Oppdragsgiver. Norbetong. Rapporttype. Konsekvensutredning UTVIDELSE AV STOKKAN GRUSTAK I MELHUS KOMMUNE KONSEKVENSUTREDNING NATURMILJØ

Transkript

1 Oppdragsgiver Norbetong Rapporttype Konsekvensutredning UTVIDELSE AV STOKKAN GRUSTAK I MELHUS KOMMUNE KONSEKVENSUTREDNING NATURMILJØ

2 KONSEKVENSUTREDNING NATURMILJØ 2 (16) UTVIDELSE AV STOKKAN GRUSTAK I MELHUS KOMMUNE KONSEKVENSUTREDNING NATURMILJØ Oppdragsnr.: Oppdragsnavn: Utvidelse av Stokkan grustak Dokument nr.: 001 Filnavn: M-rap-001-0_ferdig.docx Revisjon [Tekst] Dato Utarbeidet av Geir Frode Langelo Kontrollert av Elisabet Bostrøm Godkjent av Rita Løberg Beskrivelse Rapport Revisjonsoversikt Revisjon Dato Revisjonen gjelder Rambøll Mellomila 79 P.b Sluppen NO-7493 TRONDHEIM T F

3 KONSEKVENSUTREDNING NATURMILJØ 3 (16) INNHOLD 1. SAMMENDRAG INNLEDNING METODE Utbyggingsplaner Datainnsamling Eksisterende informasjon Feltundersøkelser Retningslinjer Konsekvensutredning Vurdering av verdi Vurdering av omfang Vurdering av konsekvens Sammenstilling Avbøtende tiltak NATURVERDIER OG VERDISETTING Naturgrunnlaget Klima og vegetasjonssoner Berggrunn og løsmasser Overordnede karakteristiske trekk Verdivurdering alternativ Prioriterte naturtyper Flora Fauna Kvartærgeologi Inngrepsfrie områder Samlet verdivurdering VURDERING AV OMFANG OG KONSEKVENSER Alternativ Alternativ Omfang og konsekvensvurdering Usikkerhet Sammenstilling og rangering AVBØTENDE TILTAK OG MILJØOPPFØLGING Avbøtende tiltak FORHOLDET TIL NATURMANGFOLDLOVENS KAPITTEL II KILDER Skriftlige kilder Ramboll

4 4 (16) KONSEKVENSUTREDNING NATURMILJØ FORORD Norbetong planlegger å utvide Stokkan grustak i Melhus kommune. I denne anledning er det gjort en konsekvensutredning for temaet naturmiljø for området. Tiltaket som er utredet omfatter et areal på ca. 15 da knyttet til Stokkan grustak i Melhus kommune. I utredningen gjøres det rede for hvilke konsekvenser tiltaket vil gi for naturmiljøet. Utredningen er gjennomført av Rambøll Norge AS med Geir Langelo som fagansvarlig. Vi har under arbeidet mottatt verdifull informasjon fra flere kilder, som takkes for bidragene. Rambøll

