Referansedata Fylke: Agder Prosjekttilhørighet: Frivilligvern Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde. Tidligere undersøkelser

Transkript

1 Urvassliene ** Referanse: Jansson, U Naturverdier for lokalitet Urvassliene, registrert i forbindelse med prosjekt Frivilligvern NaRIN faktaark. BioFokus. (Weblink til alle bildene fra lokaliteten: Referansedata Fylke: Agder Prosjekttilhørighet: Frivilligvern 2018 Kommune: Gjerstad Inventør: UJA H.o.h.: moh Vegetasjonsone: boreonemoral 100% (900 daa) Areal: 899 daa Vegetasjonseksjon: O2-Klart oseanisk Sammendrag Undersøkelsesområdet er befart av Ulrika Jansson, BioFokus gjennom ordningen med frivillig vern 2018, i regi av Miljødirektoratet, Fylkesmannen i Agder og grunneier. Det avgrensede forvaltningsområdet/verneforslaget utgjør nesten 900 daa av undersøkelsesområdet på 950 daa. Urvassliene ligger i lisiden og på platået rett vest for Urdvatn, ca. 3 km vest for Fiane i Gjerstad kommune i Agder. Området utgjørs i store trekk av en platå med myr og furuskog og en liside med svaberg-furuskog som går over i mer produktiv skog med gran, osp og eik nærmest Urdvatn. Området har middels stor topografisk variasjon. Området har fattig berggrunn og i hovedsak tynt løsmassedekke av morenemateriale eller tykker lag av torv. Skogen vokser stort sett på impediment eller mark med lav bonitet, men partier med middels bonitet inngår. Vegetasjonen er gjennomgående fattig men variert hva gjelder fuktighet med et spenn fra fattig myr til spredt tresatt svaberg med lav og lyngvegetasjon. Vegetasjonen og topografiske forhold gir ikke grunnlag for et rikt innslag av krevende karplanter eller moser. Furu dominerer rundt myrer og på skrinn mark. I mindre daler og lengst ned i den østvendte lisiden dominerer gran, med innslag osp og eik. Mesteparten av verneforslaget består av skog i hogstklasse V med godt innslag av gamle trær. Død ved-dannelse skjer naturlig langsomt på lavproduktiv mark og på impediment og konsentrasjonen av død ved-elementer er generelt lav. Det finnes imidlertid død ved i alle nedbrytningsklasser og kontinuiteten vurderes som god. Det er registrert naturtypelokaliteter med gammel granskog og gammel lavlandsblandingsskog som sammen dekker ca. 20 % av verneforslaget. Ellers består matriks til stor del av eldre furuskog, med innslag av gamle trær. Det er ikke registrert rødlistearter i området i nyere tid, med det finnes eldre funn av smalmarihand (VU) på de ugrøftede myrene. Lokalitet Urvassliene anses som et godt arrondert området med stor grad av urørthet de siste tiårene. Urvassliene skårer middels på både gamle edelløvtrær og gamle bartrær, men lavt på gamle løvtrær og dødvedmengde. Kontinuiteten i død ved vurderes som middels god. Området har et nokså stort topografisk spenn med variasjon i fuktighet og bonitet, men mangler stort sett innslag av rikere vegetasjon. Området skårer middels på vegetasjonsvariasjon, treslagsfordelning og topografisk variasjon, men null på rikhet. Området måler under 1 km2 og skårer derfor lavt på størrelse. De største kvalitetene ved området er forekomsten av jevnt over gammel skog, med gamle trær av både furu, gran, eik og osp, inkludert flere hule eiker og osper. Det finnes død ved av alle disse treslagene i verneforslaget, men i begrensede konsentrasjoner. Urvassliene ansees som et verneverdig område som vurderes som et regionalt verdifullt område, tilsvarende 2 stjerner (**), men under noe tvil, da det ikke er påvist et stort artsmangfold. Urvassliene vil i middels grad bidra til inndekning av mangler i skogvernet (Framstad et al. 2017). Området dekker i første rekke opp viktige mangler knyttet til inndekning av mangelnaturtyper for Agder (lavlandsblandingsskog og gammel granskog) og generelle mangler i form av biologisk gammel lavlandsskog. Feltarbeid Feltarbeidet ble utført av Ulrika Jansson i løpet av en feltdag i slutten av august Nedre delen av skoglien ned mot Urdvatn, søkk med gammel skog og partier med eldre furuskog ble prioritert ved feltbefaringen, mens areal med eldre furuskog med små mengder død ved ble dårligere undersøkt. Tidspunkt og værets betydning Det var oppholdsvær ved befaring, slik at været ikke medførte hindringer ved feltarbeidet. Tørr sommer kan ha medført færre funn av sopp, da det var generelt lite marksopp og ettårige kjuker høsten Utvelgelse og undersøkelsesområde Området inngår i arbeidet med frivillig skogvern i regi av Miljødirektoratet, Fylkesmannen i Agder og grunneiere. Tilbudsområdet som er vurdert omfattet et areal på 952 daa. Tidligere undersøkelser Det er ikke registrert MIS-figurer eller naturtypelokaliteter i området tidligere. Av arter på Artskart er ål (VU) er registrert i Urdvatn øst for for verneforslaget i Smalmarihand (VU) er registrert på myr SW for Urdfjellet i Dette funnet er antageligvis gjort på Urfjellmyra. Arten ble ikke ettersøkt i 2018 og det er derfor ukjent om den fortsatt er der. Det er også registrert en rekke livskraftige arter på og rundt Urdfjellet i 1998 av Bjørn Moe.

2 Beliggenhet Verneforslaget ligger i lisiden og på platået rett vest for Urdvatn, ca. 3 km vest for Fiane i Gjerstad kommune i Agder. Naturgrunnlag Topografi Verneforslaget utgjøres av en østvendt liside, et høyde parti med myrareal og mindre koller og kløfter. Hele grdaienten fra toppen av Urdfjellet og ned til Urdvatn inngår i forslaget. Geologi Sørvestre del av verneforslaget ligger på en bergrunn av migmatitt, mens den nordøstre delen ligger på gneis, men med ganger av amfibolitt. Løsmassene består av et tynt lag av morene, eller mangler, med innslag av torvmark. Vegetasjonsgeografi Vegetasjonseksjon: O2-Klart oseanisk, vegtasjonsone: boreonemoral 100% (900 daa). Verneforslaget ligger i boreonemoral vegetasjonssone i klart oseanisk seksjon. Vegetasjon og treslagsfordeling Vegetasjonen innenfor verneforslaget er gjennomgående fattig, men med store gradienter i fuktighet. De våteste vegetasjonstypene er det åpne tjernet, og de åpne myrene og myrskogene som går som et belte fra sør mot nord gjennom verneforslaget. Myrene er fattige til intermediære med arter som klokkelyng, røsslyng, tranebær, rundsileshår, hvitlyng, pors, torvmyrull, blåtopp, blåknapp, brynmyrak, hvitmyrak, sivblom, rome, blekmarihand og smalmarihand (VU, funnet i 1951). På myrene og ved tjernet vokser også gul nøkkerose, bukkeblad, flaskestarr, sennegras, hvitbladtistel og myrhatt. I myrskogen er blokkebær vanlig. Langs etter Urvvatn og i mindre daler i hele verneforslaget inngår frisk blåbærskog, enkelte steder med innslag av svak lågurt med små forekomster av liljekonvall, hvitveis og blåveis. Storparten av verneforslaget har furuskog på nakent berg i mosaikk med lyngskog og bærlyngskog og boniteten veksler mellom impedimentmark og skog på lav bonitet i høyden, og skog på middels bonitet i lisider og i bunn av daler. I de to kjerneområdene er det en treslagsblandning av gran, furu, eik og osp, men det er også mindre forekomster av hassel, rogn og svartor. Utenfor kjerneområdene dominerer furu, men også her med innslag av flere treslag, unntatt på de skrinneste partiene der furu dominerer helt. Skogstruktur og påvirkning Mesteparten av verneforslaget består av impediment eller skog i hogstklasse 5 med godt innslag av gamle trær, særlig av gammel furu på lavproduktiv mark og gammel gran, eik og osp på litt mer produktiv mark. Død ved-dannelse skjer naturlig langsomt på lavproduktiv mark og på impediment og konsentrasjonen av død ved elementer er generelt lav, men med litt større ansamlinger i de litt mer produktive delene av verneforslaget og i den eldste skogen. Det finnes død ved av furu, gran, eik, bjørk og osp i alle nedbrytningsklasser og kontinuiteten vurderes som god. Viktige død ved-elementer for biologisk mangfold i området er hule og døde eiker og død ved av osp og gran. Skogen i verneforslaget er i liten grad påvirket av nyere inngrep, men det finnes enkelte stubber på mer produktiv mark. Verneforslaget inneholder også flere ugrøftede myrer. Innenfor undersøkelsesområdet er det også areal med nylig avvirket skog som ikke er tatt med i verneforslaget. Kjerneområder I det følgende listes informasjon om de avgrensede kjernelokalitetene i området Urvassliene. Nummereringen referer til inntegninger vist på kartet. 1 Urdvatn V Naturtype: Gammel lavlandsblandingsskog - Boreonemoral gran-blandingsskog BMVERDI: B Areal: 149,6daa Innledning: Lokaliteten er registrert i 2018 av Ulrika Jansson, BioFokus i forbindelse med kartlegging av områder tilbudt for frivillig vern Lokaliteten er ikke kartlagt tidligere. Rødlistearter er vurdert etter Norsk rødliste for arter Rødlistede naturtyper er vudert etter Norsk rødliste for naturtyper Naturtypebeskrivelsen og verdivurdering er utarbeidet basert på DN Håndbok 13-metodikk og faktaarkutkast for gammel lavlandsblandingskog fra Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten består av nedre delen av en østvendt liside (Urvassliene)ned mot Sibilias myr, Urdvatn og Urfjelldalen. Området ligger ca. 3 km vest for Fiane i Gjerstad kommune, Agder. Berggrunnen består av fattige bergarter som gneis og migmatitt og løsmasselaget er et tynt (stedvis manglende) dekke av morene. Skogen vokser i boreonemoral vegetasjonnsone i klart oseanisk seksjon. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Avgrensningen gjelder gammel lavlandsblandingsskog av typen boreonemoral gran-blandingsskog. Skogen vokser på blåbærmark av middels bonitet, med innslag av bærlyngskog og lyngskog med lav bonitet i øvre del av lia og fuktskog med torvmose, blåtopp, fredlaus og pors i mindre søkk. Skogen er dominert av gran og furu, med furu på skrinnere mark og gran i et belte nærmest Urdvatn og i små søkk. Det er også større innslag av eik og osp, og mindre innslag av bjørk og svartor i tresjiktet og trollhegg og einer i busksjiktet. Bruk, tilstand og påvirkning: Skogen er i hogstklasse 5, flersjiktet og med innslag av biologisk gamle trær, både av bartrær, boreale løvtrær

3 og edelløvtrær. Grantrærne og furutrærne måler ca cm i brysthøydediameter, mens enkelte trær på bedre bonitet måler opp mot cm. Osp, inkludert hule ospetrær med dbh på 40 cm finnes spredt. Gammel og hul eik og eikegadd står i bergroten. Enkelte hule eiker måler nesten 60 cm i dbh, men de fleste er under 30 cm i dbh. Det er generelt lite død ved, med større konsentrasjoner i partier. Det meste av den døde veden er granved, men det finnes også død av furu, osp, gran og eik, men i mindre konsentrasjoner. Det er spredt med stubber innenfor avgrensningen. Artsmangfold: Det er ikke funnet rødlistearter. Vanlige vednedbrytere som hvit tømmerkjuke, rekkekjuke og rødrandkjuke finnes på død ved av gran og furu. Svovelkjuke ble funnet på eik. Det er potensial for et større insektsmangfold knyttet til hule og gamle eiker. Fremmede arter: Det ble ikke registrert fremmede arter innenfor avgrensningen. Del av helhetlig landskap: På større skala ligger lokaliteten i et landskap med mye ungskog, men den grenser til store areal med gammel skog. Den har funksjon for mange vanlige arter knyttet til gammel skog og potensial for rødlistearter knuttet til gamle trær og død ved av flere treslag. Verdivurdering: Lokaliteten er stor, men død-ved-elementer forekommer spredt. Det er innslag av grov og hul osp og eik i den gran-furu-dominerte skogen. Boniteten er middels i store deler, men lav i øvre deler og på skrinne koller. I små søkk er det mindre partier med høy bonitet. Det er ikke gjort funn av rødlistearter, men det potensial både for vedboende sopp knyttet til forskjellige treslag og for insekter knyttet til hule eiker. Samlet vurderes lokaliteten som viktig (B), men i grenseland til lokalt viktig. Skjøtsel og hensyn: Det er ikke behov for skjøtsel for å opprettholde eller videreutvikle de biologiske verdiene. 2 Urdfjellet Naturtype: Gammel granskog - Gammel lavlandsgranskog BMVERDI: C Areal: 34,9daa Innledning: Lokaliteten er registrert i 2018 av Ulrika Jansson, BioFokus i forbindelse med kartlegging av områder tilbudt for frivillig vern Lokaliteten er ikke kartlagt tidligere. Rødlistearter er vurdert etter Norsk rødliste for arter Rødlistede naturtyper er vudert etter Norsk rødliste for naturtyper Naturtypebeskrivelsen og verdivurdering er utarbeidet basert på DN Håndbok 13-metodikk og faktaarkutkast for gammel granskog fra Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger rett sør for Urdfjellets toppparti og består av en mindre topp og daler og lisider rundt denne toppen. Området ligger ca. 3 km vest for Fiane i Gjerstad kommune, Agder. Berggrunnen består av fattige bergarter som gneis og migmatitt og løsmasselaget av morenemateriale er tynt i sidene og mangler helt på toppen. Skogen vokser i boreonemoral vegetasjonnsone i klart oseanisk seksjon. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Avgrensningen gjelder gammel granskog av typen gammel lavlandsgranskog, med innslag av gammel furuskog på toppen. Topp-partiet består av uproduktiv skog med furu som står spredt. I siden overtar lavprduktiv skog og lengst i nord og i øst inngår areal med middels bonitet. Det er bart fjell og lyngskog på toppen, bærlyngskog i sidene og blåbærskog på lavereliggend eareal. I den uproduktive skogen dominerer furu, mens gran blir vanligere og overtar dominansen i lisidene. Det forekommer også bjørk, osp og eik i mindre konsentrasjoner innenfor avgrensningen. I nedre del av blåbærskogen inngår noe myk kråkefot og liljekonvall i feltsjiktet. Bruk, tilstand og påvirkning: Skogen er i hogstklasse 5, flersjiktet og med stort innslag av biologisk gamle trær, både av furu, gran, osp og eik. Grantrærne måler oppmot cm i dbh. Furutrærne måler ca cm på topppartiet og opp mot 50 cm i dbh på mer produktiv mark. Osp og eik måler opp mot cm. Det finnes død ved, både gadd og læger, av alle treslag, men i små konsentrasjoner. Artsmangfold: Det er ikke funnet rødlistearter, men det er potensial for vedboende arter knyttet til gran, osp og eik. Fremmede arter: Det ble ikke registrert fremmede arter innenfor avgrensningen. Del av helhetlig landskap: I større skala ligger lokaliteten i et landskap med mye ungskog, men den grenser til eldre og gammel skog i alle retninger. Den har funksjon for vanlige arter knyttet til gammel skog og potensial for rødlistearter knuttet til gamle trær og død ved av flere treslag. Verdivurdering: Lokaliteten får middels skår på størrelse og tilstand, men lav skår på artsmangfold. Samlet vurderes den som lokalt viktig (C), men kvalitetene vil utvikles hvis den får utvikle seg fritt. kalitetn som viktig (B), men i grenseland til lokal verdi. Skjøtsel og hensyn: Det er ikke behov for skjøtsel for å opprettholde eller videreutvikle de biologiske verdiene. Artsmangfold Det er gjort få funn av signalarter under feltarbeidet, og ingen funn av rødlistearter. Det er registrert smalmarihand (VU) på en av myrene i Arten er ikke ettersøkt i 2018, men kan fortsatt være til stede. Ellers er artsmangfoldet og potensialet for artsmangfold stort sett knyttet til gammelskogselementer som gamle og hule eiker og osper og død ved av gran og i noen grad furu. I et av kjerneområdene (Urdvatn V) er svovelkjuke registrert. Her er det også stort potensial for insekter knyttet til gammel og hul eik. Tabell: Artsfunn i Urvassliene. Kolonnen Totalt antall av art summerer opp antall funn innenfor området. 0 betyr at artsfunnet ikke er tallfestet, men begreper som mye, en del, sparsomt, spredt o.l. er brukt. Det store tallet i kolonnen Funnet i kjerneområde henviser til hvilke kjerneområder arten er funnet. Det lille tallet angir hvor mange funn som er gjort i hvert kjerneområde. 0 betyr tekstlig kvantifisering. Små tall uten kjerneområdenummer angir funn utenfor kjerneområder. Gruppe Vitenskapelig navn Norsk navn Rødlistestatus Totalt antall av art Funnet i kjerne-område (nr) Karplanter Convallaria majalis liljekonvall 2 Dactylorhiza majalis sphagnicola smalmarihand VU Hepatica nobilis blåveis 2 Sopper Laetiporus sulphureus svovelkjuke 1

4 Avgrensing og arrondering Verneforslaget måler ca. 900 daa av undersøkelsesområdet på ca 950 daa. Det ligger i boreonemoral vegetasjonssone, men er stort sett dominert av bartrær på fattige vegetasjonstyper og er derfor gitt en stjerne på størrelse. Arronderingen er i utgangspunktet god, men i sørvest og nordvest har nylige hogster gjort det nødvendig å kutte ut deler av undersøkelsesområdet i verneforslaget. Arronderingen er samlet vurdert som god. Vurdering og verdisetting Urvassliene ansees som et verneverdig område som vurderes som et regionalt verdifullt område, tilsvarende 2 stjerner (**), men under noe tvil, da det ikke er påvist et stort artsmangfold. De største kvalitetene ved området er forekomsten av jevnt over gammel skog, med gamle trær av både furu, gran, eik og osp, inkludert flere hule eiker og osper. Det finnes død ved av alle disse treslagene i verneforslaget, men i begrensede konsentrasjoner. Urvassliene skårer høyt på urørthet, men lavt på dødvedmengde og gamle løvtrær. Det skårer middels på både gamle edelløvtrær og gamle bartrær. Kontinuiteten i død ved vurderes som middels god. Området har et nokså stort topografisk spenn med variasjon i fuktighet og bonitet, men mangler stort sett innslag av rikere vegetasjon. Området skårer derfor middels på treslagsfordelning, topografisk variasjon og vegetasjonsvariasjon, men null på rikhet. Området måler under 1 km2 og skårer derfor lavt på størrelse, mens arronderingen vurderes som god, da verneforslaget får med seg hele gradienten fra myr og myrskog på platået, til skrinn og gammel furuskog på koller og i øvre del av lisiden og mer produktiv skog med gran, eik og osp lenger nede i lisiden og i mindre daler. Tabell: Kriterier og verdisetting for kjerneområder og totalt for Urvassliene. Ingen stjerner (0) betyr at verdien for kriteriet er fraværende/ ubetydelig. Strek (-) betyr ikke relevant. Se ellers kriterier for for verdisetting i metodekapittelet. Kjerneområde Urørthet Død ved mengde Død ved kontin. Gamle bartrær Gamle løvtrær Treslagsfordeling Topografiskvariasjon Vegetasjonsvariasjon Rikhet Arter Gamle edelløvtrær Størrelse Arrondering 1 Urdvatn V *** ** ** ** * ** ** * * 0 * - ** 2 Urdfjellet *** * ** ** * * ** ** * * * - * Samlet verdi Samlet vurdering *** * ** ** * ** ** ** ** 0 * * *** ** Mangeloppfyllelse Lavlandsblandingsskog og gammel granskog er mangelnaturtyper i Agder. Det er nokså store areal av disse naturtypene i verneforslaget, som er vurdert som lokalt viktige til viktige. Området oppnår middel mangeloppfyllelse for mangelnaturtyper. Hva gjelder generelle mangler som innholder området store areal med biologisk gammel lavlandsskog, men stort sett på lav bonitet. dette gir for generelle mangler. På grunn av impedimentmark og skog på lav bonitet vil det ta nokså lang tid for området naturlig får store mengder død ved. Restaureringspotenmsialet er derfor vurdert som lavt. Området er ikke stort nok for å vurderes som et storområde. Samlet vurderes området å ha. Vurdering av mangeloppfyllelse for ulike vernemålsetninger for lokalitet Urvassliene. Mangelnaturtyper: Middels mangeloppfyllelse Generelle mangler (lavlandsskog, høybonitets skog og biologisk gammel skog): Middels mangeloppfyllelse Restaurering- og utviklingspotensial: Ingen-lav mangeloppfyllelse Storområdekvaliteter: Ikke aktuell Samlet mangeloppfyllelse: Middels mangeloppfyllelse Referanser Framstad, E. (red.), Blindheim, T., Granhus, A., Nowell, M., Sverdrup-Thygeson, A Evaluering av norsk skogvern i Dekning av mål for skogvernet og behov for supplerende vern. NINA Rapport s.

5 Figur: Blå sirkel angir området Urvassliene sin områdeverdi (loddrett akse) og grad av mangeloppfyllelse (vannrett akse). Fargene i figuren angir en faglig totalvurdering av områdets egnethet for vern. Figuren viser kartlagte naturverdier og mangler ved skogvernet i henhold til Framstad et al i sammenheng. Typiske utslag kan være at områder som i dag har lav naturverdi, men som raskt kan utvikle egenskaper som dekker inn viktige mangler i skogvernet, bør vurderes som kandidat for vern hvis mulig. Tilsvarende kan områder som har middels og høy naturverdi, men få egenskaper som dekker inn viktige mangler i skogvernet, settes på vent fordi det da allerede er vernet mange slike områder i en regionen. Ligger den blå sirkelen helt eller delvis over grønne felter er det meget gode faglige grunner for å undersøke mulighetene for vern av området. Ligger den blå sirkelen over gule felter bør områdets egnethet vurderes nærmere. Ligger den blå sirkelen over røde felter bør vern ut fra naturfaglige grunner ikke vurderes. **** & **** & **** & *** & *** & *** & ** & ingen lav mangeloppfyllelse ** & ** & * & * & * & 0 & 0 & 0 &

6 Urvassliene (Gjerstad, Agder). Areal 899 daa, verdi ** Skredfjellmyra Høglijell kredfjelltjerna N 2 l 264 M 264 Urdfjellet 1 Urdvatn 162 Kvernheia Urdvassbekk N 1 Kjerriheia Mørktjerna Høgliheia M 245 Skorstøl Naturfaglige registreringer i forbindelse med vern av skog under ordningen frivillig vern 2018 Verneverdig Rødlistet NIN Målestokk 1: område Kartgrunnlag N50 Alternativ Tidligere Ekvidistanse 20m ±Produsert grense registreringer Rutenett 1km Kjerneområde/ Omr. for vurdering Eksisterende pri. naturtype (Mdir/FM 2018) verneområder WGS84, sonebelte 32 M N E E

7 Bilder fra området Urvassliene Åpne myrer på høydeplatået. Foto: Ulrika Jansson Vik i Urdvatn. Foto: Ulrika Jansson Eik dominerer i mindre daler. Foto: Ulrika Jansson Et tjern på myren. Foto: Ulrika Jansson