Bergene Holm AS. Amundrød syd. Konsekvensutredning. Naturmiljø og naturmangfold Oppdragsnr.:

Transkript

1 Bergene Holm AS Amundrød syd Konsekvensutredning Naturmiljø og naturmangfold Oppdragsnr.:

2 Fjellhaugen kraftverk Konsekvensutredning Oppdragsnr.: E For godkjennelse hos myndighet Eirik Bjerke Thorsen Torbjørn H. Kornstad Torbjørn H. Kornstad Rev. Dato: Beskrivelse Utarbeidet Fagkontroll Godkjent Dette dokumentet er utarbeidet av Norconsult AS som del av det oppdraget som dokumentet omhandler. Opphavsretten tilhører Norconsult. Dokumentet må bare benyttes til det formål som oppdragsavtalen beskriver, og må ikke kopieres eller gjøres tilgjengelig på annen måte eller i større utstrekning enn formålet tilsier. Norconsult AS Pb. 626, NO-1303 Sandvika Vestfjordgaten 4, NO-1338 Sandvika n:\515\39\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\ku naturmiljø fagkontroll v2.docx Side 2 av 20

3 Fjellhaugen kraftverk Konsekvensutredning Oppdragsnr.: Innhold 1 Innledning Bakgrunn Hovedformål Innhold og avgrensning Planprogram og konsekvensutredning 5 2 Metode og datagrunnlag Konsekvensutredning Plan og influensområde alternativ Datagrunnlag og datakvalitet Feltarbeid Kildemateriale 10 3 Tiltaksbeskrivelse 11 4 Statusbeskrivelse og verdivurdering Generell områdebeskrivelse Befaring av området Omfang og konsekvensvurdering 18 6 Avbøtende tiltak 19 7 Referanser 20 n:\515\39\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\ku naturmiljø fagkontroll v2.docx Side 3 av 20

4 Sammendrag Bergene Holm AS ønsker å utvide eksisterende næringsområde på Amundrød syd, der Bergene Holm AS har sin trelastvirksomhet. Planområdet ligger i Larvik kommune og utgjør en kile mellom E 18 i vest og fylkesvei 256 i øst. Planene innebærer at eksisterende næringsområde utvides med ca. 70 daa sørover. Utvidelsen inkluderer jorder og gårdstunet på Rødbøl gård. Naturtyper og vegetasjon Utnyttelse av området til næringsformål vurderes å gi stort negativt omfang for området, i det naturlig vegetasjon blir fjernet og området blir bestående av bygninger og tette flater. Figur 2 viser at det er tenkt bevart et belte med vegetasjon langs grensen mot nordøst. Tiltakshaver har signalisert at det er litt usikkert hvor dette beltet skal gå på nåværende tidspunkt. Videre har utbygger ikke intensjoner om å gjøre inngrep i eikeskogen sør i planområdet. Slik planene foreligger på nåværende tidspunkt ser det ut som at deler av eikeskogen vil bli berørt av tiltaket. Dersom store eiker, diameter 63 cm, blir berørt av tiltaket vurderes dette å medføre stor til meget stor negativ konsekvens. Dersom store eiker blir berørt minnes det også om Forskrift om utvalgte naturtyper etter naturmangfoldloven, der 4 beskriver meldeplikt for alle tiltak som er egnet til å endre karakteren eller omfanget av en forekomst av en utvalgt naturtype. Kunngjøringsplikten påligger den forvaltningsmyndighet som fatter vedtak i saken, jf. naturmangfoldloven 56. Dersom tiltakets sørvestlige grense justeres slik at store eiker blir berørt vurderes tiltaket å medføre liten negativ konsekvens for temaet naturtyper og vegetasjon. Når det gjelder store trær er det viktig å ta hensyn til rotsonen til trærne, som normalt strekker seg et godt stykke utover kronebredden, avhengig av lokale forhold. Graving i rotsonen til eldre trær kan gjøre dem sårbare for soppangrep og sykdom, i tillegg til at trærne kan bli dehydrert og destabilisert. Skadene de påføres vises ofte først flere år etter inngrepet. Fugl og pattedyr Tiltaksområdet vurderes ikke å utgjøre noe viktig funksjonsområde for truede arter av fugl og pattedyr. Tiltaket vurderes å medføre ubetydelig til liten negativ konsekvens for temaet. n:\515\39\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\ku naturmiljø fagkontroll v2.docx Side 4 av 20

