilskudd søkt år: Tilskudd tildelt år: Skjøtselsavtale parter: Søkt til: Tildelt fra: ANSVAR: Person(-er) so har ansvar for iverksettelse av skjøtselsplanen. Kilder Grefstad, R Kartlegging av slåtteark i Meldal og Orkdal kouner i 2004, 2007 og Upublisert rapport, 27 s Gaarder, G. og Vatne, S Kulturlandskapskartlegginger i Hene, Meldal og Orkdal ko-uner. Miljøfaglig Utredning Rapport : vedlegg.

8 Ortofoto/kart Figur 2. Oversikt over slåttearkene Gjetsten 1 (ed Sone 1 i blått), Gjetsten 2 (ed Sone 2 i blått) og Gjetsten 3.

9 Bilder Figur 3. Gjetsten 1. Bilde tatt fra østre del av lokaliteten, ot vest. I forgrunnen er det en ganske frisk eng ed ye hvitbladtistel og skogstorkenebb, en bak dette blir det litt tørrere og bl.a. ye prestekrage. Øverst til høyre i bildet ser en også en del av de store grantrærne i slåttearka so bør fjernes. Foto: Steinar Vatne Artsliste Prestekrage, grov nattfiol, øyentrøst-art, blåklokke, jonsokkoll, såarijelle, rødknapp, rødkløver, gulaks, skogarihånd og tepperot, arinøkkel, legeveronika, hårsveve og kvastsveve, firkantperiku, skogstorkenebb, hvitbladtistel, jødurt, enghuleblo, gran, bjørk, einer, selje.

10 C. Spesiell del: Gjetsten 2 SØKBARE EGENSKAPER (for Naturbase) Navn på lokaliteten Gjetsten 2 Koune Meldal Orådenr. ID i Naturbase BN Registrert i felt av: Steinar Vatne og Geir Gaarder Dato: Eventuelle tidligere registreringer (år og navn) og andre kilder (skriftlige og untlige) Grefstad, R Kartlegging av slåtteark i Meldal og Orkdal kouner i 2004, 2007 og Upublisert rapport, 27 s Hovednaturtype: Slåtteark 100 % andel Tilleggsnaturtyper: Skjøtselsavtale: Inngått år: Utløper år: Utforinger: % andel Svak lågurt slåtteeng (T4-2.1) (100%) Verdi (A, B, C): B Annen dokuentasjon (bilder, belagte arter..) Bilder Påvirkningsfaktorer (kodeliste i håndbok 13, vedlegg 11) Stedkvalitet Tilstand/Hevd Bruk (nå): Vegetasjonstyper: < 20 x God Slått Torvtekt > 100 Svak Beite Brenning Ingen x Pløying Park/hages tell Gjengrod d Dårlig Gjødsling Lauving OMRÅDEBESKRIVELSE (For Naturbase og so grunnlag for skjøtselsplanen) INNLEDNING Beskrivelsen er utarbeida av Steinar Vatne på bakgrunn av eget feltarbeid saen ed Geir Gaarder den , i forbindelse ed kartlegging av slåtteark i Orkdal og Meldal koune på oppdrag fra Meldal koune. Innarka på Gjetsten blei kartlagt av Ragnhild Grefstad (Grefstad 2009), en hennes avgrensning(er) er ikke kjent, og de var ikke lagt inn i naturbase. BELIGGENHET OG NATURGRUNNLAG: Lokaliteten ligger nordøst i Meldal koune, i Laksøybygda. Den ofatter en bakke ed slåtteeng sørvest for tunet på gården Gjetsten. Lokaliteten er ganske skarpt avgrensa ot gjødsla eng i nedkant (sør) og ung bjørkeskog i overkant (nord). Berggrunnen består av fyllitt og gråvakke, ed et tynt orenelag over. NATURTYPER, UTFORMINGER OG VEGETASJONSTYPER Naturtypen er slåtteark ed utforing svak lågurt slåtteeng (T4-2.1).

