Referansedata Fylke: Agder Prosjekttilhørighet: Frivilligvern Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde. Tidligere undersøkelser

Transkript

1 Langbergheia-Langfallknuten NR, utvidelse nord * Referanse: Hertzberg Naturverdier for lokalitet Langbergheia-Langfallknuten NR, utvidelse nord, registrert i forbindelse med prosjekt Frivilligvern NaRIN faktaark. BioFokus. (Weblink: Referansedata Fylke: Agder Prosjekttilhørighet: Frivilligvern 2018 Kommune: Froland Inventør: AH H.o.h.: moh moh Vegetasjonsone: boreonemoral 100% (670 daa) Areal: 670 daa Vegetasjonseksjon: O2-Klart oseanisk Sammendrag Undersøkelsesområdet er befart av BioFokus gjennom ordningen med frivillig vern i 2018, i regi av iljødirektoratet, Fylkesmannen i Agder og grunneier. Det avgrensede forvaltningsområdet ligger ca. 20 km øst for Evje og i Froland kommune. Området utgjør en slak til bratt nordøstvendt liside ned mot jåvatn. Området har relativt stor topografisk variasjon. Området har fattig berggrunn og i hovedsak tynt til fraværende løsmassedekke, men stedvis er det også noe tykkere. Området domineres av arealer med impediment og lav bonitet, men mindre arealer med middels-høy bonitet finnes også, hovedsakelig i arealene i nedkant av lisiden. Vegetasjonen er for det meste ensformig med hovedsakelig liten variasjon innenfor fattige typer, men topografiske forhold gir grunnlag for noe variasjon i vegetasjonstyper, og rikere (svak-lågurt) typer forekommer, dog svært sparsomt. Furu er det dominerende treslaget, men gran, eik, osp, rogn, bjørk og noe svartor inngår også. Skogen er for det meste kompakt eldre-gammel furuskog som når aldre på opptil ca år. Innimellom finnes også furuer på rundt 250 år og eldre, særlig i de skrinneste partiene. Det er generelt lite død ved i området, men noe gadd og læger av blant annet furu finnes spredt. Deler av den eldre furuskogen i lisiden er nokså ensaldret og en- til tosjiktet. I de nedre delene av lisiden er skogen noe yngre og relativt tett bevokst med einer i busksjiktet, og med forholdsvis mye bjørk i tresjiktet. Trolig har det her tidligere vært noe mer åpent og vært brukt som beite. Kun én naturtypelokalitet er avgrenset og bare noen få rødlistearter er registrert/fanget opp. Forløpig er rødlisteartene barlind (VU), ruteskorpe (NT), eikegreinkjuke (NT), og signalartene furustokkjuke tilknyttet furu, og eikeskinn og vinflekklav tilknyttet eik funnet i området. Potensialet for å finne interessante arter i området er trolig lavt. Lokalitet Langbergheia-Langfallknuten NR, utvidelse nord anses som et godt arrondert område med middels grad av urørthet de siste tiårene. Området skårer middels på urørthet/påvirkning og topografisk variasjon, og lavt på alle de andre parameterne. Funn av kun tre rødlistearter samt lavt potensiale for flere interessante funn, gir lav skår for parameteren artsmangfold. Området skårer lavt på størrelse. De største kvalitetene ved området er knyttet til den kompakte furuskogen og kjerneområdet, og det vurderes samlet som et verneverdig område med lokal verdi (*). Langbergheia-Langfallknuten NR, utvidelse nord vil i liten grad bidra til inndekning av mangler i skogvernet (Framstad m.fl. 2017). Området dekker i første rekke opp viktige mangler knyttet til inndekning av generelle mangler. Feltarbeid Området er undersøkt av aria K. Hertzberg (BioFokus) i juni og august Tilbudsarealet anses som godt nok undersøkt for å kunne presentere en nær optimal avgrensing av verneverdig areal innenfor de gitte arbeidsgrensene, og for å kunne foreta en rimelig sikker verdivurdering av området i henhold til gjeldene metodikk. Dette blant annet i støtte av høyoppløselige ortofoto. Det har ikke vært kapasitet og tid nok i felt til å få undersøkt alle deler av tilbudt areal, og enkelte kjerneområder/prioriterte naturtyper av lavere verdi (typisk C-verdi) er derfor muligens ikke fanget opp eller ikke prioritert kartlagt. Tidspunkt og værets betydning Været, med mye regn, kan ha påvirket befaringen noe. Tidspunktet for feltarbeid var gunstig med hensyn til kartlegging av alle ettersøkte organismegrupper (karplanter, moser, lav, jord- og vedboende sopp), dog kan det ha vært noe for tidlig for jord- og vedboende sopp. Utvelgelse og undersøkelsesområde Området inngår i arbeidet med frivillig skogvern i regi av iljødirektoratet, Fylkesmannen og grunneiere. Tilbudsområdet som er vurdert omfattet et areal på 1705 daa. Tidligere undersøkelser Det ser ikke ut til å ha vært utført naturfaglige undersøkelser innenfor undersøkelsesområdet tidligere da det hverken er is registreringer, eller registreringer i Artskart eller Naturbase. Beliggenhet Lokaliteten ligger rett nord for og i forlengelse av Langbergheia-Langfallknuten naturreservat (Klepsland 2012) vest for jåvatn ca. 20 km øst for Evje.

