Referansedata Fylke: Hordaland Prosjekttilhørighet: Kystfuruskog Rogaland/Hordaland 2014

Transkript

1 Ostavatnet sør 3 Referanse: Gaarder G Naturverdier for lokalitet Ostavatnet sør, registrert i forbindelse med prosjekt Kystfuruskog Rogaland/Hordaland NaRIN faktaark. BioFokus, NINA, Miljøfaglig utredning. (Weblink: Referansedata Fylke: Hordaland Prosjekttilhørighet: Kystfuruskog Rogaland/Hordaland 2014 Kommune: Masfjorden Inventør: GGA Kartblad: 1116 I Dato feltreg.: H.o.h.: moh Vegetasjonsone: sørboreal 50% (ca 270daa) mellomboreal 50% (ca 270daa) Areal: 535 daa Vegetasjonseksjon: O3-Sterkt oseanisk Sammendrag Sørsiden av Ostavatnet ligger i nordvestre del av Gulen kommune, litt inn fra sjøen. Det omfatter ei til dels bratt, men topografisk nokså variert større nordvendt liside ned mot et vann. Området ligger i sterk oseanisk vegetasjonsseksjon og sørboreal til mellomboreal vegetasjonssone. Området virker ganske skjermet og med et fuktig klima med potensial for krevende arter, der et par slike ble funnet. Berggrunnen er ganske fattig. Området har for det meste skog i aldersfase, og den er i liten grad særlig storvokst og grov. Arronderingen til foreslått forvaltningsområde er ganske god, med naturlige grenser mot vatnet i nord, mot mer eksponert skog etter hvert i sør og mot fattigere åsrygger i øst og vest. Ei litt større granplantefelt på ei tidligere hogstflate sentralt i området trekker litt ned Det er overveiende fattige skogtyper her, med mye blåbærskog og lite rike typer med bare små flekker med storbregneskog og knapt tendenser til svak lågurtskog. Bjørk og furu er dominerende treslag, men også rogn og selje finnes, samt sparsomt med hassel og svartor. Feltsjiktet inneholder lite interessante arter, bortsett fra litt hinnebregne lokalt. Mosefloraen er ikke spesielt artsrik, men regnskogsmosen dvergperlemose forekommer spredt på bjørketrær og det ble så vidt funnet prakttvebladmose i øvre deler. Av lav er det særlig funn av så vidt gullprikklav (VU) på et hasselkratt som var uventet, da arten er generelt sjelden i regionen og svært sjelden som epifytt. I tillegg kommer et par funn av hodeskoddelav (VU) og skorpefiltlav (NT). En regnskogslokalitet ble kartlagt i det sentrale søkket, og gitt verdien viktig - B. Ellers var det tendenser til mer høytliggende varianter av regnskog under berghamrene i sentrale og vestlige deler, men for få og lite krevende arter til at dette ble realisert. I forhold til mangelanalyser for skogvern i Norge så fanger området opp enkelte kvaliteter knyttet til sterkt oseanisk furuskog og den rødlistede naturtypen temperert kystfuruskog, samt eldre kystbjørkeskog, i begrenset grad også forekomst av rødlistearter og da primært regnskogsarter. Ostavatnet sør får ut fra dette tre poeng og vurderes som regionalt verdifullt. Feltarbeid Området ble befart av Geir Gaarder i løpet av en kort feltdag. Med utgangspunkt i fylkesveg 376 ved Lågefossen ble først nedre deler av lia befart, før jeg gradvis trakk oppover øvre deler av lia i østre deler av området. Tilbake gikk turen i øvre deler av lia, i bergrota. Det ble dels lagt vekt på å få sett mye av miljøbredden innenfor området, men der skrinne og dels vanskelig tilgjengelige partier lengst øst/nordøst bare ble avstandsbetraktet (det var punkt i østkant av der jeg stoppet opp som gav ganske gode oversikt over viktige deler). I tillegg ble