Topografi Lokaliteten består av en åsrygg som i all hovedsak er bevokst med furuskog med noe ispreng av løvskog i enkelte partier.

Transkript

1 Lindovara** Referansedata Fylke: Troms Prosjekttilhørighet: Statskog 2006, DP1 Kommune: Nordreisa Inventør: KBS, HTØ, VFR, TJO Kartblad: Dato feltreg.: , UTM: Ø:511177, N: Areal: 5077 daa H.o.h.: moh Vegetasjonsone: Nordboreal Areal: 5077 daa Vegetasjonseksjon: OC-Overgangsseksjon Sammendrag Lindovara ligger midt inne i Reisadalen ca. 30 km innover fra kommunesenteret Storslett. Lokaliteten ligger på en åsrygg mellom riksveg 865 og Reisaelva og med toppen Lindovara som høyeste punkt 207 m.o.h.. Området som er dominert av furuskog er på vel 5000 daa. På vestsida som vender mot riksvegen er lia bratt og tett bevokst med skog, mens lia som vender østover mot elva er slakere og med mye berg i dagen. Området ligger i følge Moen (1998) i mellomboreal sone (MB) til nordboreal sone (NB) og overgangsseksjon (OC) med hensyn til oseanitet. Vegetasjonen domineres av A2c Tyttebær-kreklingfuruskog i det meste av de høyereliggende områdene, mens det ei den vestvendte lia stedvis forekommer småbregnedominerte områder. Enkelte mindre myrdrag forekommer med rikere starrvegetasjon. Stedvis finnes det noe spredt løvskog og da hovedsakelig bjørk, men hele området domineres av til dels storvokst furu. Den sørligste delen er hardt påvirket gjennom et nettverk av skogsbilsveger og en del plukkhogst, mens de nordre delene viser kun spor etter eldre plukkhogst. del død ved både i form av gadd og læger. Det forekommer også noe nyere vindfall i de bratte delene av nordvestenden av området. Her finnes ikke veger eller andre tydelige inngrep i skogbildet. Artsmangfoldet som er knyttet til den nordlige delen er forholdsvis artsfattig, og det er kun påvist en rødlisteart. Dette er en hekkelokalitet for hønsehauk som ligger sentralt i det mest verdifulle skogsområdet. Det ble ellers påvist lobarionsamfunn i tilknytning til løvtrær, med arter som skrubbenever og flere vrengearter Det er påvist et større kjerneområde med eldre og produktiv furuskog med stedvis innblanding av løvskog (mest bjørk). Kjerneområdet med eldre og til dels grov og storvokst furu med en del død ved gir området regional til nasjonal verdi. Ved Sappen så er det i følge Soppherbariet funnet en soppart på furu, furuplett (Chaetoderma luna), som er rødlistet (NT) Feltarbeid Hele området bl undersøkt av fire registranter. Tidspunkt og værets betydning Været var godt, men et tyt lag med nysnø dekket bakken Utvelgelse og undersøkelsesområde Området inngår i arbeidet med økt skogvern på statens grunn. Arbeidsgrenser for undersøkelsesområdet var på forhånd bestemt av Fylkesmannen i Troms og Direktoratet for Naturforvaltning i samarbeid med Statskog SF. Beliggenhet Lindovara ligger midt inne i Reisadalen ca. 30 km innover fra kommunesenteret Storslett. Lokaliteten ligger på en åsrygg mellom riksveg 865 og Reisaelva og med toppen Lindovara som høyeste punkt 207 m.o.h.. Naturgrunnlag Topografi Lokaliteten består av en åsrygg som i all hovedsak er bevokst med furuskog med noe ispreng av løvskog i enkelte partier. Geologi Området består av granitt og granatglimmerskifer Økologisk variasjon Området domineres av furuskog, men i den bratte lia mot vest er det en hel del ispreng av løvskog (mest bjørk).