11 ARTSMANGFOLD: Av naturengplanter finnes prestekrage, legeveronika, vanlig nattfiol, jonsokkoll, såarijelle, rødknapp, tepperot, harerug, fuglevikke, blåklokke, følblo, rødkløver, skogarihånd, gulaks, tepperot, og noe hårsveve. Antagelig finnes det flere krevende engplanter. Det koer også inn en del jødurt, skogstorkenebb, litt karve (?), grasstjerneblo og tiotei. Det blei ikke sett beitearksopp, en det er antagelig et iddels godt potensial for krevende og rødlista arter, spesielt i kantsonene. BRUK, TILSTAND OG PÅVIRKNING: Enga har trolig ikke vært slått på noen år, noe so vises på innslaget av er næringskrevende og høyvokste urter (gjengroingsarter), en det er fortsatt et godt innslag av lyskrevende engplanter. Det er noe oppslag av bjørk og andre løvtrær, litt såvokst einer og ellers brer større gran og andre løvtrær seg litt inn i overkant. Den er trolig lite gjødsla i nyere tid. På flyfoto fra 1937 ( ser det este av enga ut til å være oppdyrka (korn el. gras), ed unntak av en sal stripe i overkant. Den ser ikke ut til å være pløyd opp seinere (1953, -58 og -64). FREMMEDE ARTER: Ingen KULTURMINNER: - SKJØTSEL OG HENSYN Det beste for slåtteenga vil være årlig slått på seinsoeren og fjerning av høyet, gjerne etter et par dagers bakketørk eller hesjing. Det anbefales skjærende redskap: tohjulsslåaskin eller ljå. Kantsona ot skog i overkant har fredeles engvegetasjon og bør åpnes opp (2-5 eter inn i skogen). Gran og løvtrær so brer seg ut i enga bør fjernes snarest. Alle stubber kappes i bakkenivå, slik at det blir lett å slå. O ikke slått er ulig å gjennoføre, anbefales det at lokaliteten (og tilgrensende areal) gjerdes inn og beites av inst to ganger i løpet av sesongen (dette vil da edføre at lokaliteten over tid går over til naturbeiteark D04). Det bør tas hensyn til lokaliteten, slik at den ikke gjødsles, sprøytes eller pløyes i forbindelse ed bruk av tilgrensende fulldyrka eng. Andre fysiske inngrep bør unngås. DEL AV HELHETLIG LANDSKAP: Med unntak av de store arealene ed andre artsrike slåtteenger på Gjetsten, er lokaliteten ogitt av andre naturtyper. VERDIBEGRUNNELSE: Lokaliteten har høy verdi på størrelse (3,5 daa), og iddels verdi på tilstand (lite oppslag, en ikke i hevd, størsteparten jordbearbeida på 1900-tallet) og artsangfoldet er av iddels verdi (flere lyskrevende engplanter, iddels potensial for rødlista beitearksopp, spesielt i kantsonene). Grefstad (2009) gav engene ved Gjetsten A-verdi. Med bakgrunn i nytt feltarbeid og nye opplysninger o brukshistoria vurderes lokaliteten å ha B-verdi (viktig), en antagelig kan nye registreringer og gjenopptatt skjøtsel so beskrevet nedenfor bidra til å øke verdien. SKJØTSELSPLAN DATO skjøtselsplan: UTFORMET AV: Steinar Vatne FIRMA: Økolog Vatne UTM 32V Gnr/bnr. 189/1 AREAL (nåværende): 4,8 daa Kontakt ed grunneier/bruker (ev /inforant). Før opp tidsperioder, ev datoer. Navn: Odd Lykkja (Orkla landbruk) har tatt kontakt ed grunneier Atle Ingar Kjelstad i deseber 2014 AREAL etter evt. restaurering: 4,8 daa Del av verneoråde? Nei Type kontakt (befaring, tlf, e-post ed er)

12 MÅL: Hovedål for lokaliteten: Holde slåttearka i hevd gjenno årlig slått og fjerning av avlinga. Tilstanden skal være god. Konkrete delål: Sein slått (rundt ånedsskiftet juli-august, etter blostring og frøsetting) og oppsaling av høy, helst etter bakketørking eller hesjing. Det skal slås helt inntil skogkanten. Høy skal ikke bli liggende igjen i enga. Fjerne alle trær i lokaliteten, hovedsakelig gran og løvkratt langs nordre og vestre kantsone. Yngre løvtrær (<20 c diaeter) og gran i søndre (nedre) skogkant bør fjernes for å slippe inn er lys til enga. Gjødsling, sprøyting, pløying, beitepussing eller andre inngrep skal ikke forekoe. Høstbeiting vil være gunstig. Tilstandsål arter: Jevnere fordeling av blostrende engplanter. Mål for bekjepelse av problearter/gjengroing: Redusere innslaget av firkantperiku og høystauder. Holde hele slåttearka fri for gran og løvoppslag. AKTUELLE TILTAK: Generelle tiltak: Slått ed tohjulsslåaskin på seinsoeren. Kanter slås ed ljå der slåaskin ikke koer til. Helst bakketørking eller hesjing. Grundig raking og oppsaling av høy og gaalt gras. Graset kan f.eks. rakes ned på flatt engareal nedenfor slik at det kan vendes/rankes ed venderive. Løvoppslag (<4c diaeter) kan i de fleste tilfeller tas ed tohjulsslåaskin ved første slått. Enga å ikke gjødsles. Prioritering (år) Årlig tiltak (2015-) Ant daa og kostnad/ daa 4,8 daa, ca 35 tier Kontroll : (Dato) Tieanslag: Kantslått /tohjulsslåaskin og ljå Raking for hånd Vending, ranking og bortkjøring ed traktor 4,8 daa: 1 tie/daa 4,8 daa: 6 tier/daa 1-2 tier Aktuelle restaureringstiltak, utover de generelle: Sone 2 (se Figur 2): Hogst av alle såtrær (<20 c diaeter) og gran i enga og i øvre og vestre skogkant. En bør forsøke å rydde fra den «opprinnelige» kantsonen ot skog. Stubber kappes helt ned, slik at det seinere blir lett å slå. Fjerning av kvist og ved ,6 daa, ca 20 tier Hvis høstbeiting er ulig å gjennoføre: fast gjerde eller strøgjerde rundt lokaliteten, eller et større gjerde rundt slåttearkene Gjetsten 1-3 og tilgrensende fulldyrka eng. Må evt. avklares seinere. UTSTYRSBEHOV: Motorsag, ryddesag og traktor ed steinsvans til bortkjøring av kvist. Traktor ed venderive og pickupvogn kan ed fordel brukes hvis høyet rakes ned fra bakken. Tohjulsslåaskin, ljå og rive å i det iste brukes til slått og raking langs kantene og i bratte partier. OPPFØLGING: Skjøtselsplanen skal evalueres innen 5 år Behov for registrering av spesifikke artsgrupper: Beitearksopp. Tilskudd søkt år: Tilskudd tildelt år: Skjøtselsavtale parter: Søkt til: Tildelt fra: ANSVAR: Person(-er) so har ansvar for iverksettelse av skjøtselsplanen.

