Høgbrenna Ø ** Referansedata. Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde. Tidligere undersøkelser. Beliggenhet

Transkript

1 Høgbrenna Ø ** Referansedata Fylke: Sør-Trøndelag Prosjekttilhørighet: Statskog 2006, DP3 Kommune: Holtålen Inventør: THH Kartblad: 1620 I Dato feltreg.: 10/09/2006, UTM: Ø:606151, N: Areal: 419 daa H.o.h.: moh Vegetasjonsone: Sørboreal Areal: 419 daa Vegetasjonseksjon: O1-Svakt oseanisk Sammendrag Lokaliteten består av en 1,7 km lang, relativt slak og jevnt hellende nordøstvendt liside opp fra Gaula, beliggende et par kilometer nedenfor Haltdalen sentrum, litt ovenfor utløpet av Lea. Lia er relativt homogen, men noen framstikkende brattere partier og flere mindre søkk med fuktige sig og småmyrer skaper litt variasjon. Utelukkende fattige barskogssamfunn finnes her. Det er glidende overganger mellom grandominert skog på blåbærmark, en litt glissen sumpskog i myrkanter og søkk, røsslyng-blokkebær-barblandingsskog, og bærlyng-barblandingsskog. Mye av området preges av velutviklet barblandingsskog der fordelingene av gran og furu varierer endel, men vanligvis med furu som hovedtreslag, delvis av temmelig produktiv og kompakt type. Blandingsskogen er uvanlig fint utviklet, med et godt flersjiktet skogbilde med en furugenerasjon på år som herskende i oversjiktet og med et uryddig under- og mellomsjikt av eldre gran. Tydelig gamle trær mangler imidlertid for det meste, selv om enkelte gammelfuruer også finnes. De mest produktive granskogene har et temmelig tett, kompakt, homogent og tildels ensaldret skogbilde, mest utpreget i liene ut mot Gaula. På fattigere mark blir granskogen straks eldre (aldersfase), skogbildet blir mer uryddig og flersjiktet, og det kommer inn et relativt høyt innslag av tildels tydelig gammel, seintvoksende gran (gjerne i sjiktet rundt 200 år). Skogen er gjennomgående fattig på død ved (gjelder både gran og furu), men enkelte grove gadd og læger av furu er visuelt slående. I forhold til mangelanalysen bidrar området i liten grad til å dekke inn viktige mangler, med unntak av at det er en generell underrepresentasjon av verneområder i lavlandet langs de store elvene i regionen. Områdets største kvaliteter ligger i at det her står et større areal gammelskog i lavlandet, og at dette er uvanlig velutviklet barblandingsskog med et sjeldent fint skogbilde. Særlig lavlandsutforminger av denne skogtypen har blitt sjeldne pga. skogbruket. Imidlertid er området utelukkende fattig, og bidrar ikke til å dekke inn den elveskogen som er hovedfokus å fange opp i skråningene langs Gaula. Biomangfoldmessig er området ganske svakt, med de viktigste verdiene knyttet til epifytter på gammel gran i sumpskog. 4 rødlistearter (alle NT) ble funnet. Området ligger i grensesjiktet mellom lokalt og regionalt verneverdig (*-**), men som følge av meget velutviklet barblandingsskog i lavlandet anses lokaliteten under noe tvil som regionalt verneverdig (**). Feltarbeid Området ble undersøkt av Tom H. Hofton 10. sept iløpet av en dag i godt vær. Hele området ble da rimelig godt dekket, lokaliteten er oversiktlig og lite komplisert, og alle artsgrupper vurderes som noenlunde brukbart undersøkt. Utvelgelse og undersøkelsesområde Området inngår i arbeidet med økt skogvern på statens grunn. Arbeidsgrenser for undersøkelsesområdet var på forhånd bestemt av Fylkesmannen i Sør-Trøndelag og Direktoratet for Naturforvaltning i samarbeid med Statskog SF. Det avgrensete området utgjør deler av undersøkelsesområdet Gaula sørside A på 896 daa. Søndre del av undersøkelsesområdet består av sterkere påvirket skog med ungskog og hogstflater, og er derofr ikke inkludert i det verneverdige området. Tidligere undersøkelser Statsallmenningene i Holtålen og Midtre Gauldal ble nøkkelbiotopkartlagt i perioden (Korbøl 2003). Det ble da ikke avgrenset noen biotoper innen Høgbrenna-området. En kjenner ikke til andre relevante naturfaglige undersøkelser. Beliggenhet Området ligger rett på sørsiden av Gaula i nedre deler av Holtålen kommune, 2-3 km nedenfor Haltdalen sentrum. Det avgrensete verneverdige området ligger mellom Gaula i nedkant og ei kraftlinje i overkant, og grenser til sterkere påvirket og lite interessant skog på alle kanter. Et lite parti dyrkamark (privat grunn) ligger midt i området på ei slette ut mot Gaula, og er ikke inkludert i området.

