Referansedata Fylke: Agder Prosjekttilhørighet: Frivilligvern Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde. Tidligere undersøkelser

Transkript

1 Haugedalsvannet - Referanse: Blindheim T Naturverdier for lokalitet Haugedalsvannet, registrert i forbindelse med prosjekt Frivilligvern NaRIN faktaark. BioFokus. (Weblink: Referansedata Fylke: Agder Prosjekttilhørighet: Frivilligvern 2018 Kommune: Lindesnes Inventør: TBL H.o.h.: moh Vegetasjonsone: nemoral 100% Areal: 0 daa Vegetasjonseksjon: O2-Klart oseanisk Sammendrag Undersøkelsesområdet er befart av BioFokus v/ Terje Blindheim gjennom ordningen med frivillig vern, i regi av Miljødirektoratet, Fylkesmannen i Agder og grunneier. Det undersøkte området ligger helt vest i Lindesnes kommune 12 km rett øst for Lyngdal sentrum. Området utgjør typisk kystnær hei og overgangsarealer ned mot mer produkvie arealer rundt gårdene Bjelland og Haugdal. Markert skrent- og berglendt mark i overgang mot kulturmark. Hele området har fattig berggrunn og i hovedsak kun et tynt løsmassedekke og stedvis mye torv. Noe steder er det tykkere løsmasser med høy skogbonitet og noe rikere forhold. Kun i ett lite område ble det registrert typisk lågurtvegetasjon ellers domnerer blåbærskog på middels og høy bonitet. På heia er det mye nakent berg, lynghei, lyngskog og noe bærlyngskog i mindre partier. Området bærer generelt sterkt preg av tidligere tiders kulturbruk med beite og slått. Hele området bærer preg av å være i en tidlig suksesjon etter tiår med langt mer intensiv utmarksbruk enn det vi har i området i dag. Skogen i området er generelt ung og noe krattpreget og også delvis gjenplantet med gran. Det er avgrenset tre naturtypelokaliteter hvor kvalitetene i første rekke er knyttet til gammel boreal løvskog med osp, selje, bjørk og rogn, samt til noe eldre eikeskog. Det finnes også noen andre yngre ospesuksesjoner innenfor undersøkelsesområdet som ikke er avgrenset som viktige naturtyper. Det er ikke registret rødlistede arter i området foruten alm, men de sørøstvendte varme løvskogene i hoveddalen antas å kunne ha viktige kvaliteter for insekter. Undersøkelsesområd Haugedalsvannet skårer lavt på alle verdiparametere det måles opp mot. Området har nesten ikke gammel skog, rike skogtyper er nesten fraværende og det er ikke gjort funn av spesielle arter. Arealene er generelt svært påvirket av tidligere tiders kulturmarkshevd. Området er også generelt dårlig arrondert. Området vurderes samlet til ikke å ha vernekvaliteter (-).Haugedalsvannet vil i lav-middels grad bidra til inndekning av mangler i skogvernet (Framstad et al. 2017). Området dekker i noen grad opp viktige mangler knyttet til inndekning av viktige naturtyper (eikedominert skog og ospeskog), samt den generelle mangelen lavlandsskog. Disse manglene finnes i stor grad knyttet til en forholdsvis liten del av det undersøkte området. Det er ikke registrert rødlistede naturtyper i området. Feltarbeid Området ble befart en ettermiddag og kveld sørvest i området og i brattskrentene, samt en dag hvor den sørlige tarmen ble befart. De høyereliggende skrinne partiene ble i all hovedsak avstandsburdert. Tidspunkt og værets betydning Været var ikke til hinder for en god kartlegging av området. Mye regn gjorde at bekkene gikk store. Til tross for en del regn i forkant av feltarbeid ble det nesten ikke registrert jordboende sopp i området. Utvelgelse og undersøkelsesområde Området inngår i arbeidet med frivillig skogvern i regi av Miljødirektoratet, Fylkesmannen og grunneiere. Tilbudsområdet som er vurdert omfattet et areal på 2755 daa. Tidligere undersøkelser Det finnes få undersøkelser fra området. Det er registrert en MiS figur i den sørøstvendte bratte skrenten noe som tyder på at det er gjennomført miljøregistrering i skog på eiendommen. Arealene i området er under vurdering for ny E39 trasé, men det er ikke kjent at det er gjort spesielle avgrensninger av særlig viktig natur i den anledning. Kjerneområder I det følgende listes informasjon om de avgrensede kjernelokalitetene i området Haugedalsvannet. Nummereringen referer til inntegninger vist på kartet. 1 Kringleheia Naturtype: Gammel boreal lauvskog - Gammelt ospeholt BMVERDI: C Areal: 2,4daa Innledning: Lokaliteten er registrert høsten 2018 av Terje Blindheim, BioFokus i forbindelse med vurdering av et større område i frivillig vern sammenheng. Området er ikke tidligere kartlagt. Beliggenhet og naturgrunnlag: Området som er avgrenset utgjør en liten forsenkning i landskapet på vestsiden av Osestadvatnet vest i Lindesnes kommune. Det er fattig berggrunn og forholdsvis grundt jordsmonn. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Naturtypen er gammel boreal lauvskog med utforming gammelt ospeholdt. Vegetasjonen er