13 Kilder Grefstad, R Kartlegging av slåtteark i Meldal og Orkdal kouner i 2004, 2007 og Upublisert rapport, 27 s Gaarder, G. og Vatne, S Kulturlandskapskartlegginger i Hene, Meldal og Orkdal ko-uner. Miljøfaglig Utredning Rapport : vedlegg. Artsliste Prestekrage, legeveronika, vanlig nattfiol, jonsokkoll, såarijelle, rødknapp, tepperot, harerug, fuglevikke, blåklokke, følblo, rødkløver, skogarihånd, gulaks, tepperot, hårsveve, jødurt, skogstorkenebb, karve, grasstjerneblo, tiotei, bjørk, gran, einer. Ortofoto/kart Se Figur 2. Bilder Figur 4. Østre del av slåttearka Gjetsten 2. Det vil være gunstig å hogge det este av yngre trær (<20 c diaeter) og gran so har vokst innover slåttearka fra skogkanten. I forgrunnen er en flatere eng so består av tilsådde gras. Bilde tatt ot nord-øst. Foto: Steinar Vatne

14 Figur 5. Artsrikt engparti i kanten ot skog (vestre del av lokaliteten). Her står det noe såbjørk so bør fjernes. Bilde tatt ot nord-vest. Foto: Steinar Vatne Figur 6. Vestre del av Gjetsten 2 (bakken i øvre del av bildet). I øverkant av bakken bør en fjerne det este av trær so har bredt seg ut i slåttearka, og en bør forsøke å slå selv de bratteste partiene av slåttearka. I forgrunnen er en oppgjødsla eng so er ganske artsfattig. Bilde tatt ot nord.

15 D. Spesiell del: Gjetsten 3 SØKBARE EGENSKAPER (for Naturbase) Navn på lokaliteten Gjetsten 3 Koune Meldal Orådenr. ID i Naturbase BN Registrert i felt av: Steinar Vatne og Geir Gaarder Dato: Eventuelle tidligere registreringer (år og navn) og andre kilder (skriftlige og untlige) Grefstad, R Kartlegging av slåtteark i Meldal og Orkdal kouner i 2004, 2007 og Upublisert rapport, 27 s Hovednaturtype: Slåtteark 100 % andel Tilleggsnaturtyper: Skjøtselsavtale: Inngått år: Utløper år: Utforinger: % andel Svak lågurt slåtteeng (T4-2.1) (100%) Verdi (A, B, C): C Annen dokuentasjon (bilder, belagte arter..) Bilder Påvirkningsfaktorer (kodeliste i håndbok 13, vedlegg 11) Stedkvalitet Tilstand/Hevd Bruk (nå): Vegetasjonstyper: < 20 x God Slått x Torvtekt > 100 Svak x Beite Brenning Ingen Pløying Park/hages tell Gjengrod d Dårlig Gjødsling Lauving OMRÅDEBESKRIVELSE (For Naturbase og so grunnlag for skjøtselsplanen) INNLEDNING Beskrivelsen er utarbeida av Steinar Vatne på bakgrunn av eget feltarbeid saen ed Geir Gaarder den , i forbindelse ed kartlegging av slåtteark i Orkdal og Meldal koune på oppdrag fra Meldal koune. Innarka på Gjetsten blei kartlagt av Ragnhild Grefstad ( upubl. notat), da ed A-verdi, en hennes avgrensning(er) er ikke kjent, og de var ikke lagt inn i naturbase. BELIGGENHET OG NATURGRUNNLAG: Lokaliteten ligger nordøst i Meldal koune, i Laksøybygda. Den ofatter en sørvendt bakke ed slåtteeng sørvest for tunet på gården Gjetsten. Avgrensninga er ot krattskog i nedkant (sør) ot gårdsveien og noe skjønnsessig ot gjødsla eng i overkant (nord), og baserer seg i tillegg på gale flyfoto av enga. Berggrunnen består av fyllitt og gråvakke, ed et tynt orenelag over. NATURTYPER, UTFORMINGER OG VEGETASJONSTYPER Naturtypen er slåtteark ed utforing svak lågurt slåtteeng (T4-2.1).