5 1 Innledning 1.1 BAKGRUNN Bergene Holm AS ønsker å utvide eksisterende næringsområde på Amundrød syd, der Bergene Holm AS har sin trelastvirksomhet. Planområdet ligger i Larvik kommune og utgjør en kile mellom E 18 i vest og fylkesvei 256 i øst. Planene innebærer at eksisterende næringsområde utvides med ca. 70 daa sørover. Utvidelsen inkluderer jorder og gårdstunet på Rødbøl gård. 1.2 HOVEDFORMÅL Hovedformålet med denne rapporten er å belyse eventuelle virkninger tiltaket kan medføre for naturmiljøet både i anleggsfasen og driftsfasen. 1.3 INNHOLD OG AVGRENSNING Planprogram og konsekvensutredning Forskrift om konsekvensutredning stiller krav om at det skal utarbeides konsekvensutredning i tilknytning til detaljreguleringsplaner med et visst omfang som kan ha særlige konsekvenser for miljø, naturressurser og samfunn. Planprogrammet angir følgende utredning for tema naturmangfold: «Konsekvenser for naturmangfoldet, herunder for eventuelle truede og nær truede arter og naturtyper eller verdifulle naturtyper som berøres av tiltaket, må utredes og vurderes i tråd med naturmangfoldloven 8-12, jf. 7. Det må også tas hensyn til naturmangfoldet under anleggsperioden. n:\515\39\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\ku naturmiljø fagkontroll v2.docx Side 5 av 20

6 2 Metode og datagrunnlag 2.1 KONSEKVENSUTREDNING Formålet med en konsekvensutredning er at hensynet til miljø, naturressurser og samfunn skal tas i betraktning under forberedelse av planen og når det tas stilling til om planen eller tiltaket kan gjennomføres. Denne konsekvensutredningen for biologisk mangfold er basert på metodikken beskrevet i Håndbok V712 (Statens vegvesen 2014) om utredning av temaet naturmiljø. Naturmiljø defineres der som følger: Tema naturmiljø omhandler naturtyper og artsforekomster som har betydning for dyr og planters levegrunnlag, samt geologiske elementer. Begrepet naturmiljø omfatter alle terrestriske (landjorda), limnologiske (ferskvann) og marine forekomster (brakkvann og saltvann), og biologisk mangfold knyttet til disse. I denne rapporten omhandles også forskjellige typer vern. Rapporten avgrenses likevel til de deltemaene som skal utredes iht. foreslått planprogram for Amundrød syd. Metoden har følgende hovedelementer: Beskrivelse av karakteristiske trekk i området. Verdsetting av områder. Vurdering av effekt/omfang på verdsatte områder. Vurdering av konsekvens av tiltaket. Verdsetting gjøres i forhold til kriteriene satt opp i Tabell 2-1. Vurdering av effekt/omfang gjøres etter kriteriene satt opp i Tabell 2-2, mens vurdering av konsekvens gjøres med utgangspunkt i konsekvensvifta vist i Figur 1. Når det gjelder identifisering og verdisetting av naturtypelokaliteter benyttes håndboka for kartlegging av biologisk mangfold som metode (Direktoratet for naturforvaltning, 2006). Det er i denne utredningen ikke gjort endringer i de naturtypebetegnelsene som er benyttet i kildematerialet. Ny metode for inndeling og klassifisering av naturtyper i Norge (NiN) er ennå ikke kommet i praktisk bruk og er derfor ikke benyttet i denne utredningen. Naturtyper som forekommer i Norsk rødlistede for naturtyper 2011 (Lindegaard & Henriksen, 2011) er imidlertid kommentert. Koblingen mellom rødlistede NiN naturtyper og naturtyper etter DN-håndbok 13 er gjort basert på Miljøfaglig Utrednings rapport om dette (Gaarder, Erikstad, Larsen, & Mjelde, 2012). NiN-naturtypen Elveløp er rødlistet som nært truet (NT). Dette er en ny naturtype som ikke kan kobles til eksisterende naturtyper i DN-håndbok 13 (Gaarder, Erikstad, Larsen, & Mjelde, 2012) og som det ikke finnes noe godt godkjent faktaark for. Det legges derfor ikke spesiell vekt på elveløp n:\515\39\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\ku naturmiljø fagkontroll v2.docx Side 6 av 20