5 KONSEKVENSUTREDNING NATURMILJØ 5 (16) 1. SAMMENDRAG Bakgrunn og formål På oppdrag fra Norbetong har Rambøll utført en konsekvensutredning på temaet naturmiljø i forbindelse med utvidelse av Stokkan grustak. Utbyggingsplanene Norbetong utvider Stokkan grustak i sør og sørvest for nåværende reguleringsplan. Det er ett alternativ som skal utredes i tillegg til 0-alternativet. Datagrunnlag Vegvesenets håndbok nr 140 er benyttet som metodisk basis for konsekvensutredningen. Det er utført innsamling av eksisterende data, feltbefaring, omfangsvurdering og konsekvensutredning. Geografisk er arbeidet avgrenset av et definert planområde med et influensområde som kan bli indirekte berørt, og disse til sammen utgjør utredningsområdet. Metoder Det viktigste metodegrunnlaget for verdisetting av lokaliteter er gitt i håndbøkene om kartlegging av naturtyper og vilt fra Direktoratet for naturforvaltning. Det er lagt vekt på å avgrense og beskrive areal med spesiell naturverdi. Verdiskalaen som er brukt går fra ingen relevans, via liten, middels og stor verdi for temaet. Omfanget av tiltaket for flora og fauna, dvs. graden av påvirkning, er vurdert etter en femdelt skala - fra stort og middels negativt omfang, lite/ikke noe omfang, til middels og stort positivt omfang. Til sist er konsekvensene utredet etter en nidelt skala, ut fra en sammenstilling av verdier og vurdering av omfang. I tillegg er det foreslått tiltak som kan avbøte/redusere eventuelle negative konsekvenser av tiltaket. Registreringer Det er registrert to viltområder innenfor influensområdet. Dette er trekkruter for elg. Det er ikke registrert rødlistearter eller viktige naturtyper innen planområdet. Verdivurdering Samlet sett vurderes registrerte naturverdier som middels. Det er viltområdene som gir denne verdien. Konsekvenser Konsekvensene vurderes samlet sett å være ubetydelig. Aktiviteten i grustaket vil ved en utvidelse komme nærmere vilttrekkene, men trolig ikke i en grad som vil svekke trekkområdets funksjon. Tabell 1 gir en samlet presentasjon av konsekvensvurderinger for 0-alternativet og utbyggingsalternativet i anleggs- og driftsfasen. Konsekvensen er fremkommet ved å sammenholde områdets verdi og omfanget (påvirkningen) av tiltaket for hvert alternativ. Konsekvensvifta (se figur 4) er brukt som støtte for vurderingene. Tabell 1. Samlede konsekvenser for det planlagte tiltaket for tema naturmiljø. Alternativ 0 Alternativ 1 Anleggsfasen 0 0 Driftsfasen 0 0 Samlet utbygging 0 0 Rangering 1 2 Beslutningsrelevant usikkerhet Ingen Liten Ramboll

6 6 (16) KONSEKVENSUTREDNING NATURMILJØ Avbøtende tiltak Villfyllingen bør fjernes og deponeres på godkjent mottak. Det forutsettes at kjemikalier, oljer og drivstoff behandles på en forsvarlig måte slik at disse ikke forurenser omgivelsene. 2. INNLEDNING Norbetong skal utarbeide en reguleringsplan med tilhørende konsekvensutredning for utvidelse av Stokkan grustak AS. I den forbindelse er det gjort en utredning av konsekvenser for naturmiljøet ved en gjennomføring av tiltaket. 3. METODE 3.1 Utbyggingsplaner Norbetong planlegger utvidelse av Stokkan grustak. Utvidelsen er planlagt sør og sørvest for nåværende grustak, og omfatter ca 15 da. Figur 1. Kart over planområdet for tiltaket. Rambøll

7 KONSEKVENSUTREDNING NATURMILJØ 7 (16) 3.2 Datainnsamling Eksisterende informasjon Det er tatt kontakt med Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, miljøvernavdelingen, samt miljøansvarlig i Melhus kommune for å framskaffe aktuell informasjon. I tillegg er det søkt i flere relevante, nasjonale databaser, primært Artsdatabankens tjeneste Artskart og DNs Naturbase Feltundersøkelser Det er gjennomført feltundersøkelser 8. mai 2013, hvor det aktuelle tiltaksområdet ble befart, naturmiljøet vurdert generelt og spesielt verdifulle forekomster nærmere beskrevet. 3.3 Retningslinjer Formålet med en konsekvensutredning er «å klargjøre virkninger av tiltak som kan ha vesentlige konsekvenser for miljø, naturressurser eller samfunn. Konsekvensutredninger skal sikre at disse virkningene blir tatt i betraktning under planleggingen av tiltaket og når det tas stilling til om, og eventuelt på hvilke vilkår, tiltaket kan gjennomføres» (PBL 33-1). Her er kravet til konsekvensanalyser lovfestet med bestemmelser for hvordan de skal utføres (Miljøverndepartementet 1999). Denne utredningen beskriver konsekvensene av tiltaket som fremlagt i plankart av 25. juni Framgangsmåten baserer seg på metodikken som er beskrevet i Håndbok 140 fra Statens vegvesen (2006). 3.4 Konsekvensutredning Vurdering av verdi Vurdering av verdi På bakgrunn av innsamlede data gjøres en vurdering av verdien av en lokalitet eller et område. Verdien fastsettes på grunnlag av kriterier som er gjengitt i Tabell 2. Når det gjelder identifisering og verdisetting av naturtypelokaliteter, benyttes DN-håndbok 13 for kartlegging av biologisk mangfold (Direktoratet for naturforvaltning 2007) som metode. For verdisetting av viltområder er kriteriene og vektingen fra DN-håndbok 11 benyttet (Direktoratet for naturforvaltning 1996). Ramboll

