NOTAT. 1. Innledning GAUTEFALLLIA, REGISTRERING AV NATURMANGFOLD

Transkript

1 NOTAT O ppdrag Kunde Drangedal kommune Dato 2016/10/05 T il Fra Kopi Arne Ettestad Anna Skaarnæs-Moldestad Rune Sølland GAUTEFALLLIA, REGISTRERING AV NATURMANGFOLD 1. Innledning I forbindelse med kommunedelplan for Gautefall ønsker Drangedal kommune å legge til rette for hytteutbygging i området rundt Laukefjell sørvest i kommunen (Figur 1). Dato 2016/10/05 Rambøll H offs veien 4 P ostboks 427 Skøyen Oslo T F Figur 1: Det aktuelle området f or hytteutbygging i Drangedal kommune 1/12 Rambøll Norge AS NO MVA

2 I forbindelse med utarbeidelsen av kommunedelplan for Gautefallheiea , fremmet fylkesmannen innsigelse for to av de foreslåtte hytteområdene. Det er derfor stilt krav om at områder som legges ut til ny fritidsbebyggelse undersøkes med tanke på naturve r- dier/biologisk mangfold. 2. Metode Det ble utført feltregistreringer i området tirsdag 30. august Feltarbeidet ble utført av Naturforvalterne Ulrikke Christina Kjær og Anna Skaarnæs-Moldestad. Det var fire lokaliteter som ble undersøkt (Figur 2). Figur 2: Oversikt over bef arte lokaliteter. Feltregistreringene ble utført ved gjennomgang av områdene til fots, og eventuelle registreringer ble gjort med håndholdt GPS av typen Garmin GPSMAP 64st. Dette gir akseptabel nøyaktighet, men eventuelle registreringer som krever svært høy nøyaktighet bør måles inn med hjelp av mer avansert utstyr og fagperson innen landmåling. Det påpekes at foreliggende notat kun er en beskrivelse av områdene etter utfør t befaring. Det er ikke foretatt en vurdering av tiltakene i henhold til naturmangfoldloven 8-12, og det er ikke utført en konsekvensutredning. Det er stort utbyggingspress i området, og det anbefales at kommunen ser på dette i et større perspektiv før områder legges ut til nye utbyggingsområder, særlig med tanke på områdets samlede belastning. Det er heller ikke gjort en vurdering av hvilke konsekvenser utbyggingen vil ha for aktuelle myrområder, og for myr generelt sett. Dette er en viktig og truet naturtype som blant annet er viktig med tanke på lagring av CO 2. 2/12

3 3. Resultater fra utført feltarbeid I det følgende er resultatene fra feltundersøkelsene gjengitt. 3.1 Felt F12 F12 ligger sør for Vrålsvatn, i forlengelsen av det nyeste hyttefeltet i det aktuelle området (Figur 3). Figur 3: Felt F12 vist på f lyf oto. Det gjøres oppmerksom om at f lyf otoet ikke er oppdatert med tanke på den siste hytteutbyggingen i området. Det er dette området som tidligere har vært gjenstand for innsigelse fordi det ikke var utført tilstrekkelige undersøkelser i området. Området er relativt skrint/artsfattig og veksler mellom åpne områder og områder med furu og innslag av småvokst bjørk. De åpne områdene er enten myrarealer som domineres av rome, eller røsslyngdominert (Figur 4). Figur 4: Eksempelbilde som viser hvordan det veksler mellom berg i dagen, myr, og røsslyngdominert vegetasjon i det aktuelle området. 3/12