16 ARTSMANGFOLD: Av naturengplanter finnes en ganske jevn utbredelse såengkall, gulaks og blåklokke, en del vanlig nattfiol og litt prestekrage. Det er ye engsyre, og i overkant (ot kunstenga) en del rødsvingel. Det blei ikke sett beitearksopp, og potensialet for krevende og rødlista arter virker dårlig. BRUK, TILSTAND OG PÅVIRKNING: Enga blir slått og hesja, en har få krevende engplanter, en til gjengjeld har de gode forekoster. Innsådde gras har spredt seg inn i enga, og det er antagelig gjødsla litt ed kunstgjødsel i nyere tid. Flyfoto ( viser at hele lokaliteten blei jorbearbeida okring 1930-tallet, og deler av bakken (tilgrensende engareal) også okring 60-tallet. FREMMEDE ARTER: Ingen KULTURMINNER: - SKJØTSEL OG HENSYN Det beste for lokaliteten vil være å fortsette ed dagens hevd: årlig slått på seinsoeren ed tohjulstraktor og hesjing av graset, en den bør ikke gjødsles, sprøytes eller pløyes. O ikke slått er ulig å gjennoføre, anbefales det at lokaliteten (og tilgrensende engareal) gjerdes inn og beites av inst to ganger i løpet av sesongen (dette vil edføre at lokaliteten over tid går over til naturbeiteark D04). Det bør tas hensyn til lokaliteten, slik at den ikke gjødsles eller sprøytes i forbindelse ed bruk av tilgrensende fulldyrka eng. Andre fysiske inngrep bør unngås. DEL AV HELHETLIG LANDSKAP: Med unntak av de store arealene ed andre artsrike slåtteenger på Gjetsten, er lokaliteten ogitt av andre naturtyper. VERDIBEGRUNNELSE: Lokaliteten har iddels verdi på størrelse (0,8 daa), og lav-iddels verdi på tilstand (i hevd, en tidligere jordbearbeida og antagelig noe gjødsla i nyere tid) og artsangfoldet er av lav-iddels verdi (noen få habitatspesialister, ikke/lite potensial for rødlista beitearksopp). Grefstad (2009) gav engene ved Gjetsten A-verdi. Med bakgrunn i nytt feltarbeid og nye opplysninger o brukshistoria får nå lokaliteten under litt tvil C-verdi (lokalt viktig), en verdien vil kunne øke over tid o den skjøttes so beskrevet nedenfor. SKJØTSELSPLAN DATO skjøtselsplan: UTFORMET AV: Steinar Vatne FIRMA: Økolog Vatne UTM 32V Gnr/bnr. 189/1 AREAL (nåværende): 1,9 daa AREAL etter evt. restaurering: 1,9 daa Del av verneoråde? Nei Kontakt ed grunneier/bruker (ev /inforant). Før opp tidsperioder, Type kontakt (befaring, tlf, e-post ed er) ev datoer. Navn: Odd Lykkja (Orkla landbruk) har tatt kontakt ed grunneier Telefon Atle Ingar Kjelstad i deseber 2014 MÅL: Hovedål for lokaliteten: Holde slåttearka i hevd gjenno årlig slått og fjerning av avlinga. Tilstanden skal være god. Konkrete delål: Sein slått (rundt ånedsskiftet juli-august, etter blostring og frøsetting) og oppsaling av høy, helst etter bakketørking eller hesjing. Det skal slås helt inntil skogkanten. Høy skal ikke bli liggende igjen i enga. Gjødsling, sprøyting, pløying, beitepussing eller andre inngrep skal ikke forekoe. Høstbeiting vil være gunstig. Tilstandsål arter: Økende forekoster av engplanter so såengkall, vanlig nattfiol og blåklokke. Mål for bekjepelse av problearter/gjengroing: Holde slåttearka fri for løvoppslag.

17 AKTUELLE TILTAK: Generelle tiltak: Slått ed tohjulsslåaskin på seinsoeren. Bakketørking eller hesjing av høy. Grundig raking og oppsaling av høy. Enga å ikke gjødsles. Tieanslag (tilpasses etter utstyrsbruk): Slått ed tohjulsslåaskin Raking, vending og fjerning av høy Bortkjøring ed traktor 1,9 daa: 1 tie/daa 1,9 daa: 6 tier/daa 1 tie Prioritering (år) Årlig tiltak (2015-) Ant daa og kostnad/ daa 1,9 daa, ca 15 tier Kontroll : (Dato) Aktuelle skjøtselstiltak: Hvis høstbeiting er ulig å gjennoføre: fast gjerde eller strøgjerde rundt lokaliteten, eller fortrinnsvis et større gjerde rundt slåttearkene Gjetsten 1-3 og tilgrensende fulldyrka eng. UTSTYRSBEHOV: Tohjulsslåaskin, ljå og rive. OPPFØLGING: Skjøtselsplanen skal evalueres innen 5 år Behov for registrering av spesifikke artsgrupper: Beitearksopp. Må evt. avklares seinere Tilskudd søkt år: Tilskudd tildelt år: Skjøtselsavtale parter: Søkt til: Tildelt fra: ANSVAR: Person(-er) so har ansvar for iverksettelse av skjøtselsplanen. Kilder Grefstad, R Kartlegging av slåtteark i Meldal og Orkdal kouner i 2004, 2007 og Upublisert rapport, 27 s Gaarder, G. og Vatne, S Kulturlandskapskartlegginger i Hene, Meldal og Orkdal ko-uner. Miljøfaglig Utredning Rapport : vedlegg.

