En vurdering av tiltak ihht naturmangfoldsloven (NML) 8-12

Transkript

1 En vurdering av tiltak ihht naturmangfoldsloven (NML) 8-12 Statsminister Michelsens vei 68, gnr 13 bnr 18 m.fl I alle saker som berører naturmangfold, krever naturmangfoldloven (nml) 7 at vurderingene og vektleggingene i 8-12 fremgår av vedtaket. Jf. veileder til naturmangfoldloven kapittel II 1, karakteriseres naturmangfold som biologisk mangfold, landskapsmessig mangfold og geologisk mangfold. Kunnskapsgrunnlaget, jf 8 i NML skal stå i et rimelig forhold til sakens karakter og risiko for skade på naturmangfoldet. Kunnskapsgrunnlaget bygger i dette tilfellet på tidligere registreringer i området. Artsdatabankens artskart 2, Kilden-skog og landskap 3, Naturbase 4 og Vann-nett 5 er benyttet for å finne eventuell foreligger informasjon. Ortofoto og bilder fra området er også benyttet for å få et overordnet bilde av vegetasjonen i området. Det er i tillegg foretatt en supplerende befaring , for å avdekke eventuelle viktige forekomster av store, gamle trær. Planområdet er på ca. 2,6 daa og ligger sentralt på Paradis, Fana bydel, Bergen kommune. Området er i gjeldende KPA satt av til Sentrumsformål S15. Planområdet grenser til kommunedelplan Fana. Ny-Paradis, Hop, Nesttun, Nesttun vest (planid: ) fra I denne planens Temakart landskaps grønnstruktur er et areal som i sør grenser til planområdet markert som landskap med svært høy verdi. I gjeldende områdeplan fra 2015 (planid: ) er imidlertid dette området regulert til sentrumsformål. Også planområdet er i gjeldende reguleringsplan regulert til sentrumsformål, S10. Planområdet inneholder i dag en enebolig. Målet med planen er å legge til rette for ca. 20 boenheter innenfor planområdet. Planområdet er en gammel hage som har vært fint opparbeidet, men som i senere tid har blitt overgrodd av buskvegetasjon, høye stauder og oppslag av trær. Fra vest går det en gammel grusvei inn på området, på oversiden av denne står en allé av fem forholdsvis store lindetrær. Det står også et par lindetrær på nedsiden av grusveien. Slike store gamle trær kan være viktige habitat for mange arter av mose, sopp, lav og insekter. Helt i sørspissen av planområdet står en mellomstor ask, det er også en eldre, tilsynelatende halvdød, ask i overgangen til kollen i nord. Ask er en sårbar (VU) art, jf. den norske rødlista (2015) 6. På høyden i nordvest vokser blant annet bjørk og platanlønn (SE) Platanlønn er en svartelistet 7 art i kategorien svært høy risiko (SE), det er også oppslag av platanlønn flere steder i planområdet, denne har god spredningsevne og utkonkurrerer gjerne andre stedegne arter. Sørvest i planområdet, og helt i kanten mot Statsminister Michelsens veg, står en svært stor platanlønn (SE). På flaten, like øst for lindealléen står et eiketre. Det er tilsynelatende gammelt og kroket med høy dekning av mose på barken, men treet er lite og uten synlig hulheter. Eiketreet kommer derfor ikke under utvalgt naturtype hule eiker, da minstemålet for dette er 200 cm i diameter dersom det ikke er synlige hulheter i treet. Sørøst i planområdet vokser blant annet en stor blodbøk og rhododendron, dette er arter som er vanlige i hager og parker. Her står det også 1 Miljødepartementet 2012, Veileder Naturmangfoldloven kapittel II. Alminnelige bestemmelser om bærekraftig bruk en praktisk innføring 2 Artsdatabanken, artskart: (besøkt ) 3 NIBIO, Kilden skog og landskap: (besøkt ) 4 Miljødirektoratet, naturbase: (besøkt ) 5 Vann-nett: (besøkt ) 6 Norsk rødliste for arter Fremmede arter i Norge med norsk svarteliste

2 noen store grantrær. Like bortenfor står et lite bartre som også ble tatt for å være gran under befaring. I etterkant kan det ut ifra bildene muligens også være barlind. Barlind er sårbar (VU) jf. norsk rødliste (2015). Siden dette er i en hage i et boligstrøk er det imidlertid sannsynlig at det er en kultivert hybrid, men dette er vanskelig å bestemme uten bruk av gentest. Treet er lite med knekte greiner og tilstanden ser ut til å være dårlig. Figur 1: Oppe t.v: Ask som vokser i det sørvestlige hjørnet av planområdet. Kilde: Google street view. Oppe t.h: Mulig oppslag av barlind. Nede t.v: Mindre eiketre (A5 blokk ved stammen), platanlønn og furutrær i bakgrunnen langs vei. Nede t.h.: Mindre lindeallé langs grusvei inn i planområdet i vest. Foto: Opus Bergen AS 2

3 Det er ikke registrert noen naturtyper, verneområder eller arter av nasjonal forvaltningsinteresse i, eller i nærheten av planområdet. I KPA 2010 sitt grøntfaglige temakart er det registrert en grønnkorridor langs forbi planområdet langs Statsminister Michelsens vei. Det er ikke registrert viltområde eller hjortetråkk i eller i nærheten av planområdet. Det er heller ingen vassdrag i nærheten av planområdet. I arealtypekart (fig 2) er hele planområdet og det meste av nærområdet registrert som bebygd areal og samferdselsareal. Det er imidlertid et mindre område med skog like vest for planområdet, og ca. 500 m nordøst og sørøst ligger større sammenhengende grøntområder, hhv. Fantoftskogen og Rambjøra, hvor Rambjøra er et naturvernområde. Figur 2: Bonitetskart (t.v.) viser at planområdet (rød sirkel) i sin helhet er bebygd areal med noe samferdsel. Kilde: NIBIO Kilden, Grøntfaglig temakart (t.v.) viser grønn korridor som går fordi planområdet (rød sirkel). Kilde: Bergen kommune, KPA I artskart er det to registreringer i tilknytning til planområdet ved Statsminister Michelsens vei. Dette er en registrering av flekklungeurt og en registrering av kantlungeurt, ingen truet jf. den norske rødlista (2015) 6, registreringene er gjort i 2012 ved Naturhistorisk museum, UiO. Utenfor planområdet, innenfor en radius på omkring m, er det gjort flere artsregistreringer. I 2015 ble hønsehauk (NT) observert overflyvende ca. 300 m sørvest for planområdet (også registrert i 2002 og 1983), og tyrkerdue (NT) er registrert flere steder i nærområdet, siste gang i Hønsehauk er oftest knyttet til større sammenhengende, gjerne eldre, skogsområder, og har trolig Fantoftskogen og/eller Rambjøra-området som sitt viktigste funksjonsområde. En rekke av våre vanlige fuglearter er registrert i nærområdet. I 2010 ble det i regi av miljølære.no registrert furukorsnebb, gråsisik, blåmeis, kjøttmeis, skjære, kråke og svarttrost ca. 250 m sørvest. Også bjørkefink, grønnfink, kjernebitergråtrost, rødstrupe, gjerdesmett, bokfink og stjertmeis er registrert i nærområdet mellom Mange av disse artene er kjent for å holde til i kulturpåvirkede og bebygde områder. Spurvehauk er registrert litt sør for planområdet i 2011 og Spurvehauk er i likhet med hønsehauken knyttet til større skogsområder, men er også kjent for å jakte i bynære områder og opptrer gjerne ved fuglebrett. Av andre arter er lundsnegl registrert ved Paradis skole i 2015 (Norsk entomologisk forening) og piggsvin er registret i 2012 ca. 250 m nord langs storetveitvegen (Norsk zoologisk forening), ingen av disse er truet jf. norsk rødliste. Like nordvest for planområdet, ved Paradis skole, er det registrert de svartelistede 7 artene bulkemispel og parkslirekne, begge i kategorien svært høy risiko (SE). Det vil si at de utgjør en svært høy økologisk risiko på stedegent naturmangfold. De to artene er ikke registrert i planområdet, men sannsynligheten for at de også vokser i planområdet er tilstede da de har svært god evne til å spre seg og bulkemispel har tidligere vært mye brukt som hageplante. Ca. 150 m øst for planområdet er rød lungeurt (potensielt høy risiko - PH) registrert i 1990 og mongolspringfrø (SE) ble registrert i

