Skograuberga utv. Ø ***

Transkript

1 Skograuberga utv. Ø *** Referansedata Fylke: Nord-Trøndelag Prosjekttilhørighet: Statskog 2006, DP3 Kommune: Lierne Inventør: THH, SRE Kartblad: 1923 I Dato feltreg.: , UTM: Ø:449494, N: Areal: 520 daa H.o.h.: moh Vegetasjonsone: Mellomboreal Areal: 520 daa Vegetasjonseksjon: OC-Overgangsseksjon Sammendrag Området er ikke en del av det ordinære statskogoppdraget, men ble registrert på eget initiativ i sammenheng med Muruområdet. Siden arealet er lite og eksisterende reservat allerede er godt beskrevet gjennom flere tidligere undersøkelser (Børset 1979, Bergmann 1989, oppsummert i Gaarder et al. 2006) rapporteres utvidelsesområdet derfor kun som sammendrag samt kjerneområdebeskrivelser. Trolig finnes større arealer gammel naturskog også videre vestover i skog-myrmosaikkene på Raudbergkjølen som bør undersøkes. Dette er et mindre utvidelsesareal til Skograuberga naturreservat. Det består av en brem av skog rundt reservatets øst- og sørside, med dels slake skråninger, og dels en fuktig bekkedal. Ei større myr ligger midt i området. Skogen i utvidelsen er en tilnærmet ren granskog av temmelig høy produktivitet. Mye er av blåbærtype, men det er også en god del intermediær sumpskog, særlig langs bekken ved myra i øst der det er utviklet en høyproduktiv sumpskog på tjukke løsmasser med frodig høgstaudevegetasjon på bekkekanten. Hele området har en tung og kompakt, virkesrik og relativt gammel naturskog i aldersfase, som etter tidligere plukkhogstpåvirkning har stått urørt i lengre tid. Skogen er tett bestokket, kompakt, delvis fortsatt i en suksesjonsfase med relativt homogent og svakt sjiktet skogbilde i midtre del av lia inn mot reservatet. Det meste av området har likevel en mer variert skog, med brukbar sjiktning og god spredning på alder og dimensjoner, og med jevnlig innslag av trær på rundt år. Stort sett er dimensjonene likevel relativt moderate, og virkelig store dimensjoner mangler. Ganske vanlig er et noe fastvokst preg, som er et seint resultat av tidligere hogstpåvirkning. Den eldste skogen står i nordre del av lia opp fra myra i øst - heterogent skogbilde, godt sjiktet og delvis litt mer åpent enn ellers, den fastvokste skogen har gått i sammenbrudd og dannet mye læger i ulike stadier (men få gamle, kontinuitetsbrudd som følge av plukkhogster). Skogen i bekkedalen ved myra i øst skiller seg ut ved å ha et utpreget fuktig og høyproduktivt preg, og med tydelig gamle og grovbarkete, kvistrike trær i fuktig miljø har en her en rik lavflora av mange sjeldne skorpelav. Her er det imidlertid lite død ved. Lengst øst finnes et parti langs bekken som er beverpåvirket, og i dag består av mye åpne starrsumper. Artsmangfoldet i området er rikt, særlig mht skorpelav, i mindre grad også vedboende sopp (som preges av noe svak kontinuitet i død ved). Spesielt nede i bekkedalen ble det funnet mange sjeldne og kravstore skorpelav på gammel gran, med rimnål og taigabendellav som de mest spesielle. Her er miljøet svært fuktig, med bl.a. en del skrukkelav og groplav på greinene, der særlig sistnevnte er sjelden så langt øst i Midt-Norge. Til tross for at området har vært kjent i lang tid som et spesielt skogområde er det bare gjort spredte registreringer av sopp og lav her, mens insekter er noe bedre undersøkt ved hjelp av feller. Flere meget sjeldne billearter ble da funnet (se Gaarder et al. 2006). En rask tur inn i dalen mellom de to berga ga funn av kjukene Skeletocutis kuehneri (NT) og blodkjuke ( granvarianten ), begge nye for området og sistnevnte tidligere ikke kjent i Midt-Norge, og viser at det er mye uoppdaget i Skograuberga. I utvidelsesområdet fant vi 11 rødlistearter (taigabendellav CR, trollsotbeger VU, resten NT) (samt et mulig funn av granbendellav, men belegget har blitt borte), mens det tidligere er funnet minst 6 rødlistearter inne i reservatet. Av disse ble 2 lav funnet av oss også utenfor, mens 1 barksopp og 3 insekter kommer i tillegg. Samlet sett er det dermed kjent minst 16 rødlistearter fra Skograuberga, med stort potensial for betydelig flere ved nøyere undersøkelser. Området har store naturverdier, spesielt som et verdifullt utvidelsesområde til reservatet. Det forsterker verdiene der både ved å øke arealet, ved å tilføre en høyproduktiv og fuktig sumpskogs-/bekkedalgranskog som en ellers trolig ikke har innenfor reservatet, og ikke minst ved å gi området en bedre arrondering (og bufring) ved at grensa trekkes mer naturlig ut slik at bekkesøkkene og skogen på begge sider av bekkene inkluderes. Det er generelt et stort behov for å fange opp større arealer av den mellomboreale, høyproduktive, fuktige granskogen som dette området representerer. En betydelig landskapsøkologisk verdi ligger i trekløveret Storbekken - Skograuberga - Muru samlet, alle svært verdifulle områder i et områdekompleks som gjensidig forsterker hverandres kvaliteter gjennom sin nærliggende beliggenhet. Sett under ett vurderes utvidelsen til Skograuberga å ha store naturverdier, og forsterker ytterligere reservatet som nasjonalt verneverdig (***). Feltarbeid Utvelgelse og undersøkelsesområde Området inngår i arbeidet med økt skogvern på statens grunn. Området var ikke en del av det opprinnelige statskogprosjektet, men ble registrert på registrantenes eget initiativ i sammenheng med Muru-området, og seinere klargjort med DN.

