Vegetasjonsone: mellomboreal 60% (ca 270daa) sørboreal 40% (ca 180daa) Vegetasjonseksjon: O2-Klart oseanisk

Transkript

1 Gjeskefjell sør *** Referanse: Gammelmo Ø Naturverdier for lokalitet Gjeskefjell sør, registrert i forbindelse med prosjekt Frivilligvern NaRIN faktaark. BioFokus. (Weblink til alle bildene fra lokaliteten: biofokus.no/narin/?nid= narin/?nid= Referansedata Fylke: Telemark Prosjekttilhørighet: Frivilligvern 2018 Kommune: Drangedal Inventør: OGA H.o.h.: moh Vegetasjonsone: mellomboreal 60% (ca 270daa) sørboreal 40% (ca 180daa) Areal: 458 daa Vegetasjonseksjon: O2-Klart oseanisk Sammendrag Området er undersøkt av Øivind Gammelmo (BioFokus) i juli Lokaliteten ligger på sørsiden av Gjeskefjell i Drangedal kommune i Telemark. Lokaliteten består av en edelløvskog i underkant av bergveggen med tilhørende rasmark. Lokaliteten består hovedsaklig av ei ganske lang sør- og vestvendt li. Hele undersøkelsesområdet er med i verneforslaget. Dette gir likevel et forholdsvis lite verneforslag på 458 daa. Området ansees som godt arrondert og all den verneverdige skogen er med i verneforslaget. Eikedominert skog preger lokaliteten, og det forekommer spredt med grove eiketrær og dels også grove eikelæger (minst 20 grove eiker observert, med største på over 1 m i omkrets). I tillegg er det en del furu, og det finnes også enkelte høgstubber og grove læger av furu. Det er også noe gran, osp, bjørk, samt innslag av rogn, selje, hassel, alm, lønn, lind (lokalt bestandsdannende i vest) og barlind. Lokalt, bl.a. i ei kløft helt i nordvest, er det innslag av grov gran og grove granlæger. Hogstspor forekommer spredt, men bl.a. i nevnte i kløft ble slike ikke funnet. Mens det i den sørvendte lia er mest tørr, ikke spesielt rik eikeskog, er det i vest lokalt rikere lågurtskog og dels edellauvskog, bl.a. med funn av ei frodig kildesamfunn. Hogstspor forekommer spredt, men generelt sett fremstår skogen som urørt. Det finnes godt med død ved i hele området og kontinuiteten ansees som god. Det er stor variasjon i treslag og virkelig gamle trær finnes gjennom hele lokaliteten - i all hovedsak eik, men det finnes også biologisk gamle individer av barlind, furu, gran og andre løvtrær og edelløvtrær. Det er registrert en rekke rødlistede arter innenfor verneforslaget. Av trær så finnes det gode populasjoner av barlind (VU). Alm (VU) forekommer også spredt i området. På en del av almene er det også registrert almelav (NT). I tillegg til almelav er de rødliste lavene rosa tusselav (VU), ruteskorpe (NT), rimnål (NT) og breinål (VU) registrert. Det finnes også godt utviklede lungeneversamfunn her med lungenever, skrubbenever og sølvnever. Av rødlistede sopp er eikeknivkjuke (EN) og narrekjuke (VU) registrert. Verneforslaget utgjør et forholdsvis lite område på 458 daa. Hele området fremstår som nokså urørt og lite påvirket. En sti går igjennom området og det finnes spredte spor etter tidligere plukhogst. Død ved forekommer jevn gjennom hele området og kontinuiteten er god. Det finnes godt med gamle bartrær (både furu, gran og barling) samt boreale løvtrær som osp og bjørk, samt innslag av rogn og selje. Gamle løvtrær finnes de rikelig med, i all hovedsak er de største verdiene knyttet til eik, men hassel, lind, alm og spisslønn finnes med gode populasjoner. Vegetasjonen varier noe fra tørr furuskog til fuktigere granskog i søkk og til varmekjær edelløvskog i lisiden under den bratte bergveggen. Topografien varier en del, men er noe begrenset på grunn av det begrensede arealet. Vegetasjonen er stedvis noe rik. Det er reistrert en rekke rødlistede og sjeldne arter her og potensialet for flere vurderes som middels til høy. Det antas også at lokaliteten er viktig for insekter som er knyttet til død ved av edelløvtrær - spesielt eik. Arronderingen vurderes som meget god og all verneverdig skog er tatt med i verneforslaget. Området vurderes samlet som nasjonalt verneverdig (***). Området oppnår på grunn av at neste 50% av arealet inngår som gammel edelløvskog. Både rik blandingsskog i lavlandet og eikeskog har stort udekket vernebehov i fylket (Framstad m.f. 2017). Feltarbeid Området er undersøkt av Øivind Gammelmo (BioFokus) i juli Undersøkelsesområdet regnes som godt nok undersøkt for å kunne gi en rimelig sikker verdivurdring av området, samt avgrense viktige områder og foreslå verneverdig areal etter gjeldende metodikk Tidspunkt og værets betydning Været og tidspunktet for feltbefaring anses som gunstig for å fange opp relevante artsgrupper (lav, sopp og moser). Utvelgelse og undersøkelsesområde Området inngår i arbeidet med frivillig skogvern i regi av Miljødirektoratet, Fylkesmannen og grunneiere. Tilbudsområdet som er vurdert omfattet et areal på 458 daa. Tidligere undersøkelser Det er tidligere avgrenset en naturtype som dekker det aller meste av undersøkelsesområdet. I tillegg er det registrert en større MiS-biotop her. Enkelte funn av arter er registrert via Artskart.