7 som naturtype i denne utredningen. Elveløpets funksjoner for naturmiljøet vil bli vurdert gjennom de andre forholdene som tas opp i utredningen. For verdisetting av viltområder blir kriteriene og vektingen i DN-håndbok 11 benyttet (Direktoratet for naturforvaltning, 2000). For verdisetting av ferskvannslokaliteter blir kriteriene og vektingen i DN-håndbok 15 benyttet (Direktoratet for naturforvaltning, 2001), men se kapittel 6 for nærmere diskusjon rundt bruken av denne DN-håndboka. Norsk rødliste 2010 (Kålås, Viken, Henriksen, & Skjelseth, 2010) er benyttet for kategorisering av truede og sårbare arter. Rødlistekategorienes rangering og forkortelser er: RE Regionalt utryddet (Regionally Extinct) CR Kritisk truet (Critically Endangered) EN Sterkt truet (Endangered) VU Sårbar (Vulnerable) NT Nær truet (Near Threatened) DD Datamangel (Data Deficient) Det vises for øvrig til Håndbok V712 (Statens vegvesen 2014) for nærmere detaljer om metodikken. n:\515\39\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\ku naturmiljø fagkontroll v2.docx Side 7 av 20

8 Tabell 2-1. Kriterier for vurdering av naturmiljøets verdi. Liten verdi Middels verdi Stor verdi Prioriterte naturtyper Områder med biologisk mangfold som er representativt for distriktet Områder med stort artsmangfold i lokal målestokk Naturtyper i verdikategori C for biologisk mangfold Områder med stort artsmangfold i regional målestokk Naturtyper i verdikategori A eller B for biologisk mangfold Områder med stort artsmangfold i nasjonal målestokk Viktige viltområde Viltområder og vilttrekk med viltvekt 1 Viltområder og vilttrekk med viltvekt 2-3 Viltområder og vilttrekk med viltvekt 4-5 Rødlistearter Leveområder for arter i trusselkategori DD og NT på nasjonal rødliste Leveområder for arter i trusselkategori VU, EN, CR og RE på nasjonal rødliste Områder med forekomst av flere rødlistearter i lavere kategorier på nasjonal rødliste Tabell 2-2. Kriterier for et tiltaks potensielle virkning på naturmiljøet. Stort positivt omfang Middels positivt omfang Lite/intet omfang Middels negativt omfang Stort negativt omfang Viktige sammenhenger mellom naturområder Tiltaket vil i stor grad styrke viktige biologiske/ landskapsøkologiske sammenhenger Tiltaket vil styrke viktige biologiske/ landskapsøkologiske sammenhenger Tiltaket vil stort sett ikke endre viktige biologiske/ landskapsøkologiske sammenhenger Tiltaket vil svekke viktige biologiske/ landskapsøkologiske sammenhenger Tiltaket vil bryte viktige biologiske/ landskapsøkologiske sammenhenger Naturtyper Tiltaket vil i stor grad virke positivt for forekomsten og utbredelsen av priorterte naturtyper Tiltaket vil virke positivt for forekomsten og utbredelsen av priorterte naturtyper Tiltaket vil stort sett ikke endre forekomsten av eller kvaliteten på naturtyper Tiltaket vil i noen grad forringe kvaliteten på eller redusere mangfoldet av prioriterte naturtyper Tiltaket vil i stor grad forringe kvaliteten på eller redusere mangfoldet av prioriterte naturtyper Artsmangfold Tiltaket vil i stor grad øke artsmangfoldet eller forekomst av arter eller bedre deres levevilkår Tiltaket vil øke artsmangfoldet eller forekomst av arter eller bedre deres levevilkår Tiltaket vil stort sett ikke endre artsmangfoldet eller forekomst av arter eller deres levevilkår Tiltaket vil i noen grad redusere artsmangfoldet eller forekomst av arter eller forringe deres levevilkår Tiltaket vil i stor grad redusere artsmangfoldet eller fjerne forekomst av arter eller ødelegge deres levevilkår n:\515\39\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\ku naturmiljø fagkontroll v2.docx Side 8 av 20