2 Vegetasjon og treslagsfordeling Vegetasjonen domineres av A2c Tyttebær-kreklingfuruskog i det meste av de høyereliggende områdene, mens det ei den vestvendte lia stedvis forekommer småbregnedominerte områder. Enkelte mindre myrdrag forekommer med rikere starrvegetasjon. Stedvis finnes det noe spredt løvskog og da hovedsakelig bjørk, men hele området domineres av til dels storvokst furu. Skogstruktur og påvirkning del død ved både i form av gadd og læger. Det forekommer også noe nyere vindfall i de bratte delene av nordvestenden av området. Her finnes ikke veger eller andre tydelige inngrep i skogbildet. Skogen lenger sør er preget av hogst. Kjerneområder I det følgende listes informasjon om de avgrensede kjernelokalitetene i området Lindovara. Nummereringen referer til inntegninger vist på kartet. 1 Skogsområdet i nordvest Naturtype: Gammel barskog - Gammel furuskog UTM: Ø:, N: BMVERDI: B Hoh: moh Areal: 2789,9daa Det er påvist et større kjerneområde med eldre og produktiv furuskog med stedvis innblanding av løvskog (mest bjørk). Området har eldre og til dels grov og storvokst furu med en del død ved - noe gir området regional til nasjonal verdi. Artsmangfold Området er middels rikt på vilt med gode forekomster av mange arter spurvefugl,samt rugde og tretåspett (VU). Det ble ikke påvist rødlistearter innenfor gruppem sopp og lav, men stedvis ble det funnet rike forekomster av skjegglav innenfor slekta Bryoria. I tilknytning til elre løvtrær ble detpåvist lavsamfunn med skrubbenever og flere vrenge-arter. Tabell: Artsfunn i Lindovara. Kolonnen Totalt antall av art summerer opp antall funn innenfor området. 0 betyr at artsfunnet ikke er tallfestet, men begreper som mye, en del, sparsomt, spredt o.l. er brukt. Det store tallet i kolonnen Funnet i kjerneområde henviser til hvilke kjerneområder arten er funnet. Det lille tallet angir hvor mange funn som er gjort i hvert kjerneområde. 0 betyr tekstlig kvantifisering. Små tall uten kjerneområdenummer angir funn utenfor kjerneområder. Gruppe Vitenskapelig navn Norsk navn Rødlistestatus Totalt antall av art Funnet i kjerne-område (nr) Haukefugler Accipiter gentilis Hønsehauk VU Spettefugler Picoides tridactylus Tretåspett NT Avgrensing og arrondering Området består av en skogvokst åsrygg med bra arrondering. For å sikre kjerneområdet foreslår vi å bruke opprinnelig avgrensning. Dette vil gi en buffer mot området i sør som har hatt en betydelig skogaktivitet de seinere årene. Andre inngrep Skogen i sør er preget av mange skogsbil- og traktorveier mens området i nord kun har mindre spor etter inngrep (mindre traktorveg i et avgrenset område). Vurdering og verdisetting del død ved både i form av gadd og læger. Det forekommer også noe nyere vindfall i de bratte delene av nordvestenden av området. Her finnes ikke veger eller andre tydelige inngrep i skogbildet. Artsmangfoldet som er knyttet til den nordlige delen er forholdsvis artsfattig, og det er kun påvist en rødlisteart. Dette er en hekkelokalitet for hønsehauk som ligger sentralt i det mest verdifulle skogsområdet. Det ble ellers påvist lobarionsamfunn i tilknytning til løvtrær, med arter som skrubbenever og flere vrengearter Det er påvist et større kjerneområde med eldre og produktiv furuskog med stedvis innblanding av løvskog (mest bjørk). Kjerneområdet med eldre og til dels grov og storvokst furu med en del død ved gir området regional til nasjonal verdi.

3 Tabell: Kriterier og verdisetting for kjerneområder og totalt for Lindovara. Ingen stjerner (0) betyr at verdien for kriteriet er fraværende/ ubetydelig. Strek (-) betyr ikke relevant. Se ellers kriterier for for verdisetting i metodekapittelet. Kjerneområde 1 Skogsområdet i nordvest Urørthet Dødved mengde Dødved kont. bartrær løvtrær Arter edelløvtrær Treslagsfordeling Variasjon Rikhet Størrelse Arrondering - - Totalt for Lindovara *** ** ** *** ** 0 ** ** ** * ** ** ** Samlet verdi

4 Lindovara (Nordreisa, Troms). Areal 5.077daa, verdi ** Nedrebukta Fielma Bergskogvatnet 78 Svartvatnet 115 Mariastilla Lyngstad Berg va skogen 1 Lindovara 71 Ingebrigtholmen Ingebrigt ørrvatnet Bergskog Mattisvatnet Langvatnet Fossheim Tjernevatnet Fossmo Badevatnet Hauketun 85 Elvestrand Josvatnet Juvoºjávri 72 Joselva Josdalfjellet 97 Lund Sappen Leirskole Sappen Juvoºvárri Naturfaglige registreringer i forbindelse med vern av skog på Statskog SF's eiendommer 2006 ± Verneforslag Tidligere registreringer Målestokk 1: Kartgrunnlag N50 Ekvidistanse 20m Produsert Alternativ grense Omr. for vurdering (DN2006) Rutenett 1km Øvresappen 107 Kjerneområder Eksisterende verneområder WGS84, sonebelte mN mE mE

5 Bilder fra området Lindovara Deler av furskogen hadde store dimensjoner. Foto: Karl-Birger Strann Deler av furskogen hadde en rik lavvegetasjon, mest Bryoria-lav. Foto: Tom Hellik Hofton Oversikt over den bratte lia i nord som har mye eldre og storvokste furutrær. Foto: Karl-Birger Strann