4 Vrålsvassbekken, som renner mellom Vrålsvatn og Skålbuvatnet går gjennom området i øst (Figur 5). Figur 5: Bekken øst i området. Bekken er en del av vannforekomsten Bjorvatnet v/gautefall bekkefelt (vannforekomst R). Denne vannforekomsten er registrert med antatt god økologisk tilstand, men med lav pålitelighetsgrad. Den kjemiske tilstanden er udefinert i Vann-Nett, men det er «ingen risiko» for at miljømålene (god økologisk tilstand og oppnår god kjemisk tilstand) ikke nås innen Mer informasjon kan finnes på Vann-Nett, her: Området generelt har enkelte grove/gamle furutrær, men det ble ikke registrert områder eller elementer med spesielle naturforekomster eller spesielt verdifulle områder med tanke på biologisk mangfold. Det ble ikke utført undersøkelser av eventuelle insekter og/eller sopp knyttet til død ved. 3.2 Felt F11 Felt F11 ligger sør(vest) for eksisterende hyttefelt, og omkranser en myr («Fjellmannsmyr») (Figur 6). Det er svært bratt sørover fra området ned mot Skålbuvatnet. Figur 6: Felt F11 vist på f lyf oto. Det gjøres oppmerksom om at f lyf otoet ikke er oppdatert med tanke på den siste hytteutbyggingen i området. 4/12

5 Området består i hovedsak av bærlyngskog/lyngskog med furu som dominerende treslag. Det er også noe fjell i dagen i området, samt områder med sparsomt løsmassedekke ( Figur 7). Figur 7: Eksempel f ra f elt F11 som hovedsakelig består av et relativt tørt belte rundt en myr. Også dette området er relativt skrint med triviell vegetasjon. Det ble ikke funnet spesielt verdifulle områder med tanke på biologisk mangfold i forbindelse med feltarbeidet. Det påpekes likevel at utbygging i området vil (kunne) påvirke de lokale forholdene også utenfor selve utbyggingsområdet. Dette er spesielt aktuelt her fordi det er et relativt stort myrområde som vil bli påvirket hvis utbyggingen krever omfattende grunnarbeider og /eller drenering. 5/12

6 3.3 Felt uten navn Dette feltet er et område som vil binde sammen eksisterende/regulerte hyttefelt ved Lauk e- fjell/mellomfjell. Området ligger sør for eksisterende bebyggelse (Figur 8). «Nedenfor» området faller terrenget svært bratt mot sør. Figur 8: Det aktuelle f etet vist på f lyfoto. Det gjøres oppmerksom om at f lyf otoet ikke er oppdatert med tanke på den siste hytteutbyggingen i området. Dette området framstår som likt de andre undersøkte områdene, med relativt triviell veg e- tasjon og varierende løsmassedekke med innslag av fjell i dagen. Feltsjiktet domineres av bærlyng/røsslyng og dominerende treslag er furu, med innslag av lavutrær og gran, samt noe einer. De områdene som har noe tykkere løsmassedekke er i hovedsak fuktige med myr-/ fuktsigtendenser. Det ble ikke påvist spesielt verdifulle naturelementer i dette området og området framstår som «vanlig» i regionen med tanke på biologisk mangfold. 6/12

7 3.4 Sandvassliane Sandvassliane ligger i en sørvestvendt skråning vest for Sandvatnet (Figur 9). Figur 9: Det undersøkte området ved Sandvassliane. Avgrensninga av utbyggingsområdet er usikker i denne f iguren, men dette angir området som har vært undersøkt. Grovt sett kan området deles inn i fire; Den skogkledte skråningen ovenfor veien, skogen nedenfor veien, et myrområde i bunnen (Bubekkmyra), og noe tørrere, men fremdeles flatt område ned mot vannet Skogen ovenfor veien Dette området er relativt bratt og har variert vegetasjon. Det er snakk om blandingsskog med innslag av edelløv som eik og noe hassel. Det går enkelte fuktsig i området, og ellers veksler det mellom vanlig triviell blåbærskog/lyngskog mer fuktige grasdominerte partier, bregnedominerte partier og noe blokkmark/fjell i dagen. Det er noe død ved i ulike nedbrytingsfaser i området. Det ble registrert to gamle beverdemninger under befaringen (Figur 10 og Figur 11). Det var ikke tegn til nylig aktivitet i noen av områdene. 7/12