det ikke minst fokusert på å oppsøke de topografisk og skogstrukturmessige mest lovende partiene, både nedre i lisiden og opp mot fjellet. Etter egen oppfatning lyktes dette ganske godt, men deler av området er topografisk såpass utfordrende at en ikke kan regne med at alle viktige kvaliteter er fanget opp ved bare et slikt besøk. Det gjelder kanskje ikke minst de bratte skogkledte berghamrene i øvre, søndre deler av undersøkelsesområdet. Tidspunkt og værets betydning Det var pent vær og gode arbeidsforhold under feltarbeidet. Tidspunktet var godt egnet for å fange opp karplanter, lav og moser. Det var lite egnet for hekkende fugl og forholdene var heller ikke særlig gode for sopp (for tørt), men potensialet for sistnevnte gruppe vurderes da heller ikke som spesielt god her. Utvelgelse og undersøkelsesområde Lokaliteten inngår i arbeidet med kartlegging av kystfuruskog, og undersøkelsesområdet var på forhånd definert til et areal på ca 685 dekar. Tidligere undersøkelser Det ser ikke ut til å ha vært naturfaglige undersøkelser her tidligere. Verken i Artskart eller Naturbase ligger det informasjon fra området. Partier ved Lågefossen er undersøkt, helst i forbindelse med vannkraftprosjekt, men antas i sin helhet å ligge utenfor definert undersøkelsesområde.

2 Beliggenhet Området ligger på sørsiden av Ostavatnet, en middels stor innsjø i Yndesdalsvassdraget. Det omfatter noen nordvendte, til dels bratte lisider med Snaufjellet og Dalsfjellet på sørsiden, der førstnevnte når opp i 425 m o.h. og kommer over skoggrensa (sikkert navnet derav). Området grenser mot vatnet i nord, påvirket skog ned mot vegen i vest, eksponert skog opp mot åskollene i sør og delvis bergflåg samt kraftlinje i øst. Naturgrunnlag Topografi Det er snakk om noen i all hovedsak nordvendte lier, som samtidig har en noe uregelmessig form. Dels er det søkk og rygger som stikker ut i vatnet og dels er det slake lier ned mot vatnet, men også bratte berghamre og bergflåg, samt at det er bratte, delvis skogkledte berghamre i øvre deler av lisidene. I tillegg kommer mer slake, bare småkuperte partier ute på en tange i vatnet og oppe på en rygg i vestre deler. Geologi Berggrunnen består av gneis og virker nokså gjennomført kalkfattig. Vegetasjonsgeografi Vegetasjonseksjon: O3-Sterkt oseanisk, vegtasjonsone: sørboreal 50% (ca 270daa) mellomboreal 50% (ca 270daa). Både oversiktskartet til Moen (1998) og de nokså store topografiske forskjellene innenfor undersøkelsesområdet gjør det noe vanskelig med korrekte vurderinger av vegetasjonssoner. Det antas å være mest sørboreal sone i nedre og dels midtre deler av liene og at det ikke er boreonemoral sone her. I øvre deler er det derimot kanskje mer sannsynlig at en kan komme i grenseland mot nordboreal sone. Klima De relativt høye åskollene som ligger på sørsiden av området og de til dels bratte lisidene gjør at området framstår som potensielt ganske fuktig og skjermet for uttørkende sol og vind. I noen grad må en også si at dette gjenspeiles i artsmangfoldet, men samlet sett framstår likevel ikke området som svært fuktig. Det kan likevel være at geografisk lokalisering m.v. er årsaken til dette, og ikke at de lokale forholdene ikke er helt optimale. Vegetasjon og treslagsfordeling Blåbærskog er nok vanligste vegetasjonstype, men denne går over i fattigere lyngfuruskog på ryggene og rikere småbregneskog i lauvdominerte partier i bratte lier og skrenter. I tillegg små areal med storbregneskog ved rota av den øvre berghammeren. Bergveggene er i all hovedsak fattige, bare så vidt innslag av indikatorer på litt rikere berg. Skogstruktur og påvirkning Skogen er for en stor del i sein aldersfase, dels i overgang mot tidlig gammelskogsfase. Det er sparsomt med dødt trevirke og biologisk gamle trær. Skogen er gjennomgående ikke særlig storvokst og grov og på enkelte grunnlendte rygger i øst nokså glisssen. Det er et noe større granplantefelt i den største bukta/søkket sentralt i området, der den stedegne skogen har blitt hogd ut for en del år siden. Ellers litt granplanting også i vest, men da utenfor foreslått forvaltningsområde. I vest ble det også observert løypestreng som har vært i bruk opp Breiskarlia inntil for få år siden. Kjerneområder I det følgende listes informasjon om de avgrensede kjernelokalitetene i området Ostavatnet sør. Nummereringen referer til inntegninger vist på kartet. 1 Ostavatnet sør Naturtype: Regnskog - Rik boreonemoral regnskog BMVERDI: B Areal: 32,8daa Innledning: Beskrivelsen er utarbeidet av Geir Gaarder, Miljøfaglig Utredning og basert på eget feltarbeid Kartleggingen er gjort på oppdrag fra Miljødirektoratet som ledd i deres kunnskapsoppbygging om kystfuruskog i Norge. Det er ikke kjent tidligere undersøkelser av betydning her. Rødlistestatus for arter følger norsk rødliste av Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger oppe i ei nordvendt li, i et svakt utformet søkk. I øvre deler er det innslag av enkelte bergvegger. Lokaliteten grenser mot berghamre mv i sør, mot en rygg med tørrere og fattigere skog i vest, samt mot hogstflate og granplantefelt i stor grad i nord og nordøst, og mot en fattigere rygg igjen i sørøst. Berggrunnen er kalkfattig. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Området har nok litt blåbærskog og bare tendenser til svak lågurtskog og i større grad småbregneskog. Artsmangfold: Bjørk er dominerende treslag, men det finnes også sparsomt med furu og osp, litt rogn og noen hasselkratt. Feltsjiktet er ikke spesielt rikt og ingen nevneverdige krevende arter ble funnet (hinnebregne ble funnet like øst for området). Derimot vokser det flere fuktkrevende og dels regnskogstilknyttede lav og moser her. Dvergperlemose forekommer spredt på bjørk. Ellers litt storstylte på marka. På osp ble skorpefiltlav (NT) funnet sparsomt. Av særlig interesse var et par hasselkratt i sørøst der det bl.a. forekom sparsomt med gullprikklav (VU), samt mer vanlige arter som lungenever, noe kystnever og rund porelav. Grynfiltlav på osp. Ellers litt vanlig rurlav på hassel

3 og kattefotlav på bjørk. Gullprikklav er en utpreget regnskogsart som er generelt sjelden i regionen og som tilsynelatende rendyrket epifytt er den bare kjent fra 1-2 andre lokaliteter på Vestlandet (de fleste andre forekomster er derimot på berg). Også dvergperlemose må betegnes som en sjelden art det er noe uventet opptrer så langt inn i landet. Det er potensial for flere krevende arter her. Bruk, tilstand og påvirkning: Skogen har for det meste preg av å være i aldersfase, til dels tidlig gammelskogsfase. Det er lite med dødt trevirke. Det som før nevnt blitt hogd i nedkant av lokaliteten og plantet til med gran. Fremmede arter: Gran er plantet nær inntil. Del av helhetlig landskap: Det finnes en og annen lokalitet med