2 Naturgrunnlag Topografi Verneforslaget består for det meste av en liside som strekker seg fra ca moh. Terrenget er jevnt over relativt bratt før det flater noe ut i høyden i sørvestre del av området. Flere mindre-større bekkedaler samt rygger gir relativt variert topografi. Geologi Bergrunnen består av migmatitt og løsmassedekket er i hovedsak tynt. Vegetasjon og treslagsfordeling Utenom kjerneområdet består området for det meste av fattige vegetasjonstyper. Furudominert bærlyng- og lyngskog dominerer, hvor mye av lyngskogen er svært skrinn knausfuruskog. Innimellom er det også noen mindre fattig myrer, myrkantmark og fattige myrskoger med for det meste gran, furu og bjørk i tresjiktet. yrene domineres av rome og blåtopp. I de mindre bekkedalene og i nedre deler av lisiden er det mye fuktig blåtoppvegetasjon med bjørk, osp, rogn, svartor, furu og gran i tresjiktet og mye einer i busksjiktet. Ellers er det mye blåbærskog med innslag av svak-lågurt med gran, små-eik, osp, rogn, bjørk og furu i tresjiktet. Stedvis blir eika mer fremtredende. I rasmarka i nordre del av verneforslaget, i dalen rett vest for Nystøl, er det fattig tynnstammet eikeskog. Furu er det dominerende treslaget, men bjørk og gran er også vanlig, mens rogn, osp, eik og edelløvtrær opptrert sporadisk (se f.ø. kjerneområdebeskrivelsen for mer detaljert beskrivelse av forholdene der). Skogstruktur og påvirkning Innenfor kjerneområdet er det innslag av eldre trær og noe død ved av ulike treslag (for det meste bjørk) i ulike nedbrytningsstadier (se f.ø. kjerneområdebeskrivelsen). Utenom kjerneområdet er skogen for det meste dominert av eldre-gammel furuskog. Skogen på arealene med noe bedre jordsmonn (hovedsakelig i lisiden) er for det meste kompakt eldre furuskog med trær på opptil ca år, men også med eldre trær innimellom. Stedvis er det furuer med vide kroner og grov panserbark som vitner om relativt høy alder. Deler av den eldre furuskogen i lisiden er nokså ensaldret og en- til tosjiktet. I de nedre delene av lisiden, på grensen til verneforslaget i øst, er skogen noe yngre og relativt tett bevokst med einer i buskjiktet. Trolig har det her vært noe mer åpent tidligere. På de skrinneste arealene er skogen trolig noe eldre og kan karakteriseres som gammel furuskog. Generelt er det lite med dødvedelementer innenfor området og kontinuiteten i død ved er generelt lav, men spredt finnes det gadd og læger av furu, bjørk og noe gran og eik. Stedvis er det også spor etter tidligere brann på gamle stubber og gadd. Kjerneområder I det følgende listes informasjon om de avgrensede kjernelokalitetene i området Langbergheia-Langfallknuten NR, utvidelse nord. Nummereringen referer til inntegninger vist på kartet. 1 Lauvbekktjønn vest Naturtype: Gammel lavlandsblandingsskog - Boreonemoral gran-blandingsskog BVERDI: C Areal: 15daa Innledning: Lokaliteten er registrert i 2018 av aria K. Hertzberg, BioFokus i forbindelse med Frivillig vern. Lokaliteten er ikke kartlagt tidligere. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger opp fra Nystøl vest for jåvatn ca. 20 km øst for Evje og er omgitt av knausfuruskog og myr. Bergrunnen består av migmatitt og løsmassedekket er i hovedsak tynt. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Avgrensningen gjelder naturtypen gammel lavlandsblandingsskog med utforming boreonemoral gran-blandingsskog. Vegetasjonen er dominert av blåbær- og småbregneskog med hengeving og kranskonvall. Stedvis er det blokkmark. Tresjiktet er svært variert med gran, rogn, eik, osp, furu og høyt innslag av bjørk, samt noen barlinder. Bruk, tilstand og påvirkning: Trærne varierer stort i alder hvor det finnes en del eldre bjørk og eik, mens grana for det meste er noe yngre. Det er generelt lite død ved, men en del død ved av bjørk forekommer, samt innslag av liggende død ved av eik, osp og gran. Noen av eikene er forholdsvis gamle, hvorav én var hul. Artsmangfold: Ruteskorpe (NT) ble registrert på en hul eik, i tillegg ble eikegreinkjuke (NT) funnet på en annen eik. Det er flere barlind (VU) innenfor avgrensningen. Det er potensiale for flere arter knyttet til hul eik og gadd og læger av eik. Fremmede arter: Ikke vurdert. Del av helhetlig landskap:lokaliteten befinner seg i et skoglandskap tett opptil verneområdet Langbergheia-Langfallknuten naturreservat hvor det tidligere er kartlagt flere naturtypelokaliteter. Verdivurdering: Det er snakk om en relativt liten lokalitet, men med noen interessante artsfunn og med noe potensiale for flere interessante arter knyttet til eik. Det er moderat mengde med gammelskogselementer innenfor lokaliteten og vegetasjonen er for det meste fattig-intermediær. Tilsammen vurderes derfor lokaliteten til lokalt viktig (C-verdi). Skjøtsel og hensyn: Verdiene knyttet til lokaliteten bevares best dersom den får stå urørt.

