DETALJREGULERING DROTTNINGBORG VGS. KARTLEGGING AV BIOLOGISK MANGFOLD

Transkript

1 Beregnet til Grunnlag for detaljreguleringsplan for Drottningborg videregående skole Dokument type Rapport fra kartlegging av biologisk mangfold. Dato DETALJREGULERING DROTTNINGBORG VGS. KARTLEGGING AV BIOLOGISK MANGFOLD

2 DETALJREGULERING DROTTNINGBORG VGS. KARTLEGGING AV BIOLOGISK MANGFOLD Revisjon 01 Dato Utført av Lars Jøran Sundsdal og Thor Inge Vollan Kontrollert av Stig Erik Ørum Godkjent av Stig Erik Ørum Beskrivelse Kartlegging av biologisk mangfold, Drottningborg videregående skole, Grimstad. Rambøll Henrik Wergelandsgt mapping Pb 727 N-4666 Kristiansand T F

3 KARTLEGGING AV BIOLOGISK MANGFOLD INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING 1 2. METODE Kartleggingsmetodikk Produkter av kartleggingen 1 3. Resultater Generelle naturforhold, geologi, menneskelig påvirkning og vegetasjon Naturtyper og rødlistearter Fremmede uønskede arter (svartelistearter) 8 4. VERDIVURDERING OMFANGSVURDERING KONSEKVENS REFERANSER 11

4 KARTLEGGING AV BIOLOGISK MANGFOLD 1 1. INNLEDNING Rambøll har på oppdrag fra Drottningborg videregående skole fått i oppgave å utarbeide detaljreguleringsplan med tanke på å legge til rette for mulige fremtidige tiltak tilknyttet skolen. Eksempler på dette er etablering av idrettshall, mulig utvidelse av skolebygninger/internatbygg, samt ytterligere boliger for ansatte. Aktuelle arealformål er bebyggelse og anlegg, samferdselsanlegg/teknisk infrastruktur samt grønnstruktur. For å sikre at framtidige tiltak ikke kommer i konflikt med bærekraftig bruk og vern av naturen med dens biologiske, landskapsmessige og geologiske mangfold og økologiske prosesser(jfr. Naturmangfoldloven 1), ble det besluttet å utføre en biologisk kartlegging for å sikre et best mulig kunnskapsgrunnlag(nml 8). 2. METODE 2.1 Kartleggingsmetodikk Metoden for kartlegging følger DN-håndbok 13 (revidert versjon 2007). Det ble søkt etter viktige naturtyper, aktuelle rødlistearter og svartelistearter med høy eller svært høy risiko. Den utvalgte naturtypen hule eiker (Miljødirektoratet 2012) var også aktuell i kartleggingen. Tilgjengelige naturdatabaser og litteratur er gjennomgått for å samle eksisterende kunnskap om området. I 2012 ble det gjennomført naturtypekartlegging i Grimstad kommune (Biofokusrapport ) og to funn fra denne kartleggingen faller innenfor planområdet. Feltbefaring av planområdet ble utført 20. april 2017 av cand.mag i naturforvaltning, Lars Jøran Sundsdal og biolog Thor Inge Vollan, begge Rambøll. Befaringene ble utført så tidlig på våren at det ikke var mulig å detaljkartlegge plantefloraen. Værforholdene på feltdagen var gode, med oppholdsvær og delvis sol. Funn ble registrert med håndholdt GPS. Verdisetting av utvalgte områder følger DN-håndbok Produkter av kartleggingen Fysiske produkter av denne kartleggingen er denne rapporten, shape-filer med lokalisering av funn, samt faktaark og bilder for de enkelte lokalitetene. Viktige artsfunn er registrert i Artskart via Artsobservasjoner.

5 KARTLEGGING AV BIOLOGISK MANGFOLD 2 3. RESULTATER 3.1 Generelle naturforhold, geologi, menneskelig påvirkning og vegetasjon Planområdet utgjør ca 250 daa. Det ligger langs fylkesvei 46, om lag 3 km i luftlinje øst for Grimstad sentrum. Figur 1: Planområdet. Berggrunnen i området er grovkornet granitt (NGU bergrunnskart, 2017). Området er for det meste småkupert kystterreng med tynt eller fraværende morenedekke. Langs riksveien vest i planområdet er dyrkamark etablert på gamle marine strandavsetninger (NGU løsmassekart, 2017).

6 KARTLEGGING AV BIOLOGISK MANGFOLD 3 Figur 2: Store deler av planområdet har bart fjell eller tynt morenedekke (hhv. Rosa og lysgrønn farge). Marine avsetninger (blå farge) finnes i vestre del. Området er preget av tekniske inngrep som veianlegg, bebyggelse og dyrkamark. I de østre delene er det skogsmark, men denne er sterkt påvirket av hogst. I det samme området er det gjort nylige tiltak for å legge til rette forhusdyrbeite. Skoleområdet rundt Drottningborg Vgs er parkpreget med store arealer med gressplen. Landskapet er karakteristisk for de kystnære skogsområdene på Sørlandet. Mange større og mindre koller preger området. Toppene har tynt og usammenhengende jorddekke, knausskogpreg og dominerende treslag er furu. For øvrig domineres området av næringsfattig røsslyngfuruskog og bærlyngfuruskog. Det forekommer noen partier med eikeskog med blåbær og hvitveis som dominerende art. Det er verdt å merke seg at kristtorn forekommer hyppig i hele planområdet. Den menneskelige påvirkningen er betydelig i området, og det forekommer flere områder med skrotemark, også med innslag av fremmede, uønskede arter. Fauna er ikke undersøkt spesielt, men under befaring ble følgende fuglearter sett og/eller hørt: rødstrupe, gransanger, bokfink, jernspurv, gulspurv, kjøttmeis, flaggspett, svarttrost, grønnfink og linerle.

7 KARTLEGGING AV BIOLOGISK MANGFOLD 4 Figur 3: Bildet er tatt sentralt på skoleområdet og viser en representativ situasjon med mye gressplen og aktiv skjøtsel. Figur 4: Skogområdene i planområdet mellom skolen og sjøen er hugget ut, hogstavfall brent og store deler er klargjort for beiting.

8 KARTLEGGING AV BIOLOGISK MANGFOLD 5 Figur 5: Mellom skolen og riksveien drives jorda aktivt. Dette er områder med gamle marine avsetninger. 3.2 Naturtyper og rødlistearter Det ble registrert flere store eiketrær, naturtypelokalitet «Store gamle trær», som også faller inn under den utvalgte naturtypen «hule eiker». Med ett unntak er alle trærne definert inn i én naturtypelokalitet, som igjen er en bekreftelse av lokaliteten Biofokus kartla i forbindelse med naturtypekartlegging i Grimstad kommune i Naturtypen «store gamle trær» forekommer langs veien opp til selve skoleområdet. Den inkluderer også den utvalgte naturtypen «hule eiker». Nederst i bakken står 7 trær på rekke, der 5 er eik og 2 er bjørk. Omkrets i brysthøyde er mellom 200 og 300 cm. Rett overfor, på motsatt side av veien står det største eiketreet, det er tredelt, men med felles rotsystem og hver enkelt stamme en omkrets i brysthøyde på cm. På plenområdet noe overfor de andre står ei eik på 300 cm i omkrets. Ingen av eikene har synlig hulhet. Artsmangfold knyttet til barken på trærne er ikke undersøkt i denne kartleggingen, men i 2012 ble det funnet rødlistearten eikehårskål (VU) på ett av trærne i alléen. Det er potensiale for flere sjeldne arter tilknyttet trærne. Lokalitet Lok.nr. Nasjonalt nr. Naturtype Utforming Verdi Areal(daa) Drottningborg 1 BN Store gamle trær Hul eik Viktig 1,5 Drottningborg 2 - Store gamle trær Hul eik Lokalt viktig 0,1 Tabell 1. Kartlagte naturtypelokaliteter. Rett sørvest for skolebygningene står det ei eik med omkrets i brysthøyde på ca 240 cm. Den har synlig hulhet. Eika står i parklandskapet til skoleområdet og har blitt noe beskåret. Den kvalifiserer til den utvalgte naturtypen «Hule eiker».

9 KARTLEGGING AV BIOLOGISK MANGFOLD 6 Helt sørvest i planområdet ble det registrert et lite eksemplar av barlind, rødlistet som sårbar (VU). Figur 6: Allé langs veien opp til skoleområdet består av 5 eik og 2 bjørk. Figur 7: Frittstående eik i overkant av alléen. Figur 8: Eik som står like overfor alléen.

10 KARTLEGGING AV BIOLOGISK MANGFOLD 7 Figur 9: Naturtypelokalitetene vises med rødt, vest i området. Rødlistearten barlind ligger helt sørøst i området. Lokalitetsbeskrivelsen nedenfor er hentet fra naturtypekartleggingen i 2012: Lokalitetsnavn: Drottningborg Innledning Beliggenhet Naturtyper Id BN Områdenavn Dronningborg Kommuner Grimstad Naturtype Store gamle trær Utforming Eik Verdi Viktig Utvalgt naturtype Ja Navn på utvalgt naturtype U03 - Hule eiker Registreringdato (bekreftet ) Nøyaktighetsklasse < 20 m Verdibegrunnelse Flere grove eiker (største cm), men uten hulheter eller andre spesielle elementer. En rødlisteart (VU) registrert. Lokaliteten vurderes som viktig (Bverdi). Lokaliteten er kartlagt av BioFokus ved Anders Thylén sommeren 2012 i forbindelse med naturtypekartlegging i Grimstad kommune. Lokaliteten ligger på Hesneshalvøya i Grimstad kommune, i en skolepark ved Dronningborg. Naturtypen består av flere store eiker i en park, naturtype store gamle trær (D12), utforming eik (D1207). Den kunne alternativt vært kategorisert som parklandskap. Tre av eikene står litt spredt, mens fem andre står sammen med et par bjørker i en allé langs veien. Den største eika, som står fritt og er bredkronet, har en stammediameter på cm. Den har sprekkebark med

11 KARTLEGGING AV BIOLOGISK MANGFOLD 8 Artsmangfold Påvirkning Fremmede arter Skjøtsel Totalareal dybde 1,5-2 cm. Eikene i alléen er fra cm og har halvbred krone. Trærne er vitale, og kun en av de frittstående har et par døde greiner. Ingen har spesielt dyp sprekkebark. I alléen vokser eikehårskål (VU) på det største treet og almelundlav på et av de mindre trærne. Det er potensial for lav, moser og insekter knyttet til gamle og hule trær (eik). Under trærne i alléen og det nærmeste frittstående står noe løvkratt og busker av morell, alm, hassel og syrin. Enkelte greiner er kappet mot veien. Syrin. De store eikene bør spares, og det er viktig at også døde greiner og stammedeler spares i lokaliteten. Løvkratt og busker bør ikke tillates å vokse opp under og inntil trærne. 1,5 daa 3.3 Fremmede uønskede arter (svartelistearter) På grunn av ugunstig kartleggingstidspunkt, var det ikke mulig å gjøre noen fullverdig kartlegging av svartelistearter. Området har stort potensiale for svartelistearter og det ble funnet flere lokaliteter med parkslirekne (svartelistekategori SE- Svært høy risiko). Det ble også funnet én lokalitet med gravmyrt (SE svært høy risiko), èn med rynkerose (SE) og èn med edelgran (HI) (ikke artsbestemt nærmere) Figur 10: Lokaliteter med registrerte fremmede, svartelistede arter.

12 KARTLEGGING AV BIOLOGISK MANGFOLD 9 Figur 11: Lokalitet med gravmyrt. Figur 12: Stor lokalitet med parkslirekne ved grusplass nedenfor skolen.

13 KARTLEGGING AV BIOLOGISK MANGFOLD 10 Figur 13: Rynkerose. Figur 14: Edelgran. 4. VERDIVURDERING Det er registrert og verdisatt to naturtypelokaliteter i planområdet. Naturtypen er «store gamle trær» og faller også inn under den utvalgte naturtypen «hul eik». Ingen prioriterte arter ble registrert. Det er registrert én rødlisteart. Naturverdiene i områdene utenfor naturtypelokalitetene er å anse som representativ for området. Verdien for det resterende arealet innenfor undersøkelsesområdet settes på denne bakgrunn som liten, jf. kriterier i SVV hb V712 (2014). 5. OMFANGSVURDERING Planlagte tiltak omfatter mulig omlegging av adkomstvei, ny idrettshall, et lite antall nye boliger, nytt internatbygg og en mulig ny vei til boliger. Se figur 15. Figur 15: Planlagte/mulige tiltak. Ny adkomstvei (1), ny idrettshall (2), fem nye boliger (3) og nytt internatbygg (4).

