Ugla Verdi: 3. Referansedata Fylke: Møre og Romsdal Prosjekttilhørighet: Bekkekløfter Sammendrag / Kort beskrivelse.

Transkript

1 Ugla Verdi: 3 Referansedata Fylke: Møre og Romsdal Prosjekttilhørighet: Bekkekløfter 2008 Kommune: Nesset Inventør: KAB Kartblad: 1320 II Dato feltreg.: H.o.h.: moh Vegetasjonsone: Sørboreal Areal: 72 daa Vegetasjonseksjon: O2-Klart oseanisk Sammendrag / Kort beskrivelse Ugla ligger rett vest for Eresfjord sentrum i Nesset kommune, Møre og Romsdal fylke. Elva drenerer rett østover fra Solhjellvatnet og ned i dalføret hvor Eresfjord ligger. Topografien er markert og til dels bratt. Sørsiden av kløfta er i de øvre deler preget av høye bergvegger. Lenger ned overtar bratte lisider. Nordsiden av kløfta består stort sett av en bratt liside, men enkelte mindre bergvegger bryter opp terrenget noe. Avgrensningen er naturlig og godt arrondert. Begge sider av kløfta er med i sin helhet. Valget av grense på nord og sørsiden er noe vilkårlig da lisidene fortsetter videre oppover. Det er forsøkt å inkludere de partiene som er mest påvirket av elvestrengen, samt det fuktige lokalklimaet i kløfta. Vegetasjonen i Ugla varierer en god del mellom den nordvendte og den sørvendte lisida. I nord er vegetasjonstypene dominert av forholdsvis rike utgaver av gråor-almeskog, lågurtskog, høgstaudeskog og storbregneskog. Langs elva er det stedvis innslag av gråor-heggeskog, men gråor-almeskog er dominerende type. Sørsiden er dominert av høgstaudeskog, gråor-heggeskog og storbregneskog, men de mer krevende artene fra nordsiden mangler. Kløftepartiet er løvdominert og med innslag av furu i de øvre deler av lisidene. Enkelte av furuene er gamle og grove, opp til ca 60 cm i brysthøydediameter, men de fleste ligger rundt 20-30cm. Ellers dominerer gråor-almeskog og gråor-heggeskog det meste av kløfta. Alderen og dimensjonene på trærne varierer noe, men de eldste og grøvste eksemplarene mangler. Hos gråor og alm ligger dimensjonene rundt cm, gråor i det lavere sjiktet. Enkelte grove almer opp mot cm finnes, men de er fåtallige. Rogn, selje og bjørk er vanlig forekommende, mens ospa er et sjeldent innslag. Det finnes spredt med liggende død ved, og da hovedsakelig gråor. Flere av lægerne ligger i tilknytning til bekken. Kontinuiteten i død ved er lav og skogstrukturen vitner om at området har vært utnyttet i skogbrukssammenheng gjennom lang tid. Til tross for dette er skogstrukturen variert med en viss spredning innen både alder, dimensjoner og treslag. Det er heller ingen nyere hogstinngrep innenfor forvaltningsgrensene. De viktigste artsfunnene knytter seg til de tidligere registrerte forekomstene av sjeldne og interessante mosearter knyttet til død ved. Funnene knytter seg til områder utenfor forvaltningsgrensa, men det er sannsynlig at artene også er å finne innenfor avgrensningen da miljøet er intakt. Karplantefloraen var rik, men ingen spesielle arter ble registrert. Lavfloraen var forholdsvis frodig med en del lungenever på løvtrær, og ett tre med sølvnever. De mer krevende artene innen lungeneversamfunnet ble imidlertid ikke funnet. Soppfloraen var sparsomt representert både innenfor vedboende og markboende sopp. Potensialet er størst for markboende sopp på den kalkrike berggrunnen i den sørvendte lisiden. Vannhusholdningen varierer trolig en del da nedbørsfeltet er lite, samt at bratte fjell omkranser området med få myrer. Sammenlignet med andre kløfter i regionen så fremstår Ugla som en veldefinert og godt arrondert kløft. Vegetasjonen er i den rikere skalaen, mens skogstruktur og alder på skogen ligger i det midtre sjiktet. De totale verdiene i Ugla ligger i den øvre halvdelen i regionen, men et par hakk under for eksempel Vindøla i