9 Figur 1 Konsekvensvifta. Kilde: Statens vegvesen (2014) Håndbok V712 - Konsekvensanalyser 2.2 PLAN OG INFLUENSOMRÅDE Planområdet ansees i naturmiljøutredningen å utgjøre alle arealer som blir berørt av tiltak i terrenget eller endringer i vannføring eller vannstand alternativ Vurderingen av konsekvenser gjøres opp mot 0-alternativet som er dagens situasjon. Det vil si en situasjon der planområdet ikke bygges ut til næringsområde Datagrunnlag og datakvalitet Kunnskapsgrunnlaget for naturtyper og biologisk mangfold i Larvik kommune vurderes som relativt godt. Kommunen har relativt store verdier knyttet til i hovedsak forekomster av rike edellauvskoger og ferskvannsmiljøer. n:\515\39\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\ku naturmiljø fagkontroll v2.docx Side 9 av 20

10 2.2.3 Feltarbeid Biologisk mangfold Feltarbeid for tema naturmiljø ble gjennomført 10. juni 2015 av naturforvalter Eirik Bjerke Thorsen og botaniker Torbjørn Kornstad Kildemateriale Naturbase Artskart n:\515\39\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\ku naturmiljø fagkontroll v2.docx Side 10 av 20

11 3 Tiltaksbeskrivelse Det planlegges utvidelse av eksisterende næringsområde på Amundrød syd, i Larvik kommune. Planene innebærer at eksisterende næringsområde, som er ca. 108 daa, utvides med om lag 70 daa i en forlengelse mot sørvest (se figur nedenfor). I gjeldende kommuneplan er området avsatt til næringsområde og LNF-område. Det er foreslått en endring av LNF-formål til næringsformål i den nye kommuneplanen, som er under rullering. Figur 2: Planområdet avgrenses av svart, stiplet grensedragning. I nordøst grenser området mot et område avsatt til grøntstruktur (lysegrønt) etterfulgt av område regulert til industri vedtatt i I sørvest angir grønn linje en forekomst av lågurt eikeskog, som planlegges bevart uten inngrep. n:\515\39\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\ku naturmiljø fagkontroll v2.docx Side 11 av 20

12 4 Statusbeskrivelse og verdivurdering 4.1 GENERELL OMRÅDEBESKRIVELSE Området som ønskes omregulert består av ulike skogsutforminger, fulldyrket mark og gårdstunet på Rødbøl. I sør utgjøres noe av skogen av lågurt eikeskog som går over i en fuktig, nesten ren ospeskog i nordvest. Nordøst i planområdet renner det en liten bekk med en ung gråor-heggeskog langs breddene. Figur 3: Ortofoto av planområdet. Den delen som etter planene blir berørt av tiltaket er omtrentlig markert med rød figur. Det foreligger ikke registreringer av viktige naturtyper i området i karttjenesten I Artsdatabankens tjeneste Artskart foreligger det en registrering av en truet art, ruteskorpe (Xylobolus frustulatus). Arten er oppført med status nær truet (NT) i norsk rødliste Ruteskorpe er knyttet til død ved av eik og finnes både på stående og liggende stammer og grener. n:\515\39\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\ku naturmiljø fagkontroll v2.docx Side 12 av 20

13 Figur 4: I artskart foreligger det registrering av en truet art i området, det dreier seg om ruteskorpe funnet på død eik. Kilde: BEFARING AV OMRÅDET Naturtyper og vegetasjon Langs planområdets grense i nordvest skråner terrenget bratt ned mot en liten bekk, som går langs jordekanten. Oppå skrenten er treslagsblandingen variert, med bjørk, eik, rogn, hassel, gran og furu som dominerende treslag. Feltsjiktet er relativt fattig med blåbær, maiblom, hvitveis og skogstjerne som dominerende arter. Små trær av bøk står spredt. På en død eik i dette området ble det registrert lungenever, en art en normalt finner i langt mer fuktige naturtyper enn dette. Arten er normalt en signalart på rike, fuktige miljøer og var en overraskelse å finne her. n:\515\39\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\ku naturmiljø fagkontroll v2.docx Side 13 av 20