14 KARTLEGGING AV BIOLOGISK MANGFOLD 11 Omlegging av adkomstvei kan komme i konflikt i form av nærføring til eiketrærne som faller inn under både naturtypen «store gamle trær» og den utvalgte naturtypen «hule eiker». Den vil også komme i kontakt med registrerte lokaliteter av fremmede uønskede arter. Ny idrettshall vil lokaliseres i et område med lyng- og bærlyngskog uten spesielle naturverdier. Boligene som er planlagt, vil komme i et område med næringsfattig lyng- og bærlyngskog og vil ikke komme i kontakt med viktige naturverdier. 6. KONSEKVENS I all offentlig myndighetsutøvelse herunder plansaker skal de miljørettslige prinsippene i paragrafene 8 til 12 i naturmangfoldloven (NML) vurderes. Noen forslag til hvordan disse prinsippene kan tas hensyn til med bakgrunn i denne rapporten: NML 8 (kunnskapsgrunnlaget): Det er med denne kartleggingen gjort grundig undersøkelser i med tanke på biologisk mangfold innen planavgrensningen i området. Dette, sammen med tidligere kjent informasjon, gjør at kunnskapsgrunnlaget anses som godt. Virkningene av planlagte tiltak anses også som kjent, og de viktige naturtypene som er registrert, sikres med hensynssoner. NML 9 (føre-var-prinsippet): Tilstedeværelsen av viktige naturtyper og svartelistearter gjør at det må tas spesielle hensyn under arbeid i området. Når det gjelder naturtypen «store gamle trær» er det viktig at ikke rotsystem og stamme skades under arbeidet, og at ikke grenene kommer for nærme bygningsmasse, slik at de må fjernes eller kan skades under vedlikehold. Når det gjelder svartelisteartene, er det av høy viktighet at alle plantedeler behandles forskriftsmessig og at tilgjengelige veiledere brukes i arbeidet. Arbeidsredskap må rengjøres godt på stedet, og eventuell transport av biologisk materiale til deponi må tildekkes godt. Med utgangspunkt i at kunnskapsgrunnlaget anses som tilstrekkelig, samt at det anses som godt dokumentert at viktige naturverdier bevares, vil planen ikke gi noe negativt omfang for naturmiljø. Dermed anses føre-var-prinsippet som overholdt. Minst mulig negativ miljøpåvirkning sikres gjennom sikringstiltak nevnt i forrige avsnitt. NML 10 (økosystemtilnærming og samlet belastning): Naturen i planområdet er allerede sterkt modifisert av menneskelig aktivitet, og det er relevant i forhold til dette prinsippet at de viktige naturtypene i området ikke blir skadelidende. NML 11 (kostnader ved miljøforringelse): Ved kostnadsberegning må det legges inn midler til behandling av svartelisteartene og til eventuelle fordyrende strukturer ved de viktige naturtypene. Dette vil være nødvendig for å tilfredsstille kravet om skadebegrensning. NML 12 (miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder): Spesielt under anleggsfasen vil det være viktig å påse at oppdaterte retningslinjer for håndtering av svartelistearter og rengjøring av utstyr følges. 7. REFERANSER Artsdatabanken, Norsk rødliste for arter. Artsdatabanken, Norsk svarteliste for arter. Artsdatabanken og GBIF-Norge Artskart. Fremstad, E Vegetasjonstyper i Norge. NINA, Trondheim. Miljødirektoratet, Naturbase

15 KARTLEGGING AV BIOLOGISK MANGFOLD 12 Lovdata, Naturmangfoldloven. NGU. 2016a. Interaktivt berggrunnskart og løsmassekart fra Norges geologiske undersøkelser sin digitale karttjeneste. Thylén, A., Blindheim, T. og Olsen, K. M., 2013 Naturtypekartlegging i Grimstad kommune BioFokus-rapport