Referansedata Fylke: Sogn og Fjordane Prosjekttilhørighet: Kystfuruskog Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde

Transkript

1 Gyttavatnet SV 1 Referanse: Fjeldstad H Naturverdier for lokalitet Gyttavatnet SV, registrert i forbindelse med prosjekt Kystfuruskog NaRIN faktaark. BioFokus, NINA, Miljøfaglig utredning. (Weblink: Referansedata Fylke: Sogn og Fjordane Prosjekttilhørighet: Kystfuruskog 2015 Kommune: Fjaler Inventør: HFJ H.o.h.: moh Vegetasjonsone: Areal: 780 daa Vegetasjonseksjon: O2-Klart oseanisk Sammendrag Gyttavatnet SV er undersøkt i forbindelse med prosjektet naturfaglige registreringer av kystfuruskog i 2015, på oppdrag for Miljødirektoratet. Området ligger sør for Dalsfjorden rett vest for Flekke i Fjaler kommune. Det omfatter den nordvendte lia på sørsiden av Gyttavatnet. Området av avgrenset mot åskammen i sør og vannet i nord, i øst er den trukket ut på en nordgående rygg, og i vest mot granplanting. Orådet utgjør en bratt og nordvendt liside med mye rasmark og bergvegger. En bekk drenerer gjennom lia vest i området. Berggunnen er forholdsvis kalkrik i vestre deler med amfibolitt, metagabbro, kalkalkalin, stedvis omvandlet leucogabbro og anortositt. I øst omkring en nordgående rygg er det fattige gneisbergarter. Det er mye løsmasser som skredmateriale i den bratte lia. Området ligger i mellomboreal sone og klart oseanisk seksjon. Skogen er middelaldrende og det er lite død ved. Kontinuiteten i dødved-elementet er dårlig. Boreale lauvtrær dominerer som bjørk, gråor og rogn. Furu forekommer fåtallig og spredt i lia, men er noe mere forekommende i øvre deler i vest. I øst er det innslag av litt eldre lauvskog. I nordvest mot vannet er det noen midre plantefelt av gran som kommer inn. Osp forekommer sparsomt i midtre og øvre deler av lia. Blåbærskog med boreale lauvtrær dominrer. i tillegg er det noe småbregneskog med innslag av storfrytle. Det kommer inn noe storbregne samt svakt innslag av høstaudevegetasjon enkelte steder. På osp ble stiftfiltlav og vanlig blåfiltlav registrert. For øvrig ble vanlig skriftlav registrert på rogn. Øst i området er det edel hengestry på lauvskogen. Topografiske variasjonen er middels med stort høydespenn, men eksposisjonen er forholdsvis lik. Vegetasjonen er innenfor de mer kalkfattige vegetasjonstypene og spennet i fattig-rik gradienter er liten. Med grunnlag i mangelanalysene til Framstad m.fl. (2002, 2003, 2010), så dekker området opp enkelte svakheter i vernedekning knyttet til fattig boreonemoral regnskog, men ellers i liten grad. Ut fra dette så betraktes dette området som lokalt verdifullt (1 poeng). Feltarbeid Området ble oppsøkt via skogsbilveg fra Fagerhaug over Eidet i nordvest. Det ble gått en sløyfe i lokaliteten østover i nedre del med retur i høyden vestover i øvre del. Tidspunkt og værets betydning Været var pent under feltarbeidet med gode registreringsforhold. Utvelgelse og undersøkelsesområde Området er valgt ut for kartlegging i kystfuruskogprosjektet i Møre og Romsdal og Sogn og Fjordane i 2015, i regi av Miljødirektoratet. Det dekker et areal på ca 780 dekar. Undersøkelsesområdet omfatter den nordvendte lisida under Nontuva på sør siden av Gyttavatnet. Tidligere undersøkelser Området er ikke tidligere kartlagt, men det foreligger flere lokaliteter med boreal lauvskog både vest og øst for dette området. Det er verken registrert artsfunn eller MiS-figurer i undersøkelsesområdet. Beliggenhet Området ligger sør for Dalsfjorden rett vest for Flekke i Fjaler kommune. Det omfatter den nordvendte lia på sørsiden av Gyttavatnet. Området av avgrenset mot åskammen i sør og vannet i nord, i øst er den trukket ut på en nordgående rygg, og i vest mot granplanting. Naturgrunnlag Topografi Området utgjør en bratt og nordvendt liside med mye rasmark og bergvegger. En bekk drenerer gjennom lia vest i området.

2 Geologi Berggunnen er forholdsvis kalkrik i vestre deler med amfibolitt, metagabbro, kalkalkalin, stedvis omvandlet leucogabbro og anortositt. I øst omkring en nordgående rygg er det fattige gneisbergarter. Det er mye løsmasser som skredmateriale i den bratte lia Vegetasjonsgeografi Vegetasjonseksjon: O2-Klart oseanisk, vegtasjonsone:. Området ligger i mellomboreal sone Klima Området har nordvendt beliggenhet og lokalklimaet er forholdsvis fuktig. Økologisk variasjon Topografiske variasjonen er middels med stort høydespenn, men eksposisjonen er forholdsvis lik. Vegetasjonen er innenfor de mer kalkfattige veteasjonstypene og spennet i fattig-rik gradienter er liten. Vegetasjon og treslagsfordeling Til tross for at det skal være kalkrike bergarter i grunnen, så er vegetasjonstypene av de mer kalkfattige typene. Blåbærskog med boreale lauvtrær dominerer. I tillegg er det noe småbregneskog med innslag av storfrytle. Det kommer inn noe storbregne samt svakt innslag av høstaudevegetasjon enkelte steder. Skogstruktur og påvirkning Skogen er middelaldrende og det er lite død ved. Kontinuiteten i dødved-elementet er dårlig. Boreale lauvtrær dominerer, som bjørk, gråor og rogn. Furu forekommer fåtallig og spredt i lia, men er noe mere vanlig i øvre deler i vest. I øst er det innslag av litt eldre lauvskog. I nordvest mot vannet er det noen mindre plantefelt av gran som kommer inn. Osp forekommer sparsomt i midtre og øvre deler av lia. Kjerneområder Det ble ikke avgrenset kjerneområder på lokaliteten Gyttavatnet SV Artsmangfold På osp ble stiftfiltlav og vanlig blåfiltlav registrert. For øvrig ble vanlig skriftlav registrert på rogn. Øst i området er det en del hengestry på lauvskogen. Tabell: Artsfunn i Gyttavatnet SV. Kolonnen Totalt antall av art summerer opp antall funn innenfor området. 0 betyr at artsfunnet ikke er tallfestet, men begreper som mye, en del, sparsomt, spredt o.l. er brukt. Det store tallet i kolonnen Funnet i kjerneområde henviser til hvilke kjerneområder arten er funnet. Det lille tallet angir hvor mange funn som er gjort i hvert kjerneområde. 0 betyr tekstlig kvantifisering. Små tall uten kjerneområdenummer angir funn utenfor kjerneområder. Gruppe Vitenskapelig navn Norsk navn Rødlistestatus Karplanter Acer pseudoplatanus platanlønn Lav Graphis scripta vanlig skriftlav Lobaria pulmonaria lungenever Menegazzia terebrata skoddelav NT Parmeliella triptophylla stiftfiltlav Pectenia plumbea vanlig blåfiltlav Moser Mylia taylorii rødmuslingmose Totalt antall av art Funnet i kjerne-område (nr) Avgrensing og arrondering Som forvaltningsreal virker avgrensningen god. I nordvest kommer det likevel inn små bestander av plantet gran, men arronderingsmessig så er det likevel fornuftig at disse blir med. Eller er grensa mot vannet i nord og mot toppen av lia i sør fornuftig i forhold til å få med relevant boreal lauvskog. Andre inngrep Det er plantet inn noe gran i vestre deler ned mot vannet. Plantanlønn ble regsitrert i nedre deler sentralt i området.

3 Vurdering og verdisetting Skogen er middelaldrende og det er lite død ved. Kontinuiteten i dødved-elementet er dårlig. Boreale lauvtrær dominerer som bjørk, gråor og rogn. Furu forekommer fåtallig og spredt i lia, men er noe mere forekommende i øvre deler i vest. I øst er det innslag av litt eldre lauvskog. I nordvest mot vannet er det noen midre plantefelt av gran som kommer inn. Osp forekommer sparsomt i midtre og øvre deler av lia. Blåbærskog med boreale lauvtrær dominrer. i tillegg er det noe småbregneskog med innslag av storfrytle. Det kommer inn noe storbregne samt svakt innslag av høstaudevegetasjon enkelte steder. På osp ble stiftfiltlav og vanlig blåfiltlav registrert. For øvrig ble vanlig skriftlav registrert på rogn. Øst i området er det edel hengestry på lauvskogen. Topografiske variasjonen er middels med stort høydespenn, men eksposisjonen er forholdsvis lik. Vegetasjonen er innenfor de mer kalkfattige veteasjonstypene og spennet i fattig-rik gradienter er liten. Med grunnlag i mangelanalysene til Framstad m.fl. (2002, 2003, 2010), så dekker området opp enkelte svakheter i vernedekning knyttet til fattig boreonemoral regnskog, men ellers i liten grad. Ut fra dette så betraktes dette området som lokalt verdifullt (1 poeng). Tabell: Kriterier og verdisetting for kjerneområder og totalt for Gyttavatnet SV. Ingen stjerner (0) betyr at verdien for kriteriet er fraværende/ ubetydelig. Strek (-) betyr ikke relevant. Se ellers kriterier for for verdisetting i metodekapittelet. Kjerneområde Samlet vurdering Urørthet Død ved mengde Død ved kontin. bartrær løvtrær Treslagsfordeling Topografiskvariasjon Vegetasjonsvariasjon Rikhet Arter edelløvtrær Størrelse Arrondering ** * * * * * ** * * * * ** 1 Samlet verdi

4 Gyttavatnet SV (Fjaler, Sogn og Fjordane). Areal 780daa, poeng Eikevika Eidet Gyttavatne Fuglevatnet 01 Sandvika knolten 130 Gytten 394 Nontuva 416 Breidheia 426 Sollitjørna 410 Nova mN 359 Naturfaglige registreringer av kystfuruskog 2015 Avgrensningsforslag Rødlistet NIN Alternativ Tidligere avgrensning registreringer 432 Pri. naturtype Omr. for vurdering (Mdir/FM 2015) Rognegilet Målestokk 1: Ekvidistanse 20m Rutenett 1km Verneområder WGS84, sonebelte 32 ± Kartgrunnlag N50 Produsert Kusæ mE mE

5 Bilder fra området Gyttavatnet SV Fattig boreal lauvskog dominerer Foto: Helge Fjeldstad Skoddelav på rogn vest i området Foto: Helge Fjeldstad Rogn med lungenever og hengestry Foto: Helge Fjeldstad Furuskog er mer vanlig i øvre og vestre deler Foto: Helge Fjeldstad