8 8 (16) KONSEKVENSUTREDNING NATURMILJØ Tabell 2. Kriterier for vurdering av naturmiljøets verdi. Liten verdi Middels verdi Stor verdi Prioriterte Områder med Naturtyper i Naturtyper i naturtyper biologisk mangfold verdikategori B eller C verdikategori A for som er for biologisk mangfold biologisk mangfold representativ for Områder med stort Områder med stort distriktet artsmangfold i artsmangfold i Områder med regional målestokk nasjonal målestokk stort artsmangfold i lokal målestokk Viktige viltområder Viltområder og Viltområder og Viltområder og vilttrekk med vilttrekk med viltvekt vilttrekk med viltvekt viltvekt Rødlistearter Leveområder for Leveområder for arter leveområder for arter arter i de laveste i de laveste i de tre strengeste trusselkategoriene trusselnivåer på rødlistekategoriene på regional nasjonal rødliste på nasjonal rødliste rødliste Leveområder for arter Områder med i de tre strengeste forekomst av flere kategoriene på rødlistearter i lavere regional rødliste kategorier og/eller de i strengeste kategoriene på regional rødliste Ferskvannslokalitet Lokaliteter som er Ferskvannslokaliteter i Ferskvannslokaliteter er representative for verdikategori B eller C i verdikategori A for ferskvannsmiljøer for biologisk mangfold biologisk mangfold i distriktet For verdisetting av ev ferskvannslokaliteter (i praksis fisk og elvemusling) er DN-håndbok 15 (Direktoratet for naturforvaltning 2001) benyttet. Forekomst av rødlistearter er ofte et vesentlig kriterium for å verdsette en lokalitet. Ny norsk rødliste for 2010 ble offentliggjort 9. november 2010, og denne inneholder en del vesentlig endringer for mange organismegrupper i forhold til rødlista for 2006, bl.a. pga høyere kunnskapsnivå (dels gjennom økt innsats for å innhente informasjon), ny tolkning av tidligere data eller endring i bruken av retningslinjene for kategorien DD (Kålås m.fl. 2010). IUCNs kriterier for rødlisting av arter (IUCN 2004) blir benyttet i det norske rødlistearbeidet, i likhet med i de aller fleste andre europeiske land. Disse rødlistekategorienes rangering og forkortelser er (med engelsk navn i parentes): RE Regionalt utryddet (Regionally Extinct) CR Kritisk truet (Critically Endangered) EN Sterkt truet (Endangered) VU Sårbar (Vulnerable) NT Nær truet (Near Threatened) DD Datamangel (Data Deficient) For øvrig vises det til Kålås m.fl. (2010) for nærmere forklaring av inndeling, metoder og artsutvalg for den norske rødlista. Der er det også kortfattet gjort rede for hvilke miljøer artene lever i samt de viktige trusselsfaktorer. Verdivurderingene for hvert miljø/område angis på en glidende skala fra liten til stor verdi. Rambøll