18 Ortofoto/kart Figur 7. Slåttearka Gjetsten 3 (rød avgrensning idt i bildet) ligger i en bakke langs veien opp ot gården. Satelittfoto fra Bilde Figur 8. Gjetsten 3 ser ut til blir slått på en fin åte. Her finnes bl.a. ye såengkall og blåklokke. Bilde tatt ot vest. Foto: Steinar Vatne Artsliste Såengkall, gulaks og blåklokke, vanlig nattfiol, prestekrage, engsyre, rødsvingel, hvitkløver, rylik.

19 E. Spesiell del: Gjetsten 4 SØKBARE EGENSKAPER (for Naturbase) Navn på lokaliteten Gjetsten 4 Koune Meldal Orådenr. ID i Naturbase BN Registrert i felt av: Steinar Vatne og Geir Gaarder Dato: Eventuelle tidligere registreringer (år og navn) og andre kilder (skriftlige og untlige) Grefstad, R Kartlegging av slåtteark i Meldal og Orkdal kouner i 2004, 2007 og Upublisert rapport, 27 s Hovednaturtype: Slåtteark 100 % andel Tilleggsnaturtyper: Skjøtselsavtale: Inngått år: Utløper år: Utforinger: % andel Svak lågurt slåtteeng (T4-2.1) (100%) Verdi (A, B, C): C Annen dokuentasjon (bilder, belagte arter..) Bilder Påvirkningsfaktorer (kodeliste i håndbok 13, vedlegg 11) Stedkvalitet Tilstand/Hevd Bruk (nå): Vegetasjonstyper: < 20 x God Slått Torvtekt > 100 Svak Beite Brenning Ingen x Pløying Park/hages tell Gjengrod d Dårlig Gjødsling Lauving OMRÅDEBESKRIVELSE (For Naturbase og so grunnlag for skjøtselsplanen) INNLEDNING Beskrivelsen er utarbeida av Steinar Vatne på bakgrunn av eget feltarbeid saen ed Geir Gaarder den , i forbindelse ed kartlegging av slåtteark i Orkdal og Meldal koune på oppdrag fra Meldal koune. Innarka på Gjetsten blei kartlagt av Ragnhild Grefstad (Grefstad 2009), da ed A-verdi, en hennes avgrensning(er) er ikke kjent, og de var ikke lagt inn i naturbase. BELIGGENHET OG NATURGRUNNLAG: Lokaliteten ligger nordøst i Meldal koune, i Laksøybygda. Den ofatter en langstrakt slåtteeng like øst og sør for tunet på gården Gjetsten. Lokaliteten er et oråde so ikke blei slått i 2013, og avgrensninga ot slått areal og er oppgjødsla eng er derfor noe usikker. Berggrunnen består av fyllitt og gråvakke, ed et tynt orenelag over. NATURTYPER, UTFORMINGER OG VEGETASJONSTYPER Naturtypen er slåtteark ed utforingene svak lågurt slåtteeng (T4-2.1) og ot er gjødselprega eng: noe svak lågurt slåttefukteng (T4-6.1). ARTSMANGFOLD: Av engplanter blei det sett gulaks, ryllik, fuglevikke, prestekrage, rødknapp, blåklokke og tepperot. I friskere og noe er næringsrike parti er det en del firkantperiku, skogstorkenebb, hvitbladtistel, jødurt og bringebær. Det blei ikke sett beitearksopp, en det er antagelig et iddels godt potensial for krevende og rødlista arter i de tørre, grunnlendte partiene.