Surnadal. Lokaliteten Ugla oppfyller i middels grad de generelle anbefalingene i mangelanalysen med tanke på bekkekløft (internasjonale ansvarstyper), rike skogtyper og intakt skog i sørboreal sone. Av regionale anbefalinger i mangelanalysen oppfyller Ugla i middels til liten grad manglene knyttet til gråor-almeskog og høgstaudeskog. Etter den nye verdiskalaen for bekkekløfter vurderes dette forvaltningsarealet som et sterkt tre poengs område. Feltarbeid Lokaliteten ble undersøkt i felt i løpet av en feltdag den Området som er befart er en ca 1,1 kilometer lang strekning av kløfta fra riksveg 660 i øvre del til riksveg 660 i nedre del (riksvegen tar en sving oppover i lia). Sett i sammenheng med tidligere registreringer i kløfta vurderes Ugla til å være godt undersøkt. Tidspunkt og værets betydning Været var ingen hindring for feltarbeidet. Tid på året var gunstig med tanke på sopp, men en ugunstig sesong for markboende sopp ga lite resultat innen denne artsgruppen. Karplanter og lav er forholdsvis godt dekket opp. Utvelgelse og undersøkelsesområde Området inngår i arbeidet med systematiske undersøkelser av bekkekløfter, et felles prosjekt i regi av Direktoratet for Naturforvaltning og NVE. Dette er første ledd i systematiske biologiske undersøkelser av spesielt prioriterte og biologisk viktige skogtyper i Norge. I Møre og Romsdal omfattet bekkekløftprosjektet 36 lokaliteter i Arbeidsgrenser for undersøkelsesområdet var på forhånd grovt angitt av Fylkesmannen i Møre og Romsdal i samarbeid

2 med Direktoratet for Naturforvaltning, og omfattet hele kløfta fra riksveg 660 i øvre del og ned til riksveg 660 i nedre del. Tidligere undersøkelser Ugla er tidligere registrert gjennom naturtypekartlegging i kommunen (Naturbase 2008). Lokaliteten ble da besøkt i felt av John Bjarne Jordal den , samt sammen med dr. scient. Kristian Hassel frå Vitenskapsmuseet i Trondheim. Ugla ble da vurdert til å være en svært viktig (A-verdi) bekkekløft på grunn av at det er en velutviklet bekkekløft med gode bestander av en svært kravfull og sjelden råtevedmose, og dessuten flere andre interessante arter. Beliggenhet Ugla ligger rett vest for Eresfjord sentrum i Nesset kommune, Møre og Romsdal fylke. Elva drenerer rett østover fra Solhjellvatnet og ned i dalføret hvor Eresfjord ligger. Selve kløfta krysses av riksveg 660 to ganger da vegen svinger seg opp dalsiden. Naturgrunnlag Topografi Topografien er markert og til dels bratt. Sørsiden av kløfta er i de øvre deler preget av høye bergvegger. Lenger ned overtar bratte lisider. Nordsiden av kløfta består stort sett av en bratt liside, men enkelte mindre bergvegger bryter opp terrenget noe. Geologi Det er et markert skille i bergartene langs kløftas fallretning. Nordsiden av kløfta er dominert av amfibolitt og glimmerskifer, mens sørsiden er dominert av diorittisk til granittisk gneis, migmatitt (NGU 2008a). Løsmassene er dominert av et tynt humusdekke oppbrutt av bart fjell (NGU 2008b). Vegetasjonsgeografi Vegetasjonseksjon: O2-Klart oseanisk, vegtasjonsone: sørboreal 100% (70 daa). Ugla ligger i sørboreal vegetasjonssone og svakt oseanisk vegetasjonsseksjon (Moen 1998). Klima Lokalklimaet er fuktig og beskyttet nede i kløfta med en del nordvendte bergvegger. Lobarionsamfunnene er ikke spesielt godt utviklet, men forekommer hovedsakelig konsentrert til de dypeste partiene og den nordvendte lisiden. Den sørvendte lisiden er mer soleksponert. Økologisk variasjon Den topografiske variasjonen er ikke spesielt stor medtanke på at det er en bekkekløft, men den markerte kløfteformen i retningen vest-øst gir stor forskjell i fuktighetsforhold mellom den nordvendte lisiden og den sørvendte lisiden. Det er også et markert skille i rikhet