2 Beliggenhet Lokaliteten ligger på sørsiden av Gjeskefjell i Drangedal kommune i Telemark. Lokaliteten består av en edelløvskog i underkant av bergveggen med tilhørende rasmark. Naturgrunnlag Topografi Lokaliteten består hovedsaklig av ei ganske lang sør- og vestvendt li. Geologi Berggrunnen består av granitt og løsmassene består av avsmeltningsmorene og stedvis bart berg eller tynt morenelag. Vegetasjonsgeografi Vegetasjonseksjon: O2-Klart oseanisk, vegtasjonsone: mellomboreal 60% (ca 270daa) sørboreal 40% (ca 180daa). Området er klart oseanisk (O2) og ligger på grensen mellom mellomboreal og sørboreal vegetasjonssone. Klima Lokalklimaet er preget av at området er sør og sørvest vendt. Dete gir et varmt lokalklima. Vegetasjon og treslagsfordeling Eikedominert skog preger lokaliteten, og det forekommer spredt med grove eiketrær og dels også grove eikelæger (minst 20 grove eiker observert, med største på over 1 m i omkrets). I tillegg er det en del furu, og det finnes også enkelte høgstubber og grove læger av furu. Det er også noe gran, osp, bjørk, samt innslag av rogn, selje, hassel, alm, lønn, lind (lokalt bestandsdannende i vest) og barlind. Lokalt, bl.a. i ei kløft helt i nordvest, er det innslag av grov gran og grove granlæger. Hogstspor forekommer spredt, men bl.a. i nevnte i kløft ble slike ikke funnet. Mens det i den sørvendte lia er mest tørr, ikke spesielt rik eikeskog, er det i vest lokalt rikere lågurtskog og dels edellauvskog, bl.a. med funn av ei frodig kildesamfunn. Skogstruktur og påvirkning Hogstspor forekommer spredt, men generelt sett fremstår skogen som urørt. Det finnes godt med død ved i hele området og kontinuiteten ansees som god. Det er stor variasjon i treslag og virkelig gamle trær finnes gjennom hele lokaliteten - i all hovedsak eik, men det finnes også biologisk gamle individer av barlind, furu, gran og andre løvtrær og edelløvtrær. Kjerneområder I det følgende listes informasjon om de avgrensede kjernelokalitetene i området Gjeskefjell sør. Nummereringen referer til inntegninger vist på kartet. 1 Gjeskefjell sør Naturtype: Gammel edellauvskog - Gammel eikeskog BMVERDI: A Areal: 225daa Innledning: Området er tidligere registrert av Geir Gaarder i 1999 (BN ). Området ble besøkt på nytt i 2018 av Øivind Gammelmo (BioFokus) i forbindelse med kartlegging av frivillig vern. Rødlistekategorier følger 2015-utgaven for arter og 2011-utgaven for naturtyper. Metodikk for avgrensing og verdivurdering følger DN-håndbok 13 men tilpasset nyere faktaark utarbeidet i Nyregistrert lokalitet/ erstatter gammel lokalitet. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger på sørsiden av Gjeskefjell i Drangedal kommune i Telemark. Lokaliteten består av en edelløvskog i underkant av bergveggen med tilhørende rasmark. Lokaliteten består hovedsakelig av ei ganske lang sør- og vestvendt li. I øst dels i vest avgrenses den mot mer hogstpåvirket skog. I nord er det hovedsakelig overgang til fattigere skog/uproduktive impediment. I sør er det diffus overgang mot eldre naturskog, som har lavere frekvens av elementer og signalarter. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Eikedominert skog preger lokaliteten, og det forekommer spredt med grove eiketrær og dels også grove eikelæger (minst 20 grove eiker observert, med største på over 1 m i omkrets). I tillegg er det en del furu, og det finnes også enkelte høgstubber og grove læger av furu. Det er også noe gran, osp, bjørk, samt innslag av rogn, selje, hassel, alm, lønn, lind (lokalt bestandsdannende i vest) og barlind. Lokalt, bl.a. i ei kløft helt i nordvest, er det innslag av grov gran og grove granlæger. Hogstspor forekommer spredt, men bl.a. i nevnte i kløft ble slike ikke funnet. Mens det i den sørvendte lia er mest tørr, ikke spesielt rik eikeskog, er det i vest lokalt rikere lågurtskog og dels edellauvskog, bl.a. med funn av ei frodig kildesamfunn. Bruk, tilstand og påvirkning: Hogstspor forekommer spredt, men generelt sett fremstår skogen som urørt. Artsmangfold: Forekomsten av sjeldne og truede arter er svært høy i området, og potensialet for flere slike er stort. Enkelte registrerte arter er svært sjeldne og truet i nasjonal og dels internasjonal sammenheng. Fremmede arter: Det ble ikke registrert fremmede arter i forbindelse med kartleggingen. Del av helhetlig landskap: Ikke vurdert. Verdivurdering: Lokaliteten fremstår som urørt og lite påvirket av menneskelig aktivitet. Det finnes rikelig med ød ved i området og kontinuiteten er meget god. Det finnes godt med gamle trær av hovedsakelig eik, men også av andre edelløvtrær samt bartrør og boreale løvtrær. Vegetasjonen er forhodsvis variert på et så lite areal. Området er middels rikt. Området scorer høyt på at stort antall rødlistede og krevende arter. Området gis en klar A-verdi. Skjøtsel og hensyn: Naturverdiene er knyttet til gamle trær, død ved og kontinuitet. Naturverdiene ivaretas derfor generelt best ved fri

3 utvikling uten inngrep. Artsmangfold Det er registrert en rekke rødlistede arter innenfor verneforslaget. Av trær så finnes det gode populasjoner av barlind (VU). Alm (VU) forekommer også spredt i området. På en del av almene er det også registrert almelav (NT). I tillegg til almelav er de rødliste lavene rosa tusselav (VU), ruteskorpe (NT), rimnål (NT) og breinål (VU) registrert. Det finnes også godt utviklede lungeneversamfunn her med lungenever, skrubbenever og sølvnever. Av rødlistede sopp er eikeknivkjuke (EN) og narrekjuke (VU) registrert. Tabell: Artsfunn i Gjeskefjell sør. Kolonnen Totalt antall av art summerer opp antall funn innenfor området. 0 betyr at artsfunnet ikke er tallfestet, men begreper som mye, en del, sparsomt, spredt o.l. er brukt. Det store tallet i kolonnen Funnet i kjerneområde henviser til hvilke kjerneområder arten er funnet. Det lille tallet angir hvor mange funn som er gjort i hvert kjerneområde. 0 betyr tekstlig kvantifisering. Små tall uten kjerneområdenummer angir funn utenfor kjerneområder. Gruppe Vitenskapelig navn Norsk navn Rødlistestatus Totalt antall av art Funnet i kjerne-område (nr) Karplanter Taxus baccata barlind VU 1 Tilia cordata lind 1 Ulmus glabra alm VU 1 Lav Calicium adspersum breinål VU 1 Chaenothecopsis viridialba rimnål NT 1 Gyalecta ulmi almelav NT 1 Lobaria amplissima sølvnever 1 Lobaria pulmonaria lungenever 1 Lobaria scrobiculata skrubbenever 1 Schismatomma pericleum rosa tusselav VU Sopper Aporpium canescens narrekjuke VU Piptoporus quercinus eikeknivkjuke EN Xylobolus frustulatus ruteskorpe NT 1 Avgrensing og arrondering Hele undersøkelsesområdet er med i verneforslaget. Dette gir likevel et forholdsvis lite verneforslag på 458 daa. Området ansees som godt arrondert og all den verneverdige skogen er med i verneforslaget. Vurdering og verdisetting Verneforslaget utgjør et forholdsvis lite område på 458 daa. Hele området fremstår som nokså urørt og lite påvirket. En sti går igjennom området og det finnes spredte spor etter tidligere plukhogst. Død ved forekommer jevn gjennom hele området og kontinuiteten er god. Det finnes godt med gamle bartrær (både furu, gran og barling) samt boreale løvtrær som osp og bjørk, samt innslag av rogn og selje. Gamle løvtrær finnes de rikelig med, i all hovedsak er de største verdiene knyttet til eik, men hassel, lind, alm og spisslønn finnes med gode populasjoner. Vegetasjonen varier noe fra tørr furuskog til fuktigere granskog i søkk og til varmekjær edelløvskog i lisiden under den bratte bergveggen. Topografien varier en del, men er noe begrenset på grunn av det begrensede arealet. Vegetasjonen er stedvis noe rik. Det er reistrert en rekke rødlistede og sjeldne arter her og potensialet for flere vurderes som middels til høy. Det antas også at lokaliteten er viktig for insekter som er knyttet til død ved av edelløvtrær - spesielt eik. Arronderingen vurderes som meget god og all verneverdig skog er tatt med i verneforslaget. Området vurderes samlet som nasjonalt verneverdig (***). Tabell: Kriterier og verdisetting for kjerneområder og totalt for Gjeskefjell sør. Ingen stjerner (0) betyr at verdien for kriteriet er fraværende/ ubetydelig. Strek (-) betyr ikke relevant. Se ellers kriterier for for verdisetting i metodekapittelet. Kjerneområde 1 Gjeskefjell sør Samlet vurdering Urørthet Død ved mengde Død ved kontin. Gamle bartrær Gamle løvtrær Treslagsfordeling Topografiskvariasjon Vegetasjonsvariasjon Rikhet Arter Gamle edelløvtrær Størrelse Arrondering *** ** *** ** ** *** *** ** ** ** *** - *** ** *** ** ** ** *** *** ** ** ** *** * *** *** Samlet verdi

4 Mangeloppfyllelse Området oppnår på grunn av at neste 50% av arealet inngår som gammel edelløvskog. Både rik blandingsskog i lavlandet og eikeskog har stort udekket vernebehov i fylket (Framstad m.f. 2017). Vurdering av mangeloppfyllelse for ulike vernemålsetninger for lokalitet Gjeskefjell sør. Mangelnaturtyper: Middels mangeloppfyllelse Generelle mangler (lavlandsskog, høybonitets skog og biologisk gammel skog): Middels mangeloppfyllelse Restaurering- og utviklingspotensial: Ikke aktuell Storområdekvaliteter: Ikke aktuell Samlet mangeloppfyllelse: Middels mangeloppfyllelse

5 Figur: Blå sirkel angir området Gjeskefjell sør sin områdeverdi (loddrett akse) og grad av mangeloppfyllelse (vannrett akse). Fargene i figuren angir en faglig totalvurdering av områdets egnethet for vern. Figuren viser kartlagte naturverdier og mangler ved skogvernet i henhold til Framstad et al i sammenheng. Typiske utslag kan være at områder som i dag har lav naturverdi, men som raskt kan utvikle egenskaper som dekker inn viktige mangler i skogvernet, bør vurderes som kandidat for vern hvis mulig. Tilsvarende kan områder som har middels og høy naturverdi, men få egenskaper som dekker inn viktige mangler i skogvernet, settes på vent fordi det da allerede er vernet mange slike områder i en regionen. Ligger den blå sirkelen helt eller delvis over grønne felter er det meget gode faglige grunner for å undersøke mulighetene for vern av området. Ligger den blå sirkelen over gule felter bør områdets egnethet vurderes nærmere. Ligger den blå sirkelen over røde felter bør vern ut fra naturfaglige grunner ikke vurderes." **** & **** & **** & *** & *** & *** & ** & ingen lav mangeloppfyllelse ** & ** & * & * & * & 0 & 0 & 0 &

6 Gjeskefjell sør (Drangedal, Telemark). Areal 458 daa, verdi *** l 561 Elgstjern M N Gjeskefjell M Sandtjern 1 Gjeskemy N Gjeskedalstjern Signesm M 442 Sandvassbekken " Naturfaglige registreringer i forbindelse med vern av skog under ordningen "frivillig vern" 2018 Verneverdig Rødlistet NIN Målestokk 1: område Kartgrunnlag N50 Alternativ Tidligere Ekvidistanse 20m ±Produsert grense registreringer Rutenett 1km Kjerneområde/ Omr. for vurdering Eksisterende pri. naturtype (Mdir/FM 2018) verneområder WGS84, sonebelte " " Fisketjern E Fisk kn N

7 Bilder fra området Gjeskefjell sør Det finnes godt med gamle grøvre eiketrær i hele området. Foto: Øivind Gammelmo Barlind har gode forekomster. Foto: Øivind Gammelmo Lind finnes også i tilknytning til rasmarkene. Foto: Øivind Gammelmo Fjellskrenten ved Gjeskefjell. Foto: Øivind Gammelmo