20 BRUK, TILSTAND OG PÅVIRKNING: Det este av enga ser ikke ut til å ha vært slått på en del år, noe so vises på et stort innslag av er næringskrevende og høyvokste urter (gjengroingsarter), særlig i nedkant ot skogen. Her er det også en del løvoppslag. Så partier ot vest har deriot vært inkludert i slåtten i nyere tid, også i 2013 og har en god tilstand. Flekkvis er det fortsatt et godt innslag av lyskrevende engplanter, spesielt i de tørreste partiene. Den er trolig lite gjødsla i nyere tid, en eldre flyfoto fra ( viser at det este av enga, ed unntak av et grunnlendt parti sentralt i lokaliteten har vært oppdyrka (korn el. gras). FREMMEDE ARTER: Ingen KULTURMINNER: - SKJØTSEL OG HENSYN Det beste for slåtteenga vil være årlig slått på seinsoeren og fjerning av høyet, gjerne etter et par dagers bakketørk eller hesjing. Det anbefales skjærende redskap: tohjulsslåaskin eller ljå. O ikke slått er ulig å gjennoføre, anbefales det at lokaliteten gjerdes inn og beites av inst to ganger i løpet av sesongen (dette vil da edføre at lokaliteten over tid går over til naturbeiteark D04). Kantsonene ot skog so har engvegetasjon bør tynnes eller åpnes helt opp. Alle stubber kappes i bakkenivå, slik at det blir lett å slå. Den bør ikke gjødsles, sprøytes eller pløyes, og andre fysiske inngrep bør unngås. DEL AV HELHETLIG LANDSKAP: Med unntak av de store arealene ed andre artsrike slåtteenger på Gjetsten, er lokaliteten ogitt av andre naturtyper. Lokaliteten har høy verdi på størrelse (ca 2 daa), og lav-iddels verdi på tilstand (noe oppslag, dels doinans av gjengroingsarter, ikke i hevd, størsteparten jordbearbeida på 1900-tallet) og artsangfoldet er av lav-iddels verdi (flere lyskrevende engplanter, iddels potensial for rødlista beitearksopp, spesielt i kantsonene). Grefstad (2009) gav engene ved Gjetsten A-verdi. Selv o noen så flekker av enga koer opp på B-verdi, har resterende areal dårlig tilstand, slik at den so helhet får C-verdi (lokalt viktig). O den skjøttes so beskrevet nedenfor bør den iidlertid ganske raskt kunne koe opp på B-verdi. SKJØTSELSPLAN DATO skjøtselsplan: UTFORMET AV: Steinar Vatne FIRMA: Økolog Vatne UTM 32V Gnr/bnr. 189/1 AREAL (nåværende): 3 daa Kontakt ed grunneier/bruker (ev /inforant). Før opp tidsperioder, ev datoer. Navn: Odd Lykkja (Orkla landbruk) har tatt kontakt ed grunneier Atle Ingar Kjelstad i deseber 2014 AREAL etter evt. restaurering: 3 daa Del av verneoråde? Nei Type kontakt (befaring, tlf, e-post ed er) MÅL: Hovedål for lokaliteten: Holde slåttearka i hevd gjenno årlig slått og fjerning av avlinga. Tilstanden skal være god. Konkrete delål: Sein slått rundt ånedsskiftet juli-august, etter blostring og frøsetting, og oppsaling av høy etter bakketørking eller hesjing. Det skal slås helt inntil skogkanten og høy skal ikke bli liggende igjen i enga. Fjerne trær i slåttearka og åpne opp kantsonen. Gjødsling, sprøyting eller andre inngrep skal ikke forekoe. Høstbeiting vil være gunstig. Tilstandsål arter: Jevnere fordeling av engplanter so prestekrage og blåklokke. Mål for bekjepelse av problearter/gjengroing: Redusere innslaget av firkantperiku og høystauder. Holde hele slåttearka fri for gran og løvoppslag.

21 AKTUELLE TILTAK: Generelle tiltak: Slått ed tohjulsslåaskin på seinsoeren. Kanter slås ed ljå der slåaskin ikke koer til. Bakketørking eller hesjing av høy. Grundig raking og oppsaling av høy og gaalt gras. Høyet kan ed fordel rakes ned på flatt engareal slik at det kan sales opp ed høysvans/pickupvogn. Løvoppslag (<4c diaeter) kan i de fleste tilfeller tas ed tohjulsslåaskin ved første slått. Enga skal ikke gjødsles. Prioritering (år) Årlig tiltak (2015-) Ant daa og kostnad/ daa 3 daa, ca 22 tier Kontroll : (Dato) Tieanslag (tilpasses etter utstyrsbruk): Slått ed tohjulsslåaskin og ljå (kantsoner) Raking, vending og ranking for hånd Bortkjøring ed traktor 3 daa: 1 tie/daa 3 daa: 6 tier/daa 1 tie Aktuelle restaureringstiltak, utover de generelle: Hogst av alle såtrær innen lokaliteten (noen eldre bjørk, rogn og selje kan godt få stå igjen). Engkanten bør ryddes fra. Alle stubber kappes ved bakkenivå, slik at det seinere blir lett å slå. Det er en fordel at trær dras ut av slåttearka før en kvister og kapper, slik at det blir indre arbeid ed å rydde opp såkvist i slåttearka Ca 1 daa, ca 16 tier Hvis høstbeiting er ulig å gjennoføre: fast gjerde eller strøgjerde rundt lokaliteten, eller et større gjerde rundt slåttearkene Gjetsten 4 og 5 og tilgrensende innark. Må evt. avklares seinere. UTSTYRSBEHOV: Motorsag, ryddesag og traktor ed vinsj/steinsvans til bortkjøring av kvist og ved. Tohjulsslåaskin, ljå og rive. Traktor ed høysvans/pickupvogn kan ed fordel brukes hvis høyet rankes saen på flatere areal. OPPFØLGING: Skjøtselsplanen skal evalueres innen 5 år Behov for registrering av spesifikke artsgrupper: Beitearksopp. Tilskudd søkt år: Tilskudd tildelt år: Skjøtselsavtale parter: Søkt til: Tildelt fra: ANSVAR: Person(-er) so har ansvar for iverksettelse av skjøtselsplanen. Kilder Grefstad, R Kartlegging av slåtteark i Meldal og Orkdal kouner i 2004, 2007 og Upublisert rapport, 27 s Gaarder, G. og Vatne, S Kulturlandskapskartlegginger i Hene, Meldal og Orkdal ko-uner. Miljøfaglig Utredning Rapport : vedlegg. Artsliste Gulaks, ryllik, fuglevikke, prestekrage, rødknapp, blåklokke og tepperot, firkantperiku, skogstorkenebb, hvitbladtistel, jødurt, bringebær, bjørk, gran, einer.

