Feltarbeid ble utført i løpet av en arbeidsdag og hele lia ble befart inkludert øvre grandominert skårli og flommarksskogen langs Øyeren.

Transkript

1 Bergskaug ** Referanse: Blindheim T Naturverdier for lokalitet Bergskaug, registrert i forbindelse med prosjekt Frivilligvern NaRIN faktaark. BioFokus. (Weblink: Referansedata Fylke: Akershus Prosjekttilhørighet: Frivilligvern 2016 Kommune: Enebakk Inventør: TBL H.o.h.: moh Vegetasjonsone: boreonemoral 100% (110 daa) Areal: 107 daa Vegetasjonseksjon: O1-Svakt oseanisk Sammendrag Lokalitet Bergskaug utgjør en forholdsvis rik østvendt skråning med granskog i øvre deler og flompåvirket løvrik skog langs Øyeren. Den ligger på vestsiden av Øyeren ved Flateby helt nord i Enebakk kommune og er drøyt 100 dekar stort. Området har forholdsvis rik vegetasjon i øvre deler, men det mest spesielle ved lokaliteten er områdets nedre deler som har flompåvirket skog med høy andel løvskog og ganske mye gamle trær og en del liggende og stående død ved. Skogen er overveiende ung bortsett fra i mindre partier hvor det finnes noe eldre skog med begynnende dødved dannelse. Skogen er verierende sjiktet med en del plantasjeaktig granskog og noe mer sjiktet granskog. Flommarksskogen med mye løvtær har bedre sjiktning. Knyttet til liggende død ved er det registrert en truet og en nær truet kjuke. På fattige bergvegger nede ved innsjøen er det til dels store mengder med kort trollsjekk som er en mindre vanlig art i lavereliggende områder på Østlandet. Det forventes at området kan inneholde ytterligere sjeldne og truete arter av vedboende sopp. Det er også et vist potensial for enelte rødlistede mosearter, jordboende sopp og insekter som er knyttet til fuktige dødvedrike områder. Området skårer lavt til middels på de fleste verdiparameterne. Området bidrar i noen grad og oppfylle mangler ved skogvernet. I første rekke ved å være lavereliggende, rikt og inneha en del flommarksskog og dødved rik skog med enkelte rødlistearter. Området har et lite areal med den rødlistede naturtypen høgstaudegranskog. Met et totalareal på 107 daa er det et noe begrenset areal området bidrar med til dekning av viktige mangler ved vernet. Totalt vurderes området som et regional verneverdig område (**) da det inneholder en forholdsvis stor naturtypelokalitet med egenskaper som det er vernet forholdsvis lite av og som er under et stort arealpress. Feltarbeid Feltarbeid ble utført i løpet av en arbeidsdag og hele lia ble befart inkludert øvre grandominert skårli og flommarksskogen langs Øyeren. Tidspunkt og værets betydning Været var ikke til hinder for kartleggingsjobben. Kartleggingen ble utført seint i september som burde vært en god periode for å finne jordboende sopp, men det ble ikke gjort funn av annet enn vedboende arter. Utvelgelse og undersøkelsesområde Området inngår i arbeidet med frivillig skogvern, i regi av Miljødirektoratet, Fylkesmannen i Oslo og Akershus og grunneier Tilbudsområdet omfattet et areal på drøyt 100 daa. Tidligere undersøkelser Deler av området har blitt undersøkt i forbindelse med kvalitetssikring og konvertering av mis biotoper i kommunen i Eksisterende naturtype langs vannet ble kartlagt i den sammenheng. Beliggenhet Lokaliteten utgjør en forholdsvis bratt østvendt li ned mot Øyeren helt nord i Enebakk kommune, i Flateby, på grensen til Rælingen. Området grenser i øst til Øyeren naturreservat. Naturgrunnlag Topografi Topografien er i hovedsak ensartet skråning med noen små forsenkninger og mindre kollepartier. I østre del noen bergvegger ovenfor den flatere delen helt ned mot Øyeren. Geologi I følge berggrunnskartet til NGU ligger det avgrensede området innenfor en liten øy med skifere, sandstein og kalkstein, men områdene rundt domineres av i hovedsak gneis. Området ligger under marin grense og dekkes stedvis av et tynt lag av marine avsetninger, men også grovere og usorterte løsmasser er vanlig. Hverken berggrunn eller løsmasser har gitt opphav til noen spesielle sammensetning av arter ut over det som er vanlig i områdene rundt.