9 KONSEKVENSUTREDNING NATURMILJØ 9 (16) Vurdering av omfang Omfanget er en vurdering av hvilke konkrete endringer tiltaket antas å medføre for de ulike lokalitetene eller områdene. Omfanget vurderes for de samme lokalitetene eller områdene som er verdivurdert. Omfanget vurderes i forhold til alternativ 0. Tabell 3. Kriterier for vurderinger av et planlagt tiltaks potensielle påvirkning (omfang). Viktige sammenhenger mellom naturområder Naturtyper Artsmangfold Ferskvanns forekomster Stort positivt omfang Tiltaket vil i stor grad styrke viktige biologike landskapsøkologi ske sammenhenger Tiltaket vil i stor grad virke positivt for forekomsten og utbredelsen av prioriterte naturtyper Tiltaket vil i stor grad øke artsmangfoldet eller forekomst av arter eller bedre deres levevilkår Tiltaket vil i stor grad virke positivt på utbredelsen av viktige, ferskvannsforekomster og kvaliteten på ferskvannsforeko mster Middels positivt omfang Tiltaket vil styrke viktige biologiske/landsk apsøkologiske sammenhenger Tiltaket vil virke positivt for forekomsten og utbredelsen av priorterte naturtyper Tiltaket vil øke artsmangfoldet eller forekomst av arter eller bedre deres levevilkår Tiltaket vil virke positivt på utbredelsen av og kvaliteten på viktige ferskvannsforeko mster Lite/intet omfang Tiltaket vil stort sett ikke endre viktige biologiske/landsk apsøkologiske sammenhenger Tiltaket vil stort sett ikke endre forekomsten av eller kvaliteten på naturtyper Tiltaket vil stort sett ikke endre artsmangfoldet eller forekomst av arter eller deres levevilkår Tiltaket vil stort sett ikke endre forekomsten av og kvaliteten på viktige ferskvannsforeko mster Middels negativt omfang Tiltaket vil svekke viktige biologiske/landsk apsøkologiske sammenhenger Tiltaket vil i noen grad forringe kvaliteten på eller redusere mangfoldet av prioriterte naturtyper Tiltaket vil i noen grad redusere artsmangfoldet eller forekomst av arter eller forringe deres levevilkår Tiltaket vil i noen grad forringe kvaliteten på eller redusere forekomsten av viktige ferskvannsforeko mster Omfang angis på en femdelt skala: Stort negativt - middels negativt - lite/intet - middels positivt - stort positivt. Stort negativt omfang Tiltaket vil bryte viktige biologiske/landsk apsøkologiske sammenhenger Tiltaket vil i stor grad forringe kvaliteten på eller redusere mangfoldet av prioriterte naturtyper Tiltaket vil i stor grad redusere artsmangfoldet eller fjerne forekomst av arter eller ødelegge deres levevilkår Tiltaket vil i stor grad forringe kvaliteten på eller redusere forekomsten av viktige ferskvannsfor ekomster Vurdering av konsekvens Med konsekvenser menes de fordeler og ulemper et definert tiltak vil medføre i forhold til alternativ 0. Konsekvensen for et miljø/område framkommer ved å sammenholde miljøet/områdets verdi og omfanget. Vifta som er vist i Figur 3 er en matrise som angir konsekvensen ut fra gitt verdi og omfang. Konsekvensen angis på en nidelt skala fra meget stor positiv konsekvens ( ) til meget stor negativ konsekvens ( ). Midt på figuren er en strek som angir intet omfang og ubetydelig/ingen konsekvens. Over streken vises de positive konsekvenser, og under streken de negative konsekvenser. Ramboll

10 10 (16) KONSEKVENSUTREDNING NATURMILJØ Figur 3. Konsekvensvifta. Kilde: Håndbok 140 (Statens vegvesen 2006) Sammenstilling For hvert aktuelle alternativ angis en samlet konsekvens, i dette tilfellet 0-alternativet og A- og B-alternativet. Alternativene er gitt en innbyrdes rangering etter konsekvensgrad. Rangeringen skal avspeile en prioritering mellom alternativene ut fra et faglig ståsted. Det beste alternativet rangeres høyest (rang 1). 3.5 Avbøtende tiltak Avbøtende tiltak er justeringer/endringer av anlegget som ofte medfører en ekstra kostnad på utbyggingssiden, men hvor endringene har klare fordeler for naturverdiene. Mulige avbøtende tiltak er beskrevet. 4. NATURVERDIER OG VERDISETTING 4.1 Naturgrunnlaget Klima og vegetasjonssoner Tiltaksområdet ligger i overgang mellom sørboreal og mellomboreal sone i svakt oseanisk seksjon (O1) (Moen, 1998). Svakt oseanisk seksjon kjennetegnes av at de mest typiske vestlige arter og vegetasjonstyper mangler, og svake østlige trekk inngår Berggrunn og løsmasser Berggrunnen i planområdet er dominert av grønnstein, amfibolitt. Disse bergartene kan i utgangspunktet gi grunnlag for en middels rik flora. Mer relevant er det likevel at det er breelvavsetninger som dekker dette området. Rambøll

11 KONSEKVENSUTREDNING NATURMILJØ 11 (16) Figur 4. NGUs berggrunnskart viser at det er grønnstein som dominerer i tiltaksområdet. Kilde: Figur 5. Kartet viser at det er mest breelvavsetninger innenfor tiltaksområdet Ramboll