22 Ortofoto/kart Figur 9. Slåttearka Gjetsten 4 (rød avgrensning). Bilder Figur 10. Østre del av slåttearka Gjetsten 4 (høyre og bakre del i bildet). Tilgrensende engareal ( i forkant) blir slått og hesja. Det er ikke gunstig for såvokste engplanter at høyet blir liggende igjen i enga. Noe av arealet so årlig blir slått og hesja kan kanskje etterhvert inkluderes i lokaliteten o den skjøttes på tilsvarende vis so beskrevet i skjøtselsplanen. Bilde tatt ot nord. Foto: Steinar Vatne

23 F. Spesiell del: Gjetsten 5 SØKBARE EGENSKAPER (for Naturbase) Navn på lokaliteten Gjetsten 5 Koune Meldal Orådenr. ID i Naturbase BN Registrert i felt av: Steinar Vatne og Geir Gaarder Dato: Eventuelle tidligere registreringer (år og navn) og andre kilder (skriftlige og untlige) Grefstad, R Kartlegging av slåtteark i Meldal og Orkdal kouner i 2004, 2007 og Upublisert rapport, 27 s Hovednaturtype: Slåtteark 100 % andel Tilleggsnaturtyper: Skjøtselsavtale: Inngått år: Utløper år: Utforinger: Svak lågurt slåtteeng (T4-2.1) 100% % andel Verdi (A, B, C): B Annen dokuentasjon (bilder, belagte arter..) Bilder Påvirkningsfaktorer (kodeliste i håndbok 13, vedlegg 11) Stedkvalitet Tilstand/Hevd Bruk (nå): Vegetasjonstyper: < 20 x God Slått Torvtekt > 100 Svak Beite Brenning Ingen x Pløying Park/hages tell Gjengrod d Dårlig Gjødsling Lauving OMRÅDEBESKRIVELSE (For Naturbase og so grunnlag for skjøtselsplanen) INNLEDNING Beskrivelsen er utarbeida av Steinar Vatne på bakgrunn av eget feltarbeid saen ed Geir Gaarder den , i forbindelse ed kartlegging av slåtteark i Orkdal og Meldal koune på oppdrag fra Meldal koune. Innarka på Gjetsten blei kartlagt av Ragnhild Grefstad (2009), da ed A-verdi, en hennes avgrensning(er) er ikke kjent, og de var ikke lagt inn i naturbase. BELIGGENHET OG NATURGRUNNLAG: Lokaliteten ligger nordøst i Meldal koune, i Laksøybygda. Den ofatter ei lita sørvendt slåtteeng like nordvest for tunet på gården Gjetsten. Den grenser ot er oppgjødsla eng i sør og ellers ot løvskog. Berggrunnen består av fyllitt og gråvakke, ed et tynt orenelag over. NATURTYPER, UTFORMINGER OG VEGETASJONSTYPER Naturtypen er slåtteark ed utforing svak lågurt slåtteeng (T4-2.1).

