H.o.h.: moh Vegetasjonsone: mellomboreal 70% nordboreal 30%

Transkript

1 Reinåbølet - Referanse: Tellnes S., Gaarder G Naturverdier for lokalitet Reinåbølet, registrert i forbindelse med prosjekt Frivilligvern NaRIN faktaark. BioFokus. (Weblink: Referansedata Fylke: Nord-Trøndelag Prosjekttilhørighet: Frivilligvern 2017 Kommune: Meråker Inventør: STE, GGA H.o.h.: moh Vegetasjonsone: mellomboreal 70% nordboreal 30% Areal: daa Vegetasjonseksjon: Sammendrag Undersøkelsesområdet ligger i den sørvendte lisida ved Reinåbølet, like ovenfor E14, på nordsiden av Stjørdalselva i Meråker kommune. Området er 2,1 km2 stort og omfatter en sørvendt liside fra rundt 500 moh. og ned mot E14 langs Stjørdalselva. Berggrunnen består av glimmergneis, glimmerskifer, metasandstein og amfibolitt, uten at dette gir grunnlag for en kalkkrevende vegetasjon. Området ligger i mellomboreal vegetasjonssone i følge Bakkestuen m.fl. (2008), og i klart oseanisk vegetasjonsseksjon. Utredningsområdet grenser mot granskog preget av moderne skogdrift. Èn lokalt viktig naturtype av gammel granskog er avgrenset. Tre nær truete rødlistearter opptrer jevnt innenfor denne lokaliteten og noen få signalarter tilknyttet gammel granskog ble registrert. Vegetasjonen er stort sett fattig ovenfor Svartberga og Reinåbølet og det er mye bærlyngskog (T4-C%) og fattig jordvannsmyr (V1-C5) med furu og gran i tresjiktet. I den bratte lia ovenfor veien er det et par bekker og små partier med noe rikere svak lågurtskog (T4-C2) og storbregneskog (T4-C17). Her kommer flere treslag inn, som gråor, bjørk og rogn. En litt større bergvegg finnes nedenfor Svartberga og i nedkant er det sørvendte rasmarker. Skogen er for det meste normal gammelskog i ereliggende deler, og stort sett med lite død ved. Kun få trær virker biologisk gamle og det er stubber etter gamle hogster over hele området. Området har tydelig vært gjennomhogd, men har sparsomme restkvaliteter. Nedre deler av lia har kun ungskog, og et område i vest er nylig flatehogd. Det er ikke funnet grunnlag for å foreslå noe forvaltningsområde. Sett i forhold til den nyeste mangelanalysen for skogvern (Framstad m.fl. 2017), fanger ikke området opp noen viktige mangler, da området er for lite og har for fattige vegetasjonstyper. I tillegg er ikke skogen gammel nok og det er kun noen få artsfunn i lave rødlistekategorier. Feltarbeid Feltarbeidet ble gjennomført i to omganger. Først av Sylvelin Tellnes og dagen etter i lag med Geir Gaarder. Lia ble gått opp tre steder, mens øvre deler ble nokså systematisk undersøkt i flere der. Tidspunkt og værets betydning Været var opplett og det var gode forhold for feltarbeid begge dager. Kjerneområder I det følgende listes informasjon om de avgrensede kjernelokalitetene i området Reinåbølet. Nummerer referer til inntegninger vist på kartet. 1 Svartberga Naturtype: Gammel granskog - Gammel ereliggende granskog BMVERDI: C Areal: 503,4daa Innledning: Lokalitetsbeskrivelsen er utarbeidet av Sylvelin Tellnes, Miljøfaglig utredning basert på eget feltarbeid og i lag med Geir Gaarder. Feltarbeidet ble utført i forbindelse med frivillig skogvern på oppdrag fra Miljødirektoratet. Det er ikke kjent tidligere undersøkelser her, verken i Naturbase eller MiS. Ingen funn ligger i Artskart ( ). Rødlistestatus for arter følger rødlista fra 2015 og verdisetting er baserte på reviderte faktaark fra høsten Beskrivelser følger delvis begreper fra NiN 2.0. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger i den sørvendte lisida ved Reinåbølet, like ovenfor E14, på nordsiden av Stjørdalselva i Meråker kommune. Avgrensing er mot furuskog i overkant og mot annen granskog med lavere biologiske skogkvaliteter (yngre skog). Berggrunnen består av glimmergneis, glimmerskifer, metasandstein og amfibolitt, uten at dette gir grunnlag for en kalkkrevende vegetasjon. Området ligger i mellomboreal vegetasjonssone i følge Bakkestuen m.fl. (2008), og i klart oseanisk vegetasjonsseksjon. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Lokaliteten er et stort område med partier av gammel granskog av utforming gammel landsgranskog. Det er omtrent like mye gran som furu, og bjørk utgjør rundt 5% av tresjiktet. Skogen er primært fattig og noe tørkeutsatt bærlyngskog (T4-C5) med partier av lyngskog (T4-C9). Noe fattig myrkantmark finnes også innenfor lokaliteten (V1-C5). Bruk, tilstand og påvirkning: Skogen virker middelaldrende og med hovedsakelig lite død ved (antakelig rundt 2-5 læger/daa). Kun få trær virker gamle og det er hogststubber over hele området. Det er tydelig skogen har vært gjennomhogd tidligere, men lokaliteten har likevel en del kvaliteter knyttet til gammelskog. Ettersom kvalitetene er nokså lave er det vanskelig å vurdere om skogalderen i partier er yngre. Artsmangfold: Tre rødlistearter knyttet til gammel granskog ble påvist sparsomt til vanlig. Granseterlav (NT) finnes spredt i hele området sammen med gubbeskjegg (NT), mens svartsonekjuke (NT) ble funnet på én granlåg lengst nordvest. Ellers ble det registrert langnål, duftskinn, gammelgranlav og hvit grankjuke der særlig de to førstnevnte signaliserer gammelskogskvaliteter. Av karplanter i feltsjiktet er det mest trivielle arter som tyttebær og blåbær. Myrpartiene er dominert av blåtopp og torvmoser. To lavskriker ble observert (nokså krevende gammelskogsart, men undersøkelsestidspunktet gjør det usikkert hvor sterk tilknytning de har til området).

