Kartlegging av raviner og biologiske verneverdier. Biolog Terje Blindheim, daglig leder BioFokus

Transkript

1 Kartlegging av raviner og biologiske verneverdier Biolog Terje Blindheim, daglig leder BioFokus

2 Utbredelse Sørlige del av Nordland Nord-Trøndelag Sør-Trøndelag Telemark Vestfold Buskerud Akershus Oslo Hedmark Østfold

3 Raviner: Et internasjonalt ansvar for Norge og Sverige Hvorfor skal vi ivareta ravinene og artsmangfoldet knyttet til det? Naturtypen Ravinedal er rødlistet som en sårbar naturtype fordi forekomstarealet har hatt en betydelig nedgang siste 50 år. Løvskogene knyttet til ravinene i Sør-Norge er på vei tilbake etter lang tids fravær, hvordan skal vi forvalte disse ressursene? Vern av raviner; landskapsvernområder og naturreservat.

4 Ravinene - hva gjør de spesielle for biologisk mangfold? Høy bonitet (stor biologisk produksjon) Spesielle fuktighetsforhold Stor variasjon over små arealer Et økosystem i bevegelse Ulik bruk gir ulikt mangfold Kort økologisk leveransetid

5 Høy bonitet (stor biologisk produksjon)

6 Spesielle fuktighetsforhold

7 Stor variasjon over små arealer

8 Et økosystem i bevegelse, aktive prosesser

9 Ulik bruk gir ulikt mangfold Kontinuitet i hevd / kontinuitet i fravær av ulike typer tiltak

10 Biologisk mangfold i ravineskog Granskog Gråor-heggeskog Kildeskoger og rik sumpskog Boreal løvskog med gråor, osp og bjørk Gråor-almeskog Lågurt hasselkratt Hagemarkskog Beiteskog

11 Biologisk mangfold i enger

12 De opprinnelige barskogsravinene på Østlandet

13 De opprinnelige barskogsravinene

14 Regnskogsravinene i Trøndelag - Særegen type med mange truete lavarter

15 Trøndelagsravine

16 Innenlandsraviner i fine løsmasser

17 Innenlandsraviner i fine løsmasser

18 Innenlandsraviner i fine løsmasser

19 Innenlandsraviner i fine løsmasser

20 Ravinekartlegging Blir i dag kartlagt på ulik skala avhengig av hva som kartlegges. Kartlegging av den rødlistede naturtypen Ravinedal på landskapsnivå. Kartlegging av prioriterte naturtyper innenfor Ravinedal avgrensningene. Kartlegging av viltarter på ulik skala avhengig av arten som er i fokus Kartlegging av lav, moser, karplanter, sopp m.m. innenfor avgrensede prioriterte naturtyper. Kartlegges i dag av biologer og ikke geologer!

21 Ravinekartlegging - status Nannestad, Skedsmo og Nittedal har nær heldekkende kartlegging av naturtypen Ravinedal. Sørum er i ferd med å kartlegges i 2015 og vil være ganske dekkende. Rælingen, Enebakk og Fet har enkelte kartlegginger på landskapsdel nivå. Kjenner ikke til systematisk kartlegging av raviner i andre deler av landet. «deponikartleggingen» i Trondheimsregionen. Alle kommuner i Oslo og Akershus har rimelig god kartleggingsdekning av prioriterte naturtyper, men ravinene, særlig på Romerike er ikke like godt dekket som de vestre delene, som f. eks. i Follo.

22 Kartlegging i praksis digital eller manuell avgrensning Avgrensning kan gjøres manuelt på digitalt kartgrunnlag med ortofoto og høydekurver o Gir god kontroll på at de riktige arealene kommer med o Sparer tiden det tar og lage kartmodeller Avgrensningen kan gjøres ved hjelp av en digital kartmodell hvor ravinene avgrenses ved hjelp av høydekurver med 1 meters ekvidistanse o Kan trolig spare noe tid på selve digitaliseringsjobben, men vil kreve noe manuell gjennomgang o Kan bli upresis dersom kartgrunnlaget ikke er godt nok og flate områder som ikke

23 Kartlegging i praksis digital eller manuell avgrensning

24 Kartlegging i praksis digital eller manuell avgrensning

25 Kartlegging i praksis digital eller manuell avgrensning

26 Kartlegging i praksis digital eller manuell avgrensning

27 Viktig å kunne identifisere intakte ravinedaler og bakkeplanerte områder. Bakkeplanerte område representerer et klart brudd i ravinelandskapet (Venstre figur). Leirskredgroper er naturlige formasjoner som kan se ut til å være bakkeplanerte (Høyre figur). Disse fremstår normalt som flate områder med bratt kant i bakkant opp mot ravinelandskapet eller åkerområder over. Gropene er normalt oppdyrket og derfor ikke intuitivt enkle å kartlegge.

28 NIN kartlegging av raviner Kartlegging i praksis Heldekkende eller arealdekkende naturtypekartlegging. Kvadratiske flater på 500 x 500 meter med høy andel raviner. Metoden er arealdekkende kartlegging etter NiN versjon 2.0, og kartlegging skal skje i henhold til Veileder for kartlegging av terrestrisk naturvariasjon etter NiN 2.0 I tillegg skal ravinedalene avgrenses, beskrives og verdisettes på lignende måte som er gjort i f. eks. Nannestad og Skedsmo.

29 Kartlegging i praksis NiN rutenett

30 Kartlegging i praksis NiN rutenett Svært detaljert kartlegging i forhold til dagens metode fordi den skal være heldekkende. NiN er en ikke verdibasert metode, men skal fange opp naturgrunnlaget slik det er, og landskapsformer i tilfellet med ravinekartlegging. Levering av data til to ulike systemer Ny metode som ikke er testet ut i praksis Kartlegging i 2015 er ikke gjennomført da ingen søkte prosjektene. Trolig 5-20 ganger dyrere enn dagens metode

31 Historisk påvirkning og trusler i dag Alle raviner har vært skogdekt for en tid tilbake Andelen som er omformet til eng og beitemark har vært meget høy Dagens landskap og naturkvalitetene i det er i stor grad påvirket av mennesker, noe som har skapt et mer heterogent landskapsbilde. I dag trues ravinene av bl. a. igjenfylling, stabilisering, tilplanting, fremmede arter, veiutbygginger, jernbane og forsøpling, tråkkslitasje i forbindelse med beiting m.m.

32 Takk for oppmerksomheten

33 Storfebeitet på Eik i Nannestad etterlater tydelige «terrasser»

34 Ravinebeiter som ligger tett på fulldyrka mark er ofte gjødselspåvirkede og mindre biologisk interessante enn ugjødslede ravinedaler.

35

36 Bakkeplanert og ikke bakkeplanert landskap

37 Grov hassel i ravinedal i Fet

38 Mye av ravinearealet er plantasjeskog med lite variasjon

39 Variert blandingsskog med mye død ved og gamle trær er viktige habitater for mange arter

40 Røykkøllesopp er en rødlistet art som finnes spredt i ravinelandskapet i Akershus