2 Naturgrunnlag Topografi Lokaliteten består av ei 1,7 km lang og meter bred nordøstvendt liside opp fra Gaula. Skråningen er jevn og moderat bratt, men et par brattere hellinger ut mot Gaula og en del grunne søkk med små myrdrag i bunnen skaper litt småskalavariasjon. Geologi Området ligger i Trondheimsfeltets sedimentære bergarter, og er fyllitt som delvis er grafittholdig (Sigmond et al. 1984). Imidlertid er så godt som hele området dekket av et ganske tykt overdekke av morenemateriale, slik at den rike berggrunnen ikke slår ut på vegetasjonen som overveiende er fattig. Klima Området ligger i overgangen mellom de tydelig kontinentalt pregete traktene inn mot Røros og de humide åstraktene utover mot Trondheimsfjorden. Lokaliteten har et relativt humid preg, og ligger i overgangen mellom svakt oseanisk (O1) og klart oseanisk (O2) vegetasjonsseksjon (Moen 1998). Vegetasjon og treslagsfordeling Lia har utelukkende fattige barskogssamfunn. Området mangler skarpe kontraster, og typisk er glidende overganger mellom ulike furu- og granskogstyper. Arealmessig er barblandingsskog av ulike overganger mellom røsslyng-blokkebærtype og bærlyngtype viktigst, med en overgangstype mellom de to som vanligst. For det meste er denne furudominert, selv om andelen gran-furu varierer. Lokalt har en også en produktiv furudominert barblandingsskog på blåbærmark. På blåbærmark går barblandingsskogen over i grandominert skog, delvis i form av en ganske kompakt og ren blåbærgranskog. Furu er ofte med et stykke inn i granskogen som spredte, eldre trær. Granskogen er særlig konsentrert til de brattere partiene ut mot Gaula. Det inngår en del knerot i blåbærskogen. I fuktige søkk kommer det raskt inn en litt glissen, lavproduktiv sumpskog av gran og noe furu. Noen små myrflekker finnes også et par steder i bunnen av slike søkk. Skogstruktur og påvirkning Barblandingsskogen er uvanlig fint utviklet. Tettheten varierer en del, for det meste er det en halvåpen skog, men det er også partier med et ganske kompakt og virkesrikt skogbilde. Skogen er for det meste godt sjiktet og med god spredning på alder og dimensjoner, med en furugenerasjon av (-200) år og i diameterklassen cm som herskende. Spredt står også en del eldre furu med tørre greiner og noe flate kroner, noen få opptil cm dbh og med alder kanskje rundt 250 år. Eldre trær enn dette mangler i stor grad. Et varierende undersjikt av gran bidrar til å skape den gode sjiktningen. Død ved er bare i liten grad tilstede, selv om det finnes enkelte furugadd og noen få furulæger, bl.a. noen fine gadd som bidrar til et naturskogsnært preg på området. Hele området er hardt gjennomhogd tidligere, noe som har ført til at tydelig gammel furu og død furu er mangelvare, men skogen har nå stått under fri utvikling ganske lenge. Granskogen i bratthellingene ut mot Gaula (de mest produktive delene av området) er hardt påvirket, for det meste i sein optimalfase, med et temmelig homogent og dårlig sjiktet skogbilde, liten spredning på alder og dimensjoner