2 av blåbærtype med mye einstape. Osp dominerer, men det er også noen få litt storvokste furutrær og litt rogn og bjørk. Bruk, tilstand og påvirkning: Heia hvor ospeholtet ligger har hatt sterkt hevd med beite og slått i tidligere tider og ospesuksesjonen er kommet opp etter at hevden opphørte. Det er derfor ikke snakk om noen kontinuitetsbiotop. Det har begynt å bli en del storvokst osp som delvis er begynt å gå i oppløsning med en del forholdsvis ferske ospelæger og noe gadd. Artsmangfold: Det ble ikke gjort funn av spesielle arter knyttet til biotopen. Gamle ospesuksesjoner er generelt et svært viktig habitat for insekter og sopp og områdets verdi for disse artsgruppene vil bli større på sikt. Fremmede arter: Ingen registrerte. Del av helhetlig landskap:denne typen ospesuksesjoner er ganske vanlige i regionen etter at mye av utmarksbeitet er blitt borte siste 50 år. Det er en kvalitet ved skogene her som er på vei tilbake etter lang tids fravær. Verdivurdering: Lokaliteten skårer lavt både på størrelse, tilstand og artsmangfold og vurderes derfor kun å være av lokal verdi per i dag. Skjøtsel og hensyn: Dersom ospekvalitetene skal få utvikle seg og få større verdi er skjøtsel ikke nødvendig. 2 Bjelland vest Naturtype: Gammel edellauvskog - Gammel eikeskog BMVERDI: B Areal: 44,6daa Innledning: Lokaliteten er registrert høsten 2018 av Terje Blindheim, BioFokus i forbindelse med vurdering av et større område i frivillig vern sammenheng. Området er ikke naturtypekartlagt tidligere. En liten del har registret en MiS biotop med eldre eiketrær og noe rik bakke. Beliggenhet og naturgrunnlag: Området som er avgrenset utgjør en ca. 500 meter lang sør og sørøstvendt liside vest for gården Bjelland vest i Lindesnes kommune. Det er fattig berggrunn og grundt jordsmonn i hele området. Stor grad av ur, blokkmark og bergvegger. Lokaliteten er avgrenset av mot fattig heiskog i vest og granplantasjer i øst. området ligger i klart oseanisk vegetasjonsseksjon og har et fuktig klima. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Naturtypen er en mosaikk av gammel edelløvskog med eik, gammel boreal løvskog med osp, rogn og selje og små arealer med rik edelløvskog. Vegetasjonen er i all hovedsak fattig og ganske tørkeutsatt. Lyngskog og bærlyngskog dominerer, men i søkk blåbæreikeskog og små partier med svak lågurt bærlyngskog, og enda mindre partier med lågurtskog hvor det bl. a. kommer inn noe alm. Eik dominerer, men det er også ganske stor andel av rogn, selje, osp og bjørk i området. Stedvis noe furu og litt hassel. Bruk, tilstand og påvirkning: Til tross for mye ur og blokkmark bærer hele lia sterkt preg av tidligere tiders hevd med slått og beite. Skogen er ikke spesielt gammel, men særlig rogn og selje har en del gamle trær med store dimensjoner som har falt over ende eller er i ferd med å gjøre det. Også ospa har begynt å bli gammel med noe død ved. Stedvis finnes ganske grove eiketrær, men virkelig gamle og hule eiker som har stått lenge finnes det få eller ingen av. Stormen Knud som gikk over Sørlandet tidligere på høsten 2018 har ført til en del nedblåste eiketrær som hadde dårlig rotfeste i bergene. Artsmangfold: Det ble ikke gjort funn av noen spesielle arter på lokaliteten. Påfallende lite lav på en slik lokalitet tyder på intensiv bruk for ikke så veldig lang tid tilbake. På grunn av det fuktige klimaet i området er det stedvis stor dekning av moser på trærne. Lokalitetens beliggenhet med et solvarmt miljø er gunstig for mange sjeldne og truete insekter som er knyttet til denne typen skog. På sikt vil området opplagt kunne få en viktig funksjon for mange arter fra ulike organismegrupper som lever i løvskoger med gamle trær og død ved. Fremmede arter: Ingen registrerte. Del av helhetlig landskap:områdets kvaliteter finnes i større og mindre grad spredt i landskapet. Verdivurdering: Lokaliteten skårer middels på størrelse og tilstand, men lavt på artsmangfold og vurderes derfor samlet å ha verdi som viktig (B verdi). Skjøtsel og hensyn: Områdets kvaliteter er ikke avhengig av skjøtsel for å fremmes. 3 Bjelland øst Naturtype: Gammel boreal lauvskog - Gammelt ospeholt BMVERDI: C Areal: 7daa Innledning: Lokaliteten er registrert høsten 2018 av Terje Blindheim, BioFokus i forbindelse med vurdering av et større område i frivillig vern sammenheng. Området er ikke tidligere kartlagt. Beliggenhet og naturgrunnlag: Området som er avgrenset utgjør en liten forsenkning i landskapet nordøst for Osestadvatnet vest i Lindesnes kommune. Det er fattig berggrunn og forholdsvis grundt jordsmonn. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Naturtypen er gammel boreal lauvskog med utforming gammelt ospeholdt. Vegetasjonen er av blåbærtype. Osp dominerer, men det er også noe innslag av eik, bjørk, rogn og kristorn. Bruk, tilstand og påvirkning: Heia hvor ospeholtet ligger har hatt sterkt hevd med beite og slått i tidligere tider og ospesuksesjonen er kommet opp etter at hevden opphørte. Det er derfor ikke snakk om noen kontinuitetsbiotop. Det har begynt å bli en del storvokst osp som delvis er begynt å gå i oppløsning med en del forholdsvis ferske ospelæger og noe gadd. Artsmangfold: Det ble funnet begerfingersopp på ei ospelåg, ellers ingen spesielle arter. Gamle ospesuksesjoner er generelt et svært viktig habitat for insekter og sopp og områdets verdi for disse artsgruppene vil bli større på sikt. Fremmede arter: Ingen registrerte. Del av helhetlig landskap:denne typen ospesuksesjoner er ganske vanlige i regionen etter at mye av utmarksbeitet er blitt borte siste 50 år. Det er en kvalitet ved skogene her som er på vei tilbake etter lang tids fravær. Verdivurdering: Lokaliteten skårer lavt både på størrelse, tilstand og artsmangfold og vurderes derfor kun å være av lokal verdi per i dag. Skjøtsel og hensyn: Dersom ospekvalitetene skal få utvikle seg og få større verdi er skjøtsel ikke nødvendig.

3 Artsmangfold Tabell: Artsfunn i Haugedalsvannet. Kolonnen Totalt antall av art summerer opp antall funn innenfor området. 0 betyr at artsfunnet ikke er tallfestet, men begreper som mye, en del, sparsomt, spredt o.l. er brukt. Det store tallet i kolonnen Funnet i kjerneområde henviser til hvilke kjerneområder arten er funnet. Det lille tallet angir hvor mange funn som er gjort i hvert kjerneområde. 0 betyr tekstlig kvantifisering. Små tall uten kjerneområdenummer angir funn utenfor kjerneområder. Gruppe Vitenskapelig navn Norsk navn Rødlistestatus Totalt antall av art Funnet i kjerne-område (nr) Karplanter Ulmus glabra alm VU 2 Sopper Artomyces pyxidatus begerfingersopp 3 Tabell: Kriterier og verdisetting for kjerneområder og totalt for Haugedalsvannet. Ingen stjerner (0) betyr at verdien for kriteriet er fraværende/ ubetydelig. Strek (-) betyr ikke relevant. Se ellers kriterier for for verdisetting i metodekapittelet. Kjerneområde Urørthet Død ved mengde Død ved kontin. Gamle bartrær Gamle løvtrær Treslagsfordeling Topografiskvariasjon Vegetasjonsvariasjon Rikhet Arter Gamle edelløvtrær Størrelse Arrondering 1 Kringleheia ** * 0 * * 0 * * * * * - * 2 Bjelland vest ** ** * * ** ** ** ** ** ** * - ** 3 Bjelland øst ** * 0 * ** * ** * * * * - * Samlet verdi Samlet vurdering * 0 0 * * * ** ** * Mangeloppfyllelse Området er i all hovedsak lavereliggende under 300 meter, men svært mye av dette arealet er uproduktiv fattig skogsmark. Området fyller mangler i middels grad knyttet til inslag av eikedominert og ospedominert skog. Området har ingen spesielle skogtyper som er egnet for restaurering og oppfyller ikke krav som storområde. Samlet mangeloppfyllelse vurdere å ligge i overgangen mellom lav og middels og er i all hovedsak knyttet til de mer produktive arealene rundt hoveddalføret. Vurdering av mangeloppfyllelse for ulike vernemålsetninger for lokalitet Haugedalsvannet. Mangelnaturtyper: Middels mangeloppfyllelse Generelle mangler (lavlandsskog, høybonitets skog og biologisk gammel skog): Middels mangeloppfyllelse Restaurering- og utviklingspotensial: Ingen-lav mangeloppfyllelse Storområdekvaliteter: Ikke aktuell Samlet mangeloppfyllelse: Middels mangeloppfyllelse Referanser Framstad, E. (red.), Blindheim, T., Granhus, A., Nowell, M., Sverdrup-Thygeson, A Evaluering av norsk skogvern i Dekning av mål for skogvernet og behov for supplerende vern. NINA Rapport s.

4 Figur: Blå sirkel angir området Haugedalsvannet sin områdeverdi (loddrett akse) og grad av mangeloppfyllelse (vannrett akse). Fargene i figuren angir en faglig totalvurdering av områdets egnethet for vern. Figuren viser kartlagte naturverdier og mangler ved skogvernet i henhold til Framstad et al i sammenheng. Typiske utslag kan være at områder som i dag har lav naturverdi, men som raskt kan utvikle egenskaper som dekker inn viktige mangler i skogvernet, bør vurderes som kandidat for vern hvis mulig. Tilsvarende kan områder som har middels og høy naturverdi, men få egenskaper som dekker inn viktige mangler i skogvernet, settes på vent fordi det da allerede er vernet mange slike områder i en regionen. Ligger den blå sirkelen helt eller delvis over grønne felter er det meget gode faglige grunner for å undersøke mulighetene for vern av området. Ligger den blå sirkelen over gule felter bør områdets egnethet vurderes nærmere. Ligger den blå sirkelen over røde felter bør vern ut fra naturfaglige grunner ikke vurderes." **** & **** & **** & *** & *** & *** & ** & ingen lav mangeloppfyllelse ** & ** & * & * & * & 0 & 0 & 0 &

5

6 Bilder fra området Haugedalsvannet Oversiktsbilde over den sørlige delen av undersøkelsesområdet med Osestadvannet og gården Bjelland. Foto: Terje Blindheim Typisk utforming av heiskogen innenfor undersøkelsesområdet, utsikt mot Eigeråsheia fra sør. Foto: Terje Blindheim Flere steder innenfor undersøkelsesområdet har ospa kommet opp på de bedre skogbonitetene etter opphør av beite og slått. Her fra naturtypelokalitet 1. Foto: Terje Blindheim Kjemmertjønn hvor det nå er granskog på tidligere hevdet mark. Foto: Terje Blindheim