2 Fremmede arter: Ingen observert. Del av helhetlig landskap: Flere gammelskogslokaliteter med tilsvarende lav verdi finnes i distriktet, men generelt preges dalføret av moderne hogstdrift med mye hogstflater og ungskogsfelt. Verdivurdering: Basert på Miljødirektoratets faktaark om gammel granskog fra høsten 2014 oppnår lokaliteten vekt på størrelse (503 daa), lav vekt på artsmangfold, lav vekt på tilstand og ikke oppnådd lav vekt på rikhet. Dette gir samlet verdi C lokalt viktig. Dette er noe lavt for et såpass stort område, men ettersom kvalitetene (gammelskogselementer og arter) opptrer spredt, og er av lav verdi og i lave tettheter (lave rødlistekategorier og ikke spesielt gamle trær eller grove læger), er det vanskelig å sette presise avgrensinger og figurerer ut kjerneområder av ere verdi. Skjøtsel og hensyn: Ingen spesielle hensyn. Artsmangfold Tabell: Artsfunn i Reinåbølet. Kolonnen Totalt antall av art summerer opp antall funn innenfor området. 0 betyr at artsfunnet ikke er tallfestet, men begreper som mye, en del, sparsomt, spredt o.l. er brukt. Det store tallet i kolonnen Funnet i kjerneområde henviser til hvilke kjerneområder arten er funnet. Det lille tallet angir hvor mange funn som er gjort i hvert kjerneområde. 0 betyr tekstlig kvantifisering. Små tall uten kjerneområdenummer angir funn utenfor kjerneområder. Gruppe Vitenskapelig navn Norsk navn Rødlistestatus Totalt antall av art Funnet i kjerne-område (nr) Fugler Perisoreus infaustus lavskrike Lav Alectoria sarmentosa gubbeskjegg NT 1 Chaenotheca gracillima langnål 1 Felipes leucopellaeus kattefotlav 1 Hypogymnia bitteri granseterlav NT 1 Moser Crossocalyx hellerianus pusledraugmose Sopper Cystostereum murrayi duftskinn 1 Phellinus nigrolimitatus svartsonekjuke NT 1 Vurdering og verdisetting Tabell: Kriterier og verdisetting for kjerneområder og totalt for Reinåbølet. Ingen stjerner (0) betyr at verdien for kriteriet er fraværende/ ubetydelig. Strek (-) betyr ikke relevant. Se ellers kriterier for for verdisetting i metodekapittelet. Kjerneområde Urørthet Død ved mengde Død ved kontin. bartrær løvtrær Treslagsfordeling Topografiskvariasjon Vegetasjonsvariasjon Rikhet Arter edelløvtrær Størrelse Arrondering 1 Svartberga *** * * * 0 0 * * * 0 * - * Samlet verdi Samlet vurdering - Mangeloppfyllelse Området er for lite, har for fattige skogtyper og er ikke gammel nok til å fange opp noen spesielle mangler i skogvernet. Vurdering av for ulike vernemålsetninger for lokalitet Reinåbølet. Naturtype - fylkesvis ansvar: Ingen Internasjonale ansvarstyper: Ingen Restaureringsarealer: Ingen Artsmangfold: Ingen Generelle mangler (lavlandsskog, rik skog/bonitetsskog og gammelskog): Ingen Generelle mangler i kombinasjon med naturtyper som skal prioriteres lavere: Ingen Storområder: Ingen Totalvurdering : Ingen

