RENNINGSÅSEN FAGRAPPORT BIOLOGISK MANGFOLD

Transkript

1 O ppdragsgiver Lemminkainen Norge AS Rapporttype Fagrapport biologisk mangfold RENNINGSÅSEN FAGRAPPORT BIOLOGISK MANGFOLD

2

3 FAGRAPPORT BIOLOGISK MANGFOLD 3 (11) RENNINGSÅSEN FAGRAPPORT BIOLOGISK MANGFOLD Oppdragsnr.: Oppdragsnavn: Renningsåsen, massedeponi Dokument nr.: 1 Filnavn: Fagrapport_biologisk_mangfold.docx Revisjon 0,1 Dato Utarbeidet av Kontrollert av Godkjent av Beskrivelse Anna Skarnæs- Moldestad Geir Frode Langelo Tom as Moen Fagrapport om biologisk mangfold for m assedeponi i Renningsåsen, Øvre Eiker kommune. Revisjonsoversikt Revisjon Dato Revisjonen gjelder Rambøll H offs veien 4 P b Skøyen NO-0213 OSLO T F

4 4 (11) FA GRAPPORT BIOLOGISK MANGFOLD INNHOLD 1. INNLEDNING METODE Kategorisering av rød- og svertelistearter DAGENS SITUASJON Berggrunn og løsmasser Naturverdier Vilt og fugl Horsrudbekken TILTAKET KONSEKVENSE R, KONKLUSJON AVBØTENDE TILTAK Slam- og partikkelpredning Spredning av forurensede masser Massebehandling, svartelistede plantearter Rambøll

5 FAGRAPPORT BIOLOGISK MANGFOLD 5 (11) 1. INNLEDNING På vegne av Lemminkainen Norge AS har Rambøll igangsatt arbeid med reguleringsplan inkl. konsekvensutredning for deponering av masser langs Horsrudveien i Renningsåsen i Øvre Eiker kommune. Det aktuelle området er avsatt til fremtidig råstoffutvinning i kommuneplanens arealdel. Bakgrunnen for dette er at kommunen har plukket ut dette området til å betjene behovet for massedeponering i kommunen, som ett større område framfor flere små områder med egne søknader osv. Tanken er at et slikt stort område gjør det lettere å belyse konsekvenser av tiltaket. I forbindelse med konsekvensutredningen er forliggende rapport utarbeidet for å belyse massedeponiets konsekvenser for fagtema naturmangfold. 2. METODE Utredningen er gjort for å oppfylle kravet om et tilstrekkelig kunnskapsgrunnlag om tiltakets konsekvenser for naturmiljø, i henhold til naturmangfoldloven 8. Dette innebærer at det er gjort en gjennomgang av eksisterende kunnskap om området i aktuelle databaser og karttjenester. I tillegg ble det utført feltarbeid i området torsdag 11. august Etter merknad mottatt fra Fylkesmannen i Buskerud i forbindelse med varsel om oppstart av reguleringsarbeidet, kom det fram at det er usikkerhet knyttet til eventuell forekomst av ørret/elvemusling i Horsrudbekken som renner gjennom området. Dette var d erfor hovedfokus under feltarbeidet. 2.1 Kategorisering av rød- og svertelistearter Der arter som er rød- eller svartelistet er omtalt i rapporten, gjelder følgende kategorisering: Rødlistede arter Rødlistevurdering av arter baserer seg på tilstanden og utvik lingen til artens bestander eller leveområder. En art kan bli rødlistet hvis artens bestander eller leveområder gjennomgår en rask reduksjon, bestandene eller leveområdene er små og fragmenterte og de er i nedgang, eller hvis det finnes svært få individer av arten eller den finnes på svært få lokaliteter. RE = Regionalt utryddet CR = Kritisk truet EN = Sterkt truet VU = Sårbar NT = Nær truet Kategoriseringen av artene er hentet fra ny rødliste fra 2015, som ble offentliggjort 18. november Ramboll

6 6 (11) FA GRAPPORT BIOLOGISK MANGFOLD Svartelistede arter Alle arter som ikke naturlig hører hjemme i norsk natur, vurderes med tanke på om de utgjør en økologisk risiko for stedegne arter og/eller naturtyper. Den økologiske risikovurderinga er en kombinasjon av invasjonspotensial og økologisk effekt, og det er disse to faktorene som avgjør hvilken kategori arten havner i. SE = Svært høy risiko HI = Høy risiko PH = Potensielt høy risiko 3. DAGENS SITUASJON Planområdet ligger i en bekkedal som går parallelt med adkomstveien til eksisterende pukkverk i Renningsåsen. Horsrudbekken renner gjennom hele området. Området består i hovedsak av barskog, stedvis med en del død ved, og lauvskog og mer fuktighetskrevende /-tolerante arter langs bekken. 3.1 Berggrunn og løsmasser Berggrunnen i området består av hovedbergart fyllitt og glimmerskifer. Det går ett bergartsskille gjennom området. Nordvest for dette skillet finnes alunskifer, sandstein og konglomerat (kambriske bergarter), mens øst for skillet finnes skifer og kalkstein (ordoviciske bergarter) (Figur 1). Figur 1: Berggrunnskart over området hentet f ra NGU sin karttjeneste. Rambøll

