Heggvin avfall og gjenvinning konsekvenser for biologisk mangfold ved utvidelse av anlegget

Transkript

1 [Dobbelklikk her og skriv inn filnavn]konsekvenser for biologisk mangfoldkonsekvenser for biologisk mangfold Heggvin avfall og gjenvinning konsekvenser for biologisk mangfold ved utvidelse av anlegget

2 Godesetdalen STAVANGER Tel.: Fax.: E-post: Heggvin avfall og gjenvinning konsekvenser for biologisk mangfold ved utvidelse av anlegget Oppdragsgiver: Hjellnes Consult Forfatter: Leif Appelgren Prosjekt nr.: Rapport nummer: Antall sider: 15 Dato: Mai 2013 Arbeid utført av: Leif Appelgren Stikkord: Heggvin avfall, deponi, Hamar, biologisk mangfold, naturmangfold, konsekvens Sammendrag: Det er satt i gang planarbeid for å regulere Heggvin avfalls- og gjenvinningsanlegg i Hamar kommune, og legge til rette for en fremtidig utvidelse av anlegget. Det har vært virksomhet knyttet til avfallsbehandling på stedet siden Nåværende anlegg har et areal på 415,9 daa. Nytt planområde er på 631,8 daa, Av dette er 35,1 daa LNF i kommuneplanen, og vil bli videreført som LNF i reguleringsplanen. Gjennom arbeidet med konsekvensutredning vil man avdekke forhold som må hensyntas i reguleringsplanen for å sikre en mest mulig miljø- og samfunnstilpasset utbygging. Naturtyper og vegetasjon Planområdet berører to bekker: Stabekken, som utgjør østre grense til planområdet, og en bekk fra nordvest som renner sammen med Stabekken like sør for planområdet. I den nye rødlisten for naturtyper fra 2011 er elver (inkludert bekker) rødlistet i kategori NT nær truet. Det er ellers ikke registrert andre viktige eller rødlistede naturtyper eller planter i planområdet. Området er dominert av fattig barskog. Fugl Bortsett fra noen rødlistede fuglearter som besøker avfallsanlegget for næringssøk, eller muligens hekker innenfor selve anlegget, er kun vanlige fuglearter kjent fra planområdet. Andre dyrearter Elg er vanlig i planområdet og det ble registrert mye spor ved befaringen. Sannsynligvis er en del av planområdet lokalt viktig som vinterbeite for elg. Verdi, omfang og konsekvens Bekkene i planområdet gis middels verdi da de er rødlistet i kategori NT. Øvrige deler av planområdet vurderes samlet sett å ha i underkant av liten-middels verdi for biologisk mangfold. Her er det kun verdien som vinterbeite og trekkvei for elg som fremheves. Virkningsomfanget vurderes til lite negativt og konsekvensen til ubetydelig-liten negativ. Avbøtende tiltak Det anbefales ingen spesifikke avbøtende tiltak, men det bør tas generell hensyn til bekken som renner lengst sør i planområdet, slik at denne ikke forurenses under anleggsarbeid og ved drift av anlegget. 2

3 INNHOLD 1 INNLEDNING AVGRENSING AV INFLUENSOMRÅDET DATAGRUNNLAG METODER FOR FASTSETTING AV VERDI, OMFANG OG KONSEKVENS VERDI VIRKNINGSOMFANG KONSEKVENS STATUSBESKRIVELSE OG VERDIVURDERING NATURGRUNNLAG MENNESKELIG PÅVIRKNING NATURTYPER, VEGETASJON OG FLORA FUGL ANDRE DYREARTER SAMLET VERDIVURDERING OMFANGS- OG KONSEKVENSVURDERING ALTERNATIVET UTVIDELSE AV AVFALLSANLEGGET AVBØTENDE TILTAK REFERENSER