24 ARTSMANGFOLD: Av engplanter finnes bl.a. prestekrage, jonsokkoll, såarijelle, rødknapp, tepperot, harerug, blåklokke, føllblo, rødkløver, vanlig nattfiol, hvitaure, gulaks, tepperot, og noe hårsvæve. Antagelig finnes det flere krevende engplanter. Det koer også inn noe rødsvingel ot tilgrensende oppgjødsla eng. Det blei ikke sett beitearksopp, en det er antagelig et iddels godt potensial for krevende og rødlista arter. BRUK, TILSTAND OG PÅVIRKNING: Enga er ganske tørkeutsatt. Den virker ikke å ha vært slått på en del år, en det er fredeles et godt innslag av lyskrevende engplanter. Det er noe løvoppslag i sentrale deler av enga, en est i kantsonen ot skog. Den er trolig lite gjødsla i nyere tid. Flyfoto fra 1937 ( viser at ed unntak av en sal stripe i overkant, har den vært jordbearbeida en gang okring 1930-tallet. FREMMEDE ARTER: Nyseryllik KULTURMINNER: - SKJØTSEL OG HENSYN Det beste for slåtteenga vil være årlig slått på seinsoeren og fjerning av høyet, gjerne etter et par dagers bakketørk eller hesjing. Det anbefales skjærende redskap: tohjulsslåaskin eller ljå. O ikke slått er ulig å gjennoføre, anbefales det at lokaliteten gjerdes inn og beites av inst to ganger i løpet av sesongen (dette vil da edføre at lokaliteten over tid går over til naturbeiteark D04). Kantsonene har fredeles engvegetasjon, også litt inn i skogen, og det bør her åpnes opp ganske kraftig. Alle stubber kappes i bakkenivå, slik at det blir lett å slå. Den bør ikke gjødsles, sprøytes eller pløyes, og andre fysiske inngrep bør unngås. DEL AV HELHETLIG LANDSKAP: Med unntak av de store arealene ed andre artsrike slåtteenger på Gjetsten, er lokaliteten ogitt av andre naturtyper. VERDIBEGRUNNELSE: Lokaliteten har iddels verdi på størrelse (ca 0,6 daa), lav-iddels verdi på tilstand (ikke i hevd, noe oppslag, størsteparten pløyd okring 1930-tallet, en tørkeutsatt og virker ikke gjødsla i nyere tid) og artsangfoldet er av iddels verdi (flere lyskrevende engplanter, iddels potensial for rødlista beitearksopp, spesielt i kantsonene). Grefstad (2009) gav engene ved Gjetsten A-verdi. Med bakgrunn i nytt feltarbeid og nye opplysninger o brukshistoria vurderes lokaliteten å ha B-verdi (viktig), en antagelig kan nye registreringer og gjenopptatt skjøtsel so beskrevet nedenfor bidra til å øke verdien. SKJØTSELSPLAN DATO skjøtselsplan: UTFORMET AV: Steinar Vatne FIRMA: Økolog Vatne UTM 32V Gnr/bnr. 189/1 AREAL (nåværende): 0,7 daa Kontakt ed grunneier/bruker (ev /inforant). Før opp tidsperioder, ev datoer. Navn: Odd Lykkja (Orkla landbruk) har tatt kontakt ed grunneier Atle Ingar Kjelstad i deseber 2014 AREAL etter evt.restaurering: 1,1 daa Del av verneoråde? Nei Type kontakt (befaring, tlf, e-post ed er)

25 Hovedål for lokaliteten: Holde slåttearka i hevd gjenno årlig slått og fjerning av avlinga. Tilstanden skal være god. Konkrete delål: Sein slått (rundt ånedsskiftet juli-august, etter blostring og frøsetting) og oppsaling av høy, helst etter bakketørking eller hesjing. Det skal slås helt inntil skogkanten. Høy skal ikke bli liggende igjen i enga. Fjerne alle trær i lokaliteten, hovedsakelig gran og løvkratt langs skogkanten, og noe sentralt i enga. Gjødsling, sprøyting, pløying, beitepussing eller andre inngrep skal ikke forekoe. Høstbeiting hvis det er ulig å gjennoføre. Tilstandsål arter: Jevnere fordeling av blostrende engplanter. Mål for bekjepelse av problearter/gjengroing: Redusere innslaget av firkantperiku og høystauder. Holde hele slåttearka fri for gran og løvoppslag. AKTUELLE TILTAK: Slåttearkslokaliteten og de to skjøtselssonene er vist på fig. X. Generelle tiltak: Slåttearkslokaliteten (rød avgrensning): Slått ed tohjulsslåaskin på seinsoeren. Kanter slås ed ljå der slåaskin ikke koer til. Helst bakketørking eller hesjing. Grundig raking og oppsaling av høy. Graset kan f.eks. rakes ned på flatt engareal nedenfor slik at det kan vendes/rankes ed venderive. Løvoppslag (<4c diaeter) kan i de fleste tilfeller tas ed tohjulsslåaskin ved første slått. Enga skal ikke gjødsles. Prioritering (år) Årlig tiltak (2015-) Ant daa og kostnad/ daa 0,7 daa, ca 5-6 tier Kontroll : (Dato) Tieanslag (tilpasses etter utstyrsbruk): Kantslått /tohjulsslåaskin og ljå Raking for hånd Vending, ranking og bortkjøring ed traktor 0,7 daa : 1 tie/daa 0,7 daa: 6 tier/daa 1 tie Aktuelle restaureringstiltak, utover de generelle: Sone 3: Hogst av alle såtrær (<20 c diaeter) i enga og i øvre skogkant. Alle stubber kappes ved bakkenivå, slik at det seinere blir lett å slå. Fjerning av kvist og ved ,4 daa, ca 10 tier Sone 4: Årlig slått på sae vis so slåttearkslokaliteten. Evt. ulighet for bruk av lett traktor ,3 daa, ca, 2-3 tier Evt. fast gjerde eller strøgjerde rundt lokaliteten (evt. også tilgrensende engareal) hvis høstbeiting er ulig å gjennoføre. Avklares seinere UTSTYRSBEHOV: Motorsag, ryddesag og traktor ed vinsj, evt. steinsvans til bortkjøring av kvist. Tohjulsslåaskin, ljå og rive å i det iste brukes til slått og raking langs kantene og i bratte partier. Lett traktor ed slåaskin (helst ed knivbjelke), venderive og pickupvogn kan være ulig å bruke til noe av arbeidet. OPPFØLGING: Skjøtselsplanen skal evalueres innen 5 år Behov for registrering av spesifikke artsgrupper: Beitearksopp. Tilskudd søkt år: Tilskudd tildelt år: Søkt til: Tildelt fra: