Konsekvensvurdering naturmiljø for utvidelse av Oredalen massedeponi

Transkript

1 Til: Lindum Oredalen AS Fra: Norconsult v/eirik Bjerke Thorsen og Leif Simonsen Dato: Konsekvensvurdering naturmiljø for utvidelse av Oredalen massedeponi Innhold Beskrivelse av tiltaket 1 Metode 2 Influensområde 2 Datagrunnlag 3 Verdi- og konsekvensutredning 3 Tiltaksområdets verdi for biologisk mangfold 5 Eksisterende informasjon 5 Registreringer fra befaringsdagene 6 Omfangs- og konsekvensvurdering 13 Naturmangfoldloven 13 BESKRIVELSE AV TILTAKET Lindum Oredalen AS har planer om å utvide sitt deponiområde tilknyttet anlegget i Oredalen med ca. 240 daa, i hovedsak mot nord og ca 30 daa mot sydøst. Arealene er vist i figur 1. I forbindelse med den offentlige planprosessen har Norconsult blitt engasjert for å utrede eventuelle konsekvenser for naturmiljøet. 1

2 Figur 1: Avgrensning av tiltaksområdet i hovedsak nord for eksisterende anlegg. METODE Influensområde Influensområdet defineres til å omfatte de arealer som berøres direkte og indirekte av tiltaket: Direkte påvirkning omfatter de områder som gjennom arealbeslag berøres av deponiet. 2

3 Indirekte påvirkning er områder i nærhet til tiltaket som kan forvente forstyrrelse fra støy, anleggsvirksomhet og evt. klimatiske forandringer som følge av tiltaket. Datagrunnlag Kunnskapen som ligger til grunn for vurderingene er hentet fra egen befaring, offentlige databaser (Naturbase og Artskart), eksisterende data og rapporter samt Fylkesmannen i Buskerud. Verdi- og konsekvensutredning Metoden for verdi- og konsekvensvurdering følger malen fra Statens vegvesens håndbok 140 (Statens vegvesen, 2006) Et sentralt trekk ved metoden som brukes i håndbok 140 er inndelingen i fire faser: registreringsdel verdivurdering omfangsvurdering konsekvensvurdering Dagens verdi av et område blir fastlagt langs en tredelt skala som spenner fra liten verdi til stor verdi. Omfangsvurderingene består i å vurdere type og omfang av mulige virkninger dersom tiltaket gjennomføres. Omfanget blir vurdert ut i fra en 7-delt skala fra stort positivt omfang til stort negativt omfang. Selve konsekvensvurderingene består i å sammenstille verdien av området med omfanget av tiltaket, noe som gir et resultat langs en nidelt skala fra meget stor positiv konsekvens til meget stor negativ konsekvens. Tabell 1: Kriterier for vurdering av naturmiljøets verdi. Liten verdi Middels verdi Stor verdi Prioriterte naturtyper Områder med biologisk mangfold som er representativt for distriktet Områder med stort artsmangfold i lokal målestokk Naturtyper i verdikategori B eller C for biologisk mangfold Områder med stort artsmangfold i regional målestokk Naturtyper i verdikategori A for biologisk mangfold Områder med stort artsmangfold i nasjonal målestokk Viktige viltområde Viltområder og vilttrekk med viltvekt 1 Viltområder og vilttrekk med viltvekt 2-3 Viltområder og vilttrekk med viltvekt 4-5 Rødlistearter Leveområder for arter i trusselkategori DD og NT på nasjonal rødliste Leveområder for arter i trusselkategori VU, EN, CR og RE på nasjonal rødliste Områder med forekomst av flere rødlistearter i lavere kategorier på nasjonal rødliste 3

4 Tabell 2: Kriterier for et tiltaks potensielle virkning på naturmiljøet Stort positivt omfang Middels positivt omfang Lite/intet omfang Middels negativt omfang Stort negativt omfang Viktige sammenhenger mellom naturområder Tiltaket vil i stor grad styrke viktige biologiske/ landskapsøkologiske sammenhenger Tiltaket vil styrke viktige biologiske/ landskapsøkologiske sammenhenger Tiltaket vil stort sett ikke endre viktige biologiske/ landskapsøkologiske sammenhenger Tiltaket vil svekke viktige biologiske/ landskapsøkologiske sammenhenger Tiltaket vil bryte viktige biologiske/ landskapsøkologiske sammenhenger Naturtyper Tiltaket vil i stor grad virke positivt for forekomsten og utbredelsen av priorterte naturtyper Tiltaket vil virke positivt for forekomsten og utbredelsen av priorterte naturtyper Tiltaket vil stort sett ikke endre forekomsten av eller kvaliteten på naturtyper Tiltaket vil i noen grad forringe kvaliteten på eller redusere mangfoldet av prioriterte naturtyper Tiltaket vil i stor grad forringe kvaliteten på eller redusere mangfoldet av prioriterte naturtyper Artsmangfold Tiltaket vil i stor grad øke artsmangfoldet eller forekomst av arter eller bedre deres levevilkår Tiltaket vil øke artsmangfoldet eller forekomst av arter eller bedre deres levevilkår Tiltaket vil stort sett ikke endre artsmangfoldet eller forekomst av arter eller deres levevilkår Tiltaket vil i noen grad redusere artsmangfoldet eller forekomst av arter eller forringe deres levevilkår Tiltaket vil i stor grad redusere artsmangfoldet eller fjerne forekomst av arter eller ødelegge deres levevilkår Figur 2: Konsekvensvifta. Kilde: Håndbok 140 (Statens vegvesen, 2006). 4

5 Det ble foretatt befaring av tiltaksområdet onsdag 21. august 2013 av naturforvalter Eirik Bjerke Thorsen. I tillegg er Fylkesmannen i Buskerud v/seniorrådgiver Even Knudsen kontaktet for eventuelle registreringer av arter unntatt offentlighet. Senere ble tiltaksområdet også utvidet mot sør. Dette området ble befart 12. desember 2014, tidspunktet er alt for sent til å registrere annet enn trær og skogtyper. Området sør for opprinnelig tiltaksområde var imidlertid av svært sammenfallende karakter som området i nord, med hogstflater, ung produksjonsskog og fattig bærlyngskog på høydedragene. Det finnes ikke eldre skog i området og det forekommer ikke kontinuitet av død ved noe sted, noe som gjør at potensialet for forekomst av truede arter er svært lite. TILTAKSOMRÅDETS VERDI FOR BIOLOGISK MANGFOLD Eksisterende informasjon Ingen verdifulle naturtyper, truede naturtyper eller truede arter er registrert i tiltaksområdet. I sør-vest grenser det mot Sagenebekken, som renner ut av det oppdemmede Rødbyvannet. Sagenebekken er registrert som viktig bekkedrag og viktig gytebekk for sjøørret. Berggrunnen i området består av granitt (drammensgranitt), som er hard og med lav forvitringsgrad. Granitt gir normalt opphav til nøysom og lite krevende flora. Løsmassedekket varierer fra relativt rike, marine strandavsetninger av varierende tykkelse i dalbunnene (mørkegrønne felt på figur 3) til lite eller svært lite torvmasser på kollene (lysegrønne og helt lyse felt på figur 3). 5

6 Figur 3: Sagenebekken sørvest for tiltaksområdet er registrert som viktig bekkedrag og viktig gytebekk for sjøørret. Kilde: naturbase.no I Artsdatabankens artskart ligger det inne registreringer av en del vanlig forekommende fugl (kvinand, skjære, ringdue, gråtrost, steinskvett og kråke) og karplanter (særbustarr, seterstarr, stor myrfiol, vivendel, og langstarr). Registreringer fra befaringsdagene Som det fremgår av figur 4 er store deler av influensområdet nylig hogd, og består i dag av hogstflater med oppvoksende plantet gran. Det som ikke er hogget består i hovedsak av knausfuruskog (blokkebærrøsslyngskog) og blåbærgranskog. Et par steder står det ospeholt med middels dimensjon samt en liten klynge med gråor. I tillegg står det enkelttrær av lind, eik og ask (nær truet (NT)) igjen på hogstflatene. 6

7 Figur 4: Tiltaksområdet inntegnet på ortofoto. 7

8 Figur 5: Hogstflate med plantet gran, oppslag av dunbjørk, smyle og skogrørkvein i influensområdets nordøstre del. I øst blir også noe av den bjørkeblandete granskogen som står på grunnlendt mark berørt av tiltaket. Litt høyere opp i terrenget avløses gran av furu, som også så vidt fremgår av figur 5. På hogstflatene står det arter som smyle, bringebær, rødhyll, skogrørkvein, skogsnelle, tyttebær, samt noe brennesle og mjødurt. Figur 6: Bildet er tatt fra nord mot sørvest og tiltaksområdet følger fjellet i dagen i høyre bildekant. 8

9 Figur 7: Knausskog i mosaikk med røsslyng-blokkebærfuruskog på kolle sørvest i tiltaksområdet. Figur 8: Gjenstående ospeholt med middels dimensjon sentralt i tiltaksområdet. 9

10 Figur 9: Gjenstående produksjonsskog av gran sør i tiltaksområdet. En liten, navnløs bekk som renner i gjennom området sees sentralt i bildet. Figur 10: Sør i tiltaksområdet er det store inngrep på store arealer, det resterende består av ung, grandominert produksjonsskog. Det er lite verdier knyttet til vegetasjon og naturtyper i tiltaksområdet. Vegetasjonstypene er alle vanlige og vidt forekommende. Skogen har vært skjøttet og hogd i lang tid og her finnes ikke eldre skogselementer. En del varmekjære arter står spredt, som eik, lind, ask (NT) og vivendel. Det renner en liten bekk gjennom hele tiltaksområdet fra nord til syd. Bekken har opphav i Mørketopytten/Mørketomyra som ligger om lag 650 meter nord for tiltaksområdet. Bekken har ett nedbørfelt på ca. 1 km 2 og en middelvannføring på ca. 17 l/s (nve.no.lavvann). Slike små nedbørfelt har som regel ikke årssikker vannføring og går tørre i kalde perioder om vinteren. Fisk ble ikke observert i bekken, noe som 10

11 understøtter dette. Ørret ble derimot sett i Sagenebekken ved samløpet med dette lille feltet fra Oredalen (figur 10 nedenfor). Figur 11: Samløpet med Sagenebekken der veien til Oredalen tar av fra Tofteveien. Figur 12: Markert vandringshinder ca. 100 meter oppstrøms samløpet med Sagenebekken. Bekken vurderes å inneha svært liten verdi for fisk og ferskvannsorganismer. 11

12 Det er mye spor av elg og rådyr i området, hogstflater gir mye oppslag av egnede beiteplanter for disse artene. Fjær etter en ringdue tatt av rev ble funnet i tiltaksområdets sørvestre del. Nattravn (Caprimulgus europaeus) (VU) er observert nord og vest for tiltaksområdet. Selve tiltaksområdet vurderes også som svært gunstig for arten, som er knyttet til tørre, åpne landskapstyper som hogstflater, større rydninger og åpen furuskog med innslag av bjørk og osp. Fylkesmannen er blitt kontaktet for eventuell informasjon om forekomst av arter unntatt offentlighet, men de har ingen registreringer knyttet til det aktuelle området (Even Knudsen i epost ). Samlet sett vurderes området å inneha middels verdi for fugl og pattedyr. Figur 13: En branndam ligger i tiltaksområdets østre del. Øst i tiltaksområdet ligger det en branndam, laget for å ha tilstrekkelig med vann til slukking av branner som måtte oppstå den gang Oredalen tok i mot husholdningsavfall og det kunne brenne i fyllinga. Dammen har et areal på nesten 600 m 2 og har god solinnstråling fra sør og vest. Det er svært sannsynlig at det er amfibier i dammen, men dette lot seg ikke undersøke på befaringstidspunktet i og med at det var for sent i sesongen. I Hurum kommune er det flere lokaliteter med både småsalamander (NT) og storsalamander (VU) samt spissnutefrosk (NT). Mange av lokalitetene har antropogen opprinnelse og har en fortid som isdammer, dammer for vannforsyning og lignende. Fravær av fisk i mange av disse relativt små dammene gjør dem til gunstige amfibielokaliteter. I tillegg til vanlig buttsnutefrosk, eller padde, som ikke er truet, kan det ikke utelukkes at truede amfibiearter har tilhold i dammen og undersøkelser på våren anbefales for å eventuelt sikre lokaliteten og nærliggende landlige områder. 12

13 Figur 14: Branndammen sett fra sørvest Det vurderes som svært sannsynlig at det er amfibier i dammen og artene bør registreres til våren OMFANGS- OG KONSEKVENSVURDERING Tiltaksområdet skal benyttes som deponiområde for forurensende masser. Massene skal legges utover arealet i varierende høyder opp til 30 meter. Omfanget for alt av naturverdier blir dermed stort negativt. Bekken skal etter planene legges i rør under hele fyllingen, alternativt føres gjennom boret tunnel/rør vestover og ut av området. For vanntilknyttede arter i vassdraget blir det dermed stort negativt omfang også her. Vannkvaliteten skal imidlertid ikke bli negativt påvirket av deponimassene og det negative omfanget begrenser seg til selve tiltaksområdet. Fugl og pattedyr forventes ikke å bli berørt i samme grad, da disse er mobile og kan benytte nærliggende områder av tilsvarende karakter. Omfanget for fugl og pattedyr vurderes derfor som middels - lite negativt. Området ble vurdert å inneha liten verdi for naturtyper og vegetasjon. Dette er i hovedsak på grunn av forekomst av ask, som har status nær truet i Norsk rødliste for arter Normalt skal områder med forekomst av arter i kategori NT gis middels verdi, men ask er en så utbredt art sørøst i Norge at det i dette tilfellet ikke vurderes riktig. I tillegg var det bare ett mindre eksemplar som ble sett, den står rett på nordsiden av Tofteveien inn til deponiet. Liten verdi og stort negativt omfang gir liten negativ konsekvens for tema. For fisk og ferskvannsbiologi vurderes konsekvensen av tiltaket til å være ubetydelig liten negativ og for fugl og pattedyr middels liten negativ konsekvens. Den tidligere branndammen bør undersøkes nærmere til våren 2014 med hensyn til forekomst av amfibier. NATURMANGFOLDLOVEN Naturmangfoldlovens 7 sier at prinsippene i 8-12 skal legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet. 8. kunnskapsgrunnlaget Områdets vegetasjon ble grundig kartlagt av Naturhistorisk Museum (UIO) tilbake i Siden den gang er det bare supplert med fugleobservasjoner utført av Norsk Ornitologisk Forening i 2010 og Truede arter, med unntak av ask, er ikke registrert i området, men det er sannsynlig at nattravn finner egnede 13

14 hekkelokaliteter i planområdet. Området bærer preg av stor hogstpåvirkning, noe som høyst sannsynlig har pågått i lang tid. Eldre skog finnes ikke i influensområdet og arealer som ikke er nylig hogd består enten av ungskog eller impediment. Sammen med befaringen som nå er utført i forbindelse med den planlagte utvidelsen av deponiområdet i Oredalen vurderes kunnskapsgrunnlaget å stå i et rimelig forhold til tiltakets omfang og risiko for skade på naturmangfoldet. 9. føre-var-prinsippet Kommer ikke til anvendelse i tilfeller der kunnskapsgrunnlaget vurderes som tilfredsstillende for å unngå vesentlig skade på naturmangfoldet. 10. økosystemtilnærming og samlet belastning Tiltaket vil ikke berøre truede naturtyper og i svært liten grad truede arter. Nattravnen er sky for menneskelig aktivitet og den holder seg normalt langt unna tettbebyggelse og skogområder med mye trafikk. På Hurumlandet er det imidlertid svært mye egnet habitat for arten med store områder med lavproduktiv, glissen furuskog på mange høydedrag langt fra bebyggelse og trafikk. Tiltakets relativt beskjedne utstrekning vurderes derfor ikke å være av nevneverdig betydning for arten hverken lokalt eller regionalt. 11 og 12 kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver og miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder Massene som etter planene skal deponeres i området vil være forurensede og skal sikres for å hindre avrenning til nærliggende områder og vassdrag. Det er av betydning at bekken som renner i gjennom området blir isolert fra deponimassene slik at den hverken fører partikler eller forurensning ut i Sagenebekken, som også er en viktig gytebekk for sjøørret. Sandvika, Norconsult v/eirik Bjerke Thorsen 14