og mangel på gamle trær og død ved. Enkelte partier har et ganske ungt preg (tidlig optimalfase). Det meste av granskogen i området er imidlertid aldersfaseskog, med et oftest brukbart sjiktet skogbilde. På produktiv mark er granskogen temmelig tett og kompakt og har få gamle trær, dominert av år gamle trær og dbh rundt 25-30(-35) cm. På fattigere mark blir skogen straks åpnere og godt sjiktet, og det inngår et ganske høyt innslag av gammel, seintvoksende gran med grov sprekkebark. En del trær er sikkert over 200 år, særlig i sumpskog. Dødved (både gran og furu) finnes derimot bare sparsomt. Kjerneområder Det ble ikke avgrenset kjerneområder på lokaliteten Høgbrenna Ø Artsmangfold Området er hardt preget av tidligere plukkhogster, som har ført til at skogen er fattig på dødved (både gran og furu) og biologisk gamle trær av furu. Artsmangfoldet av vedlevende arter er derfor fattig og utarmet. Derimot er det noe bedre stilt med gammel, levende gran, og dette substratet har enkelte signal- og rødlistearter. Viktigste biomangfoldverdier ligger trolig i fuktighetskrevende epifytter på gammel gran, bl.a. i sumpskogssøkk. Tabell: Artsfunn i Høgbrenna Ø. Kolonnen Totalt antall av art summerer opp antall funn innenfor området. 0 betyr at artsfunnet ikke er tallfestet, men begreper som mye, en del, sparsomt, spredt o.l. er brukt. Det store tallet i kolonnen Funnet i kjerneområde henviser til hvilke kjerneområder arten er funnet. Det lille tallet angir hvor mange funn som er gjort i hvert kjerneområde. 0 betyr tekstlig kvantifisering. Små tall uten kjerneområdenummer angir funn utenfor kjerneområder. Gruppe Vitenskapelig navn Norsk navn Rødlistestatus Busk- og bladlav Alectoria sarmentosa Gubbeskjegg NT Totalt antall av art Funnet i kjerne-område (nr)

3 Gruppe Vitenskapelig navn Norsk navn Rødlistestatus Totalt antall av art Funnet i kjerne-område (nr) Skorpelav Chaenotheca subroscida Sukkernål 5 5 Gyalecta friesii Huldrelav NT 2 2 Sopp vedboende Climacocystis borealis Vasskjuke 1 1 Cystostereum murrayi Duftskinn NT 2 2 Pseudographis pinicola Gammelgranskål NT 4 4 Avgrensing og arrondering Samlet sett er lokaliteten ganske godt avgrenset og arrondert, som ei rimelig helhetlig liside opp fra Gaula. Imidlertid er gradienten fra elva opp til kraftlinja ganske kort. Dessuten sørger dyrkamarka på sletta ut mot Gaula for at området ikke kan fange opp hele strekket ut mot elva, noe som bryter gradienten og skaper en noe dårligere arrondering enn ønskelig. Andre inngrep Som området nå er avgrenset er det ikke nyere inngrep innenfor området. Det grenser imidlertid til dyrket mark i vest, ei kraftlinje i overkant, og det er også et oppdyrket parti på ei slette ut mot Gaula. Vurdering og verdisetting Dette er et mindre restområde av gammelskog i lavlandet langs Gaula. I så måte er området relativt viktig i seg selv, siden eldre skogpartier av denne størrelsen langs hovedvassdragene er relativt sjeldne. De viktigste kvalitetene ligger i at her står et større areal gammelskog i