3 Artsmangfold Det er få artsfunn innenfor avgrenset verneverdig areal. Forløpig er likevel noen interessante arter påvist, hvorav rødlisteartene barlind (VU), ruteskorpe (NT), eikegreinkjuke (NT), og signalartene furustokkjuke tilknyttet furu, og eikeskinn og vinflekklav tilknyttet eik. Tabell: Artsfunn i Langbergheia-Langfallknuten NR, utvidelse nord. Kolonnen Totalt antall av art summerer opp antall funn innenfor området. 0 betyr at artsfunnet ikke er tallfestet, men begreper som mye, en del, sparsomt, spredt o.l. er brukt. Det store tallet i kolonnen Funnet i kjerneområde henviser til hvilke kjerneområder arten er funnet. Det lille tallet angir hvor mange funn som er gjort i hvert kjerneområde. 0 betyr tekstlig kvantifisering. Små tall uten kjerneområdenummer angir funn utenfor kjerneområder. Gruppe Vitenskapelig navn Norsk navn Rødlistestatus Totalt antall av art Funnet i kjerne-område (nr) Karplanter Taxus baccata barlind VU 1 Lav Arthonia vinosa vinflekklav Sopper Aleurocystidiellum disciformis eikeskinn Pachykytospora tuberculosa eikegreinkjuke NT 1 Phellinus pini furustokkjuke Xylobolus frustulatus ruteskorpe NT 1 Avgrensing og arrondering Kun en mindre del av undersøkelsesområdet er funnet verneverdig (670 daa mot daa). ye av arealet har ingen (eller i veldig liten grad) kvaliteter som tilsier vern da det inneholder relativt store arealer med impediment og ellers arealer med relativt lave naturverdier. Det er snakk mye glissen knausfuruskog, fattige myrer og hei med lave naturverdier, men med en og en annen gammel furu. Heller ikke arronderingsmessig eller av annen funksjonell årsak tilsier vern, og dette arealet er derfor utelatt fra verneforslaget. Verneverdig areal har i seg selv ikke veldig store naturkvaliteter, men er med på å gi en bedre arrondering på allerede eksisterende verneområde i tilgrensende areal mot sør. Arealene innenfor forslaget inkluderer kompakt eldre-gammel furuskog, relativt gammel knausfuruskog, større sammenhengende areal med hele (mindre) kløfter, samt det ene kjerneområdet som er avgrenset. Vurdering og verdisetting Området skårer relativt høyt på arrondering, middels på urørthet/påvirkning og topografisk variasjon, men lavt på de andre parameterne som er de mest styrende for totalverdien. Det er lite variasjon innenfor området, men mer interessante områder finnes innimellom. Områdets største verdier er knyttet til kjerneområdet, eldre-gammel kompakt furuskog og tynnstammet eikeskog. På denne bakgrunn vurderes Langbergheia-Langfallknuten NR, utvidelse nord som lokalt verneverdig (*). Tabell: Kriterier og verdisetting for kjerneområder og totalt for Langbergheia-Langfallknuten NR, utvidelse nord. Ingen stjerner (0) betyr at verdien for kriteriet er fraværende/ ubetydelig. Strek (-) betyr ikke relevant. Se ellers kriterier for for verdisetting i metodekapittelet. Kjerneområde 1 Lauvbekktjønn vest Samlet vurdering Urørthet Død ved mengde Død ved kontin. Gamle bartrær Gamle løvtrær Treslagsfordeling Topografiskvariasjon Vegetasjonsvariasjon Rikhet Arter Gamle edelløvtrær Størrelse Arrondering *** * * * * * *** * * * * - * ** * * * 0 0 * ** * * * * *** * Samlet verdi angeloppfyllelse Avgrenset verneforslag Langbergheia-Langfallknuten NR utvidelse nord vil i liten grad kunne bidra til oppfylling av flere viktige mangler i skogvernet (Framstad m.fl. 2017). Av mangelnaturtyper inngår: 1) gammel blandingsløvskog (middels grad). På de generelle manglene gjelder: 1) lavlandsskog (middels grad); 2) høybonitetsskog (middels grad); 3) biologisk gammel skog (ingen-lav). Tilsammen gir dette verneforslaget. Vurdering av mangeloppfyllelse for ulike vernemålsetninger for lokalitet Langbergheia-Langfallknuten NR, utvidelse nord. angelnaturtyper: iddels mangeloppfyllelse Generelle mangler (lavlandsskog, høybonitets skog og biologisk gammel skog): iddels mangeloppfyllelse Restaurering- og utviklingspotensial: Ikke aktuell Storområdekvaliteter: Ikke aktuell Samlet mangeloppfyllelse: iddels mangeloppfyllelse

