Furuberget ligger på åspartiet ca 7 km sørvest for Ljørdal i Trysil kommune rett sør for vegen mellom Ljørdal og Trysil.

Transkript

1 Furuberget ** Referansedata Fylke: Hedmark Prosjekttilhørighet: Statskog 2004, DP 2 Kommune: Trysil Inventør: SRE Kartblad: 2117 I Dato feltreg.: UTM: Ø:375000, N: Areal: 4314 daa H.o.h.: moh Vegetasjonsone: Nordboreal Vegetasjonseksjon: OC-Overgangsseksjon Sammendrag Furuberget ligger på åspartiet mellom Ljørdal og Trysil, ca 7 km sørvest for Ljørdal. Det undersøkte området består av topppartiet, samt de slake nord, øst og sør vendte lisidene ned fra Furuberget og den østvendte lisiden ned fra Storberget. Topografien er rolig og veksler mellom skogkledde lier og flere store bakkemyrer. Vegetasjonen i området er fattig og skogen er overveiende glissen og lite produktiv barblandingsskog. Skogen bærer preg av tidligere gjennomhogster, noe som gir seg utslag i en generell svak kontinuitet i død ved. Nøkkelelementer som død ved og gamle trær finnes allikevel spredt og gir grunnlag for flere krevende gammelskogsarter knyttet til både furu og gran. To kjerneområder er avgrenset med en noe større konsentrasjon av nøkkelelementer enn ellers i det registrerte området. Lite nyere påvirkning, treslagsvariasjon og forekomst av flere krevende arter er positive elementer. Relativt lite areal, lav produktivitet og ugunstig arrondering er negative trekk. På bakgrunn av dette er Furuberget vurdert til regionalt verneverdig (**). Feltarbeid Feltarbeidet ble utført på ett dagsverk av Sigve Reiso. Tidspunkt og værets betydning Registreringen ble foretatt i begynnelsen av juli og skulle være et gunstig tidspunkt med tanke på karplanter. Juli kan være for tidlig på sesongen for flere ettårige sopp, som først utvikler fruktlegemer senere på sesongen. Været hadde ingen betydning for feltarbeidet. Utvelgelse og undersøkelsesområde Undersøkelsesområdet er valgt ut for registrering av Statskog, Direktoratet for naturforvaltning og Fylkesmannen i Hedmark. Grensene for undersøkelsesområdet stemmer i grove trekk overens med det endelige avgrensingsforslaget. Tidligere undersøkelser Området er tidligere undersøkt i forbindelse med nøkkelbiotopregistreringer på Statskog sine eiendommer i Trysil (Solås 2000b). Fire nøkkelbiotoper og et hensynsområde ble registert rundt Furuberget. Nøkkelbiotopene består av gammel granskog og alle ble verdisatt til lokalt viktig (C). Hensynsområdet dekker store deler av gammelskogen på toppområdene rundt Furuberget, Storberget og Bjønnberget. Beliggenhet Furuberget ligger på åspartiet ca 7 km sørvest for Ljørdal i Trysil kommune rett sør for vegen mellom Ljørdal og Trysil. Naturgrunnlag Topografi Området består av toppområdet og de slake nord, øst og sør vendte lisidene ned fra Furuberget (802 moh) og den østvendte lisiden ned fra Storberget (792 moh). Nord for Furuberget heller terrenget slakt nordøstover mot Bjønnbergsetra og veien mellom Ljørdal og Trysil. Topografien er rolig og veksler mellom skogkledde lier og flere store bakkemyrer. Sør og øst for Furuberget og øst for Storberget faller terrenget noe brattere ned mot Bjønniversmyra (650 moh). Hele området rundt Furuberget drenerer østøver mot Ljøra. Geologi Bergrunnen består av sandstein som gir grunnlag for en fattig flora. Løsmassene i området består av sammenhengende morenedekke, stedvis med stor mektighet (NGU 2004). Vegetasjonsgeografi Vegetasjonseksjon: OC-Overgangsseksjon, vegtasjonsone: nordboreal 100% (4310 daa). Nordboreal, overgangsseksjon (Moen 1998)

2 Økologisk variasjon Fattige og tørre vegetasjonstyper dominerer i området. Den åpne glissne skogen på toppområdet gir grunnlag for en relativt tørr skogtype. Noe mer fuktig lokalmiljø finnes i granlommene i lisidene og mellom myrene. Produktiv skog og rike vegetasjonstyper mangler i området. Den økologiske variasjonen vurderes som liten. Vegetasjon og treslagsfordeling Området preget av fattige vegetasjonstyper. Toppartiene av Furuberget og Storberget er glissent tresatt av småvokst barblandingsskog med et stort bjørkeinnslag. Vegetasjonen domineres av bærlyng med innslag av røsslyng-blokkebærskog. På sørsiden av Furuberget på ca 740 moh. inngår et parti med mer produktiv bærlyngskog med relativt grovvokst furuskog i kontrast til den mer småvokste furuskogen mot toppartiet. Nedover i liene blir skogen mer produktiv og grandominert. Her veksler vegetasjonen mellom bærlyngskog og