Detaljregulering av tomt for datalagringssenter på Sundland - vurdering av virkninger på naturmangfoldet

Transkript

1 Detaljregulering av tomt for datalagringssenter på Sundland - vurdering av virkninger på naturmangfoldet Sammendrag/konklusjon I forbindelse med utarbeiding av planforslag for nytt datasenter på Sundland i Sandefjord kommune har Norconsult utarbeidet vurdering av virkninger på naturmangfoldet. Det er registrert tre naturtypelokaliteter i tilknytning til planområdet, to dammer og en erstatningsbiotop. De to dammene huser småsalamander og vanninsekter, og fikk henholdsvis verdi B og C. Erstatningsbiotopen består av en våtmark med tilgrensende grusplass som gir hekkemuligheter for flere rødlistede fuglearter. I tillegg er det registrert et funksjonsområde for rådyr og bever, som består av en kantsone med skog langs den nordre delen av planområdet. Av rødlistearter er det registrert 21 fuglearter og en pattedyrart. Det finnes en god del svartelistearter vest i planområdet. Tiltaket medfører at erstatningsbiotopen med våtmark går tapt, og med den et potensielt hekkeområde for flere nær truede fuglearter. Begge dammene spares for direkte inngrep, men det er en viss fare for at avrenning kan påvirke dem. Dette gjelder først og fremst i anleggsfasen. Dersom det forekommer avrenning mot nord vil dette også kunne påvirke naturreservatet Akersvannet negativt. Kantsonen med skog nord i planområdet er foreslått bevart i planen. Når det gjelder avbøtende tiltak foreslås det å etablere en våtmarksbiotop av tilsvarende størrelse innenfor planområdet som det som går tapt, samt å etablere grønne tak med slåttemarksvegetasjon på noen av takflatene man får som følge av tiltaket. B Rettinger etter gjennomlesing av oppdragsgiver Torbjørn Kornstad B Til oppdragsgiver for gjennomlesing Torbjørn Kornstad Lars Jørgen Rostad Lars Jørgen Rostad Aase Marie Hunskaar Aase Marie Hunskaar Versjon Dato Beskrivelse Utarbeidet Fagkontrollert Godkjent Dette dokumentet er utarbeidet av Norconsult AS som del av det oppdraget som dokumentet omhandler. Opphavsretten tilhører Norconsult. Dokumentet må bare benyttes til det formål som oppdragsavtalen beskriver, og må ikke kopieres eller gjøres tilgjengelig på annen måte eller i større utstrekning enn formålet tilsier n:\517\17\ \5 arbeidsdokumenter\57 miljø\naturmiljø\rapport vurdering av virkninger på naturmiljø (2).docx Side 1 av 8

2 n:\517\17\ \5 arbeidsdokumenter\57 miljø\naturmiljø\rapport vurdering av virkninger på naturmiljø (2).docx Side 2 av 8

3 1 Innledning Statkraft AS har engasjert Norconsult til å utarbeide planforslag for detaljregulering av en tomt på Sundland ved Stokke i Sandefjord kommune. Hensikten med reguleringen er å legge til rette for etablering av et datasenter, som består av én eller flere store haller. I forbindelse med dette er det gjort vurderinger av naturmangfoldet i området, og hvilke virkninger tiltaket vil ha på dette. 2 Metode Det er hentet inn informasjon om naturtyper og arter fra de elektroniske databasene Artskart (Artsdatabanken 2017) og Naturbase (Miljødirektoratet 2017). For å supplere kunnskapsgrunnlaget er det i tillegg gjennomført befaringer i influensområdet, en befaring den 4. mai 2017 ved økolog Torbjørn Kornstad og en den mai 2017 ved Torbjørn Kornstad og økolog Lars Jørgen Rostad. Under befaringene ble det gjort registeringer av fugleliv, karplanter og naturtyper. I de to registrerte dammene som ligger i influensområdet ble det satt ut ohrtmannfeller for å registrere mulige forekomster av salamanderarter. 3 Naturverdier i området 3.1 Eksisterende informasjon Fra før ligger det inne to registrerte naturtyper i influensområdet. Det dreier seg om to dammer, en nord for planområdet (Langelo, BN ) og en øst for planområdet (Grimestad, BN ). Begge dammene har mangelfulle lokalitetsbeskrivelser i Naturbase. Av rødlistearter er det registrert 21 fuglearter, hvorav vipe (EN), sanglerke (VU), fiskemåke (NT), dverglo (NT), gulspurv (NT) og sivspurv (NT) har potensial til å hekke i eller inntil planområdet. Videre er det et funn av bakkeknapp (EN), men denne finnes vilt kun langs kysten i Østfold på kalkrik, grunnlendt mark. Funnet på Sundland dreier seg derfor trolig om en hagerømling. Ellers er det registrert hare (NT). 3.2 Resultater fra befaring Under befaringen ble det registrert en ny naturtypelokalitet i tillegg til at de to registrerte dammene ble beskrevet. I tillegg er det beskrevet et funksjonsområde for vilt (Figur 4). Av arter ble det registrert ni rødlistearter, der alle er funnet i planområdet tidligere. Generelt sett er området sterkt påvirket av torvdrift og industrivirksomhet. I utgangspunktet skulle dette tilsi at det er helt uten verdier, men deler av det har trolig ligget brakk i lengre tid slik at det har utviklet seg i retning mot en mer naturlig tilstand Naturtypelokaliteter Sundland På den sørlige delen av tomta er det et område med permanent høyt grunnvannsspeil som har utviklet seg til et gruntvannsområde med høy dekning av takrør (Figur 1). Dette området er avgrenset som naturtype erstatningsbiotop, utforming sand- og grustak. Bakgrunnen for avgrensingen er at området har funksjon som leveområde både for flere fuglearter og for amfibier. Av fuglearter ble det blant annet observert sivhauk (VU), sivspurv (NT), taksvale (NT), sandsvale (NT), gulspurv (NT), tornsanger, rødstilk og grønnstilk i tilknytning til lokaliteten, i tillegg til at dverglo (NT) ble sett på en grusplass rett vest for gruntvannsområdet. På grunn av dette inngår denne grusplassen i naturtypelokaliteten. Det ble observert gode mengder med rumpetroll i dammen, trolig av buttsnutefrosk. Av vannplanter ble det funnet blant annet takrør, bredt dunkjevle, lyssiv, torvull, andemat, mjølkerot og vassgro. Lokaliteten har en verdi som hekkeområde for flere nær truede fuglearter, men den er trolig nokså marginal. På bakgrunn av dette gis den lokalt viktig verdi (C) n:\517\17\ \5 arbeidsdokumenter\57 miljø\naturmiljø\rapport vurdering av virkninger på naturmiljø (2).docx Side 3 av 8