4 1 INNLEDNING Det er satt i gang planarbeid for å regulere Heggvin avfallsanlegg og legge til rette for en fremtidig utvidelse av anlegget i sørlig og nordlig retning. Anlegget ligger i Hamar kommune, ca. 12 km NØ for Hamar by. Det har vært virksomhet knyttet til avfallsbehandling på stedet siden Nåværende anlegg har et areal på 415,9 daa. Av planområdets 631,8 daa er 35,1 daa LNF i kommuneplanen. LNFområdet vil i utgangspunktet bli videreført som LNF i reguleringsplanen. Planområdet grenser i øst mot Løten kommune. Området er vist i figur 1.1. Planene for anlegget legger opp til følgende tiltak: Detaljregulering av eksisterende anlegg. Utvidelse av deponiområdet i nordlig del av planområdet med fyllingshøyde inntil 15 meter over terreng inkludert overdekningsmasser. Utvidelse av behandlingsanlegg i sørlig del av planområdet. Etablering av deponi for alunskifer. Etablering av deponi for forurensede masser som pcb og pah. Gjennom arbeidet med konsekvensutredning vil man avdekke forhold som må hensyntas i reguleringsplanen for å sikre en mest mulig miljø- og samfunnstilpasset utbygging. Figur 1.1. Planområdet. Rød linje: Planområde Lysere grønn skravur: Buffersone, vegetasjon Mørkere grønn skravur: LNF-område Gul skravur: Område for renovasjonsanlegg i kommuneplanen 4

5 2 AVGRENSING AV INFLUENSOMRÅDET Naturmiljø skal utredes utover selve planområder ved å inkludere influensområder. Med influensområdet menes de forekomster og områder som kan bli berørt av den planlagte utbyggingen. For biologisk mangfold vil forhold som arealbeslag, biotopendringer, støy og økt menneskelig forstyrrelse kunne påvirke forekomster. Planter, vegetasjon og naturtyper vil stort sett bare bli påvirket inne i og nær inntil planområdet, mens influensområdet for vilt vil være større. For viltet vil lokale påvirkninger kunne forplante seg til tilgrensende områder, og dermed gi virkninger i et større influensområde. En art med et stort territorium kan også bli påvirket i en del av territoriet, noe som kan få virkninger for arealbruken i en annen del. Eksempelvis vil den samlede næringstilgangen innenfor territoriet bli påvirket dersom et område unngås pga. utbyggingen. Dersom kun direkte påvirkning er en aktuell problemstilling, vil influensområdet normalt ligge godt innenfor 1 km for de fleste arter vilt. For arter med store territorier og næringsområder, dvs. arter som beveger seg både innenfor og utenfor planområdet, vil influensområdet kunne omfatte arealer som ligger flere kilometer fra plangrensen. I anleggsfasen vil det bli forstyrrelser for eventuelle hekkende fugler i nærområdet. Disse vurderingene er skjønnsmessige og er vurdert ut fra de arter av planter og dyr som kan tenkes å bli direkte eller indirekte berørt av tiltaket. 3 DATAGRUNNLAG Vurdering av dagens status for det biologiske mangfoldet i området er gjort på bakgrunn av tilgjengelige databaser (Naturbasen, Artsdatabanken og NGU), kontakter med kommune, fylkesmann, lokalkjente og egen befaring i området METODER FOR FASTSETTING AV VERDI, OMFANG OG KONSEKVENS Konsekvensvurderingene er basert på metodikk beskrevet i Håndbok 140 Konsekvensanalyser (Statens Vegvesen 2006). Nedenfor gis en gjennomgang av kriterier og metoder for fastsetting av verdi, virkningsomfang og konsekvenser for alle de tema som er behandlet i rapporten. For å komme fram til en vurdering av konsekvensen foretas en systematisk gjennomgang av: - Verdi, uttrykt som tilstand, egenskaper eller utviklingstrekk for vedkommende interesse/tema i det området prosjektet planlegges. - Omfang av tiltakets virkninger, dvs. hvor store positive eller negative endringer tiltaket kan medføre for vedkommende interesse/tema. - Konsekvensen av tiltaket fastsettes ved å sammenholde opplysninger om berørte områders verdi og omfanget av tiltakets virkninger. 4.1 Verdi I tabell 4.1 gis en oversikt over den verdiklassifisering som er benyttet. Klassifiseringen er hentet fra Statens vegvesen (2006). For å komme frem til riktig verdisetting brukes spesielt Norsk Rødliste for arter 2010 (Kålås m.fl. 2010), Norsk rødliste for naturtyper 2011 (Lindgaard & Henriksen 2011) og DNs håndbøker nr. 11: Viltkartlegging (DN 2000a), nr. 13: Kartlegging av naturtyper - Verdisetting av biologisk mangfold (DN 2007) og nr. 15: Kartlegging av ferskvannslokaliteter (DN 2000b). 5