4 Det finnes mange registreringer i nærområdet utenfor planområdet av eldre dato, fra så langt tilbake som sent 1800-tall. Rødlistede arter som mosesildre (EN) og pudret skogbrynflue (NT) er registrert i hhv og Av svartelistede arter er amerikahumleblom (SE) registrert i I tillegg er flere vanlige arter av tovinger, veps, mose, billearter og fugler registrert mellom 1975 og Ingen av disse artene er registrert i senere tid, og ble heller ikke observert ved befaring. På bakgrunn av den informasjon som er tilgjengelig, og av nyere dato, vurderes kunnskapsgrunnlaget å stå i rimelig forhold til sakens karakter og risiko for skade på naturmangfoldet. Jf. 9 i NML skal ikke mangel på kunnskap brukes som begrunnelse for å utsette eller unnlate å treffe forvaltningstiltak. Føre-var-prinsippet kommer til anvendelse når man ikke har tilstrekkelig med kunnskap til å vite hvilke virkninger beslutningen vil ha for naturmangfoldet. Planområdet er forholdsvis lite men har mye vegetasjon. Med utgangspunkt i eksisterende informasjon tilgjengelig gjennom nasjonale databaser, bilder og befaring vurderes kunnskapsgrunnlaget tilstrekkelig for å si noe om hvilke virkninger tiltaket vil ha på naturmangfoldet, og føre-var-prinsippet tillegges mindre vekt. Jf. 10 i NML skal den samlede belastningen på et økosystem vurderes. I kommuneplan for Bergen er området vist som sentrumsområde S15 og området er også regulert til sentrumsformål i gjeldende reguleringsplan. Planområdet er i dag en del av et etablert boligområde omgitt av spredt bebyggelse og vei. Det er et mindre skogområder live ved planområdet, jf. figur 2 (t.v.), samt to større områder i øst; Fantoftskogen og Rambjøra. Selve planområdet består hovedsakelig av en eiendom, og er av begrenset størrelse (ca. 2,6 daa). Selv om planområdet er markert som bebygd areal, er det mye vegetasjon og blant annet flere større lindetrær og en stor platanlønn på eiendommen. Planområdet har ingen direkte tilknytning til de større grøntområdene i øst, men liger like ved et mindre skogsområde i vest. Området fungerer som en grønn buffersone mot bebyggelse. De fleste fuglearter som er registrert omkring planområdet, inkludert den nær truede tyrkerduen, er kjent for å holde til i kulturpåvirkede og bebygde strøk og vil trolig ikke påvirkers i stor grad av tiltaket. Rovfuglene som er registrert, hønsehauk og spurvehauk har trolig de større sammenhengende skogsområdene i øst som primære funksjonsområder. Med tanke på planområdets beliggenhet, størrelse og det faktum at det ikke ligger i tilknytning til noen av de større sammenhengende grøntområdene, vil ikke planforslaget føre til fragmentering eller reduksjon av et større sammenhengende grøntareal, og det vurderes ikke å føre til avgjørende konsekvenser for biologisk mangfold eller økosystem. Forslagstiller er klar over, jf. 11 i NML, at kostnader ved å hindre eller begrense skade på naturmangfoldet som tiltaket volder skal dekkes av tiltakshaver. Kostnader ved å hindre eller begrense skade innebefatter alle kostnader ved forebyggende eller gjenopprettende tiltak. I dette kan det også ligge kostnader med å fremskaffe kunnskap. 4

5 Jf. 12 i NML skal miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder vurderes for å unngå eller begrense skade på naturmangfoldet. Denne vurderingen utføres på et tidlig stadium i planprosessen, og plassering/lokalisering av bygg, utforming og liknende er derfor ikke vurdert på dette tidspunkt. På generell basis bør tiltak utføres på en mest mulig skånsom måte for miljøet og ulike løsninger vurderes med hensyn på blant annet naturmangfold. I den grad det er mulig bør bebyggelse plasseres på en måte som best mulig ivaretar den stedegne vegetasjonen. Svartelistede arter i planområdet bør fjernes, og masser og planterester må deponeres på en forsvarlig måte for å hindre videre spredning av svartelistede arter. Tilsvarende må eventuelle tilførte masser være rene for å hindre at svartelistede arter innføres og etablerer seg i området. 5