14 Figur 5: Lungenever på død eik i områdets nordøstre del. Figur 6: Rødbøl gård sett fra nordvest. En liten bekk går langs jordekanten til venstre i bildet. Bekken er liten og det er tvilsomt om den har årssikker vannføring. Sverdlilje og elvesnelle står i bekken, mens bredden er dominert av gråor, rogn og diverse vierarter. n:\515\39\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\ku naturmiljø fagkontroll v2.docx Side 14 av 20

15 Figur 7: Store tuer av sverdlilje og elvesnelle står i bekken langs jordekanten. På sørvestsiden av jordet står det en relativt ung, fuktig ospeskog. Noe gran og hegg står spredt, men osp dominerer skogen fullstendig. Feltsjiktet er dominert av hvitveis og liljekonvall, med syre og strutseving i fuktigere partier. Ospebestanden er relativt ensaldret, og stammer sannsynligvis fra rotskudd fra gjenstående trær etter hogst. Skogen vurderes å inneha beskjeden verdi for biologisk mangfold gitt sin unge alder. Lenger mot sør blir marka tørrere og det blir et markant treslagsskifte fra osp til eik, spisslønn og hassel. Feltsjiktet er relativt artsfattig og dominert av hvitveis og liljekonvall, men mange store eiker gjør at dette området har verdi for biologisk mangfold. n:\515\39\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\ku naturmiljø fagkontroll v2.docx Side 15 av 20

16 Figur 8: I tiltaksområdets nordvestre del står det flere store eiketrær. Figur 9: Rød strek markerer omtrentlig skille mellom ung, fattig lauvskog på nordøstsiden og lågurt eikeskog på sørvestsiden. n:\515\39\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\ku naturmiljø fagkontroll v2.docx Side 16 av 20

17 Figur 10: En av de store eikene var synlig hul. Skogen føres til lågurt-eikeskog, som er en verdifull naturtype. I 2011 ble hule eiker utpekt til utvalgt naturtype etter naturmangfoldlovens kap. 6, noe som gir en spesiell juridisk beskyttelse av forekomstene. Eik omfattes av reglene dersom den har en diameter på minst 63 cm og en omkrets på 200 cm målt i brysthøyde selv om den ikke er synlig hul. Synlig hule eiker omfattes av forskriften dersom de har et indre hulrom som er større enn åpningen, som må være minst 5 cm. Stammen må ha en diameter på minst 30 cm og en omkrets på minst 95 cm i brysthøyde. På grunn av forekomst av mange store eiker som utgjør utvalgte naturtyper vurderes tiltaksområdets sørlige del å inneha stor verdi for temaet naturtyper og vegetasjon. De resterende områdene vurderes å inneha liten middels verdi for temaet. Fugl og vilt Det er registrert en rekke truede fuglearter i nærområdet for tiltaket. Det dreier seg om sanglerke (VU), vipe (NT), dverglo (NT), vaktel (NT), hønsehauk (NT) og lerkefalk (VU). Hekkende viper ble også observert på befaringsdagen nordøst for planområdet, som allerede er regulert til næringsvirksomhet. Disse artene er knyttet til kulturlandskap, med unntak av lerkefalk og hønsehauk. Den fulldyrkede marka i tiltaksområdet utgjør imidlertid ikke noe egnet funksjonsområde for disse artene. Av pattedyr foreligger det ingen registreringer og området vurderes relativt uegnet for større dyr der det ligger inneklemt mellom to store trafikkerte veier. Rådyr, rev, grevling og ulike småpattedyr er typiske arter for slike områder. Området vurderes å inneha liten verdi for temaet fugl og pattedyr. n:\515\39\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\ku naturmiljø fagkontroll v2.docx Side 17 av 20