6 Tabell 4.1. Kriterier for vurdering av naturmiljøets verdi (etter Statens Vegvesen 2006). Tema Verdi Inngrepsfrie og sammenhengende naturområder, samt andre landskapsøkologiske sammenhenger Naturtypeområder/ vegetasjonsområder Liten verdi Middels verdi Stor verdi Områder av ordinær landskapsøkologisk betydning. Områder med biologisk mangfold som er representativt for distriktet. Områder over 1 km fra nærmeste tyngre inngrep 1. Sammenhengende områder (>3 km 2 ) med et urørt preg. Områder med lokal eller regional landskapsøkologisk betydning 2. Natur- eller vegetasjonstyper i verdikategori B eller C for biologisk mangfold. Områder over 3 km fra nærmeste tyngre inngrep 1. Områder med nasjonal, landskapsøkologisk betydning. Natur- eller vegetasjonstyper i verdikategori A for biologisk mangfold. Områder med arts-/ individmangfold Områder med arts- og individmangfold som er representativt for distriktet. Viltområder og vilttrekk med viltvekt 1. Områder med stort artsmangfold i lokal eller regional målestokk. Leveområder for arter i kategoriene NT og VU. Leveområder for arter som står oppført på den fylkesvise rødlista 3. Viltområder og vilttrekk med viltvekt 2-3. Områder med stort artsmangfold i nasjonal målestokk. Leveområder for arter i kategoriene CR eller EN. Leveområder med forekomst av flere rødlistearter i lavere kategorier. Viltområder og vilttrekk med viltvekt Veger, jernbane, kraftlinjer, vassdragsutbygginger etc. regnes som tyngre inngrep. Inkluderer buffersonen mellom inngrepet og grensen for det inngrepsfrie området (INON). 2 Verdivurderingen må baseres på forekomst av utvalgte arter og naturtyper, naturtypeområdenes størrelse og beliggenhet i landskapet og arters mulighet til spredning mellom disse. 3 En del fylker har utarbeidet regionale rødlister. Arter som står oppført på denne lista gir grunnlag for verdien middels viktig, hvis de ikke kvalifiserer til høyere verdi på den nasjonale rødlista. 4.2 Virkningsomfang Omfangsvurderingene er et uttrykk for hvor store negative og positive endringer det aktuelle tiltaket vil medføre. Kriteriene er hentet fra Håndbok Konsekvensanalyser (Statens vegvesen 2006) og presentert i tabell 4.2. Tabell 4.2. Kriterier for å bedømme virkningsomfanget for biologisk mangfold (etter Statens Vegvesen 2006) Tema Omfang Viktige sammenhenger mellom naturområder Arter (planter og dyr) Stort positivt Middels positivt Lite/intet Middels negativt Stort negativt Tiltaket vil i stor grad styrke viktige biologiske eller landskapsøkologiske sammenhenger. Tiltaket vil i stor grad øke artsmangfoldet eller forekomst av arter eller bedre deres vekst- og levevilkår. Tiltaket vil styrke viktige biologiske eller landskapsøkologiske sammenhenger. Tiltaket vil øke artsmangfoldet eller forekomst av arter eller bedre deres vekst- og levevilkår. Tiltaket vil stort sett ikke endre viktige biologiske eller landskapsøkologiske sammenhenger. Tiltaket vil stort sett ikke endre artsmangfoldet eller forekomst av arter eller endre deres vekst- og levevilkår. Tiltaket vil svekke viktige biologiske eller landskapsøkologiske sammenhenger. Tiltaket vil i noen grad redusere artsmangfoldet eller forekomst av arter el. forverre deres vekst- og levevilkår. Tiltaket vil bryte viktige biologiske eller landskapsøkologiske sammenhenger. Tiltaket vil i stor grad redusere artsmangfoldet eller forekomst av arter el. forverre deres vekst- og levevilkår. 6