7 FAGRAPPORT BIOLOGISK MANGFOLD 7 (11) Løsmassene i området består av tynn hav-/strandavsetning og tykk havavsetning (Figur 2). Figur 2: Løsmassekart over området f ra NGU sin karttjeneste. Det er altså kalkrik berggrunn i deler av området, og spesielt der dette sammenfaller med tynt løsmassedekke, gir dette potensial for relativt rik/krevende flora. Det er imidlertid ikke registrert områder med spesielle naturverdier i eksisterende databaser og/eller karttjenester. 3.2 Naturverdier Det er ikke registrert naturtypelokaliteter i, eller i umiddelbar nærhet til planområdet i miljødirektoratets karttjeneste naturbase.no. Det er registrert enkelte lokaliteter med miljøregistrering i skog (MiS) (Figur 3). Det er snakk om mindre områder med død ved (stående og liggende) og områder med eldre lauvsuksesjon. Figur 3: MiS-lokaliteter i planområdets nærområde. Planområdet er markert med rød sirkel. Ramboll

8 8 (11) FA GRAPPORT BIOLOGISK MANGFOLD Skogen i planområdet er til dels eldre, til dels yngre (Figur 4). Det finnes områder i nærheten med gammel skog, men disse vil ikke bli berørt av tiltaket. Figur 4: Alder på skog i det aktuelle området, hentet f ra Miljødirektoratets Naturbase. Under feltarbeidet i området kom det fram at områdene langs bekken enkelte steder er relativt frodig, med gråor og svartor som dominerende treslag. Stort sett ellers går grana helt ned i bekkekanten. Skogen her er relativt lysåpen. Kantvegetasjonen langs bekken varierer fra svært tett enkelte steder, til lysåpne partier. Lengre opp i lisidene er det mer granskog med beskjedent busk - og feltsjikt, men høy mosedekning og enkelte områder med forekomst av død ved, hovedsakelig liggende. Feltsjiktet langs bekken består i stor grad av ulike gressarter, med innslag av urter/blomster og bregner. Det ble blant annet registrert tyrihjelm, myrfiol, hengeving, skogburkne, firkantperikum, hvitveis, blåklokke, blåkoll, hundekvein, skogsnelle, lyssiv og knappsiv. Oppramsingen er ikke uttømmende Vilt og fugl Det er registrert gaupe (EN) i nærområdet. I tillegg er det elg og rådyr i nærområdet. Det er ikke registrert rød- eller svartelistede arter innenfor planområdet i Artsdatabankens artskart. Det er registrert en del vanlige fuglearter i nærområdet, men det antas at selve planområdet, som er såpass nærme en vei som trafikkeres jevnlig av store tunge kjøretøy og i tillegg er påvirket av støy fra driften av pukkverket, ikke er av de mest verdifulle områdene for fuglelivet i området sett i et større perspektiv. Rambøll

9 FAGRAPPORT BIOLOGISK MANGFOLD 9 (11) Under feltarbeidet i området ble det registrert store forekomster av den svartelistede arten rødhyll (Figur 5). Figur 5: Område med høy tetthet av den rødlistede plantearten rødhyll (SE) Horsrudbekken Det renner en mindre bekk gjennom planområdet fra nord, som møter Horsrudbekken omtrent midt i planområdet. Begge disse tilhører vannforekomsten «Drammenselva Døvikfoss til Hellefoss bekkefelt» ( R). Vannforekomsten er registrert med «antatt svært god øk ologisk tilstand» (lav pålitelighet), og udefinert kjemisk tilstand. Rett sør for der Horsrudbekken renner Horsrudbekken renner ut i Drammenselva er det registrert bestand av elvemusling (VU). Dette er en art som er helt avhengig av laks eller ørret for å overleve, og den finnes derfor kun i bekker/elver hvor minst en av disse artene forekommer. Det er ikke påvist ørret i Horsrudbekken, og det ble heller ikke observert under feltarbeid i området. Det ble imidlertid ikke utført el-fiske i bekken. I denne omgangen ble det fokusert på potensiale for at ørret vandrer opp i bekken innenfor planområdet. Det er sju større og mindre vandringshindringer på strekningen mellom Drammenselva og planområdet. Det er snakk om 6 kulverter i veikryssinger av ulik lengde, og en demning. I tillegg ble det registrert et potensielt vandringshinder i planområdet (før bekkene møtes) under feltarbeidet (Figur 6). Ramboll