4 Referanser Blindheim, T., Thingstad, PG. & Gaarder, G, (red.) Naturfaglig evaluering av norske verneområder. Dekning av naturtyper og arter. NINA Rapport s. Framstad, E. (red.), Blindheim, T., Granhus, A., Nowell,., Sverdrup-Thygeson, A Evaluering av norsk skogvern i Dekning av mål for skogvernet og behov for supplerende vern. NINA Rapport s. Klepsland J. T Naturverdier for lokalitet Langebergheia-annfallnuten, registrert i forbindelse med prosjekt Frivilligvern Na- RIN faktaark. BioFokus, NINA, iljøfaglig utredning.

5 Figur: Blå sirkel angir området Langbergheia-Langfallknuten NR, utvidelse nord sin områdeverdi (loddrett akse) og grad av mangeloppfyllelse (vannrett akse). Fargene i figuren angir en faglig totalvurdering av områdets egnethet for vern. Figuren viser kartlagte naturverdier og mangler ved skogvernet i henhold til Framstad et al i sammenheng. Typiske utslag kan være at områder som i dag har lav naturverdi, men som raskt kan utvikle egenskaper som dekker inn viktige mangler i skogvernet, bør vurderes som kandidat for vern hvis mulig. Tilsvarende kan områder som har middels og høy naturverdi, men få egenskaper som dekker inn viktige mangler i skogvernet, settes på vent fordi det da allerede er vernet mange slike områder i en regionen. Ligger den blå sirkelen helt eller delvis over grønne felter er det meget gode faglige grunner for å undersøke mulighetene for vern av området. Ligger den blå sirkelen over gule felter bør områdets egnethet vurderes nærmere. Ligger den blå sirkelen over røde felter bør vern ut fra naturfaglige grunner ikke vurderes. **** & **** & **** & *** & *** & *** & ** & ingen lav mangeloppfyllelse ** & ** & * & * & * & 0 & 0 & 0 &

6 Langbergheia-Langfallknuten NR, utvidelse nord (Froland, Agder). Areal 670 daa, verdi * N 371 l 194 ell- 362 Nystøl Sandkilfjellet nordre Sandkilen 1 annfallnu s 427 Skrellen K N N Eikebergsåsen Naturfaglige registreringer i forbindelse l med vern av skog under ordningen frivillig vern 2018 Verneverdig område Alternativ grense Kjerneområde/ pri. naturtype 498 Rødlistet NIN Tidligere registreringer Omr. for vurdering (dir/f 2018) Eksisterende verneområder ålestokk 1: Ekvidistanse 20m Rutenett 1km WGS84, sonebelte Kartgrunnlag N50 ±Produsert E E

7 Bilder fra området Langbergheia-Langfallknuten NR, utvidelse nord Eldre-gammel kompakt furuskog med noe gadd i sørøstre hjørne. Foto: aria K. Hertzberg Tynnstammet lågurt-eikeskog nord i verneforslaget. Foto: aria K. Hertzberg Deler av skogen er svært skrinn. Foto: aria K. Hertzberg Kompakt eldre-gammel furuskog Foto: aria K. Hertzberg