3 Figur: Blå sirkel angir området Reinåbølet sin områdeverdi (loddrett akse) og grad av (vannrett akse). Fargene i figuren gir en indikasjon på om området bør vurderes for vern*. * Områder som i dag har lav naturverdi (0 og *) kan potensielt ha egenskaper som dekker inn viktige mangler i skogvernet. Tilsvarende kan områder som har og naturverdi, ha få egenskaper som dekker inn viktige mangler i skogvernet, fordi det allerede er vernet mange slike områder i en region. Forvaltn bør derfor skjele til våre vurderinger av når det skal bestemmes om den bør vernes eller ikke. Figuren over er ment som en veiledende hjelp i dette arbeidet. Ligger den blå sirkelen helt eller delvis over grønne felter er det meget gode faglige grunner for vern av området. Ligger den blå sirkelen over gule felter bør området vurderes nøyere. Ligger den blå sirkelen over rød felter er det lavt faglig grunnlag for vernet. Hvite felter angir kombinasjoner som svært sjeldent eller aldri er realisert.

4 Kvernbekken Reinåbølet (Meråker, Nord-Trøndelag). Areal 0daa, verdi Håmmåren Melan Trobekken 592 Re 7040 bølet Kvassråsmoen bjørgan Reinå- 1 Reinå- 311 Sagelva E0 Lunkholmen Reinåa Reinåa Ra håmm mN Naturfaglige registreringer i forbindelse med vern av skog under ordn "frivillig vern" 2017 Verneverdig område Alternativ grense Kjerneområde/ pri. naturtype Rødlistet NIN Tidligere registreringer Omr. for vurdering (Mdir/FM 2017) Storberget Målestokk 1: Ekvidistanse 20m Rutenett 1km Eksisterende verneområder WGS84, sonebelte 32 Kartgrunnlag N50 ±Produsert Langneset U mE mE

5 Bilder fra området Reinåbølet Oversiktbilde over den sørvendte lisiden ved Reinåbølet. Ungskog dominerer langs hele nedre del av lia. Foto: Sylvelin Tellnes Enkelte gamle furu finnes i den og en del furugadd står i glissen skog fra 300 moh. og lengre opp. Foto: Sylvelin Tellnes Granskogen er middelaldrende til gammel normalskog i øvre del av lia. Foto: Sylvelin Tellnes Lengst øst i undersøkelsesområdet mot Kvernbekken er lisiden hogd for kun noen få tiår siden. Foto: Sylvelin Tellnes