12 12 (16) KONSEKVENSUTREDNING NATURMILJØ 4.2 Overordnede karakteristiske trekk Tiltaksområdet er allerede gravd ut i det meste av arealet og den opprinnelige vegetasjonen er borte i dette området. I det nordligste området er det et fulldyrket areal og tilgrensende blåbærgranskog (A4a). Sørvest for det dyrkede arealet er det rester av en ung gråorskog. Sør for riggområdet er det et tidligere dyrket areal, nå med deponerte masser med vegetasjonsdekke, for det meste diverse gressarter. I det sørøstlige området grenser blåbærgranskog (A4a) ned mot vegen. Langs den sørøstlige delen av tiltaksområdet går en bekk. Bekken er i deler av området demmet opp og videre lagt i kulvert under vegen og i kanal på nordøstlige side av vegen. Selve bekkeleiet er minst påvirket i den sørligste delen, men stor massetransport fra gravingen lenger opp gjør at vannet er grumset med store avleiringer i bekkeleiet. Helt nederst i området er det en villfylling inneholdende byggavfall, husholdningsavfall og emballasje av spesialavfall. Deler av fyllinga har rast ned mot bekkeleiet og kan utgjøre en forringelse av vannkvaliteten. Figur 2. Bildet viser den nordlige delen av tiltaksområdet. Ny reguleringsgrense er planlagt i skogkanten ovenfor dyrkamarka på bildet. 4.3 Verdivurdering alternativ Prioriterte naturtyper Det ble ikke registrert viktige naturtyper innen influensområdet. Rambøll

13 KONSEKVENSUTREDNING NATURMILJØ 13 (16) Flora Det er ikke påvist nasjonalt sjeldne eller rødlistede arter av karplanter, moser eller sopp i området. Feltarbeidet ble utført tidlig på året, før vekstsesongen hadde komme godt i gang. Det ble imidlertid ikke registrert indikasjoner på rike miljøer som skulle tilsi et potensiale for å finne slike Fauna Det er registrert to trekkveier for elg som møtes like nord for grustaket. Det er ellers ikke registrert spesielle forekomster i området Kvartærgeologi Det er ikke kjent at det er kvartærgeologiske forekomster ut over den som blir utnyttet i forbindelse med grustaket Inngrepsfrie områder En utbygging her vil ikke berøre INON-områder. Figur 3. Bekken som går i området er tilslammet og grumset. Det er gjort inngrep i bekken både ovenfor og nedenfor der dette bildet er tatt, slik at bare rester av den er urørt innenfor tiltaksområdet Samlet verdivurdering Naturtyper: Det er ikke avgrenset eller registrert truete vegetasjonstyper eller viktige naturtyper innenfor planområdet. Ramboll

14 14 (16) KONSEKVENSUTREDNING NATURMILJØ Flora: Floraen virker å være triviell, og det er ikke registrert indikasjoner på rike miljøer innen planområdet. Fauna: Det er registrert to trekkveier for elg innen influensområdet. Disse er vektet som Viktig B i naturbase. Kvartærgeologi: Det er ikke registrert spesielle kvartærgeologiske forekomster ut over breelvavsetningene som blir utnyttet i forbindelse med grustaket. Samlet er verdien av verdifull natur innen influensområdet vurdert til å være middels. Det er da trekkveiene for elg som gir denne verdien. 5. VURDERING AV OMFANG OG KONSEKVENSER 5.1 Alternativ 0 0-alternativet beskriver dagens situasjon i området og er et sammenligningsalternativ. Dagens situasjon refererer til nåværende forhold, dvs at det meste av tiltaksområdet som vurderes allerede har fått redusert sine opprinnelige naturverdier. En har likevel valgt å betrakte 0- alternativet som en situasjon der tiltakshaver nektes å fortsette aktivitetene i utvidelsesområdet. 5.2 Alternativ Omfang og konsekvensvurdering Anleggsfasen I anleggsfasen vil skogen tas ned og jordlagene fjernes. I dette tilfellet er dette i stor grad allerede gjort. Det som er igjen av vegetasjon er dyrka mark og triviell vegetasjon uten spesielle naturverdier. Driftsfasen Driftsfasen må her defineres til perioden fra hele området er tatt i bruk for uttak av grus. Det meste av naturverdiene er allerede tapt. Trekkrutene for elg vil kunne bli noe påvirket, men det er store nok arealer til fortsatt å opprettholde trekket i retningen nord-sør. En tror heller ikke at trekkruten ned mot de dyrkede arealene i øst vil bli påvirket i noen stor grad. Omfanget vurderes til å ha intet/lite negativt omfang. Samlet omfang: Stort neg. Middels neg. Lite negativt Intet Lite pos. Middels pos. Stort pos Alternativ 1 vurderes å ha ubetydelig konsekvens for verdifull natur(0). 5.3 Usikkerhet I følge 8 i Naturmangfoldloven skal offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet bygge på kunnskap om arter og naturtypers utbredelse og økologiske tilstand. Kravet til Rambøll