4 Figur 1. Det har dannet seg en våtmarkslignende biotop i et område på den søndre delen av tomta. Grimestad (BN ) Lokaliteten, som er utenfor planområdet, består av en dam som er dannet i en utvidet del av en grøft (Figur 2). Den har et delvis åpent vannspeil, men er i ferd med å gro igjen. Av karplanter dominerer elvesnelle. Det ble satt ut en ohrtmannfelle fra 23. til 24. mai, og det ble fanget to småsalamandere og en vannkalv. Mest sannsynlig er det ikke fisk i dammen. Lokaliteten har trolig en verdi som ynglelokalitet for småsalamander, men den er nokså marginal. På bakgrunn av dette gis den lokalt viktig verdi (C). Figur 2. Dammen ved Grimestad består av en utvidelse på en grøft som er i ferd med å gro igjen n:\517\17\ \5 arbeidsdokumenter\57 miljø\naturmiljø\rapport vurdering av virkninger på naturmiljø (2).docx Side 4 av 8

5 Langelo (BN ) Lokaliteten, som er utenfor planområdet, består av to større fangdammer som står i tilknytning med hverandre gjennom en liten kanal. Vannplantefloraen er relativt artsrik, og det ble notert arter som takrør, bredt dunkjevle, gulldusk, andemat, elvesnelle og vanlig tjønnaks. Floraen rundt dammene er lite artsrik, og består stort sett av nitrogenelskende arter som stornesle, kjempebjønnkjeks (svartelistet i kategori SE), skogsivaks og en borre-art. Det ble satt fem ohrtmannfeller spredt rundt i dammene fra 23 til 24. mai. I fellen som sto grunnest ble det fanget to småsalamandere (Figur 3). For øvrig inkluderte fangsten til dels mye ørekyt, samt ulike vannkalver, libellelarver, buksvømmere og ryggsvømmere. Selv om lokaliteten har mye ørekyt er den trolig viktig både for småsalamander og ulike grupper vanninsekter. På bakgrunn av dette gis den viktig verdi (B). Figur 3. Det ble funnet småsalamander i dammene både ved Grimestad og Langelo Artsforekomster Rødlistearter og andre nevneverdige artsforekomster Under befaringene ble det observert åtte rødlistede fuglearter: sivhauk (VU), sanglerke (VU), sivspurv (NT), taksvale (NT), sandsvale (NT), gulspurv (NT), dverglo (NT) og fiskemåke (NT). I tillegg er det tidligere observert vipe (EN), brushane (EN), myrhauk (EN), storspove (VU), hettemåke (VU), vepsevåk (NT), lerkefalk (NT), hønsehauk (NT), fiskeørn (NT), trelerke (NT), stær (NT), bergirisk (NT) og blåstrupe (NT). Potensielle hekkearter er omtalt i kapittel 3.1. Av øvrige rødlistearter er det tidligere observert hare (NT) i området, og denne ble også sett under befaring den 24. mai. Det later til at jordhaugene som er lagt opp utgjør gode skjulesteder for arten. Videre er bakkeknapp registrert fra området, men denne er som nevnt enten en hagerømling eller en forekomst som stammer fra innsådde frø. Ellers er det verdt å nevne at det er mange beverfelte trær i den tresatte kantsonen langs den nordvestre siden av planområdet. Her ble det også observert mye rådyrtråkk. Kantsonen kan dermed sies å ha lokalt viktig verdi (C) som viltområde n:\517\17\ \5 arbeidsdokumenter\57 miljø\naturmiljø\rapport vurdering av virkninger på naturmiljø (2).docx Side 5 av 8