mellom de to lisidene, noe som delvis skyldes et markert skille i bergarter. Fallretningen og hellingsgraden er rimelig konstant i hele kløftas lengde og bidrar i liten grad til å øke variasjonen. Totalt sett vurderes den økologiske variasjonen til å være området til å være lav til middels. Vegetasjon og treslagsfordeling Vegetasjonen i Ugla varierer en god del mellom den nordvendte og den sørvendte lisida. I nord er vegetasjonstypene dominert av forholdsvis rike utgaver av gråor-almeskog, lågurtskog, høgstaudeskog og storbregneskog. Langs elva er det stedvis innslag av gråor-heggeskog, men gråor-almeskog er dominerende type. Arter som trollbær, firblad, brunrot, myske, sanikel, storklokke, bergfrue, skogsvinerot, vårerteknapp, taggbregne og junkerbregne forekommer spredt. Tresjiktet er variert med en god del alm, gråor, selje, rogn og noe osp, bjørk og furu. Sørsiden er dominert av høgstaudeskog, gråor-heggeskog og storbregneskog, men de mer krevende artene fra nordsiden mangler. Spesielt i de øvre deler av kløfta er det en del innslag av åpne enger med høgstaude/storbregnevegetasjon under de bratte fjellveggene. I midtre og nedre del er det et økende innslag av gråor-heggeskog. Tresjiktet er dominert av gråor, men også noe innslag av selje, rogn og alm. På begge sider blir det et økende innslag av blåbærskog desto lenger opp en kommer i lia. Skogstruktur og påvirkning Kløftepartiet er løvdominert og med innslag av furu i de øvre deler av lisidene. Enkelte av furuene er gamle og grove, opp til ca 60 cm i brysthøydediameter, men de fleste ligger rundt 20-30cm. I den nordvendte lisiden brytes skogbildet noe opp av mindre partier med åpne høgstaudeenger. Ellers dominerer gråor-almeskog og gråor-heggeskog det meste av kløfta. Alderen og dimensjonene på trærne varierer noe, men de eldste og grøvste eksemplarene mangler. Hos gråor og alm ligger dimensjonene rundt cm, gråor i det lavere sjiktet. Enkelte grove almer opp mot cm finnes, men de er fåtallige. Rogn, selje og bjørk er vanlig forekommende, mens ospa er et sjeldent innslag. Det finnes spredt med liggende død ved, og da hovedsakelig gråor. Flere av lægerne ligger i tilknytning til bekken og skaper potensielt gode vilkår for bl.a. fakkeltvebladmose. Kontinuiteten i død ved er lav og skogstrukturen vitner om at området har vært utnyttet i skogbruks-

3 sammenheng gjennom lang tid. Til tross for dette er skogstrukturen variert med en viss spredning innen både alder, dimensjoner og treslag. Det er heller ingen nyere hogstinngrep innenfor forvaltningsgrensene. Kjerneområder I det følgende listes informasjon om de avgrensede kjernelokalitetene i området Ugla. Nummereringen referer til inntegninger vist på kartet. 1 Ugldalen Naturtype: Bekkekløft og bergvegg - Bekkekløft BMVERDI: A Hoh: moh Lokaliteten er undersøkt av Kim Abel den i forbindelse med bekkekløftprosjektet i regi av DN og NVE Ugla ligger rett vest for Eresfjord sentrum i Nesset kommune, Møre og Romsdal fylke. Elva drenerer rett østover fra Solhjellvatnet og ned i dalføret hvor Eresfjord ligger. Topografien er markert og til dels bratt. Sørsiden av kløfta er i de øvre deler preget av høye bergvegger. Lenger ned overtar bratte lisider. Nordsiden av kløfta består stort sett av en bratt liside, men enkelte mindre bergvegger bryter opp terrenget noe. Avgrensningen er naturlig og godt arrondert. Begge sider av kløfta er med i sin helhet. Valget av grense på nord og sørsiden er noe vilkårlig da lisidene fortsetter videre oppover. Det er forsøkt å inkludere de partiene som er mest påvirket av elvestrengen, samt det fuktige lokalklimaet i kløfta. Vegetasjonen i Ugla varierer en god del mellom den nordvendte og den sørvendte lisida. I nord er