10 10 (11) FA GRAPPORT BIOLOGISK MANGFOLD Figur 6: potensielt vandringshinder f or ørret i planområdet. omt rent 1,5 meter f all og beskjeden kulp i f orkant gjør at dette sannsynligvis utgjør et vandringshinder. Kulverten som går under rv. 35 er et nesten 60 meter langt betongrør med diameter på ca. 150cm. I tillegg er det flere tilsvarende kulverter (men kortere) både oppstrøms og nedstrøms denne. Dette, sammen med demningen ved Nedre Dramdal, anses som såpass store vandringshindringer at sannsynligheten for at Horsrudbekken har en fast ørretbestand er liten. Det nevnes likevel at det potensielt kunne vært en populasjon av ørret i bekken som ikke vandrer ut i Drammensfjorden/sjøen, men det ble ikke funnet spor etter fisk eller elvemusling under befaringen. Det kan heller ikke utelukkes at enkeltindivider av ørret kan komme seg opp i området, men det antas at det da er snakk om enkeltforekomster/enkeltepisoder. 4. TILTAKET KONSEKVENSER, KONKLUSJON Tiltaket vil medføre at arealer som i dag består av skog, vil gå tapt. Det er ikke registrert spesielle/verdifulle naturtypelokaliteter i det aktuelle området, til tross fo r at deler av området har kalkrik berggrunn. Det er liten sannsynlighet for at det finnes en fast bestand av ørret i Horsrudbekken og i den mindre bekken i planområdet, på grunn av mengde og omfang av vandringshindringer nedstrøms området. Det ble ikke observert tegn til tilstedeværelse av fisk eller elvemusling under befaringen. Det kan ikke utelukkes at en og annen fisk k ommer seg opp i området, men dette vil ikke være tilstrekkelig for at elvemusling eventuelt kan klare å etablere seg i området. Utover det konkrete arealtapet, samt at en bekk som i dag er åpen blir lagt i rør, antas konsekvensene av tiltaket å være akseptable sammenlignet hvis det skulle etableres flere mindre anlegg i regionen, sett i et større perspektiv. Rambøll

11 FAGRAPPORT BIOLOGISK MANGFOLD 11 (11) 5. AVBØTENDE TILTAK For at tiltaket ikke skal medføre unødige negative konsekvenser for naturen i området, anbefales følgende avbøtende tiltak: 5.1 Slam- og partikkelpredning Det er fare for slam- /partikkelspredning i forbindelse med anleggsarbeidene, særlig hvis bekken skal legges i rør. Dette må ikke medføre slam-/partikkelspredning ut i Drammenselva der det er elvemusling. For å unngå dette må tilstanden overvåkes under anleggsperioden, og det må være mulig å stoppe vannstrømmen hvis det viser seg å bli et problem. Dette innebærer at det bør være mulighet for å anlegge en form for sedimentasjonsbasseng nedstrøms anleggsområde som kan minke transporten nedover mot Drammenselva. I tillegg bør arbeidene utføres på et tidspunkt med minst mulig vannføring i bekken. 5.2 Spredning av forurensede masser Det er svært viktig å unngå at det spres forurensning i forbindelse med etablering og drift av deponiet. Det må utarbeides strenge rutiner for å unngå dette. Dette gjelder både spredning av forurensning til vann (som renner videre nedover mot/ut i Drammenselva) og forurensning av grunnen deponiets nærområde. 5.3 Massebehandling, svartelistede plantearter Det er registrert høy tetthet av rødhyll (svartelistet i kategorien SE) nederst i området. Det er viktig at denne arten ikke spres som en følge av arbeidene. I denne forbindelse finnes følgende muligheter for håndtering av disse massene hvis de skal flyttes på: Massene legges i dyp fylling innenfor planområdet I dette tilfellet må massene skilles fra over- og underliggende lag for å unngå utvasking av frø/planterester. Det må også sikres at massene ikke kan flyttes på et senere tidspunkt, da slike arter kan spire etter lang tid hvis forholdene tillater det. Massene leveres til destruksjon ved et godkjent mottak for infiserte masser. I dette tilfellet vil massene varmebehandles slik at frø og planterester ødelegges. Dette innebærer at massene må fraktes ut av området, og det er viktig at dette skjer på en forsvarlig måte slik at artene ikke spres i forbindelse med transporten. Dette innebærer at massene må dekkes godt til under transporten og at alle jordrester må fjernes fra biler, gravemaskiner og annet utstyr før de flyttes ut av området. Massene brukes som topplag innenfor planområdet i områder som skal slås hyppig. Dette medfører at eventuelle frø og planterester ikke får mulighet til å spire/slå rot. I dette tilfellet er det viktig at det sikres gjennom reguleringsplanens bestemmelser at massene må følges opp og faktisk slås hyppig nok, og ikke fraktes ut av området på et senere tidspunkt. Ramboll