2 Naturgrunnlag Kjerneområder I det følgende listes informasjon om de avgrensede kjernelokalitetene i området Skograuberga utv. Ø. Nummereringen referer til inntegninger vist på kartet. 1 Murubekken øvre Naturtype: Rik sumpskog - Rik sumpskog UTM: Ø:, N: BMVERDI: A Hoh: moh Areal: 63,74daa Lokaliteten er en bekkedal like øst for Skograuberga naturreservat. Her står en fuktig og høyproduktiv granskog. Det er dels blåbærskog, men nede langs bekken er det rikere med ganske frodig sumpskog og bekkekantskog med høgstaudevegetasjon. Skogen er en nokså tett og kompakt, virkesrik aldersfaseskog, med relativt god spredning på alder og dimensjoner. Tydelig gamle, grovbarkete og kvistrike trær av relativt høy alder (opptil ca år) er vanlige. Død gran er derimot bare ganske sparsomt tilstede, og da i hovedsak i tidlige nedbrytningsstadier. Skogen har et utpreget stabilt og fuktig lokalklima, og preges av en fuktighetskrevende lavflora på de gamle granene. Både skrukkelav og groplav finnes på trærne. Skorpelavfloraen er rik, med innslag av meget sjeldne arter. Taigabendellav (CR) ble funnet på minst 5 trær, mens rimnål (bare noen få funn i Midt-Norge) ble sett på ei gran. Bekkedalen er en høyproduktiv, utpreget fuktig, relativt gammel skog av en sjelden type, og med en rik lavflora inkludert internasjonalt sjeldne arter vurderes området som svært viktig - verdi A. 2 Skograuberga Ø Naturtype: Gammel barskog - Gammel granskog UTM: Ø:, N: BMVERDI: B Hoh: moh Areal: 124,02daa Dette er ei slak østvendt liside umiddelbart inntil Skograuberga naturreservat, med blåbærgranskog og noe sumpskog i søkkene. Skogen er en plukkhogd naturskog, med øvre trealder på rundt 200 år, men med ganske moderate dimensjoner stort sett. Delvis har skogen et fastvokst preg, et langvarig resultat av tidligere plukkhogster. Søndre del har et relativt homogent skogbilde, moderat sjiktet og bare spredt død ved. I nordre del har skogen derimot utviklet et mer naturskogsnært preg, den har åpnet seg som følge av lokale sammenbrudd, dannet mye død ved i ferske og midlere stadier, og har fått god sjiktning. Området har en temmelig produktiv, mellomboreal, eldre gran-naturskog som utgjør et viktig tilleggsareal til reservatet og forsterker verdiene i området. Skogstruktur og artsmangfold tilsier at området isolert sett er viktig - verdi B. Tabell: Artsfunn i Skograuberga utv. Ø. Kolonnen Totalt antall av art summerer opp antall funn innenfor området. 0 betyr at artsfunnet ikke er tallfestet, men begreper som mye, en del, sparsomt, spredt o.l. er brukt. Det store tallet i kolonnen Funnet i kjerneområde henviser til hvilke kjerneområder arten er funnet. Det lille tallet angir hvor mange funn som er gjort i hvert kjerneområde. 0 betyr tekstlig kvantifisering. Små tall uten kjerneområdenummer angir funn utenfor kjerneområder. Gruppe Vitenskapelig navn Norsk navn Rødlistestatus Totalt antall av art Funnet i kjerne-område (nr) Busk- og bladlav Alectoria sarmentosa Gubbeskjegg NT 1 2 Cavernularia hultenii Groplav Platismatia norvegica Skrukkelav 1 Skorpelav Bactrospora brodoi Taigabendellav CR Bactrospora corticola Granbendellav VU 1 1 Chaenotheca brachypoda Dverggullnål Chaenotheca gracillima Langnål NT Chaenothecopsis viridialba Rimnål NT Cyphelium karelicum Trollsotbeger VU Sclerophora coniophaea Rustdoggnål NT Sopp vedboende Climacocystis borealis Vasskjuke Inonotus leporinus Harekjuke NT Phellinus chrysoloma Granstokkjuke Phellinus nigrolimitatus Svartsonekjuke NT Phlebia centrifuga Rynkeskinn NT Pseudographis pinicola Gammelgranskål NT Veluticeps abietina Praktbarksopp