blåbærgranskog. Myrene i området er av fattig type dominert av arter som multe, bjønnsjegg og duskull. Skogstruktur og påvirkning Glissen småvokst gammel barblandingsskog i aldersfase dominerer på toppområdene rundt Furuberget og Storberget. Det fattige naturgrunnlaget og høyden over havet resulterer i en lavproduktiv småvokst skog. Skogen er godt sjiktet med enkelte gamle vridde furutrær med innslag av småvokst gran som spredte trær og smågrupper. Bjørkeinnslaget er stort, særlig mot toppartiene. Død finnes kun spredt og da mest i form av furugadd og enkelte læger av gran. Få hogstspor er synlige i området i dag, men lite død ved og få gamle trær tyder på påvirkning i form av tidligere plukkhogster. Nedenfor toppartiet sør for Furuberget inngår et parti med mer produktiv furuskog. Her er trærne mer høyvokste og av grovere dimensjoner en på det skrinnere toppartiet. Skogen domineres av furu men har en del gran i undersjiktet. Spesielt for dette området er et større innslag av furugadd og læger enn ellers i det undersøkte området. Flere grove gamle furugadd står spredt og endel gamle og godt nedbrutte og kan ses som forhøyninger i lyngen. Noen få helt ferske læger etter vindfall finnes også spredt. Dårlig spredning i nedbrytningsstadier av gadd og læger, samt flere gamle stubber og få virkelig gamle trær, tyder på tidligere gjennomhogster også her. Myrholmene rundt Furukjølen er preget av glissen plokkhogstpreget granskog i aldersfase, med noe furu og bjørk i myrkantene. Skogen er godt sjiktet og har innslag av flere grove gamle grantrær. Av død ved finnes det spredt med gadd og flekkvis bra med læger. Selv om alle nedbrytningsstadiene er representert er det en klar dominans av ferske læger. Noe større konsentrasjon av død ved og gamle trær finnes i kjerneområde 1. I de nedre og bratteste delene av liene over Bjønniversmyra og Bjønnmyra er skogen preget av noe mer produktiv granskog. Skogen er tydelig mer påvirket enn skogen ved Furukjølen. Store deler av lia over Bjønnmyra er skog i ungdomsfase etter tidligere flatehogst. Sør for flata over Bjønniversmyra kommer det inn mer kompakt eldre granskog i sen optimalfase som er tydelig påvirket av tidligere plukkhogster med relativt lite død ved og få gamle trær. Kjerneområder I det følgende listes informasjon om de avgrensede kjernelokalitetene i området Furuberget. Nummereringen referer til inntegninger vist på kartet. 1 Furuberget N Naturtype: Urskog/gammelskog - Granskog UTM: Ø:374700, N: BMVERDI: B Hoh: moh Areal: 111,3daa Slak nordøstvendt li mellom to større myrer. Østlige deler av området er tidligere registrert som nøkkelbiotop (Solås 2000b). Området består hovedsaklig av glissen godt sjiktet eldre granskog med enkelte furutrær spredt. Bjørkeinnslaget er stort, spesielt i myrkanter. Vegetasjonen domineres av blåbærskog med noe røsslyng-blokkebær i fuktige søkk. Granskogen er noe tettere lengst nord i området og blir gradvis mer glissen opp mot Furuberget. Området har stort innslag av gamle grantrær, gadd og flekkvis endel læger. Alle nedbrytningsstadier av læger er representert men de tidlige stadiene dominerer. Spor av tidligere plukkhogst finnes i hele området. Området har forekomst av flere krevende gammelskogsarter både knyttet til død ved og gamle trær. Arter som svartsonekjuke, kjøttkjuke og duftskinn er registrert på læger av gran. Rynkeskinn og granrustkjuke er registrert i området fra tidligere (Solås 2000b). Knyttet til gamle grantrær ble skorpelaven gråsotbeger, samt soppen gammelgranskål registrert. Området skiller seg lite fra omkringliggende skog, men har en noe større forekomst av nøkkelelementer og rødlistede arter. 2 Furuberget S Naturtype: Urskog/gammelskog - Furuskog UTM: Ø:375200, N: BMVERDI: C Hoh: moh Areal: 158,9daa Svak sørøstvendt helling på sørsiden av Furuberget. Området er preget av eldre furuskog med endel småvokst gran i busksjikt. Frodig bærlyngskog dominerer vegetasjonen. Furuskogen i området er mer grovvokst enn på toppområdet og flere eldre relativt grove furuer finnes spredt. Området preges også av flere grove furugadd og spredt med godt nedbrutte og enkelte ferske læger. Tidligere hogstpåvirkning er trolig årsaken til brudd i død ved kontinuiteten. Svarsonekjuke, Skeletocutis lenis og furustokkjuke ble alle påvist på furu i området. Eldre furuskog med nøkkelelementer som død ved og gamle trær er sjeldent i kommunen og området er derfor av lokal interesse.