7 4.3 Konsekvens Figur 4.1 viser den konsekvensmatrise som er brukt i vurderingene, hentet fra Statens vegvesen (2006). Konsekvensen er her en syntese av områdets verdi og omfanget av den virkning som tiltaket vil ha for det aktuelle området. Figur 4.1. Konsekvensmatrise (fra Statens Vegvesen 2006) 7

8 5 STATUSBESKRIVELSE OG VERDIVURDERING 5.1 Naturgrunnlag Bergrunnen i området består av kalkstein (figur 5.1). Dette er en bergart som gir grunnlag for en rik flora og potensial for forekomst av krevende og mindre vanlige arter. Boniteten i området er mest middels til høy, men sentralt i planområdet er det også et område med lav bonitet (figur 5.2). Figur 5.1. Bergrunn i området rundt Heggvin. Blå farge er kalkstein. Planområdet er markert med rød linje.(kilde: wms-tjeneste fra NGU, Figur 5.2. Bonitet i og rundt planområdet. Mørk grønn er høy bonitet, mellomgrønn er middels bonitet og lys grønn er lav bonitet (kilde: wmstjeneste fra Skog og Landskap). Rød linje er grensen for planområdet. 8

9 5.2 Menneskelig påvirkning Planområdet ligger i sin helhet i et skogområde som er påvirket av skogbruk. Deler av området har blitt utsatt for flatehogst i seinere tid. Det har også vært en del grøfting i området. Det går en kraftlinje i nord-sørlig retning gjennom planområdet, langs utvidelsesområdets vestre grense, og en kraftlinje krysser utvidelsesområdets sørlige del. Det er ingen veier i planområdet. 5.3 Naturtyper, vegetasjon og flora Planområdet berører to bekker: Stabekken (figur 5.3), som utgjør østre grense til planområdet, og en bekk fra nordvest som renner sammen med Stabekken like sør for planområdet. Den seinere bekken renner vest for utvidelsesområdet, men til dels innenfor planområdet og krysser deretter sørlig del av utvidelsesområdet (se figur 5.4). I rødlisten for naturtyper (Lindgaard & Henriksen 2011) er elveløp (inkludert bekker) rødlistet i kategori NT nær truet. Det er ingen andre forekomster av viktige eller rødlistede naturtyper innenfor planområdet. Figur 5.3. Stabekken ved østre grense til planområdet. Figur 5.4. Omtrentlig løp av bekken som krysser plan- og utvidelsesområdet i sør, slik den fremgår av topografisk norgeskart 2 - wms-tjeneste fra statkart.no. 9

10 Like utenfor planområdet er det registrert to MiS-områder (Miljøregistreringer i skog, figur 5.5). Det vestre av de to MIS-områdene er et område med rik bakkevegetasjon og øst for planområdet er det et område med liggende død ved. Det siste er også registrert i naturtypekartleggingen som naturtypen Gammel barskog. MiS-områdene vil ikke bli berørt av utvidelsen, men nevnes likevel fordi de kan være bra å ha kjennskap til ved eventuelle justeringer av plangrenser. Figur 5.5. MiS-områder i tilknytning til planområdet. Brunt viser område med rik bakkevegetasjon og grønt er område med liggende død ved. Det siste området er også registrert som naturtypen Gammel barskog i Naturbase. Rød linje er grensen for planområdet. Hele planområdet er bevokst med barskog med gran som dominerende treslag, men stedvis er også furu vanlig. Bjørk forekommer spredt i området, og det er en del gråor langs bekkene. Feltsjiktet er for det meste av blåbærstype, uten tegn til rikere flora. Kun i tilknytning til bekkene er det litt rikere forhold (se nedenfor). Skogen er i hovedsak middels gammel til eldre, slik det også fremgår av kart over aldersfordeling fra Skog og Landskap (figur 5.6). Det er også noe ungskog i området, men gammel skog mangler. Det er svært lite død ved i planområdet. Skogen er preget av skogbruk og det finnes både nyere hogstflater og granplantefelter. Figur 5.6. Skogalder i og rundt planområdet. Oransje er ungskog (<40 år), lys grønn er eldre skog (41-80 år) og mørk grønn er gammel skog (>81 år) (kilde: wms-tjeneste fra Skog og Landskap). Rød linje er grensen for planområdet. 10