15 KONSEKVENSUTREDNING NATURMILJØ 15 (16) kunnskapsgrunnlaget skal stå i et rimelig forhold til sakens karakter og risiko for skade på naturmangfoldet. Det er gjennomført naturfaglige undersøkelser i tiltaksområdet Geir Langelo i I tillegg er det hentet inn informasjon fra offentlige myndigheter. Kunnskapsgrunnlaget vurderes derfor som godt for naturtyper, flora og fauna. 5.4 Sammenstilling og rangering Tabell 4 gir en samlet presentasjon av konsekvensvurderinger for 0-alternativet og utbyggingsalternativet i anleggs- og driftsfasen. Konsekvensen er framkommet ved å sammenholde områdets verdi og omfanget (påvirkningen) av tiltaket for hvert alternativ. Konsekvensvifta (se Figur 3) er brukt som støtte for vurderingene. De største konsekvensene er knyttet opp mot naturtypen og faunaen. Selv om konsekvensene er vurdert til ubetydelig for både 0-alternativet og utbyggingsalternativet, er likevel utbyggingsalternativet rangert som nr 2. Dette på grunn av at en utbygging tross alt vil påvirke natur, dog etter vår vurdering i ubetydelig grad verdifull natur. Tabell 4. Sammenstilling av omfangsvurdering samt samlet konsekvensvurdering av alternativene. Verdi Alternativ 0 Alternativ 1 Fauna Middels Ubetydelig (0) Ubetydelig (0) Samlet Ubetydelig (0) Ubetydelig (0) konsekvens Rangering AVBØTENDE TILTAK OG MILJØOPPFØLGING 6.1 Avbøtende tiltak Villfyllingen bør fjernes og deponeres på godkjent mottak. Det forutsettes at kjemikalier, oljer og drivstoff behandles på en forsvarlig måte slik at disse ikke forurenser omgivelsene. 7. FORHOLDET TIL NATURMANGFOLDLOVENS KAPITTEL II Kunnskapsgrunnlaget ( 8) for dette prosjektet er vurdert som godt for naturmangfoldet generelt. Årstiden for feltarbeid gjorde at usikkerheten for registrering av karplanter er stor, men basert på vegetasjonstypene er området vurdert til å ha lavt potensiale for sjeldne og rødlistede arter. Naturmangfoldloven.9 sier at man ved utilstrekkelig kunnskap om hvilken virkning et tiltak kan ha på naturmiljøet, skal det tas sikte på unngå vesentlig skade. I dette tilfellet er vegetasjonen i det meste av tiltaksområdet allerede ødelagt, og bare restområder og dyrkamark står igjen. En vurderer det slik at de inngrepene som vil bli gjort ut over de som allerede er gjort bare vil få ubetydelige konsekvenser. Ramboll

16 16 (16) KONSEKVENSUTREDNING NATURMILJØ Virkninger av et tiltak skal vurderes ut fra den samlede belastningen økosystemet blir utsatt for, jfr naturmangfoldlovens 10. I dette tilfellet er i praksis det meste av tiltaksområdet allerede utbygget. Når det gjelder miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder (Naturmangfoldlovens 11), så er det i kapittelet om avbøtende tiltak beskrevet generelle tiltak som kan redusere de negative virkningene. 8. KILDER 8.1 Skriftlige kilder Artsdatabanken Tjenesten Artskart. Direktoratet for naturforvaltning Viltkartlegging. DN-håndbok Direktoratet for naturforvaltning Kartlegging av ferskvannslokaliteter. DN-håndbok Direktoratet for naturforvaltning Kartlegging av naturtyper. Verdisetting av biologisk mangfold. DN-håndbok utgave 2006 (oppdatert 2007). Direktoratet for naturforvaltning Naturbase dokumentasjon. Biologisk mangfold. Arealisprosjektet. Internett: Kålås, J. A., Viken, Å., Henriksen, S. & Skjelseth, S. (red.) Norsk rødliste for arter Artsdatabanken, Norge. Moen, A Nasjonalatlas for Norge. Vegetasjon. Statens kartverk, Hønefoss. Norges geologiske undersøkelse N250 Berggrunn - vektor. Statens vegvesen Håndbok 140. Konsekvensanalyser. 292 s. Rambøll