KARTLEGGING AV NATURMANGFOLD I PLANLAGT

Transkript

1 KARTLEGGING AV NATURMANGFOLD I PLANLAGT BOLIGOMRÅDE PÅ EKORNRUD - ULLENSAKER KOMMUNE Av Helge Fjeldstad, Miljøfaglig Utredning AS, Oslo Utførende institusjon: Miljøfaglig Utredning AS Prosjektansvarlig: Helge Fjeldstad Prosjektmedarbeider(e): Oppdragsgiver: Grefsen Eiendom AS v/ Kjell Tore Skedsmo Kontaktperson hos oppdragsgiver: Alf Kristians Nyborg, Øvre Romerike prosjektering Referanse: Fjeldstad, H Kartlegging av naturmangfold i planlagt boligområde (B128) på Ekornrud i Ullensaker kommune. Miljøfaglig Utredning notat 2016-N26. Referat: Miljøfaglig Utredning AS har registrert naturmangfold i forbindelse med en planlagt boligområde (B128) på Ekornrud i Ullensaker kommune. En eksisterende naturtyper ble oppdatert med hensyn på verdi/avgrensning. Under befaring ble det registrert svartelistede arter. I forbindelse med etablering av boligområde bør det tas hensyn slik at ikke svartelistede arter spres ved masseforflytning. 1 Innledning Utbyggingsplan Metode Naturmangfold Rødlistearter Fremmede arter Omfang Vurdering av konsekvens Vurderinger i forhold til utredningskrav i naturmangfoldloven Kilder... 11

2 2 1 Innledning På oppdrag fra Kjell Tore Skedsmo i Grefsen Eiendom AS har Miljøfaglig Utredning AS utført en kartlegging av naturmangfold i forbindelse med planer om boligområde på Ekornrud i Ullensaker kommune. Figur 1 Kart over planområdet (B128) på Ekornrud Miljøfaglig Utredning AS Organisasjonsnr.: MVA Hjemmeside:

3 3 2 Utbyggingsplan Området ligger 2 km øst for Jessheim like sør for Fv 174 ved Ekornrud. Det omfatter et sørvestvendt skogsområde som heller slakt ned mot Pinnebekken i vest, jfr skisse under. Figur 2-1 Skisse for det planlagte boligområdet, denne rapporten omhandler det fiolettmerkede arealet helt i øst B128 (ØRP 2016) Miljøfaglig Utredning AS Organisasjonsnr.: MVA Hjemmeside:

4 4 3 Metode Som tematisk grunnlag for verdivurderinger benyttes DN-håndbok 13 for kartlegging av prioriterte naturtyper (Direktoratet for Naturforvaltning 2007), samt forekomst av rødlistearter med grunnlag i Kålås et al. (2010) og rødlistede naturtyper etter Lindgaard & Henriksen (2011). I tillegg til dette kommer eventuell relevant faglitteratur omkring arter og miljøer sin sårbarhet, egen kunnskap om deres utbredelse i regionen mv. Alt dette blir sammenfattet i en vurdering med grunnlag i utredningskravene som er stilt i 8-12 i Naturmangfoldlova. Utbyggingsplanene vurderes og konsekvensutredes med bakgrunn i metode fra Statens vegvesen (Håndbok V712). På bakgrunn av verdisetting vurderes omfang av tiltaket der arealbeslag og økologiske funksjoner er sentrale påvirkninger. Konsekvensene av tiltaket vurderes deretter som en funksjon av omfang og verdi jfr konsekvensvifta (Statens vegvesen 2014). Figur 2 Konsekvensvifte hvor en finner konsekvensgrad ved sammenstilling av verdi og omfang. Kilde: Håndbok V712 (Statens vegvesen 2014)

5 5 4 Naturmangfold Området ble oppsøkt den Været var pent. Forholdene var gode for registrering av de fleste artsgrupper. Utbyggingsområdet er lokalisert omkring en slakt vestvendt skråning sør og vest for eksisterende boligområde. Berggrunnen i området består av ulike gneisbergarter (NGU 2016a) men viktigere er at tykke marine leirer dekker områdene omkring Pinnebekken med breelvavsetninger mot vegen i øst og nord (NGU 2016b). Figur 3 Planområdet lagt oppå løsmassekart der oransje farge er breelvavsetninger og mørk blå farge er tykke marine avsetninger (leire)(

6 6 Byggeområdet (B128) er i hovedsak avvirket og dominert av hogstflater og ungskog. Det dreier seg i hovedsak om blåbær bærlyngskog med gran og furu samt mye oppslag av lauv. Omkring Pinnebekken i sørvest foreligger en eksisterende naturtypelokalitet gammel barskog av lokal verdi (BN ) som er registrert i forbindelse med naturtypekartlegging i Ullensaker i 1997 (Gaarder 2000). Lokaliteten er i hovedsak inntakt, men har vært utsatt for noe hogst i sørøst. Beskrivelsen av lokaliteten er oppdatert med hensyn på nye krav til naturtypekartlegging og grensene er justert. Lokaliteten ligger utenfor byggeområdet for boliger. Området er tilrettelagt for friluftsliv med opparbeide stier som krysser naturtypelokaliteten. Figur 4 Oppdatert avgrensning av naturtypelokaliteten "Pinnebekken", samt forekomster av svartelistearter og rødlistearter registrert under feltbefaringen Miljøfaglig Utredning AS Organisasjonsnr.: MVA Hjemmeside:

7 7 1 Pinnebekken Posisjon (UTM sone 32): Naturtype(r): Rikere sump og kildeskog Utforming(er): Rikere gransumpskog, rikere løvsumpskog Verdi: Viktig B Mulige trusler: Hogst, nedbygging, drenering Undersøkt/kilder: Helge Fjeldstad, Miljøfaglig Utredning AS, Gaarder 2000 Siste feltsjekk: Beskrivelse Innledning: Lokalitetsbeskrivelsen er utarbeidet av Helge Fjeldstad basert på eget feltarbeide Kartleggingen er utført i forbindelse med planer om etablering av boligområde på Ekornrud. Lokaliteten er tidligere kartlagt i Naturbase som BN (Gaarder 2000). Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger omkring Pinnebekken ved Ekornrud. Det omfatter en sumpskog på begge sider av bekken. Lokaliteten er avgrenset mot tørrere granskog i vest og øst. Breelvavsetninger omgir området på underliggende marine avsetninger. Pinnebekken meandrerer på sandbunn gjennom lokaliteten. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Lokaliteten er en blanding av gammel granskog/rik gransumpskog i sør og mer løvdominert sumpskog i nord. Gran dominerer tresjiktet med arter som gråor, rogn, selje, hegg og bjørk. Pinnebekken meandrerer gjennom området. I skogen er det en rekke sumper, kildefremspring og vannspeil og sørover i den mer grandominerte deler er det mye rotvelter med påfølgende sumpdannelse. Det er spredt med død ved i området. Artsmangfold: Feltsjiktet er forholdsvis rikt og her dominerer stedvis arter som myrkongle, mjødurt, bekkeblom, gulldusk, langstarr og skogsnelle. I sumpskogen ble det også registrert veikstarr c.f. (NT), og nubbestarr. Av andre arter opptrer springfrø, sumphaukesjegg, enghumleblom, maigull, bekkekarse, bukkeblad, myrhattt, skogsivaks, gråstarr og tysbast. Tidligere er den rødlistede laven rustdoggnål (NT) registrert sør ii området. Bruk, tilstand og påvirkning: Skogen er flersjiktet. Grana er forholdsvis grov sør i området og delvis i oppløsningsfase med en rekke rotvelter. I nord er området dominert av løvskog. Sentrale deler av området er forsøkt grøftet, men disse fungerer dårlig i dag. En merket tursti krysser området og der er bygd klopp over bekk og supområder. Del av helhetlig landskap: Det finnes spredt med sump- og kildeskog i tilknytning til ravinene omkring Gardermosletta. Begrunnelse for verdisetting: Verdisettingen er basert på faktaark for naturtypen fra mai Lokaliteten oppnår høy vekt på størrelse, middels vekt på artsmangfold og har middels til høy vekt på småskala variasjon. Basert på disse kriteriene skal lokaliteten ha verdi som viktig B. Skjøtsel og hensyn: Fri utvikling er det beste for å ta vare på kvalitetene i lokaliteten.

8 8 Figur 5 Rik sumpskog med variert artsmangfold, bl.a. myrkongle, langstarr og bekkeblom. Foto: Helge Fjeldstad Figur 6 Sump med skogsivaks. Foto: Helge Fjeldstad Miljøfaglig Utredning AS Organisasjonsnr.: MVA Hjemmeside:

9 9 5 Rødlistearter I området er det tidligere registrert en rødlistet lav rustdoggnål (NT) og under befaringen ble vekstarr (NT) registrert. Mens veikstarr er knyttet til rike su m per så er rustdoggnål knyttet til grov gammel og fuktig skog. Begge artene finnes i naturtypelokaliteten Pinnebekken. Norsk navn Latinsk navn Status Mengde Veikstarr c.f Carex disperma NT I sump 1 funn Rustdoggnål Sclerophora coniophaea NT I skog 1 funn (1997) 6 Fremmede arter I området ble det registrert fremmede og svarteli stede arter som ha gelupin, blåhegg og kanadagullris (svært høy risiko - SE). I Artskart foreligger det fra før registreringer av svartelistearter som kanadagullris og hagelupin langs Ekornrudvegen. Norsk navn Latinsk navn Status Mengde Blåhegg Amelanchi er spicata SE I hogstflate sør for boligfelt Hagelupin Lupinus polyphyllus SE Ved veg Kanadagullris Solidago canadensis SE Ved veg Figur 8 Svarteli stearter som hagelupin ved Ekornrudvegen (venstre) og blåhegg (høyre). Foto: Helge Fjeldstad 7 Omfang Omfanget for det biologiske mangfoldet av reguleringsplanen vurderes som lite. I f orbindelse med utbyggingen bør det tas hensyn til den registrerte naturtypelokaliteten og at det finnes svartelistede arter i området og at disse ikke spres ved masseforflytning etc.

10 10 8 Vurdering av konsekvens Konsekvensene av planene slik de foreligger vurderes som små siden ingen verdifulle lokaliteter blir berørt og omfanget av påvirkningen er liten. Figur 8 Gransumpskogen i sør har spor etter gamle grøfter som nå er nesten grodd igjen. Foto: Helge Fjeldstad 9 Vurderinger i forhold til utredningskrav i naturmangfoldloven Her vurderes 8-10, mens 11 om prinsippet om at kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaveren, samt 12 om prinsippet om miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder overlates til utbygger selv å besvare. 8 Kunnskapsgrunnlaget Offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet skal så langt det er rimelig bygge på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, samt effekten av påvirkninger. Kravet til kunnskapsgrunnlaget skal stå i et rimelig forhold til sakens karakter og risiko for skade på naturmangfoldet. Denne fagrapporten er utarbeidet for å vurdere verdier og konsekvenser på naturmangfoldet i utredningsområdet. Utredningen har vært basert på standard metodikk for verdisetting og

11 11 konsekvensvurderinger. Kartleggingene har fanget opp både arters forekomst i området, utbredelsen til ulike naturtyper og tilstanden til naturtyper er beskrevet. Det har vært lagt vekt på forekomst av rødlistede arter og verdifulle naturtyper, med grunnlag i nasjonale oversikter over slike. Gjennom både generelle vurderinger av omfang og spesifikke vurderinger av de verdisatt lokaliteter er virkningene av planlagt tiltak på dem gjennomgått. Vurderingene er basert på generell kunnskap om artene sine krav til livsmiljø og naturtypene sine viktige kilder til variasjon. 9 Føre-var prinsippet Når det treffes en beslutning uten at det foreligger tilstrekkelig kunnskap om hvilke virkninger den kan ha for naturmiljøet, skal det tas sikte på å unngå mulig vesentlig skade på naturmangfoldet. Foreligger en risiko for alvorlig eller irreversibel skade på naturmangfoldet, skal ikke mangel på kunnskap brukes som begrunnelse for å utsette eller unnlate å treffe forvaltningstiltak. Kunnskapsgrunnlaget, gjennom datainnsamlingen vurderes som relativt godt. Usikkerheten knyttet til forekomst av naturtyper (og rødlistearter) er vesentlig redusert gjennom registreringene som nå foreligger. Det er imidlertid behov å anvende føre-var-prinsippet for utbyggingsprosjektet mht planer for masseforflytning slik at ikke svartelistearter spres. 10 Økosystemtilnærming og samlet belastning En påvirkning av et økosystem skal vurderes ut fra den samlede belastning som økosystemet er eller vil bli utsatt for. Den registrerte naturtypelokaliteten vil ikke bli berørt direkte i forbindelse med utbyggingen. Lokalt kan det tenkes at økt ferdsel som følge av boligbygging kan øke slitasjen på området. Likevel vil tilrettelagte stier motvirke dette. Det er også en fare for at dumping av hageavfall kan medføre spredning av svartelistede arter i naturtypelokaliteten Pinnebekken. Det foreligger likevel spredt med sumpskoger i tilknytning til raviner omkring Gardermoslette og den samlede belastning på denne naturtypen bli liten i denne sammenheng. 10 Kilder Artsdatabanken Tjenesten Artskart. Gaarder, G Biologisk mangfold i Ullensaker kommune. Miljøfaglig Utredning, rapport 2000:14. Gederaas, L., Moen, T.L., Skjelseth, S. & Larsen, L.-K. (red.) Fremmede arter i Norge med norsk svarteliste Artsdatabanken, Trondheim. Miljødirektoratet Naturbase dokumentasjon. Biologisk mangfold. Arealisprosjektet. Internett: Lindgaard, A. og Henriksen, S. (red.) Norsk rødliste for naturtyper Artsdatabanken, Trondheim. NGU 2016a. Berggrunnskart på nett NGU 2016b. Løsmassekart på nett Øvre Romerike Prosjektering Planskart