3 Artsmangfold Til tross for tidligere påvirkning har Furuberget i dag spredt med viktige nøkkelelementer som gamle trær, læger og gadd. Dette gir grunnlag enkelte krevende gammelskogsarter knyttet til både furu og gran. I partier dominert av gran er mer vanlige rødlistearter som svartsonekjuke (DC), granrustkjuke (DC), duftskinn (DC) og rynkeskinn (DC) spredt forekommende på liggende død ved. Disse funnene er hovedsakelig gjort i de lavereliggende, mer produktive delene av liene. Få arter ble funnet i de skrinne toppområdene. Rynkeskinn og granrustkjuke ble ikke registrert ved årets feltarbeid, men to funn av rynkeskinn og ett av granrustkjuke er tidligere registrert ved nøkkelbiotopregistreringer i området (Solås 2000b). På gamle grantrær og grangadd er den rødlistede soppen gammelgranskål påvist i kjerneområdet Furuberget N. De mange gamle døende grantrærne i området danner gode substrater for arten. Innslaget av gamle grantrær rundt Furuberget gir også grunnlag for en relativt rik skorpelavflora. Enkeltfunn av krevende arter som trollsotbeger og gråsotbeger bør nevnes som spesielt interessante. Begge artene er knyttet til områder med god kontinuitet i gamle grantrær. Sør for Furuberget er flere signalarter knyttet til furu påvist. Gamle trær og død ved av furu er relativt sjeldent i kommunen. Selektiv hogst av furu fra lang tid tilbake har ført til mangel på død ved over store områder. Forekomsten av gamle trær med furustokkjuke, samt furulæger med svartsonekjuke (DC) og Skeletocutis lenis er derfor lokalt interessante funn. Tabell: Artsfunn i Furuberget. Kolonnen Totalt antall av art summerer opp antall funn innenfor området. 0 betyr at artsfunnet ikke er tallfestet, men begreper som mye, en del, sparsomt, spredt o.l. er brukt. Det store tallet i kolonnen Funnet i kjerneområde henviser til hvilke kjerneområder arten er funnet. Det lille tallet angir hvor mange funn som er gjort i hvert kjerneområde. 0 betyr tekstlig kvantifisering. Små tall uten kjerneområdenummer angir funn utenfor kjerneområder. Gruppe Vitenskapelig navn Norsk navn Rødlistestatus Totalt antall av art Funnet i kjerne-område (nr) Busk- og bladlav Hypogymnia bitteri Granseterlav Lobaria pulmonaria Lungenever 1 Skorpelav Cyphelium inquinans Gråsotbeger Cyphelium karelicum Trollsotbeger 1 Sopp vedboende Cystostereum murraii Duftskinn DC Leptoporus mollis Kjøttkjuke Phellinus chrysoloma Granstokkjuke Phellinus ferrugineofuscus Granrustkjuke DC Phellinus nigrolimitatus Svartsonekjuke DC Phellinus pini Furustokkjuke 1 Phlebia centrifuga Rynkeskinn DC 1 Pseudographis pinicola Gammelgranskål DC 2 Skeletocutis lenis 1 Avgrensing og arrondering Avgrensningen omfatter store deler av toppområdet rundt Furuberget og har stort sett en gunstig arrondering mot hardere påvirket ungskog i lisidene østover og sydover. Noe ungskog er riktignok inkludert nederst i lisiden over Bjønnmyra for å få en best mulig arrondering av den eldre granskogen lenger sør i lia over Bjønniversmyra. Vest for Furuberget danner eiendomsgrensen et ugunstig innhakk og store deler av den vestvendte lisidene av Furuberget og Storberget faller utenfor verneforslaget. Den vestvendte lisiden av Furuberget er i sin helhet registrert som nøkkelbiotop med funn av flere krevende arter (Bergmann 2000). Også store deler av vestsiden på Storberget er registrert som nøkkelbiotop. Muligheten for å innlemme disse to områdene i avgrensningen bør derfor undersøkes, både for å få en bedre arrondering på verneområdet og for å øke areal gammelskog med påviste verdier. Det er også mulig å binde området sammen med Granåsen (se egen beskrivelse), som har sin sørlige grense noen hundre meter nord for nordgrensen av Furuberget. Arealet mellom de to områdene består stort sett av eldre plukkhogstpåvirket granskog og større myrområder. En slik sammenslåing vil føre til et meget stort verneområde på rundt daa. To kjerneområder er avgrenset, der kun kjerneområdet Furuberget N overlapper med tidligere registrert nøkkelbiotop (Solås 2000b). De andre nøkkelbiotopene som er registrert i området skiller seg så lite fra skogen ellers på Furuberget at de i denne sammenheng ikke er avgrenset som egne kjerneområder. