Vegetasjonsone: mellomboreal 90% (ca 1840daa) sørboreal 10% (ca 200daa) Vegetasjonseksjon: O2-Klart oseanisk

Transkript

1 Reismyr NR utvidelse vest * Referanse: Hertzberg, Naturverdier for lokalitet Reismyr NR utvidelse vest, registrert i forbindelse med prosjekt Frivilligvern NaRIN faktaark. BioFokus. (Weblink: Referansedata Fylke: Aust-Agder Prosjekttilhørighet: Frivilligvern 2018 Kommune: Åmli Inventør: AH H.o.h.: moh moh Vegetasjonsone: mellomboreal 90% (ca 1840daa) sørboreal 10% (ca 200daa) Areal: 2049 daa Vegetasjonseksjon: O2-Klart oseanisk Sammendrag Undersøkelsesområdet er befart av BioFokus gjennom ordningen med frivillig vern i 2018, i regi av iljødirektoratet, Fylkesmannen i Agder og grunneier. Det avgrensede forvaltningsområdet ligger rett sørøst for åvatn på heia opp fra osvald i Åmli kommune. Området utgjør et høyereliggende areal og grenser til Reismyr naturreservat. Området har lite-middels topografisk variasjon. Området har fattig berggrunn og i hovedsak noe tynt løsmassedekke og området domineres av arealer med impediment og lav bonitet. Innenfor kjerneområdene er det middels-høy bonitet. Vegetasjonen er ensformig med hovedsakelig liten variasjon innenfor fattige typer. Furu er dominerende treslag. Skogen er for det meste eldre-gammel, og noen av furutrærne oppnår aldre på opptil ca år. Trolig finnes også furuer på rundt 250 år og eldre. Det er generelt lite død ved innenfor området, men i kjerneområdene er det forholdsvis mye død ved, særlig i ospeholtet.to naturtyper er avgrenset - en gammel granskog og et gammelt ospeholt i mosaikk med gammel granskog. Det var i disse områdene noe rikere enn ellers i verneforslaget, og mengden død ved var større. De viktigste nevneverdige signalarter påvist innenfor avgrenset verneverdig areal (både i og utenfor kjerneområdene) er svartsonekjuke (NT), begerfingersopp, furustokkjuke, stiftfiltlav, piggbroddsopp og lungenever.lokalitet Reismyr NR utvidelse vest anses som et middels godt arrondert område med relativt stor grad av urørthet de siste tiårene. Reismyr NR utvidelse vest skårer lavt på de målte gammelskogsparameterne, og det skårer lavt på stedsbetingete parametere som rikhet, topografisk variasjon, vegetasjonsvariasjon og treslagsvariasjon. Funn av kun én rødlisteart, gir lav skår for parameteren artsmangfold. Området skårer høyt på størrelse. De største kvalitetene ved området er knyttet til kjerneområdene og forekomster av eldre-gammel furuskog, og det vurderes samlet som et verneverdig område med lokal verdi (*). Reismyr NR utvidelse vest vil i lav grad bidra til inndekning av mangler i skogvernet (Framstad m.fl. 2017). Området dekker i første rekke opp viktige mangler knyttet til inndekning av viktige naturtyper, men får på dekningen av generelle mangler. Feltarbeid Området er undersøkt av aria K. Hertzberg (BioFokus) i august Undersøkelsesområdet regnes som godt nok undersøkt for å kunne gi en rimelig sikker verdivurdring av området, samt avgrense viktige områder og foreslå verneverdig areal etter gjeldende metodikk. Høyoppløslig ortofot og tidligere registreringer er blitt brukt som viktige hjelpemidler. Det har ikke vært kapasitet nok i felt til å få grundig undersøkt hele det tilbudet arealet. Trolig kan noen kjerneområder med lav verdi (C-verdi) være oversett uten at dette anses å påvirke verdivurderingen. Tidspunkt og værets betydning Været og tidspunktet for feltbefaring anses som gunstig for å fange opp relevante artsgrupper (lav, sopp og moser). Utvelgelse og undersøkelsesområde Reismyr NR utvidelse vest er tilbudt gjennom ordningen frivillig vern, i regi av iljødirektoratet, Fylkesmannen i Agder, og grunneierne. Tilbudt areal er på 2670 daa, og ligger inntil og nord- og sørvest for eksisterende Reismyr naturreservat. Tidligere undersøkelser Reismyr naturreservat ble vernet i 1986 i forbindelse med verneplan for myr og en utvidelse av verneområdet ble utført i 2017 etter kartlegging ifm frivillig vern i Opprinnelig var dette et myrreservat, men utvidelsen i 2017 omfatter skogarealer. Det finnes tidligere artsregistreringer fra 2015 i Artskart rett utenfor undersøkelsesområdet. En mindre is-figur, eldre lauvsuksesjon, finnes nord i undersøkelsesområdet. Beliggenhet Området ligger rett sørøst for åvatn på heia opp fra osvald i Åmli kommune. Naturgrunnlag Topografi Terrenget er for det meste småkupert og kollete med mindre myrer og slake lisider. Deler av området har bratte lisider.

2 Geologi Bergrunnen består for det meste av noe forgneiset granitt og migmatitt med et løsmassedekke som varierer i tykkelse. Det er mye bart fjell i dagen og løsmassedekket er i hovedsak tynt bortsett fra i forsenkninger og der det er torv. Vegetasjon og treslagsfordeling Utenom kjerneområdene består området kun av fattige vegetasjonstyper. Furudominert bærlyng- og lyngskog er dominerende vegetasjonstype. ye av lyngskogen er svært skrinn knausfuruskog. ellom knausene og småkollene er det områder med fattigmyr, fattig myrkantmark og fattige myrskoger med for det meste furu og gran i tresjiktet, men også noe bjørk. yrene domineres for det meste av blåtopp og rome. I forsenkninger og i bunnen av lisider er det blåbærskog med for det meste gran og innslag av bjørk og osp. Stedvis er det fuktigere drag med mye blåtopp. Gran og furu er de dominerende treslagene, men bjørk er også vanlig, mens rogn, osp og edelløvtrær opptrer sporadisk. Innenfor kjerneområdene er det mer osp, og det inngår også noe spisslønn. I kjerneområdene er det også parti med rikere vegetasjon i form av svak lågurtskog og svak bærlyng-lågurtskog (se f.ø. kjerneområdebeskrivelsene). Skogstruktur og påvirkning Innenfor kjerneområdene er det en del stor og grov osp og dødvedelementer av osp, samt relativt gammel men smådimensjonert spisslønn og gammel gran. Spredt er det også dødved-elementer av gran (se f.ø. kjerneområdebeskrivelsene). Utenom disse er skogen helt dominert av eldre-gammel gran og furu, samt innslag av eldre bjørk. Det meste av skogen er gammelskog, og særlig furuene når i partier aldre på opptil ca år, trolig finnes også enda eldre trær innimellom. En furustokkjuke ble funnet på furu med bho 100 cm i den mest skrinne og glisne furuskogen og det er mange gamle kortvokste furuer pga skrinne forhold. Stedvis er det noe yngre furuskog også. Det er lite med dødvedelementer innenfor området og kontinuiteten i død ved er generelt lav, men spredt finnes det gadd og læger av furu, osp og gran. I det ene kjerneområdet er det forholdsvis mye død ved. Stedvis finnes det gamle stubber og gadd med brannspor. Den litt mer kompakte skogen i forsenkninger og mer produktive lisider varierer mye i alder og er en blanding av eldre-gammel skog hvor trærne for det meste strekker seg i alderspennet år. Det er også mye triviell halv-eldre bjørkeblandet granskog. Ved Bjørnshiknattjønn er det gamle spor etter beveraktivitet. Kjerneområder I det følgende listes informasjon om de avgrensede kjernelokalitetene i området Reismyr NR utvidelse vest. Nummereringen referer til inntegninger vist på kartet. 1 Uvdalslia vest Naturtype: Gammel boreal lauvskog - Gammelt ospeholt BVERDI: B Areal: 14daa Innledning: Lokaliteten er registrert i 2018 av aria K. Hertzberg, BioFokus, i forbindelse med Frivillig vern. Lokaliteten er ikke kartlagt tidligere. Beliggenhet og naturgrunnlag: Området ligger rett sørøst for åvatn på heia opp fra osvald i Åmli kommune. Berggrunnen består av granitt og migmatitt med varierende tykkelse på løsmassedekket. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Avgrensningen gjelder naturtypen gammel boreal lauvskog med utforming gammelt ospeholt i mosaikk med gammel granskog med uforming gammel lavlandsgranskog. Vegetasjonen er dominert av blåbær- og bærlyngskog med gran og osp i tresjiktet, samt innslag av rogn. I de mer lysåpne partiene finnes en del einstape. Bruk, tilstand og påvirkning: Ospene er for det meste grove og store med brysthøydeomkrets (bho) på opptil 150 cm. Av gran er både yngre og eldre aldersklasser representert hvor noen av granene er relativt grove i barken og med grove nedoverhengende greiner. Skogen varierer i tetthet hvor den noen steder er svært tett på grunn av mye ung-gran, mens den andre steder er åpent og hvor mye lys når ned til feltsjiktet. En del død ved finnes både av gadd og læger, særlig av osp, og flere råte- og diameterklasser er representert. Stedvis var det svært mye liggende død ved av osp av store dimensjoner. Noe død ved av gran forekommer også. Artsutvalget indikerer er viss kontinuitet både i tresjiktet og i dødved i landskapet. Artsmangfold: Signalarter og rødlistearter knyttet til død ved av gran og osp og et fuktig mikroklima ble påvist innenfor avgrensningen. En del begefingersopp ble funnet på liggende død ved av osp, og rødlistearten svartsonekjuke (NT) ble funnet på en granlåg. Svartsonekjuke i denne regionen er relativt uvanlig. Ellers ble lungenever og stiftfiltlav funnet på osp, samt piggbroddsopp på gran. Fremmede arter: Ingen registrerte. Del av helhetlig landskap:lokaliteten ligger i et større barskogsområde med innslag av osp og med dominans av gran og særlig furu. Det er sannsynlig at artene innenfor avgrensningen kan finne egnet habitat også utenfor avgrensningen og at det er spredning mellom mindre lokaliteter. Verdivurdering: Det er snakk om en relativt liten lokalitet med mye gammel og grov osp. Skogen er gammel og det finnes en del gammelskogsstrukturer som stående og liggende død ved. Kun én rødlisteart ble funnet ved befaring og denne var knyttet til gran. Ellers ble det funnet viktige signalarter knyttet til osp og til skog med kontinuitet i kronesjktet og død ved. Det er et visst potensiale for flere interessante arter, særlig knyttet til død ved av osp. Lokaliteten vurderes derfor til å være viktig (B-verdi). Skjøtsel og hensyn: Naturverdiene er knyttet til gamle trær, død ved og skoglig kontinuitet. Naturverdiene ivaretas derfor generelt best ved fri utvikling uten inngrep.

3 2 Barlindkrona Naturtype: Gammel granskog - Gammel høyereliggende granskog BVERDI: C Areal: 12daa Innledning: Lokaliteten er registrert i 2018 av aria K. Hertzberg, BioFokus, i forbindelse med Frivillig vern. Lokaliteten er ikke kartlagt tidligere. Beliggenhet og naturgrunnlag: Området ligger rett sørøst for åvatn på heia opp fra osvald i Åmli kommune. Berggrunnen består av granitt og migmatitt med varierende tykkelse på løsmassedekket. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Avgrensningen gjelder naturtypen gammel granskog med utforming gammel høyereliggende granskog. Boreonemoral lavlandsblandingsskog inngår også, men er for liten i utstrekning til å utfigureres som egen lokalitet.vegetasjonen er dominert av blåbær, men med innslag av svak lågurt med gjøksyre, markjordbær, gullris og einstape. I de friskere sigene er bunnsjiktet dominert av torvmoser med molte, bjønnkam og blåbær i feltsjikt.treslagssammensetningen er variert med rogn, osp, bjørk, spisslønn og med dominans av gran. I de brattere partiene er det løvskog med blant annet spisslønn og boreale løvtrær, mens det for det meste er gran i de slakere partiene. Bruk, tilstand og påvirkning: Skogen er av varierende alder hvor det ser ut til at løvtrærne oppnår høyest alder. Det er den del eldre spisslønn, osp, rogn og bjørk. Stedvis er også grana gammel og det er tegn til brannskader på noen få trær. Det er generelt svært lite død ved innenfor lokaliteten, men spredt finnes det noen lægeret av forskjellige treslag. Artsmangfold: Ingen rødlistearter og få signalarter ble registrert innenfor lokaliteten. Foruten mye lungenever på en eldre spisslønn, ble stor ospeildkjuke observert på en stor og grov osp. Det er lite død ved, både stående og liggende, og potensiale for arter knyttet til død ved regnes som lavt. Det er noe potensiale for interessante mose- og lavarter knyttet til rikbarkstrær som osp og spisslønn. Fremmede arter: Ingen registrerte. Del av helhetlig landskap:lokaliteten ligger i et større barskogsområdet med for det meste fattig furuskog, men med lommer med granskog. Verdivurdering: Det er snakk om en relativt liten lokalitet med gammel granskog uten noe særlig død ved og med få interessante artsfunn. Lokaliteten vurderes derfor til å være lokalt viktig (C-verdi). Skjøtsel og hensyn: Naturverdiene er knyttet til gamle trær, død ved og skoglig kontinuitet. Naturverdiene ivaretas derfor generelt best ved fri utvikling uten inngrep. Artsmangfold Svakt-moderat kontinuitetskrevende arter tilknyttet osp, furu og gran er påvist innenfor avgrenset verneverdig areal. Det er potensial for funn av flere moderat krevende arter tilknyttet disse substrat. Foreløpig er likevel kun én rødlisteart dokumentert. De viktigste nevneverdige signalarter og rødlistearter påvist innenfor avgrenset verneverdig areal er svartsonekjuke (NT), begerfingersopp, furustokkjuke, stidtfiltlav, piggbroddsopp og lungenever. Tabell: Artsfunn i Reismyr NR utvidelse vest. Kolonnen Totalt antall av art summerer opp antall funn innenfor området. 0 betyr at artsfunnet ikke er tallfestet, men begreper som mye, en del, sparsomt, spredt o.l. er brukt. Det store tallet i kolonnen Funnet i kjerneområde henviser til hvilke kjerneområder arten er funnet. Det lille tallet angir hvor mange funn som er gjort i hvert kjerneområde. 0 betyr tekstlig kvantifisering. Små tall uten kjerneområdenummer angir funn utenfor kjerneområder. Gruppe Vitenskapelig navn Norsk navn Rødlistestatus Totalt antall av art Funnet i kjerne-område (nr) Lav Lobaria pulmonaria lungenever 2 Parmeliella triptophylla stiftfiltlav 1 Sopper Artomyces pyxidatus begerfingersopp 1 Phellinus nigrolimitatus svartsonekjuke NT 1 Phellinus pini furustokkjuke Avgrensing og arrondering Det meste av undersøkelsesområdet er funnet verneverdig (2049 dekar mot 2670 dekar tilbudt). Søndre del har imidlertid ingen (eller i meget liten grad) kvaliteter som tilsier vern, heller ikke av arronderingsmessig eller annen funksjonell årsak, og dette arealet er derfor stiplet.verneverdig areal er ganske vel-arrondert ved å omfatte et større sammenhengende areal med hele (mindre) kløfter og hele kjerneområder. Likevel kunne arronderingen vært bedre om også skrenten nordvest for Harstveits Bjørnshiknatt var inkludert i undersøkelsesområdet. Vurdering og verdisetting Området skårer middels på arrondering og høyt på størrelse og urørthet, men lavt på de andre parametere som er de mest styrende for totalverdien. Det er lite variasjon innenfor området, men mer interessante områder finnes innimellom.områdets største naturverdier er knyttet til små areal med osp og gammel granskog. Verdifulle tilleggskvaliteter er knyttet til eldre-gammel, dels kompakt furuskog. På denne bakgrunn vurderes Reismyr NR utvidelse vest som lokalt verneverdig (*).

4 Kjerneområde Tabell: Kriterier og verdisetting for kjerneområder og totalt for Reismyr NR utvidelse vest. Ingen stjerner (0) betyr at verdien for kriteriet er fraværende/ ubetydelig. Strek (-) betyr ikke relevant. Se ellers kriterier for for verdisetting i metodekapittelet. Urørthet Død ved mengde Død ved kontin. Gamle bartrær Gamle løvtrær Treslagsfordeling Topografiskvariasjon Vegetasjonsvariasjon Rikhet Arter Gamle edelløvtrær Størrelse Arrondering 1 Uvdalslia vest *** ** ** * * ** * * 0 * - ** 2 Barlindkrona * 0 0 * * * *** ** ** * * - * Samlet verdi Samlet vurdering *** * 0 * 0 * * * * 0 * *** ** * angeloppfyllelse Avgrenset verneforslag Reismyr NR utvidelse vest vil kunne bidra til oppfylling av viktige mangler i skogvernet (Framstad et. al 2017). Av mangelnaturtyper inngår: 1) gammel granskog (liten grad); 2) Ospedominert skog (middels grad). På de generelle manglene gjelder: 1) lavlandsskog (ingen grad); 2) høybonitetsskog (ingen grad); 3) biologisk gammel skog (middels grad). Tilsammen gir dette verneforslaget. Vurdering av mangeloppfyllelse for ulike vernemålsetninger for lokalitet Reismyr NR utvidelse vest. angelnaturtyper: iddels mangeloppfyllelse Generelle mangler (lavlandsskog, høybonitets skog og biologisk gammel skog): Ingen-lav mangeloppfyllelse Restaurering- og utviklingspotensial: Ikke aktuell Storområdekvaliteter: Ikke aktuell Samlet mangeloppfyllelse: Ingen-lav mangeloppfyllelse Referanser Blindheim, T., Thingstad, PG. & Gaarder, G, (red.) Naturfaglig evaluering av norske verneområder. Dekning av naturtyper og arter. NINA Rapport s. Framstad, E. (red.), Blindheim, T., Granhus, A., Nowell,., Sverdrup-Thygeson, A Evaluering av norsk skogvern i Dekning av mål for skogvernet og behov for supplerende vern. NINA Rapport s.

5 Figur: Blå sirkel angir området Reismyr NR utvidelse vest sin områdeverdi (loddrett akse) og grad av mangeloppfyllelse (vannrett akse). Fargene i figuren angir en faglig totalvurdering av områdets egnethet for vern. Figuren viser kartlagte naturverdier og mangler ved skogvernet i henhold til Framstad et al i sammenheng. Typiske utslag kan være at områder som i dag har lav naturverdi, men som raskt kan utvikle egenskaper som dekker inn viktige mangler i skogvernet, bør vurderes som kandidat for vern hvis mulig. Tilsvarende kan områder som har middels og høy naturverdi, men få egenskaper som dekker inn viktige mangler i skogvernet, settes på vent fordi det da allerede er vernet mange slike områder i en regionen. Ligger den blå sirkelen helt eller delvis over grønne felter er det meget gode faglige grunner for å undersøke mulighetene for vern av området. Ligger den blå sirkelen over gule felter bør områdets egnethet vurderes nærmere. Ligger den blå sirkelen over røde felter bør vern ut fra naturfaglige grunner ikke vurderes. **** & **** & **** & *** & *** & *** & ** & ingen lav mangeloppfyllelse ** & ** & * & * & * & 0 & 0 & 0 &

6 Reismyr NR utvidelse (Åmli, Agder). Areal 558 daa, verdi * Øytjønnane nedre Uvdal N Uvdalstjønn Krokvatn Oppreitjønn 606 l 667 Reismyr N 560 Holbekktjønnane ostakk fjellet N 549 Reismyr Harstveitkyrvatn Stuvtjønn 447 Svortetjønn Reismyrtjønn N Naturfaglige registreringer i forbindelse med vern av skog under ordningen frivillig vern 2018 Verneverdig Rødlistet NIN ålestokk 1: område Kartgrunnlag N50 Alternativ Tidligere Ekvidistanse 20m ±Produsert grense registreringer Rutenett 1km Kjerneområde/ Omr. for vurdering Eksisterende pri. naturtype (dir/f 2018) verneområder WGS84, sonebelte 32 Kyrvassfoten Sjutjønnane Strandvatn E E E

7 Bilder fra området Reismyr NR utvidelse vest Foto: aria K. Hertzberg Brannspor på gamle gadd og stubber forekommer. Foto: aria K. Hertzberg ye av furuskogen er eldre-gammel Foto: aria K. Hertzberg Vegetasjonen er for det meste fattig med lyng- og bærlyngskog og fattige myrer. Foto: aria K. Hertzberg