11 Nord for eksisterende anleggsområde er det en stor hogstflate med ung, småvokst furuskog som er kraftig beitet av elg. Her er feltsjiktet dominert av røsslyng og det er mye torvmoser i bunnsjiktet. Dette området har sannsynligvis vært en skogbevokst myr før det ble hugget. Området vises i figur 5.7 og kan ses som et stort, tilsynelatende treløst område på flybildet i figur 5.8. Figur 5.7. Bilde fra den store hogstflaten like nord for eksisterende avfallsanlegg. Figur 5.8. Flybilde over tiltaksområdet. Blå linje er planområdet og rød linje er utvidelsesområdet. Kartgrunnlag: Norge i bilder. 11

12 I tilknytning til bekkene er det stedvis litt rikere forhold, med lavurt-/småbregneskog. I slike områder ble det bl.a. registrert tysbast, hvitveis og maigull. Her finnes også en del moser i skogbunnen som indikerer noe rikere forhold: storkransmose Rhytidiadelphus triquetrus, fjærkransmose Rhytidiadelphus subpinnatus, kjempemose Pseudobryum cinclidioides og rosettmose Rhodobryum roseum. På stein i bekkene vokser moser som kjølelvemose Fontinalis antipyretica, krokmose Dichelyma falcatum og bekketvebladmose Scapania undulata. Ingen forekomster av rødlistede eller sjeldne planter er kjent fra planområdet eller ble registrert under befaringen. Registreringer av floraen ved et enkelt besøk gir imidlertid ikke et fullstendig bilde av floraen i et område. Det kan derfor ikke utelukkes at det finnes interessante arter som ikke var mulige å registrere ved tidspunktet for feltarbeidet. Sannsynligheten for slike forekomster vurderes imidlertid som svært lav i storparten av planområdet, som består av fattig barskog av blåbærstype. Litt rikere områder finnes kun langs bekkene, men disse ligger for det meste i buffersonen rundt utvidelsesområdet og i LNF-området og vil derfor bli lite berørt av planene. Verdi Bekkene som blir berørt av planområdet tilhører en naturtype som er rødlistet i kategori nær truet (NT): elveløp (inkludert bekker), og har derfor middels verdi. (Her er det brukt kriteriene for verdivurdering av rødlistede arter i håndbok 140 for konsekvensutredninger (Statens Vegvesen 2006), da rødlisten for naturtyper ble publisert etter håndbok 140 og derfor ikke er tatt hensyn til i håndboken.) Stabekken er noe påvirket av sigevann fra eksisterende avfallsanlegg og den strekningen som går langs anlegget og noe sør for dette bør nok vurderes noe lavere. Bortsett fra bekkene er det ingen kjente forekomster av rødlistede eller andre viktige forekomster av naturtyper eller planter i området. Øvrige deler av planområdet er stort sett representativt for regionen og vurderes å ha liten verdi for naturtyper, vegetasjon og flora. 5.4 Fugl Det er registrert en rekke rødlistede fugler ved avfallsanlegget: hønsehauk, hettemåke, fiskemåke, tornirisk, bergirisk og stær. Alle disse er rødlistet i kategori NT (nær truet). De fleste observasjonene er gjort vinterstid eller tidlig vår og det er sannsynlig at disse representerer fugler som bruker avfallsanlegget for å finne føde. Også kongeørn er observert vinterstid ved anlegget. Av de nevnte fuglene er det kun hønsehauk, og muligens stær og tornirisk, som er potensielle hekkefugler i utvidelsesområdet. Hønsehauk er knyttet til eldre skog når det gjelder valg av hekkelokalitet, mens stær og tornirisk kan hekke i forskjellige, fortrinnsvis relativt åpne, miljøer. Det er ikke kjent at hønsehauk hekker i influensområdet, og det ble heller ikke gjort noen observasjoner som indikerer dette under feltarbeidet. Det er også liten tilgang til potensielle hekkeplasser i området. Fiskemåke, tornirisk og stær hekker ofte i tilknytning til menneskelig aktivitet og er mulige hekkefugler innenfor det eksisterende avfallsanlegget. Dette ble imidlertid ikke undersøkt. Kontakter med lokale ornitologer har ikke gitt opplysninger om viktige forekomster av fugl i planeller influensområdet. Under feltarbeidet ble det kun observert vanlige fugler som ringdue, trepiplerke, løvsanger, munk, rødvingetrost, måltrost, bokfink, grønnsisik, gulspurv og nøtteskrike. Det ble også sett spor etter svartspett. Verdi Kun vanlige fuglearter er kjent fra planområdet og dets nærmete omgivelser, bortsett fra arter som er knyttet til selve avfallsanlegget. Området som vil påvirkes av en utvidelse vurderes derfor å ha liten verdi for fugl. 12