vegetasjonstypene dominert av forholdsvis rike utgaver av gråor-almeskog, lågurtskog, høgstaudeskog og storbregneskog. Langs elva er det stedvis innslag av gråorheggeskog, men gråor-almeskog er dominerende type. Sørsiden er dominert av høgstaudeskog, gråor-heggeskog og storbregneskog, men de mer krevende artene fra nordsiden mangler. Kløftepartiet er løvdominert og med innslag av furu i de øvre deler av lisidene. Enkelte av furuene er gamle og grove, opp til ca 60 cm i brysthøydediameter, men de fleste ligger rundt 20-30cm. Ellers dominerer gråor-almeskog og gråor-heggeskog det meste av kløfta. Alderen og dimensjonene på trærne varierer noe, men de eldste og grøvste eksemplarene mangler. Hos gråor og alm ligger dimensjonene rundt cm, gråor i det lavere sjiktet. Enkelte grove almer opp mot cm finnes, men de er fåtallige. Rogn, selje og bjørk er vanlig forekommende, mens ospa er et sjeldent innslag. Det finnes spredt med liggende død ved, og da hovedsakelig gråor. Flere av lægerne ligger i tilknytning til bekken. Kontinuiteten i død ved er lav og skogstrukturen vitner om at området har vært utnyttet i skogbrukssammenheng gjennom lang tid. Til tross for dette er skogstrukturen variert med en viss spredning innen både alder, dimensjoner og treslag. Det er heller ingen nyere hogstinngrep innenfor forvaltningsgrensene. De viktigste artsfunnene knytter seg til de tidligere registrerte forekomstene av sjeldne og interessante mosearter knyttet til død ved. Karplantefloraen var rik, men ingen spesielle arter ble registrert. Lavfloraen var forholdsvis frodig med en del lungenever på løvtrær, og ett tre med sølvnever. De mer krevende artene innen lungeneversamfunnet ble imidlertid ikke funnet. Soppfloraen var sparsomt representert både innenfor vedboende og markboende sopp. Potensialet er størst for markboende sopp på den kalkrike berggrunnen i den sørvendte lisiden. Vannhusholdningen varierer trolig en del da nedbørsfeltet er lite, samt at bratte fjell omkranser området med få myrer. De nedre 300 meterne av naturtypen består av hogstflater og granplantefelt. Enkelte mindre partier med kantskog langs bekken inngår, men denne sonen er meget smal. Området er tidligere undersøkt av Jon Bjarne Jordal og Kristian Hassel. Enkelte utdrag fra deres beskrivelse følger under. Generelt: Lokalitetsskildringa er skriven av John Bjarne Jordal basert på eige besøk , og dessutan saman med dr. scient. Kristian Hassel frå Vitenskapsmuseet i Trondheim. Kulturpåverknad: Det er planta noko gran i bekkekløfta. Det var ved undersøkingstidspunktet hogge i deler av bekkekløfta, noko som kan påverka bestandane av kravfulle artar. Riksveg 660 kryssar bekken to gonger. Artsfunn: Viktigast er gode bestandar av fakkeltvibladmose Scapania apiculata (VU- sårbar på raudlista), ein sjeldan og truga ròtevedmose som oftast førekjem på læger som ligg i, langs eller inntil elver og bekkar i eit stabilt fuktig lokalklima. Posisjonar for denne var MQ , Andre interessante moseartar i området var ròteflik Lophozia ascendens og ròteflak Calypogeia suecica. Begge desse sto tidlegare på raudlista. Alle desse mosane vaks på gråorlæger som låg langs bekken. Funna er publisert av Hassel et al. (2006) i Blyttia. Andre fuktkrevande mosar var småstylte, heimose, sagtvibladmose, fingersaftmose, ryemose og glansperlemose. Av lav vart det notert skrubbenever, kystfiltlav og vanleg blåfiltlav. Av planter kan nemnast bekkekarse, geittelg, hundekveke, junkerbregne, krattlodnegras, krattmjølke, kvitsoleie, lundrapp, markjordbær, storklokke, strutsveng, sumphaukeskjegg, sølvvier, trollurt, turt og tyrihjelm. Det vart og observert fossekall langs bekken. Prioritering: Området blir verdisatt til A (svært viktig) på grunn av