PROSJEKTLEDER. Henning Myrland OPPRETTET AV

Transkript

1 KUNDE / PROSJEKT Midtre Gauldal kommune Reguleringsplan massedeponi Støren næringsområde PROSJEKTLEDER Henning Myrland DATO PROSJEKTNUMMER OPPRETTET AV Torstein Rød Klausen REV. DATO Konsekvensutredning Naturmiljø Bakgrunn Det planlegges etablering av et massedeponi ved Rødberget, vel to km sør for Støren sentrum. I den forbindelse er det krav om at det gjennomføres konsekvensutredning (KU) av tiltaket på naturmiljø. Denne rapporten beskriver KU-metodikk, naturverdier i området, samt en vurdering av tiltakets konsekvens på naturmiljø. Skisse over det planlagte området er vist i figur 1. Figur 1 Skisse over det planlagte deponiet. Eksisterende nydyrkingsområde er vist med gult, stiplet linje viser avgrensningen til deponiområdet. Metode og kunnskapsgrunnlag Konsekvensutredningen tar utgangspunkt de planene som foreligger. Biolog Torstein Klausen gjennomførte feltundersøkelser i planområdet den 5. juli Befaringsrute er vist i figur 2. 1 (16) S w e co Professor Brochs gate 2 NO-7030 Trondheim, Norge Telefon S we c o No r g e A S Org.nr: Hovedkontor: Oslo T or st ei n R ø d Kl au se n Miljørådgiver Region Trondheim Mobil torstein.klausen@sweco.no

2 Figur 2 Befaringsrute 5. juli Kunnskapsgrunnlag Verdivurderinger er gjort med utgangspunkt i egen befaring, offentlige databaser, samt informasjon fra lokale og regionale myndigheter. I forbindelse med utredning av næringsområdet ved Haukdalsmyra er det også gjort en konsekvensutredning for naturmiljø. Kunnskapsgrunnlaget vurderes å være godt. Kriterier for verdivurdering Kriterier for verdivurdering av naturmangfold følger tabell 6.18 og 6.19 fra Håndbok V712 (Statens vegvesen, 2014) gjengitt i tabell 1. Verdien angis på en glidende skala som vist under. Figur 3 Skala for verdivurdering (Kilde: Statens vegvesen, Håndbok V712). 2 (16)

3 Tabell 1 Kriterier for verdisetting av naturmangfold (Kilde: Statens vegvesen, Håndbok V712). 3 (16)

4 Omfang Omfangsvurderingen er et uttrykk for tiltakets påvirkning. Påvirkningene av de planlagte tiltakene kan være positive eller negative, og skal vurderes i forhold til nullalternativet som i dette tilfelle er at området blir værende slik som i dag. Omfanget vurderes etter en glidende skala som går fra stort negativt til stort positivt omfang (figur 4). Figur 4 Skala for vurdering av omfang (Kilde: Statens vegvesen, Håndbok V712). Konsekvens Tiltakets konsekvens uttrykkes som en funksjon av verdien til influensområdet og tiltakets grad av påvirkning. Konsekvensen for hvert delområde fremkommer ved å sammenholde verdivurderingen med omfangsvurderingen. Se figur 5 (konsekvensvifta) for illustrasjon av metode. 4 (16)

5 Figur 5 Vurdering av konsekvens uttrykket som funksjon av verdien til området og tiltakets grad av påvirkning (Kilde: Statens vegvesen, Håndbok V712). 5 (16)

6 Flora og vegetasjon Status og verdivurdering Området ligger i mellomboreal vegetasjonssone, og svakt oseanisk vegetasjonsseksjon. Berggrunnen i området er beskrevet som middels rik, med mye fyllitt som det enkelte steder er grunnlag for kalkkrevende arter. Blant annet er det registrert flere rikmyrer i området, deriblant Haukdalsmyra, som ligger ca. 1,2 km vest for planområdet, på andre siden av Lekåsen. Det er imidlertid fattig til intermediær vegetasjon som er vanligst i området (Miljøfaglig utredning 2016). Et område like ved det planlagte deponiet er nylig gjort om til dyrka mark. Dette ble gjort i perioden mellom 2014 og Ellers er planområdet bevokst med granskog. Skogen er i stor grad ganske ung, med spor etter hogst i hele området. Skogen ligger øst for den oppdyrkede delen, en stor del i vestvendt skråning. Det ble ikke funnet gammelvokst skog eller skog med en betydelig mengde kryptogamflora, heller ikke lenger opp i skråningen øst for selve planområdet. Øst og nord for det oppdyrkede området er det gravd flere grøfter gjennom skogen. Figur 6 viser et typisk bilde av skogen i området. Bunnsjiktet består for det meste av moser, gaukesyre og småbregner. Vegetasjonen regnes som ordinær, og er ikke er karakterisert som spesielt viktig for naturmangfold. 6 (16)

