Referansedata Fylke: Telemark Prosjekttilhørighet: Frivilligvern Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde

Transkript

1 Østeråfjellet ** Referanse: Olberg S Naturverdier for lokalitet Østeråfjellet, registrert i forbindelse med prosjekt Frivilligvern NaRIN faktaark. BioFokus. (Weblink: Referansedata Fylke: Telemark Prosjekttilhørighet: Frivilligvern 2018 Kommune: Drangedal Inventør: STO H.o.h.: moh Vegetasjonsone: sørboreal 100% (320 daa) Areal: 323 daa Vegetasjonseksjon: O2-Klart oseanisk Sammendrag Undersøkelsesområdet er befart av Stefan Olberg, BioFokus gjennom ordningen med frivillig vern, i regi av Miljødirektoratet, Fylkesmannen i Telemark og grunneier. Det avgrensede forvaltningsområdet ligger 10 km sørvest for Drangedal sentrum i Drangedal kommune. Ormådet består av en øst- til sørøstvendt liside som ligger mellom 234 og 482 m o.h. Området har middels topografisk variasjon. Området har noe fattig berggrunn og mangler i hovedsak løsmassedekke for uteni de aller lavestliggende delene, og området domineres av arealer med lav bonitet. Vegetasjonen er noe variert med middels variasjon innenfor rike typer. Dominerende treslag er furu og eik, men med innslag av mange ulike treslag innenfor kjerneområdet.de vestre delene av undersøkelsesområdet (nordvest for toppen av Østeråfjellet) er utelatt fra verneforslaget grunnet dominans av ung og fattig barskog. Utenfor kjerneområdet er det eldre furuskog i sørvest, mens det er en klar dominans av ung furu og bjørk i de resterende delene av de høyereliggende partiene videre nordover. Stedvis i skrenten (utenom kjerneområdet) er det noen eldre trær, men også her er det oppslag av furu og noe borealt løv etter brannen for rundt 30 år siden som dominerer landskapet. Innenfor kjerneområdet er middels gammel eik dominerende. I tillegg er det flere titalls gamle og svært gamle eiketrær her, og de fleste av disse er hule. Også av de andre løvtreslagene er det fin variasjon i alderssammensetningen, selv om de virkelig gamle trærne kan mangle for enkelte treslag. Det er en god del grovt, dødt trevirke i ulike stadier i kjerneområdet, spesielt av eik. Mye av den gamle dødveden i området har brannspor. Det finnes også enkelte grove trær av lind, gran, osp og spisslønn med hulldannelser i kjerneområdet.ett kjerneområde med rik/gammel edelløvskog dekker ca. 12 % av verneforslaget. Det er et relativt høyt artsmangfold knyttet til edelløvskog i kjerneområdet, med blant annet 8 registrerte rødlistearter, hvorav halvparten er vurdert som truet. Utenom kjerneområdet er det et begrenset potensial for rødlistearter.arronderingen anses som middels til god og Østeråfjellet har stor grad av urørthet de siste tiårene, uten noen tekniske inngrep. Østeråfjellet skårer middels til høyt på de målte gammelskogsparameterne (mengde død ved, dødvedkontinuitet, og gamle trær (utenom bartrær)) og på stedsbetingete parametere som rikhet, topografisk variasjon, vegetasjonsvariasjon og treslagsvariasjon. Området får relativt høy skår for parameteren artsmangfold, men skårer lavt på størrelse. De største kvalitetene ved området er forekomsten av mange hule eiker, mye grov eikeved og noe rik edelløvskog (lavurteikeskog og rasmarkslindeskog). Østeråfjellet vurderes samlet som et verneverdig område med regional til nasjonal verdi, og vurderes som et sterkt to-stjerners-område (**).Østeråfjellet vil i middels grad bidra til inndekning av mangler i skogvernet (Framstad et al. 2017). Området dekker i første rekke opp viktige mangler knyttet til inndekning av viktige naturtyper, som isolert oppnår høy mangelgrad. Feltarbeid Mesteparten av området ble befart i løpet av en dag. Området vurderes som greit undersøkt med tanke på generelle parametere (skogtyper, vegetasjonstyper, skogstruktur og avgrensning). Det ble lagt vekt på å undersøke de potensielt viktigste arealene for biologisk mangfold innenfor undersøkelsesområdet, mens arealer med lite potensial ikke alltid ble oppsøkt. Tidspunkt og værets betydning Været var fint og ikke til hinder for feltarbeidet. Tidspunktet var godt for kartlegging av de fleste artsgrupper med unntak av jordboende sopp. Utvelgelse og undersøkelsesområde Området inngår i arbeidet med frivillig skogvern i regi av Miljødirektoratet, Fylkesmannen og grunneiere. Tilbudsområdet som er vurdert omfattet et areal på 438 daa. Tidligere undersøkelser Det er registrert to viktige (B-verdi) naturtypelokaliteter innenfor undersøkelsesområdet (Østeråfjell (BN ) og Østeråfjell øst (BN ). Begge lokalitetene ble kartlagt for ca. 20 år siden, som henholdsvis brannfelt og gammel barskog. Noen få arter, deriblant 3 rødlistearter, er registrert i området i forbindelse med kartleggingen av naturtypelokalitetene. Beliggenhet Østeråfjellet ligger ligger 10 km sørvest for Drangedal sentrum, sør i Drangedal kommune, og inkluderer lisiden fra toppen av Østeråfjellet ned mot Buvannsveien.

2 Naturgrunnlag Topografi Ormådet består av en øst- til sørøstvendt liside som ligger mellom 234 og 482 m o.h. Geologi Berggrunnen består av diorittisk til granittisk gneis, migmatitt, dekket av noe tynn morene nederst i lia, ellers med bart fjell. Vegetasjonsgeografi Vegetasjonseksjon: O2-Klart oseanisk, vegtasjonsone: sørboreal 100% (320 daa). Østeråfjellet ligger i sørboreal vegetasjonssone og klart oseanisk vegetasjonsseksjon. Vegetasjon og treslagsfordeling Østeråfjellet har mest fattig og tørr, og en del rik vegetasjon. Innenfor kjerneområdet er det rik edelløvskog med en blanding av rasmarkslindeskog og lavurteikeskog, samt en god del blåbæreikeskog i kantarealene. Eik er dominerende treslag innenfor kjerneområdet, med en god del lind i partier (nesten rene utforminger i små partier), hassel og en del spisslønn. Ellers er det noe varierende innslag av osp, ask, selje, rogn, hegg, bjørk, gran og furu. Skogen i kjerneområdet står på blokkemark med et noe varierende dekke av løsmasser, og ellers på skrint berg. Av litt basekrevende arter ble det registrert myske, liljekonvall, skogflatbelg, skogsalat, knollerteknapp, skogfiol, kranskonvall, gulaks, hengeaks og skogsvingel. Noen rosebusker og litt bringebær forekommer, samt at einstape er tallrik. Einer er dominerende i busksjiktet i de mindre rike partiene. Utenom kjerneområdet er det i all hovedsak fattig vegetasjon med impediment eller dominans av røsslyng-blokkebærfuruskog og noe bærlyngskog og blåbærskog. Her er furu dominerende treslag, med noe innslag av bjørk. Skogstruktur og påvirkning Utenfor kjerneområdet er det eldre furuskog i sørvest, opp mot toppen av Østeråfjellet, mens det er en klar dominans av ung furu og bjørk i de resterende delene av de høyereliggende partiene videre nordover. Stedvis i skrenten (utenom kjerneområdet) er det noen eldre trær, men også her er det oppslag av furu og noe borealt løv etter brannen for rundt 30 år siden som dominerer. Innenfor kjerneområdet er middels gammel eik dominerende, og det er også god eikeforyngelse innenfor kjerneområdet. I tillegg er det flere titalls gamle og svært gamle eiketrær her. Også av de andre løvtreslagene er det fin variasjon i alderssammensetningen, selv om de virkelig gamle trærne kan mangle for enkelte treslag. Det er en god del grovt, dødt trevirke i ulike stadier, spesielt av eik i kjerneområdet. Middels til godt nedbrutt virke dominerer, men noe fersk dødved forekommer også. Flere trær i øvre deler av lokaliteten er brannskadd eller ble drept av brann for rundt 30 år siden, og mye av den gamle dødveden i området har brannspor. Totalt er det flere titalls grove eiketrær på opp mot 1 m i diameter, og de fleste av disse er hule, samt at en håndfull av disse også har grov sprekkebark. Flere av de hule eiketrærne har synlig rødmuld i hulheten. I tillegg finnes det et titalls grove eikelæger og grove eikegadd. Det finnes også enkelte grove trær av lind, gran, osp og spisslønn med hulldannelser. Kjerneområder I det følgende listes informasjon om de avgrensede kjernelokalitetene i området Østeråfjellet. Nummereringen referer til inntegninger vist på kartet. 1 Østeråfjellet Naturtype: Rik edellauvskog - Lågurt-eikeskog BMVERDI: A Areal: 39,3daa Innledning: Lokaliteten ble først undersøkt 7. oktober 1999 av Rein Midteng og registrert året etter. Lokaliteten ble reinventert i 2018 av Stefan Olberg, BioFokus i forbindelse med ordningen frivillig vern. Rødlistekategorier følger 2015-utgaven for arter og 2011-utgaven for naturtyper. Metodikk for avgrensing og verdivurdering følger DN-håndbok 13, men tilpasset nyere faktaark utarbeidet i Beliggenhet og naturgrunnlag: Østeråfjellet ligger i den sørøstvendte skrenten nedenfor Østeråfjellet i Drangedal kommune. Lokaliteten består av en tresatt sone mellom mer eller mindre tresatt svaberg mot toppen av Østeråfjell og yngre skog ned mot vegen. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Rik edelløvskog med utformingene lågurteikeskog og rasmark-lindeskog finnes i overganger mot blåbæreikeskog. I mesteparten av arealet er det innslag av gamle eiketrær, og lokaliteten er derfor også avgrenset som gammel edelløvskog - gammel eikeskog. Eik er dominerende treslag. I tillegg finnes det en del lind, bjørk og osp, og litt furu, gran, hassel, ask, spisslønn, rogn og selje. Av litt basekrevende arter er blant annet skogsvingel, myske, skogsalat, hengeaks, knollerteknapp, skogflatbelg, liljekonvall, kranskonvall, ormetelg og skogfiol påvist. Stedvis er det en god del einstape, og noe einer finnes i busksjiktet i mindre rike partier. Bruk, tilstand og påvirkning: Det forekommer en del dødt trevirke i ulike stadier, spesielt av eik. Middels til godt nedbrutt virke dominerer, men noe fersk dødved forekommer også. Flere trær i øvre deler av lokaliteten er brannskadd eller ble drept av brann for rundt 30 år siden. Totalt er det flere titalls grove eiketrær på opp mot 1 m i stammediameter. De fleste av disse er hule, og en håndfull hadde også grov sprekkebark. Flere av de hule eiketrærne har synlig rødmuld i hulheten. I tillegg ble det funnet et titalls grove eikelæger og grove eikegadd. Det finnes også et par hule linder, samt at enkelttrær av furu, gran, osp og spisslønn er grove, og noen av disse trærne hadde også hulldannelser. Artsmangfold: Eikegreinkjuke (NT), oksetungesopp (NT) og ruteskorpe (NT) ble påvist på gamle eiketrær med forekomst av hulheter og dødvedpartier. På dødved av bjørk med knuskkjuke fantes angrep av knuskkjukemøll (EN). Begerfingersopp ble påvist på dødved av osp i Vanlig blåfiltlav, lungenever og sølvnever finnes spredt på lokaliteten. Ask (VU) og alm (VU) finnes noe fåtallig i deler av lokaliteten.

3 Potensialet for ytterligere rødlistearter vurderes som godt eller svært godt for flere artsgrupper knyttet til dødved av spesielt eik, men også andre treslag, samt delvis til rikbarkstrær og rik bakke. Fremmede arter: Ingen fremmede arter er påvist. Del av helhetlig landskap:gammel og rik eikeskog er ikke uvanlig i regionen, og Drangedal-området er en hotspot-region for denne naturtypen, med en lang rekke truede arter knyttet til seg. Det er derfor viktig å ivareta et godt utvalg av verdifulle lokaliteter med denne naturtypen i regionen. Verdivurdering: Forekomst av truede arter og et godt potensial for ytterligere slike, samt gamle og hule eiketrær, grov dødved av eik i ulike nedbrytningsstadier og innslag av rik vegetasjon, tilsier en høy verdi. Både i følge faktaarket for rik edelløvskog og for gammel edelløvskog vektes området høyt på flere av kriteriene, og lokaliteten oppnår derfor en svært viktig verdi (A-verdi). Skjøtsel og hensyn: De påviste naturverdiene ivaretas og videreutvikles på best måte uten skjøtsel og inngrep. Artsmangfold På dødved av bjørk med knuskkjuke fantes gamle angrep av knuskkjukemøll (Scardia boletella (EN)). På gamle eiketrær ble det gjort funn av eikegreinkjuke (NT) og ruteskorpe (NT) i 2018, og i en svovelkjuke voksende på en hul eik ble det påvist eikvedsoppbille (Mycetophagus piceus (NT)). Fra tidligere (1999) er eikeorangelav (Caloplaca lucifuga (VU)), eikegreinkjuke (NT), oksetungesopp (NT), eikeskinn påvist på eik, mens begerfingersopp ble sett på osp. Vanlig blåfiltlav, sølvnever og lungenever er påvist innenfor kjerneområdet og ask (VU) og alm (VU) finnes sparsomt. Mulden i tre av de hule eikene ble raskt sjekket, og i alle ble det påvist Alleculinae-larver, som fort kan ha vært en rødlisteart. Potensialet for rødlistede biller tilknyttet hule eiker anses som svært godt.utenom kjerneområdet er det et lavt potensial for rødlistearter, og slike arter er i så fall begrenset til små lommer med edelløvskog eller forekomster av dødved av furu. Tabell: Artsfunn i Østeråfjellet. Kolonnen Totalt antall av art summerer opp antall funn innenfor området. 0 betyr at artsfunnet ikke er tallfestet, men begreper som mye, en del, sparsomt, spredt o.l. er brukt. Det store tallet i kolonnen Funnet i kjerneområde henviser til hvilke kjerneområder arten er funnet. Det lille tallet angir hvor mange funn som er gjort i hvert kjerneområde. 0 betyr tekstlig kvantifisering. Små tall uten kjerneområdenummer angir funn utenfor kjerneområder. Gruppe Vitenskapelig navn Norsk navn Rødlistestatus Totalt antall av art Funnet i kjerne-område (nr) Biller Mycetophagus piceus eikevedsoppbille NT Karplanter Fraxinus excelsior ask VU 1 Galium odoratum myske 1 Ulmus glabra alm VU 1 Lav Caloplaca lucifuga VU 1 Lobaria amplissima sølvnever 1 Lobaria pulmonaria lungenever 1 Pectenia plumbea vanlig blåfiltlav 1 Sommerfugler Scardia boletella knuskkjukemøll EN 1 Sopper Fistulina hepatica oksetungesopp NT 1 Laetiporus sulphureus svovelkjuke 1 Pachykytospora tuberculosa eikegreinkjuke NT 1 Xylobolus frustulatus ruteskorpe NT 1 Avgrensing og arrondering Av de tilbudte 437,5 daa er det avgrenset et anbefalt verneareal på 323 daa. Verken andelen areal med rik edelløvskog eller totalarealet tilsier noe mer enn én stjerne på størrelse. Arroderingen er grei, men det er mulighet for å utvide arealet noe (ca. 200 m) i nordøst for å fange opp alle naturkvalitetene i lisiden. Andre inngrep Noen svært få felte eiketrær (etter brannen?) finnes, ellers er det ingen tegn på tekniske eller andre menneskelige inngrep i området. Vurdering og verdisetting Arronderingen anses som middels til god og Østeråfjellet har stor grad av urørthet de siste tiårene, uten noen tekniske inngrep. Østeråfjellet skårer middels til høyt på de målte gammelskogsparameterne (mengde død ved, dødvedkontinuitet, og gamle trær (utenom bartrær)) og på stedsbetingete parametere som rikhet, topografisk variasjon, vegetasjonsvariasjon og treslagsvariasjon. Funn av åtte rødlistearter i litt ulike organismegrupper, hvorav 5 av artene er truet, samt et godt potensial for ytterligere arter, gir relativt høy skår for parameteren artsmangfold. Området skårer lavt på størrelse. De største kvalitetene ved området er forekomsten av mange hule eiker, mye grov eikeved og noe rik edelløvskog (lavurteikeskog og rasmarkslindeskog). Østeråfjellet vurderes samlet som et verneverdig område med regional til nasjonal verdi, og vurderes som et sterkt to-stjerners-område (**).

4 Tabell: Kriterier og verdisetting for kjerneområder og totalt for Østeråfjellet. Ingen stjerner (0) betyr at verdien for kriteriet er fraværende/ ubetydelig. Strek (-) betyr ikke relevant. Se ellers kriterier for for verdisetting i metodekapittelet. Kjerneområde Urørthet Død ved mengde Død ved kontin. Gamle bartrær Gamle løvtrær Treslagsfordeling Topografiskvariasjon Vegetasjonsvariasjon Rikhet Arter Gamle edelløvtrær Størrelse Arrondering 1 Østeråfjellet *** *** ** * ** *** *** * ** ** *** - *** Samlet verdi Samlet vurdering *** ** ** * ** *** *** ** ** ** *** * ** ** Mangeloppfyllelse Østeråfjellet oppnår på mangelnaturtyper som følge av forekomsten av en god del gammel og rik edelløvskog. Gammel eikeskog med biologisk gamle eiker er også vurdert som en internasjonal ansvars-skogtype. Området har høy verdi på biologisk gammel skog, men mangler høybonitetsskog og lavlandsskog, og oppnår derfor middels mangeloppfyllelse på generelle mangler. Storområder og Restaurerings- og utviklingspotensial er lite aktuelt for dette området. Samlet oppnår dermed Østeråfjellet. Vurdering av mangeloppfyllelse for ulike vernemålsetninger for lokalitet Østeråfjellet. Mangelnaturtyper: Høy mangeloppfyllelse Generelle mangler (lavlandsskog, høybonitets skog og biologisk gammel skog): Middels mangeloppfyllelse Restaurering- og utviklingspotensial: Ingen-lav mangeloppfyllelse Storområdekvaliteter: Ikke aktuell Samlet mangeloppfyllelse: Middels mangeloppfyllelse

5 Figur: Blå sirkel angir området Østeråfjellet sin områdeverdi (loddrett akse) og grad av mangeloppfyllelse (vannrett akse). Fargene i figuren angir en faglig totalvurdering av områdets egnethet for vern. Figuren viser kartlagte naturverdier og mangler ved skogvernet i henhold til Framstad et al i sammenheng. Typiske utslag kan være at områder som i dag har lav naturverdi, men som raskt kan utvikle egenskaper som dekker inn viktige mangler i skogvernet, bør vurderes som kandidat for vern hvis mulig. Tilsvarende kan områder som har middels og høy naturverdi, men få egenskaper som dekker inn viktige mangler i skogvernet, settes på vent fordi det da allerede er vernet mange slike områder i en regionen. Ligger den blå sirkelen helt eller delvis over grønne felter er det meget gode faglige grunner for å undersøke mulighetene for vern av området. Ligger den blå sirkelen over gule felter bør områdets egnethet vurderes nærmere. Ligger den blå sirkelen over røde felter bør vern ut fra naturfaglige grunner ikke vurderes." **** & **** & **** & *** & *** & *** & ** & ingen lav mangeloppfyllelse ** & ** & * & * & * & 0 & 0 & 0 &

6 Østeråfjellet (Drangedal, Telemark). Areal 323 daa, verdi ** N Østeråfjellet M eråvatnet Østeråbekk N Naturfaglige registreringer i forbindelse med vern av skog under ordningen "frivillig vern" 2018 Verneverdig Rødlistet NIN Målestokk 1:6 000 område Kartgrunnlag N50 Alternativ Tidligere Ekvidistanse 20m ±Produsert grense registreringer Rutenett 1km Kjerneområde/ Omr. for vurdering Eksisterende pri. naturtype (Mdir/FM 2018) verneområder WGS84, sonebelte E

7 Bilder fra området Østeråfjellet Grov eikelåg i kjerneområdet. Foto: Stefan Olberg Nordvestre del av verneforslaget med ung furuskog vokst opp etter brann. Foto: Stefan Olberg Ung til middels gammel eikeskog med forekomster av svært gamle eiker er vanlig innenfor kjerneområdet. Foto: Stefan Olberg Ospelåg lengst nordøst i kjerneområdet. Foto: Stefan Olberg