at det er ei velutvikla bekkekløft med gode bestandar av ein svært kravfull og sjeldan ròtevedmose, og dessutan fleire andre interessante artar. Omsyn/skjøtsel: Ein bør unngå fysiske inngrep og hogst i sjølve bekkekløfta, jf. Levande skog-standarden. Det bør settast av ein god buffersone på begge sider av bekken. Vassdraget bør ikkje byggjast ut, sidan høg luftfuktigheit og flaumar (som legg att gråorlæger langs bekken) truleg er avgjerande for å oppretthalda bestandane av dei sjeldne moseartane. Artsmangfold De viktigste funnene knytter seg til de tidligere registrerte forekomstene av sjeldne og interessante mosearter knyttet til død ved (Naturbase 2009, Hassel et al 2006), bl.a. fakkeltvebladmose Scapania apiculata (VU). Det er en sjelden og trua råtevedmose som oftest forekommer på læger som ligger i, langs eller inntil elver og bekker i et stabilt fuktig lokalklima. Andre interessante mosearter i området var råteflik Lophozia ascendens og råteflak Calypogeia suecica. Funnene knytter seg til områder utenfor forvaltningsgrensa, men det er sannsynlig at artene også er å finne innenfor avgrensningen da miljøet er intakt. En annen art med lignende økologi er pusledraugmosen (Anastrophyllum hellerianum) som ble funnet innenfor avgrensningsforslaget. Karplantefloraen var rik, men ingen spesielle arter ble registrert. Lavfloraen var forholdsvis frodig med

4 en del lungenever på løvtrær, og ett tre med sølvnever. De mer krevende artene innen lungeneversamfunnet ble imidlertid ikke funnet. Soppfloraen var sparsomt representert både innenfor vedboende og markboende sopp. Potensialet er størst for markboende sopp på den kalkrike berggrunnen i den sørvendte lisiden. Tabell: Artsfunn i Ugla. Kolonnen Totalt antall av art summerer opp antall funn innenfor området. 0 betyr at artsfunnet ikke er tallfestet, men begreper som mye, en del, sparsomt, spredt o.l. er brukt. Det store tallet i kolonnen Funnet i kjerneområde henviser til hvilke kjerneområder arten er funnet. Det lille tallet angir hvor mange funn som er gjort i hvert kjerneområde. 0 betyr tekstlig kvantifisering. Små tall uten kjerneområdenummer angir funn utenfor kjerneområder. Gruppe Vitenskapelig navn Norsk navn Rødlistestatus Totalt antall av art Funnet i kjerneområde (nr) Levermoser Anastrophyllum hellerianum Pusledraugmose Levermoser Scapania apiculata Fakkeltvebladmose VU Busk- og bladlav Collema nigrescens Brun blæreglye Lobaria amplissima Sølvnever Avgrensing og arrondering Avgrensningen er naturlig og godt arrondert. Begge sider av kløfta er med i sin helhet. Valget av grense på nord og sørsiden er noe vilkårlig da lisidene fortsetter videre oppover. Det er forsøkt å inkludere de partiene som er mest påvirket av elvestrengen, samt det fuktige lokalklimaet i kløfta. I nedre del helt i øst er grensa snevret inn i forhold til den opprinnelige naturtypegrensa. Dette partiet ned mot riksveg 660 er hogd rett i forkant av John Bjarne Jordal sine registreringer i Flere av funnene av råtetveblad stammer fra det uthogde partiet, men dette arealet er valgt utelatt på grunn av for stor påvirkning. Andre inngrep Det er ingen nyere tekniske inngrep innenfor forvaltningsgrensene. Vurdering og verdisetting Ugla utgjør et godt og avgrenset bekkekløftmiljø med rik løvskog. Vannhusholdningen varierer trolig en del da nedbørsfeltet er lite, samt at bratte fjell omkranser området med få myrer. Nedbør har lite magasineringsmuligheter i nedbørsfeltet bortsett fra et par mindre vann i overkant av kløfta. Forholdene ligger godt til rette for fuktige miljøer med mange nordvendte bergvegger og en dyp, markert kløfteform med skog helt ned til elva. Det er noe spenn i vegetasjonstyper fra forholdsvis tørr lågurtskog