7 Figur 6 Bilde viser typisk skog i planområdet, her nordøst for det oppdyrkede arealet. Det er gravd flere grøfter gjennom skogen. Det blir et gradvis mer fuktig preg mot Tjønnmyra like nordvest for det planlagte deponiet. Ved undersøkelser knyttet til Haukdalsmyra i 2016 ble også Tjønnmyra undersøkt. Lokaliteten ble beskrevet som en intakt lavlandsmyr i innlandet, og ble gitt lokal verdi (C). På egen befaring tydet artsmangfoldet på en intermediær myr, med arter som blant annet flekkmarihånd, flaskestarr, myrklegg, multe, rund soldogg, tepperot, bukkeblad, skrubbær, sveltull, kvitlyng og mjødurt på tørrere steder. Det er også gjort registreringer på Tjønnmyra av Leif Galten i Ingen sjeldne eller spesielt krevende arter ble funnet. På enamyra sørvest for planområdet ble det funnet nebbstarr (nær truet NT), jemtlandstarr (sårbar VU) og brunskjene (VU), men det vurderes som at det ikke er potensiale for forekomster av disse i planområdet. Verdien på flora og vegetasjon i planområdet regnes å være liten. 7 (16)

8 Omfang og konsekvens Det planlagte massedeponiet vil ikke føre til negativ påvirkning på noen verdifulle naturtyper. Den eneste verdifulle naturtypen som er registrert nær influensområdet er Tjønnmyra, men denne vil ikke bli direkte berørt. Området er relativt berørt fra før, med skogbruk og nydyrking. Totalt sett må størstedelen av vegetasjonen i planområdet fjernes. Massedeponiet vil ikke legges ved Tjønnmyra, og det er ikke ventet endret vannbalanse i Tjønnmyra som følge av tiltaket. Etter deponivirksomheten avsluttes vil området legges til rette for nydyrking. Det ventes totalt sett stort negativt omfang på flora og vegetasjon i planområdet. Konsekvensen blir liten til middels negativ. Fugl og pattedyr Status og verdivurdering Hele området fungerer som leveområde for hjortevilt. På befaringen 5. juli 2017 ble det observert spor etter elg flere steder i planområdet, spesielt på stien som går like øst for Kvennbekken i østre del av planområdet, men også på i nordre del av planområdet, langs kanten av rydningsområdet. Her ble det også observert spor etter rådyr. Det foreligger ikke informasjon om trekkveier i området, men det er godt mulig at det går et trekk for elg ved stien langs Kvennbekken. Gaupe (sterkt truet EN) og hare (NT) er registrert nær Støren, og kan trolig opptre sporadisk i området. På befaringsdagen var det vekslende vær med regnbyger og forholdsvis lav temperatur. De fleste fugler er lite aktive i slikt vær, og det ble gjort få registreringer. Ved vatnet i Tjønnmyra nordvest for planområdet ble det observert to fiskemåker (NT), trolig hekkende (figur 7). Myra har også potensial som bruksområde for andre fugler knyttet til myrer/våtmark, som for eksempel gluttsnipe, enkeltbekkasin eller sivspurv. Ved Haukdalsvatnet sør for planområdet er det registrert blant annet storlom, og det er registrert svartspett langs den sørlige delen av planområdet. Skogsfugl forventes også å opptre i området, men det er ikke registrert spesielle funksjonsområder i influensområdet. 8 (16)