lavlandet, og at dette er en uvanlig velutviklet barblandingsskog med et sjeldent fint skogbilde. Særlig lavlandsutforminger av denne skogtypen har blitt sjeldne pga. skogbruket. Imidlertid er området utelukkende fattig, og skogen er fattig på viktige nøkkelelementer pga. tidligere plukkhogster, noe som har ført til et temmelig fattig artsmangfold. I forhold til mangelanalysen (Framstad et al. 2002, 2003) bidrar området i liten grad til å dekke inn viktige mangler, med unntak av at det er en generell underrepresentasjon av verneområder i lavlandet langs de store elvene i regionen. Imidlertid bidrar ikke lokaliteten til å dekke inn den elveskogstypen som er hovedfokus å fange opp i skråningene langs Gaula. Som type betraktet har Høgbrenna Ø klare og viktige kvaliteter i kraft av å være meget velutviklet barblandingsskog som nå har ligget ganske lenge uten inngrep. Selv om området er ganske svakt biomangfoldmessig, og ikke bidrar til å fange opp spesielt viktige skogtyper, vurderes derfor området under noe tvil som regionalt verneverdig (**). Tabell: Kriterier og verdisetting for kjerneområder og totalt for Høgbrenna Ø. Ingen stjerner (0) betyr at verdien for kriteriet er fraværende/ ubetydelig. Strek (-) betyr ikke relevant. Se ellers kriterier for for verdisetting i metodekapittelet. Kjerneområde Totalt for Høgbrenna Ø Urørthet Dødved mengde Dødved kont. bartrær løvtrær Arter edelløvtrær Treslagsfordeling Variasjon Rikhet Størrelse Arrondering ** * 0 ** 0 0 * * 0 * * *** ** Samlet verdi Referanser Framstad, E., Økland, B., Bendiksen, E., Bakkestuen, V., Blom, H. & Branderud, T. E Liste over prioriterte mangler ved skogvernet. - NINA oppdragsmelding pp. Framstad, E., Økland, B., Bendiksen, E., Bakkestuen, V., Blom, H. og Brandrud, T.E., Evaluering av skogvernet i Norge. Fagrapport 54, NINA. 146 s. Korbøl A Nøkkelbiotoper og hensynsområder i statskoger og statsallmenninger i Midt-Norge. Delrapport 2. Prevista rapport 3/2003. Moen, A., Nasjonalatlas for Norge: Vegetasjon. Statens kartverk, Hønefoss, 199 s. Sigmond, E.M.O., Gustavson, M. & Roberts, D Berggrunnskart over Norge - M 1: 1 million. Norges Geologiske Undersøkelse.

4 Høgbrenna Ø (Holtålen, Sør-Trøndelag). Areal 419daa, verdi ** engan Leset Lesetmoen Yset 295 Yset- moan 6980 Høgbrenna Gladhaugen 447 Gaula 452 Øvindmo mN Naturfaglige registreringer i forbindelse med vern av skog på Statskog SF's eiendommer 2006 ± Verneforslag Alternativ grense Kjerneområder Tidligere registreringer Omr. for vurdering (DN2006) Eksisterende verneområder Målestokk 1: Ekvidistanse 20m Rutenett 1km WGS84, sonebelte 32 Kartgrunnlag N50 Produsert Lit mE mE

5 Bilder fra området Høgbrenna Ø Velutviklet, godt sjiktet og relativt gammel barblandingsskog er sjelden i lavlandet og er hovedbegrunnelsen for områdets verdi. Foto: Tom Hellik Hofton Søkk med småmyrer og sumpskog skaper variasjon. Foto: Tom Hellik Hofton Myr i øvre del nord i området. Foto: Tom Hellik Hofton Noen graner i sumpogspartiene har betydelig alder. Foto: Tom Hellik Hofton