og furuskog i øvre deler til frodig gråor-heggeskog og gråor-almeskog langs elva. Vegetasjonen er rik og forholdsvis variert. Det er ikke registrert noen rødlistede arter innenfor avgrensningen, men potensialet er bra da både miljø og substrat for for eksempel sjeldne råtevedsmoser er intakt. Sammenlignet med andre kløfter i regionen så fremstår Ugla som en veldefinert og godt arrondert kløft. Vegetasjonen er i den rikere skalaen, mens skogstruktur og alder på skogen ligger i det midtre sjiktet. De totale verdiene i Ugla ligger i den øvre halvdelen i regionen, men et par hakk under for eksempel Vindøla i Surnadal. Av rødlistede vegetasjonstyper er det kun registrert gråor-almeskog. Den står oppført som hensynskrevende (LR) i Fremstads og Moens (2001) oversikt over truede vegetasjonstyper. Lokaliteten Ugla oppfyller i middels grad de generelle anbefalingene i mangelanalysen (Framstad et al. 2002, 2003) med tanke på bekkekløft (internasjonale ansvarstyper), rike skogtyper og intakt skog i sørboreal sone. Av regionale anbefalinger i mangelanalysen oppfyller Ugla i middels til liten grad manglene knyttet til gråor-almeskog og høgstaudeskog. Lokaliteten er avgrenset slik at naturverdiene tilknyttet bekkekløften på en best mulig måte skal kunne bli ivaretatt, og lokaliteten vurderes som velegnet for langsiktig ivaretakelse av eksisterende biologisk mangfold. Etter den nye verdiskalaen for bekkekløfter vurderes dette forvaltningsarealet som et sterkt tre poengs område. Tabell: Kriterier og verdisetting for kjerneområder og totalt for Ugla. Ingen stjerner (0) betyr at verdien for kriteriet er fraværende/ ubetydelig. Strek (-) betyr ikke relevant. Se ellers kriterier for for verdisetting i metodekapittelet. Forkortelser; UR = urørthet, DVM = død ved mengde, DVK = død ved kontinuitet, GB = gamle bartær, GL = gamle løvtrær, GE = gamle edelløvtrær, TF = treslagsfordeling, VA = Variasjon, TVA = treslagsvariasjon, VVA = vegetasjonsvariasjon, RI = rikhet, AM = arter, ST = størrelse, AR = arondering, FOR = Fosserøyk. For kjerneområder er kun variasjon vurdert som en kombinasjon av topografi og vegetasjon. For området samlet er det delt i to ulike vurderinger. Kjerneområde UR DVM DVK GB GL GE TF VA TVA VVA RI AM ST AR FOR Samlet verdi 1 Ugldalen ** ** ** * ** ** *** ** - *** ** *** Totalt for Ugla ** ** ** * ** ** *** ** ** *** ** ** *** 0 3

5 Referanser Direktoratet for naturforvaltning, internett. Framstad, E., Økland, B., Bendiksen, E., Bakkestuen, V., Blom, H. & Branderud, T. E Liste over prioriterte mangler ved skogvernet. - NINA oppdragsmelding pp. Framstad, E., Økland, B., Bendiksen, E., Bakkestuen, V., Blom, H. og Brandrud, T.E., Evaluering av skogvernet i Norge. Fagrapport 54, NINA. 146 s. Fremstad, E. & Moen, A. (red.) Truete vegetasjonstyper i Norge. NTNU Vitenskapsmuseet Rapp. bot. Ser : Hassel, K., Jordal, J.B. & Gaarder, G Scapania apiculata, S. carinthiaca og S. glaucocephala, tre sjeldne levermoser på død ved i bekkekløfter og småvassdrag. Blyttia 64: Moen, A., Nasjonalatlas for Norge: Vegetasjon. Statens kartverk, Hønefoss, 199 s. NGU 2008a. Berggrunnen i Norge N250: NGU 2008b. NGU 2008b. Kvartærgeologiske kart:

6 Ugla (Nesset, Møre og Romsdal). 1 Ugla mN R660 Naturfaglige registreringer av bekkekløfter 2008 Avgrenset lokalitet Naturtypelokalitet/kjerneområde Verneområder Målestokk 1:5 000 Rutenett 1km WGS84, sonebelte 32 Kartgrunnlag N50/Øk Produsert mE

7 Bilder fra området Ugla Innslaget av alm er betydelig, spesielt i den sørvendte lisiden. Foto: Kim Abel Høye bergvegger dominerer de vestre deler av kløfta. Foto: Kim Abel Stedvis er det en del lungenever og mose på stammene. Foto: Kim Abel Gammelt furutre i øvre del av kløfta. Foto: Kim Abel