18 5 Omfang og konsekvensvurdering Anleggsfase og driftsfase I dette tilfellet planlegges området omregulert til næringsvirksomhet, noe som vil medføre at arealene bygges ned. Å skille på anleggsfase og driftsfase vurderes derfor som lite hensiktsmessig. Naturtyper og vegetasjon Utnyttelse av området til næringsformål vurderes å gi stort negativt omfang for området, i det naturlig vegetasjon blir fjernet og området blir bestående av bygninger og tette flater. Figur 2 viser at det er tenkt bevart et belte med vegetasjon langs grensen mot nordøst. Tiltakshaver har signalisert at det er litt usikkert hvor dette beltet skal gå på nåværende tidspunkt. Videre har utbygger ikke intensjoner om å gjøre inngrep i eikeskogen sør i planområdet. Slik planene foreligger på nåværende tidspunkt ser det ut som at deler av eikeskogen vil bli berørt av tiltaket. Dersom store eiker, diameter 63 cm, blir berørt av tiltaket vurderes dette å medføre stor til meget stor negativ konsekvens. Dersom store eiker blir berørt minnes det også om Forskrift om utvalgte naturtyper etter naturmangfoldloven, der 4 beskriver meldeplikt for alle tiltak som er egnet til å endre karakteren eller omfanget av en forekomst av en utvalgt naturtype. Kunngjøringsplikten påligger den forvaltningsmyndighet som fatter vedtak i saken, jf. naturmangfoldloven 56. Dersom tiltakets sørvestlige grense justeres slik at store eiker blir berørt vurderes tiltaket å medføre liten negativ konsekvens for temaet naturtyper og vegetasjon. Når det gjelder store trær er det viktig å ta hensyn til rotsonen til trærne, som normalt strekker seg et godt stykke utover kronebredden, avhengig av lokale forhold. Graving i rotsonen til eldre trær kan gjøre dem sårbare for soppangrep og sykdom, i tillegg til at trærne kan bli dehydrert og destabilisert. Skadene de påføres vises ofte først flere år etter inngrepet. Fugl og pattedyr Tiltaksområdet vurderes ikke å utgjøre noe viktig funksjonsområde for truede arter av fugl og pattedyr. Tiltaket vurderes å medføre ubetydelig til liten negativ konsekvens for temaet. n:\515\39\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\ku naturmiljø fagkontroll v2.docx Side 18 av 20

19 6 Avbøtende tiltak Tiltakets grense i sørvest bør tilpasses slik at store eiker ikke blir berørt direkte, eller indirekte ved gravearbeid i rotsonen. I følge planen (figur 2) er det planlagt å bevare en smal buffersone med vegetasjon langs tiltaksområdets nordøstlige grense. Denne grøntstrukturen bør utvides litt mot sørvest for å dekke den lille bekken som renner i jordekanten. Slike små vassdrag med tilhørende kantvegetasjon utgjør viktige småbiotoper for en rekke arter og letter forflytning for fugl og småpattedyr gjennom området. n:\515\39\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\ku naturmiljø fagkontroll v2.docx Side 19 av 20

20 7 Referanser Artsdatabanken. (2013). Artskart. Hentet juni 2015 fra Direktoratet for naturforvaltning. (2000). DN-håndbok 11. Viltkartlegging. Direktoratet for naturforvaltning. Direktoratet for naturforvaltning. (2001). DN-håndbok 15 - Kartlegging av ferskvannslokaliteter. Direktoratet for naturforvaltning. Miljødirektoratet. (2006). Kartlegging av naturtyper - Verdsetting av biologisk mangfold. DNhåndbok utgave 2006 (oppdatert 2007). Direktoratet for naturforvaltning. (2015). Naturbase. Hentet fra Fremstad, E., & Moen, A. (2001). Truete vegetasjonstyper i Norge. Rapport botanisk serie Gaarder, G., Erikstad, L., Larsen, B., & Mjelde, M. (2012). Sammenhengen mellom rødlista for naturtyper og DN-håndbok 13. Inkludert midlertidige faktaark for nye verdifulle naturtyper. Miljøfaglig Utredning Rapport 2012:26. Kålås, J., Viken, Å., Henriksen, S., & Skjelseth, S. (2010). (red). Norsk rødliste for arter Artsdatabanken, Norge. Lindegaard, A., & Henriksen, S. (2011). Norsk rødliste for naturtyper Trondheim: Artsdatabanken. Miljøverndepartementet. (2012). Veileder. Naturmangfoldloven kapittel II. Alminnelige bestemmelser om bærekraftig bruk - en praktisk innføring. Miljøverndepartementet. Statens vegvesen (2014). Håndbok V712 - Konsekvensanalyser. Statens vegvesen. n:\515\39\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\ku naturmiljø fagkontroll v2.docx Side 20 av 20