13 5.5 Andre dyrearter Ifølge Rovbase er det flere registreringer av de store rovdyrene bjørn, jerv, ulv og gaupe noen kilometer fra planområdet. Det nærmeste er et funn av hår av ulv 600 m vest for planområdet i Selv om noen av disse rovdyrene tilfeldigvis skulle besøke planområdet er dette alt for lite til å være av noen betydning. Elg er vanlig i området og det ble under feltarbeidet observert elg i den nordlige delen av planområdet og veldig mye spor i hele planområdet. Det ble også sett litt spor av rådyr. I viltkartleggingen er det registrert trekkveier for elg og rådyr nord for planområdet (figur 5.9), og sannsynligvis forsetter en trekkvei inn i planområdet. Det er også opplyst fra kommunen at hjort sporadisk er observert i området. Figur 5.9. Trekkveier for elg og rådyr (brune linjer). Linjen til venstre viser viktig trekkvei for elg, mens linjen til høyre viser lokalt viktig trekkvei for elg og rådyr (kilde: Rød linje er grensen for planområdet. På den store hogstflaten midt i planområdet (figur 5.8) er det mye spor av elg og det er også beitespor på de små furutrærne (figur 5.7) som dekker hogstflaten. Slike områder med furu kan være viktig vinterbeite for elgen. Det er også en del bjørkekratt like nord for eksisterende avfallsanlegg som er bra føde for elgen. Ellers er det begrenset med beite for elg i øvrige deler av planområdet. Av andre pattedyr kan en regne med at det forekommer hare, rødrev, smågnagere samt muligens røyskatt og mår. Amfibier og krypdyr som vanlig frosk, padde, firfisle, stålorm og huggorm finnes sannsynligvis også. Verdi Planområdet vurderes å ha en viss lokal verdi for elg som vinterbeite, og det er sannsynligvis en trekkvei gjennom området. Dette til sammen gjør at områdets verdi for elg settes til liten-middels. Verdien av beiteområdet vil ha begrenset varighet og vil gradvis reduseres når furuplantene vokser seg store. 5.6 Samlet verdivurdering Bekkene i området har middels verdi, da de tilhører en rødlistet naturtype i kategori NT. Øvrige deler av området vurderes å ha i underkant av liten-middels verdi for biologisk mangfold. Her er det kun verdien som vinterbeite og trekkvei for elg som fremheves. Forekomst Bekker (NT) Vinterbeite og trekkvei for elg Verdi Liten Middels Stor 13