3 Tabell: Kriterier og verdisetting for kjerneområder og totalt for Skograuberga utv. Ø. Ingen stjerner (0) betyr at verdien for Kjerneområde Urørthet Dødved mengde Dødved kont. bartrær løvtrær Arter edelløvtrær Treslagsfordeling Variasjon Rikhet Størrelse Arrondering 1 Murubekken øvre *** * * ** * - * ** ** *** - - *** 2 Skograuberga Ø *** *** ** ** 0 - * * * ** - - ** Samlet verdi Totalt for Skograuberga utv. Ø *** *** ** ** * - * ** ** *** * *** *** Referanser Bergmann, H.H Inventering av verneverdig barskog i Nord-Trøndelag. Notat, upubl. Børset, A Inventering av skogreservater på statens grunn. Inst. for naturforvaltning, NLH. NF-rapp: 3/79: Gaarder, G., Fjeldstad, H., Hofton, T.H., Reiso, S. & Klepsland, J Biologisk mangfold i Lierne kommune. Miljøfaglig Utredning rapport 2007:11.

4 Skograudberga utvidelse øst (Lierne, Nord-Trøndelag). Areal 520daa, verdi *** 357 Murubekken 49 nordre Skograudberget 2 s mN 452 Naturfaglige registreringer i forbindelse med vern av skog på Statskog SF's eiendommer 2006 ± Verneforslag Alternativ grense Kjerneområder Tidligere registreringer Omr. for vurdering (DN2006) Eksisterende verneområder Målestokk 1: Ekvidistanse 20m Rutenett 1km WGS84, sonebelte 33 Kartgrunnlag N50 Produsert mE mE jele

5 Bilder fra området Skograuberga utv. Ø Skograubergene står dominerende opp i det ellers rolige taigalandskapet i Lierne. Her sett fra Murusjøen. Foto: Tom Hellik Hofton Gammel naturskog av gran fra nordlige del av kjerne 2, like utenfor reservatet. Foto: Tom Hellik Hofton Rik og fuktig sumpgranskog i Lierne utgjør en særegen og verdifull skogtype. Her et parti fra Murubekken kjerne 1, hvor bl.a. CR-arten taigabendellav ble funnet. Foto: Tom Hellik Hofton Nordre Skograuberget er en majestetisk kolle som reiser seg opp, her sett fra sørøst. Skogen nærmest i lia ligger utenfor reservatet og utgjør vårt kjerneområde 2. Foto: Tom Hellik Hofton