9 Figur 7 Bilde av Tjønnmyra. Fiskemåke vises på bildet. Det ligger et hønsehaukterritorium i nærheten, og to reirlokaliteter er kjent nord for Lekåsen. Lokalisering av hekkeplass for hønsehauk er unntatt offentligheten, det er derfor ikke gitt nøyaktig beskrivelse av plassering. Ut fra eksisterende informasjon er det ikke hekkelokaliteter i selve planområdet. På grunn av registreringer av fiskemåke og hønsehauk i nærheten, er influensområdet vurdert til å ha liten til middels verdi for fugl og pattedyr. Omfang og konsekvens Deponiet vil medføre arealbeslag og forstyrrelser på arealer som kan brukes som hekke- og leveområder for fugl. Ut i fra kunnskapen som foreligger vil ikke tiltaket medføre arealbeslag i områder som brukes som hekkeområde for rovfugl eller andre arter av nasjonal forvaltningsinteresse. Tiltaket vil likevel føre til forstyrrelser for fugl som hekker i området, samt pattedyr som oppholder seg her. Tiltaket vil medføre arealbeslag i beiteområder for elg og annet vilt. Omfanget er ventet å bli middels negativt. Konsekvensen ventes å bli liten til middels negativ for fugl og pattedyr. 9 (16)

10 Akvatisk miljø Status og verdivurdering Tre bekker passerer gjennom planområdet. Bekkene vises ikke godt på det eksisterende kartgrunnlaget, så en omtrentlig lokalisering er vist i figur 8. Kvennbekken øst for det oppdyrkede arealet, Langmyrbekken gjennom arealet, og en navnløs bekk går på vestsiden av arealet. Langmyrbekken som passerer åpent gjennom det oppdyrkede området består av to bekker som kommer inn i området fra sør, hvor den ene er lagt om på sørsiden av veien (figur 11). Figur 8 Flyfoto med bekker i området merket med blått. Figuren er basert på flyfoto, gps-registrering ved befaring, og kart. Kvennbekken er den største av bekkene som passerer gjennom planområdet. Bekken har sitt utspring i åsene sør for planområdet, hvor det ikke er innsjøer eller vann av betydelig størrelse. Bekken er trolig for liten og stri til å ha en egen stamme med stedegen ørret, mens de andre bekkene er enda mindre. Det er derfor lite sannsynlig at det finnes en betydelig bestand med fisk i planområdet. 10 (16)

11 Langmyrbekken og bekken langs den vestre delen av området bærer tydelig preg av at de er påvirket eller flyttet ved etablering av det nydyrkede arealet. Bekken langs den vestre delen av området har åpen jord langs siden, og Langmyrbekken er misfarget når den fortsetter inn i skogen i den nordlige delen av planområdet. Figur 9 Kvennbekken i planområdet. 11 (16)

12 Figur 10 Langmyrbekken ved nydyrkningsområdet. 12 (16)

13 Figur 11 Bekk langs vestre del av oppdyrket areal. Nedstrøms planområdet danner bekkene Skårvollbekken, som har utløp i Gaula ved Støren. Bekken er gyte- og oppvekstområde for sjøørret. Anadrom strekning slutter ca. 1,3 km nord for planområdet, men kulverten under Fv. 30 utgjør imidlertid et delvis fiskevandringshinder lenger nede i bekken. Gaula er et vernet vassdrag og nasjonalt laksevassdrag. Prosjektområdet ligger trolig på berggrunn som forvitrer forholdsvis lett, og som avgir næringsstoffer. Dette kan gi potensial for variert insektfauna i bekkene. Bekkene er imidlertid små, og det er lite variasjon i vannhastighet innen prosjektområdet. Det forventes derfor et artsmangfold i bunndyrsamfunnet som er representativt for regionen. Det er ikke utført bunndyrundersøkelser i elva. Bunndyrsamfunnet i Langmyrbekken og bekken i vestre del av området er trolig påvirket av nydyrkingen som har skjedd de siste årene. Planområdet er vurdert å ha liten verdi for akvatisk miljø. 13 (16)

14 Omfang og konsekvens Deponiet kan føre til avrenning, der finstoff og kjemikalierester fra maskiner og deponerte masser som kan bli tilført vassdraget. Fisk og ferskvannsfauna har relativt høy toleranse for finstoff i vannmassene (Teknisk rapport 09). Eventuelle problemer som kan oppstå for miljøet er derfor først og fremst knyttet til spisse partikler, som kan være skadelige for fisk. Da det etter all sannsynlighet er lite eller ingen fisk i planområdet, og deler av finstoffet trolig vil settes av langs bekken før det når anadrom strekning, er det ventet at dette ikke vil medføre betydelig negativ påvirkning. Likevel kan finstoff generelt sett bli tilført vassdraget nedstrøms, og potensielt føre til tilslamming av gyte- og oppvekstområder for ørret. Det er derfor planlagt å etablere et sedimentasjonsbasseng i nordre del av området, for å redusere avrenningen til vassdraget. Langmyrbekken er ikke ventet å bli betydelig påvirket av tiltaket i forhold til dagens situasjon. Det er skissert to alternativer for hvordan Kvennbekken skal behandles som følge av tiltaket. Det ene er å legge bekken i rør, det andre er tilbakeføring av Kvennbekken. Å legge bekken i rør under massedeponiet medfører at bekken generelt sett blir utilgjengelig som leveområde for invertebrater og eventuell fisk i tiltaksområdet. Totalt sett er det ventet stort negativt omfang på akvatisk miljø i tiltaksområdet dersom Kvennbekken legges i rør. Dersom Kvennbekken tilbakeføres etter tiltaket, vil elveløpet bli hevet i forhold til dagens situasjon. Bekken skal i dette tilfellet settes tilbake med samme type substrat. Etter tiltaksperioden kan det likevel være endrede levekår for invertebrater og eventuell fisk, pga. endring av kantvegetasjon som følge av jordbruksområdene langs bekken. Dersom Kvennbekken settes tilbake er det totalt sett ventet middels negativt omfang på akvatisk miljø. Ved Kvennbekken i rør: konsekvensen er ventet å bli liten til middels negativ på akvatisk miljø. Ved omlegging og tilbakesetting av Kvennbekken: konsekvensen er ventet å bli liten negativ på akvatisk miljø. Oppsummering I tabell 2 er status og verdi for de enkelte temaene oppsummert. Verdi er vist på verdikartet (figur 12). Verdisettingen er gjort etter kriteriene gitt i tabell 1. Tabell 2 Oppsummering av verdier i planområdet. Tema Verdi Konsekvens Flora og vegetasjon Liten Liten til middels negativ Fugl og pattedyr Liten til middels Liten til middels negativ Akvatisk miljø Liten Liten negativ* Akvatisk miljø *Ved tilbakeføring av Kvennbekken. Dersom bekken legges i rør: konsekvensen på akvatisk miljø øker til «liten til middels negativ». 14 (16)

15 Figur 12 Verdikart for planområdet. Avbøtende tiltak Det er planlagt å lage et sedimentasjonsbasseng i nordre del av planområdet, som vil redusere avrenning av partikler til vassdraget når deponiet er i bruk. 15 (16)

16 Litteratur Direktoratet for naturforvaltning, 2000a. Viltkartlegging. - DN-håndbok 11, 2. utgave Direktoratet for naturforvaltning, 2000b. Kartlegging av ferskvannslokaliteter. DN-Håndbok 15. Direktoratet for naturforvaltning, Kartlegging av naturtyper Verdisetting av biologisk mangfold. DN-håndbok 13, 2.utgave 2006 oppdatert Fremstad, E., 1997a. Vegetasjonstyper i Norge. Norsk institutt for naturforskning. NINA Temahefte 12. Fremstad, E. og Moen, A. (red.) Truete vegetasjonstyper i Norge. NTNU Vitenskapsmuseet Rapp. bot. Ser Gederaas, L., Moen, T.L., Skjelseth, S. & Larsen, L.-K. (red.) Fremmede arter i Norge med norsk svarteliste Artsdatabanken, Trondheim. Henriksen, S., Hilmo, O. (red.) Norsk rødliste for arter Artsdatabanken, Norge. Lindgaard, A. og Henriksen, S. (red.) Norsk rødliste for naturtyper Artsdatabanken, Trondheim. Norsk Forening for Fjellsprengningsteknikk Behandling av driftsvann fra tunellanlegg. Teknisk rapport 09. Statens vegvesen 2014 Konsekvensanalyser. Håndbok V (16)