regnskogspreg i distriktet, men disse er få og har dels et noe annet preg. Det er derfor usikkert i hvor stor grad lokaliteten kan betraktes som noe isolert og avvikende eller om den er del av et nettverk med lignende miljøer. Verdivurdering: Med grunnlag i faktaark for regnskog fra høsten 2014 oppnår lokaliteten høy vekt på størrelse (33 daa), middels vekt på artsmangfold og middels vekt på tilstand og topografisk variasjon. Samlet sett gir dette verdien viktig - B. Forekomsten av regionalt sjeldne arter som gullprikklav tilsier at området ligger i overgang mot verdien svært viktig - A. Skjøtsel og hensyn: Det beste for naturverdiene er stort sett å la området få ligge i fred for inngrep. Unntaket er eventuell fjerning av fremmede treslag. Artsmangfold Viktigste treslag er furu og bjørk (denne er kanskje vanligst). I tillegg jevnt spredt med rogn og lokalt litt osp. Av varmekjære treslag forekommer sparsomt med hassel samt så vidt svartor i vest. I feltsjiktet ble det i liten grad funnet krevende arter, men hinnebregne opptrer spredt under bergrota i øvre deler. Ellers bare arter som skogfiol på det rikeste, samt arter som storfrytle og revebjelle. Når det gjelder moser så er mest interessante funn at det går inn lokalt litt av regnskogsarten dvergperlemose på bjørketrær i lia, sett på minst et ti-talls trær. Av marklevende arter så opptrer prakttvebladmose svært sparsomt på berg i vestre del, men kan kanskje være litt mer tallrik høyere oppe i terrenget. Ellers vanlige subossaniske arter som storstylte, småstylte, gullhårmose, rødmuslingmose, kysturnemose, bergfleinmose og pelssåtemose. Eller så vidt innslag av krusfellmose på berg. Heller ikke lavfloraen virker særlig rik, men spesielt var den sparsomme forekomsten av gullprikklav (VU) på hassel. Arten er generelt sjelden i regionen og svært sjelden som epifytt i hele landsdelen. Sammen med den forekommer ble noe vanligere fuktkrevende arter i lungenever-samfunnet, inkludert funn av skorpefiltlav (NT) på osp. Av andre busk- og bladlav så var det enkelte forekomster av hodeskoddelav (VU) i lia mot nordvest. Av skorpelav lokalt litt kattefotlav på bjørk og sparsomt med vanlig rurlav på hassel. Tabell: Artsfunn i Ostavatnet sør. Kolonnen Totalt antall av art summerer opp antall funn innenfor området. 0 betyr at artsfunnet ikke er tallfestet, men begreper som mye, en del, sparsomt, spredt o.l. er brukt. Det store tallet i kolonnen Funnet i kjerneområde henviser til hvilke kjerneområder arten er funnet. Det lille tallet angir hvor mange funn som er gjort i hvert kjerneområde. 0 betyr tekstlig kvantifisering. Små tall uten kjerneområdenummer angir funn utenfor kjerneområder. Gruppe Vitenskapelig navn Norsk navn Rødlistestatus Totalt antall av art Funnet i kjerne-område (nr) Lav Fuscopannaria ignobilis skorpefiltlav NT 1 Lobaria pulmonaria lungenever 1 Lobaria virens kystnever 1 Menegazzia terebrata skoddelav VU 2 2 Pannaria conoplea grynfiltlav 1 Pseudocyphellaria crocata gullprikklav VU Sticta fuliginosa rund porelav 1 Arthonia leucopellaea kattefotlav Thelotrema lepadinum vanlig rurlav 1 Moser Breutelia chrysocoma gullhårmose Campylopus atrovirens pelssåtemose Dicranodontium uncinatum bergljåmose Neckera crispa krusfellmose Rhabdoweisia crispata kysturnemose Bazzania tricrenata småstylte Microlejeunea ulicina dvergperlemose Scapania ornithopodioides prakttvebladmose

4 Avgrensing og arrondering Undersøkelsesområdet framstår topografisk sett som ganske godt arrondert, med naturlig grense i nord og også ganske naturlige grenser mot sør og dels øst og vest, riktig nok med litt innsnevringer i de retningene. Det er litt granplanting og små skogsveger mv i lia ned mot fylkesvegen, samtidig som det ikke er potensial for spesielle verdier i den retningen. Også de østligste partiene virker mindre lovende, selv om det her tas litt mer sjanser med innsnevringen siden arealene ikke har blitt grundig undersøkt i felt. Vurdering og verdisetting Sørsiden av Ostavatnet ligger relativt skjermet og klimatisk sett gunstig plassert i forhold til potensialet for utvikling av regnskogsmiljøer. Det er snakk om ei til dels bratt nordvendt li, med innslag av søkk og berghamre. Berggrunnen er kalkfattig, noe som nok er med på å redusere mangfoldet noe. Bortsett fra et større plantefelt sentralt i området er det liten grad av påvirkning i nyere tid her, men skogen bærer preg av jevnere bruk tidligere og det er dårlig med biologisk gamle trær og dødt trevirke. Lokaliteten ligger i utgangspunktet litt langt inn fra fjorden og litt langt nord for å få de best utviklede boreonemorale regnskogene. Et par typiske arter ble likevel funnet, inkludert den sårbare gullprikklaven. I tillegg kommer et par funn av hodeskoddelav (VU) og skorpefiltlav (NT). En regnskogslokalitet ble kartlagt i det sentrale søkket, og gitt verdien viktig - B. Ellers var det tendenser til mer høytliggende varianter av regnskog under berghamrene i sentrale og vestlige deler, men for få og lite krevende arter til at dette ble realisert. I forhold til mangelanalyser for skogvern i Norge (Fremstad mf.l. 2002, 2003) så fanger området opp enkelte kvaliteter knyttet til sterkt oseanisk furuskog og den rødlistede naturtypen temperert kystfuruskog, samt eldre kystbjørkeskog, i begrenset grad også forekomst av rødlistearter og da primært regnskogsarter. Ostavatnet sør får ut fra dette tre poeng og vurderes som regionalt verdifullt. Tabell: Kriterier og verdisetting for kjerneområder og totalt for Ostavatnet sør. Ingen stjerner (0) betyr at verdien for kriteriet er fraværende/ ubetydelig. Strek (-) betyr ikke relevant. Se ellers kriterier for for verdisetting i metodekapittelet. Kjerneområde 1 Ostavatnet sør Samlet vurdering Urørthet Død ved mengde Død ved kontin. Gamle bartrær Gamle løvtrær Treslagsfordeling Topografiskvariasjon Vegetasjonsvariasjon Rikhet Arter Gamle edelløvtrær Størrelse Arrondering ** * * * ** 0 ** ** ** * ** - ** ** * * * * 0 ** *** ** * * ** ** 3 Samlet verdi

5 Ostavatnet sør (Masfjorden, Hordaland). Areal 535daa, verdi 3 Molla 54 Øyra Hindefossen 45 Lågen Lågefossen 53 1 Breidskardet Hindevatnet mN Ostavatnet Naturfaglige registreringer av kystfuruskog 2014 Avgrensningsforslag Rødlistet NIN Alternativ avgrensning Pri. naturtype Tidligere registreringer Omr. for vurdering (Mdir/FM 2014) Ramnefjellet mE Snaufjellet Målestokk 1: Ekvidistanse 20m Rutenett 1km Verneområder WGS84, sonebelte 32 Kartgrunnlag N50 Produsert Mollan mE

6 Bilder fra området Ostavatnet sør Et par langs en liten bekkedal i midtre deler av undersøkelsesområdet. Foto: Geir Gaarder Skogpartiet i sørøstre del av kjerneområdet. Foto: Geir Gaarder Nærbilde av gullprikklav på hasselstammen. Foto: Geir Gaarder Bjørk med en del hodeskoddelav (VU). Foto: Geir Gaarder