8 Figur 10: To registrerte beverlokaliteter i Sandvasslia. Figur 11: En av beverdemningene i området. 8/12

9 Området har relativt variert vegetasjon, og dette gir potensial for variasjon med tanke på biologisk mangfold innenfor et avgrenset område. Det ble imidlertid ikke registrert for e- komst av rødlistede arter eller spesielt viktige naturtypelokaliteter i områd et. Det ble registrert en orrhane under befaringen. Fordi området er bratt, antas det at en eventuell utbygging vil medføre omfattende terren g- bearbeiding. Det påpekes at dette vil kunne endre områdets karakter, særlig de litt mer fuktige områdene, på grunn av endret topografi og endrede (mikro)klimatiske forhold. Hogging av skog vil også endre solinnstrålingen i lia Skogen nedenfor veien Skogen fra veien ned mot myra består hovedsakelig av blåbærskog (delvis plantet), men har enkelte fuktighetsig med noe mer krevende vegetasjon/lågurttendenser med gråor og svartor som dominerende treslag (Figur 12). Figur 12: Fuktighetssig med or nedenf or veien. Det ble ikke registrert forekomster av rødlistede arter eller spesielt viktige naturtypelokaliteter i området i forbindelse med feltarbeidet, men det påpekes at drenering for hyttebygging vil endre områdets natur. 9/12

10 3.4.3 Bubekkmyra Myrområdet på flata mellom skråningen og vannet er artsfattig og dominert av rome. Det er spredt tresetting mot kantene, hovedsakelig med småvokst bjørk (Figur 13). Figur 13: Bubekkmyra Myra er artsfattig og potensialet for rødlistearter og/eller viktige områder for biologisk mangfold anses som begrenset. Det påpekes likevel at det vil kreve omfattende drenering og terrengbearbeiding for å kunne bygge i dette området. Man må være oppmerksom på at det vil bli utfordringer med tanke på vann/fuktighet/overvann i dette området fordi vannet naturlig samles her Blåbærskog mellom vannet og myra Videre fra Bubekkbyra ned mot vannet, helt sør i det undersøkte området, finnes et parti med lysåpen blåbærskog med furu og bjørk (Figur 14). 10/12

11 Figur 14: Lysåpen blåbærskog mellom Bubekkmyra og Sandvat net. Det er noe død ved i området. Det ble ikke registrert rødlistearter eller viktige naturtypel o- kaliteter i dette området i forbindelse med feltarbeidet. Vegetasjonen er en vanlig vegetasjonstype i området, og potensialet for spesielle naturverdier anses som beskjedne. 4. Konklusjon og anbefaling Feltarbeidet i området har ikke avdekket uregistrerte forekomster av rødlistearter eller a n- nen spesiell natur. Vegetasjonen i området anses som vanlig for regionen. Den planlagte hytteutbyggingen vil stedvis kreve relativt omfattende terrengbearbeidelse, både på grunn av myr og bratt terreng, og dette vil endre områdets karakter lokalt. Utby g- gingen vil også påvirke eventuelle vilt- og fuglebestander i området, men det antas at konsekvensene utover det konkrete arealtapet er små. Det er eventuelt snakk om endringer i områdebruk lokalt. Likevel påpekes det at det er stor utvikling og stort utbyggingspress i området, og det anb e- fales at kommunen ser på dette i et større perspektiv jfr. kravet om økosystemtilnærming og samlet belastning i naturmangfoldloven 10. Det er viktig å se de ulike utbyggingene i sammenheng og ikke isolert hver for seg for å unngå at den totale belastningen for naturen (inkludert leveområder for vilt og fugl) i området blir for stor. 11/12

12 Med tanke på bever vil utvikling av området medføre reduserte leveområder lokalt, men det er ikke snakk om aktive beverlokaliteter. Det antas at det har vært liten/ingen aktivitet der de siste 3-4 årene. 12/12