6 Svartelistearter Vest i planområdet er det en god del jordhauger som trolig har fått ligge i ro over flere år. Dette har dannet grobunn for flere svartelistearter, og det ble blant annet observert store forekomster av hagelupin (SE), vinterkarse (SE) og russekål (HI). Videre ble det også funnet krypfredløs (HI) innenfor planområdet. Fra før er det registrert kanadagullris (SE) og fagerfredløs (HI) i Artskart. Det bør også nevnes at det ble funnet kjempebjønnkjeks (SE) i kantsona langs nordvestsiden av planområdet. I en eventuell anleggsfase er det viktig å unngå at disse artene spres som en følge av tiltaket, og det bør utarbeides en egen massehåndteringsplan som angir hvordan infiserte masser skal behandles underveis i anleggsarbeidet. 4 Virkninger av tiltaket Planforslaget innebærer i utgangspunktet at hele planområdet (Figur 4) blir lagt ut som utbyggingsområde. Det vil si at erstatningsbiotopen Sundland går tapt. Dammene ved Langelo og dammen ved Grimestad ligger i utgangspunktet utenfor planområdet, og de vil dermed ikke berøres direkte av utbyggingen. Imidlertid er det en viss mulighet for at anleggsvirksomhet kan føre til utslipp av forurenset vann, som kan gi negativ påvirkning på vannet i dammer også utenfor området som berøres direkte. Dersom dammene ved Langelo berøres av utslipp vil dette kunne drenere videre via Haslestadbekken til Akersvannet, som er vernet som naturreservat. Kantsonen med skog nord i planområdet er foreslått bevart i planen. Når det gjelder rødlistearter vil tiltaket føre til at et område som gir hekkemuligheter for flere nær truede fuglearter vil forsvinne. Ut over dette anses ikke tiltaket å påvirke rødlistearter negativt. I anleggsfasen vil man kunne forvente noe støy, men siden planområdet befinner seg i et område med mye øvrig industri- og jordbruksvirksomhet er det lite sannsynlig at dette vil ha spesielt negative virkninger for dyre- og fugleliv i området n:\517\17\ \5 arbeidsdokumenter\57 miljø\naturmiljø\rapport vurdering av virkninger på naturmiljø (2).docx Side 6 av 8

7 Figur 4. Temakart som viser planavgrensing og registrerte naturverdier for det vurderte området ved Sundland. 5 Forholdet til naturmangfoldloven 8-12 Området er oversiktlig, enkelt å kartlegge og sterkt påvirket av menneskelig aktivitet. Det er lagt ned en nokså stor innsats i å registrere biologisk mangfold, og det finnes relativt utførlige observasjoner av arter i elektroniske databaser. På bakgrunn av dette anses kravet til kunnskapsgrunnlag etter 8 som oppfylt. Når det gjelder føre var-prinsippet etter 9 spiller dette en mindre rolle, siden kunnskapsgrunnlaget er såpass godt. Det samme gjelder 10, men her fordi økosystemene som berøres er vanlig forekommende og ikke blir utsatt for en stor samlet belastning totalt sett. Et mulig unntak gjelder for dammene med salamander i, som er en naturtype under stort press. Samtidig er oppmerksomheten rundt bevaring av slike dammer nokså høy. Det tas utgangspunkt i at bestemmelsene i 11 og 12 etterfølges i en eventuell anleggsfase. 6 Avbøtende tiltak Tiltaket fører til tap av et erstatningshabitat bestående av våtmark og grus. Dersom man sørger for å opprette et tilsvarende habitat av samme størrelse innenfor planområdet som en del av byggingen, vil dette redusere de negative virkningene av tiltaket i nokså stor grad. Det er i så fall viktig at man revegeterer med naturlig forekommende arter, og at man gjør tiltak for å unngå innspredning av svartelistearter. Tiltaket vil føre til store arealer med takflater. Flere andre steder har man nå begynt å anlegge grønne tak i form av slåttemark på tilsvarende tak. Dette vil kunne bidra til å øke biomangfoldet i området, samtidig som det blant annet har en fordrøyende effekt på nedbør og potensielt kan bedre inngrepet rent landskapsmessig. Merk at andre typer grønne tak, n:\517\17\ \5 arbeidsdokumenter\57 miljø\naturmiljø\rapport vurdering av virkninger på naturmiljø (2).docx Side 7 av 8

8 eksempelvis Sedum-tak, ikke har like positive effekter når det kommer til biologisk mangfold. Dette er videre et tiltak som må veies opp mot de tekniske mulighetene som ligger til grunn, siden grønne tak blir mye tyngre enn vanlige tak n:\517\17\ \5 arbeidsdokumenter\57 miljø\naturmiljø\rapport vurdering av virkninger på naturmiljø (2).docx Side 8 av 8