2 Vegetasjonsgeografi Vegetasjonseksjon: O1-Svakt oseanisk, vegtasjonsone: boreonemoral 100% (110 daa). Området ligger i overgangen mellom svakt oseanisk vegetasjonsseksjon og overgangsseksjonen. Hele området ligger i boreonemoral vegetasjonssone. Klima Øyeren som varmemagasin virker trolig noe inn på det lokale klimaet i området i tillegg til å gi noe mer stabilt høy luftfuktighet i området. Vegetasjon og treslagsfordeling De nedre delene mot Øyeren kan betegnes som noe ulike varianter av flommarksskog hvor gran, ask, svartor, gråor og vier dominerer tresjiktet avhengig av flompåvirkning og sigevannspåvirkning fra områdene ovenfor. Ovenfor flommarka er det mye berglendt mark og bergvegger med noe ulik rikhet, delvis tørre berg og delvs påvirket av sigevann og noe ras. Bergene i sør er ganske soleksponerte, mens de som ligger litt lenger fra sjøen er ganske skyggefulle. Ovenfor dette området er det i hovedsak en blanding av rik blåbærmark og lågurtskog inkludet svak lågurt skog hvor gran er dominerende treslag. Stedvis er tresjiktet så tett at vegetasjonen er svakt utviklet og vanskelig å tolke. I nord er det et lite partie med kildepåvirkning som kan defineres som høgstaudegranskog. I nord er det også små skrenter med alm-lindeskog. Grana dominerer området, men i nord er det en god del innslag av boreale løvtrær som selje, rogn, osp og bjørk som er kommet opp etter hogst av gran for en del år siden. Det er noe alm og innslag av lind knyttet til berglendt mark. Hassel finnes spredt og sparsomt. Skogstruktur og påvirkning Lokaliteten har ikke veldig gammel skog og via den gamle veien som går på skrå gjennom området har alt drivverdig tømmer vært forholdsvis lett tilgjengelig. Deler av den øvre lia har yngre skog som er tidligere flatehogd, men i partier er det eldre mer sjiktet granskog hvor det er en god stund siden det har vært drevet hogst. De største granene måler opp mot 60 cm i diameter. I nord er det hogd gran for en tid tilbake og det er kommet opp et sjikt med ganske grov løvskog av bjørk, osp, selje og rogn. Større deler av området har trolig vært beitet tidligere, men det er for lenge siden til at vegetasjonen bærer noe preg av det nå. Det er ingen nyere tekniske inngrep i området og det er først og fremst eldre kulturpåvirkning og hogst området er påvirket av og som har utarmet de biologiske kvalitetene. Kjerneområder I det følgende listes informasjon om de avgrensede kjernelokalitetene i området Bergskaug. Nummereringen referer til inntegninger vist på kartet. 1 Rud N Naturtype: Flommarksskog - Flompåvirket oreskog BMVERDI: B Areal: 45,5daa Innledning: Lokaliteten er registrert i 2016 av Terje Blindheim i BioFokus i forbindelse med frivillig vern registreringer. Beskrivelsen er en oppdatering av tidligere beskrivelse fra 2006 av samme registrant. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokalitetens viktigste arealer er en flompåvirket flat skog langs Øyeren, men omdået inkluderer også berglandt mark og rik østvendt skåli dels med noe dypere marine avsetninger. Området ligger helt nord i Enebakk kommune, i Flateby, på grensen til Rælingen. Området grenser i øst til Øyeren naturreservat. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Naturtypen er lagt inn som en mosaikk mellom en rekke skognaturtyper. Flompåvirket oreskog og vierskog utgjør de største arealene nærmest Øyeren. Oppover i lia er det andre naturtyper som høgstaudegranskog, gammel lauvblandingsskog og mindre partier med rasmark- og ravine almeskog. Vegetasjonen er stedvis noe rikere, men svak lågurt og lågurt skog dominerer i liskogen hvor det også er innslag av høgstaudeskog. I de nedre delene mot Øyeren er det flompåvirket fastmarksskog og små arealer med kildevegetasjon. Gråor, ask, svartor, gran, vier og noe osp dominerer tresjiktet i nedre deler, mens det oppover i lia er stedvis granskog og stedvis løvdominert skog med bjørk, ask, hassel, alm, selje, rogn og gråor. Bruk, tilstand og påvirkning: Skogen er ikke svært gammel, men variert, godt sjiktet med startende dødved dannelse. Det er også en del død ved som driver inn i lokaliteten ved større flomhendelser. Det er ingen nye hogster innenfor området, men løvskogen i øvre deler er kommet opp etter hogst av gran for en del år tilbake. Stedvis er både grantrær og løvtrær forholdsvis grove med diameter på mellom 40 og 60 cm. En stor ask finnes innenfor området. En del hasselkratt er forholdsvis grove. Området har trolig vært beitet tidligere, men vegetasjonen bærer i liten grad preg av dette i dag. Artsmangfold: På fattig østvendt berg i sør er det en forholdsvis stor populasjon med lavarten kort trollskjegg. På vier ble det gjort funn av broddsoppsnyltekjuke og på selje øverst i lia i nord ble det gjort funn av fagerkjuke. Ask finnes spredt, mens det er noe alm i et mindre parti i nord. Fremmede arter: Kjempespringfrø er nettopp etablert i i lokalitetens nordre del etter spredning fra en nyere hogstflata i øvre deler av lia. Del av helhetlig landskap: Flommarksskogen i området må sees i sammenheng med flommarksskogene innenfor Øyeren naturreservat selv om disse avviker noe fra kvalitetene i denne lokaliteten, de ligger også et stykke unna. Verdivurdering: Lokalitetn skårer middels på tilstand, høyt på størrelse og middels på artsmangfold og vurderes på denne bakgrunn som en viktig (B verdi) naturtype. Manglende kontinuitet og forekomst av gamle trær trekker verdien ned fra svært viktig. Skjøtsel og hensyn: Lokalitetens kvaliteter er ikke avhengig av skoglig skjøtsel, men for å hindre videre spredning av kjempespringfrø vil

3 det være svært viktig å iverksette tiltak raskt. Artsmangfold For uten ask og alm er det gjort funn av kort trollskjegg (NT) på bergene sør i området. Her finnes tydeligvis et gunstig habitat for arten da det ble observert en ganske stor forekomst her. Arten er ganske sjelden i denne delen av Akershus. I øvre del av lia ble den sårbare arten gul snyltekjuke funnet i et området hvor det er mye vindfellinger av gran inntil noe eldre hogstflate. Fagerkjuke (NT) ble funnet på selje helt i nord hvor det er en del død ved av boreale trær. Arten ser ikke ut til å være registrert i Akershus tidligere. Broddsoppsnyltekjuke (NT) er en typisk art for fuktige skoger med vier og ble funnet nær Øyeren. Området vurderes å ha et ytterligere potensial for vedboende arter først og fremst, men det kan også finnes interessante arter av insekter knyttet til den fuktige flommarksskogen. Området er under press av den fremmede arten kjempespringfrø som har etablert seg så vidt i nordre deler av området i 2016, men da det er store konsentrasjoner av arten rett utenfor de foreslåtte grensene vil den trolig øke raskt i antall. Området er svært gunstig for denne arten med en del rik og våt mark. Det bør legges stor vekt på bekjempelse av arten for å hindre spredning innenfor området og på sikt også videre spredning via Øyeren til andre lokaliteter. Tabell: Artsfunn i Bergskaug. Kolonnen Totalt antall av art summerer opp antall funn innenfor området. 0 betyr at artsfunnet ikke er tallfestet, men begreper som mye, en del, sparsomt, spredt o.l. er brukt. Det store tallet i kolonnen Funnet i kjerneområde henviser til hvilke kjerneområder arten er funnet. Det lille tallet angir hvor mange funn som er gjort i hvert kjerneområde. 0 betyr tekstlig kvantifisering. Små tall uten kjerneområdenummer angir funn utenfor kjerneområder. Gruppe Vitenskapelig navn Norsk navn Rødlistestatus Karplanter Fraxinus excelsior ask VU Impatiens glandulifera kjempespringfrø Ulmus glabra alm VU Totalt antall av art Funnet i kjerne-område (nr) Lav Bryoria bicolor kort trollskjegg NT 1 Sopper Antrodiella americana broddsoppsnyltekjuke NT 1 Antrodiella citrinella gul snyltekjuke VU Ceriporia excelsa fagerkjuke NT 1 Phellinus ferrugineofuscus granrustkjuke Avgrensing og arrondering Området avgrenses mot Øyeren i øst, hyttefelt i nord og hogstflater/ungskog i vest. I sør avgrenset av mer produktiv ravinedal som er delvis tilplantet med gran. Det ville vært en fordel for et fremtidig verneområde om grensene i vest inkluderte den noe eldre skogen opp til hogstflatene og yngre skog. Området er mindre enn 150 meter bredt noe som fort vil gi store kanteffekter ved ytterligere hogst i den noe eldre skogen øverst i lia. Det ville også vært positivt å kunne inkludere de nedre delene av ravinen i sør. Vurdering og verdisetting Lokalitet Bergskaug er vurdert som et to stjerners (**) verneverdig område først og fremst fordi det utgjør et lavereliggende, rikt område hvor også deler er naturlig flompåvirket ved flommer i Øyeren. Området skårer middels på parameterne urørthet, vegetasjonsvariasjon, rikhet, artsmangfold og arrondering. For artsmangfold er potensialet lagt til grunn for verdien og ikke bare artene som ble funnet i forbindelse med feltarbeid i Området skårer lavt på alle gammelskogsparametere, men høyt på treslagsfordeling. Tabell: Kriterier og verdisetting for kjerneområder og totalt for Bergskaug. Ingen stjerner (0) betyr at verdien for kriteriet er fraværende/ ubetydelig. Strek (-) betyr ikke relevant. Se ellers kriterier for for verdisetting i metodekapittelet. Kjerneområde Urørthet Død ved mengde Død ved kontin. Gamle bartrær Gamle løvtrær Treslagsfordeling Topografiskvariasjon Vegetasjonsvariasjon Rikhet Arter Gamle edelløvtrær Størrelse Arrondering 1 Rud N *** ** ** * ** * *** ** ** ** * - ** Samlet verdi Samlet vurdering ** * * * * * *** * ** ** ** * ** **

4 Referanser Framstad, E., Blindheim, T., Erikstad, L., Thingstad, P.G. og Sloreid, S-E Naturfaglig evaluering av norske verneområder. NINA rapport s. + vedlegg. Framstad, E., Økland, B., Bendiksen, E., Bakkestuen, V., Blom, H. & Brandrud, T.E Liste over prioriterte mangler ved skogvernet. NINA Oppdragsmelding 769: 1-9. Framstad, E., Økland, B., Bendiksen, E., Bakkestuen, V., Blom, H. og Brandrud, T.E., Evaluering av skogvernet i Norge. Fagrapport 54, NINA. 146 s. Naturbase Miljødirektoratet, internett.

5 Bergskaug (Enebakk, Akershus). Areal 107daa, verdi ** Sofiedal kog R0 1 Brattli Haug mN Rud g Naturfaglige registreringer i forbindelse med vern av skog under ordningen "frivillig vern" 2016 Verneverdig ± Rødlistet NIN Målestokk 1:8 000 område Kartgrunnlag N50 Alternativ Tidligere Ekvidistanse 20m Produsert grense registreringer Rutenett 1km Kjerneområde/ Omr. for vurdering Eksisterende pri. naturtype (Mdir/FM 2016) verneområder WGS84, sonebelte mE Flateby mE Børgen

6 Bilder fra området Bergskaug På hogstflaten ovenfor verneområdet i vest er det store mengder kjempespringfrø som sprer seg inn i området. Foto: Terje Blindheim Parti med blandingsskog hvor det kommer inn bl. a. alm. Foto: Terje Blindheim Typisk utforming av skogen innenfor kjerneområde 1. Foto: Terje Blindheim Flommpåvirket løvskog med mye død ved. Foto: Terje Blindheim