14 6 OMFANGS- OG KONSEKVENSVURDERING alternativet I utredningen vurderes tiltaket opp mot 0-alternativet, dvs. ingen utbygging. Det er ikke kjent andre planlagte tiltak i området. Det meste av planområdet, utenfor eksisterende avfallsanlegg og ryddebelte for kraftlinje, er i dag brukt til skogbruk. 6.2 Utvidelse av avfallsanlegget Naturtyper, vegetasjon og flora En viss avrenning til bekkene som grenser til planområdet vil kunne forekomme, men denne forventes presis som i dag å bli liten og kun påvirke lokale forhold. Det er opprettet tiltak for å minimere utslipp av sigevann fra anlegget. Ved årsskifte 2000/2001 ble det satt i drift et forbehandlingsanlegg for sigevann. Her fjernes det meste av fysiske, biologiske og kjemiske forurensinger, før vannet ledes videre ut i en egen pumpeledning. Pumpeledningen fører sigevannet videre til et eget renseanlegg på Ottestad med utslipp til Mjøsa. Unntatt eventuelle uhellsutslipp vurderes ikke en utvidelse av anlegget føre til nevneverdig økt negativ påvirkning på biologisk mangfold knyttet til bekkene. Fugl Ingen rødlistede, sjeldne eller sensitive arter vil bli berørt av en utvidelse av avfallsanlegget. Kun vanlige fuglearter er kjent fra utvidelsesområdet. Flere rødlistede fugler er registrert innenfor eksisterende avfallsanlegg, men disse vil ikke bli negativt påvirket av en utvidelse. Andre dyrearter En utvidelse av avfallsanlegget vil beslaglegge et mindre område som sannsynligvis er lokalt viktig som vinterbeite for elg. Beiteområdet, som består av ung furuskog, vil ha begrenset varighet og minske i verdi alt ettersom furuplantene vokser seg store. Da virkningene kun vil være lokale og verdien etter hvert vil gå tapt uansett, vurderes omfanget til lite negativt for elg. Forstyrrelser fra avfallsanlegget vurderes ikke som en viktig faktor da elg og rådyr, og sannsynligvis også andre dyr, i dag oppholder seg tett opp til anlegget. Samlet vurdering av virkningsomfang En utvidelse av Heggvin avfallsanlegg vil ikke påvirke forvaltningsmålene for arter eller naturtyper. Kun vanlige arter og naturtyper vil bli berørt av tiltaket. Virkningsomfanget vurderes til lite negativt. Forekomst Bekker (NT) Vinterbeite og trekkvei for elg Stort negativt Middels negativt Virkningsomfang Lite Intet Lite negativt positivt Middels positivt Stort positivt Konsekvens Lite negativt virkningsomfang gjør at en utvidelse av Heggvin avfall og gjenvinning får ubetydeligliten negativ konsekvens (0/-) for biologisk mangfold. 7 AVBØTENDE TILTAK Ingen konkrete avbøtende tiltak er anbefalt, men i tillegg til de tiltak som er opprettet for å minimere utslipp av sigevann fra anlegget det bør tas generell hensyn til bekken som renner lengst sør i planområdet, slik at denne ikke forurenses under anleggsarbeid og drift av anlegget. 14

15 8 REFERENSER DN Direktoratet for Naturforvaltning. 2000a. Viltkartlegging. Håndbok 11, revidert DN Direktoratet for Naturforvaltning. 2000b.Kartlegging av ferskvannslokaliteter. Håndbok 15. DN Direktoratet for naturforvaltning Kartlegging av naturtyper. Verdisetting av biologisk mangfold. Håndbok 13, 2.utgave 2006 (oppdatert 2007). Kålås, J.A., Viken, Å., Henriksen, S. & Skjelseth, S. (red.) Norsk rødliste for arter Artsdatabanken. Lindgaard, A. & Henriksen, S. (red.) Norsk rødliste for naturtyper Artsdatabanken, Trondheim. Statens vegvesen Konsekvensanalyser. Håndbok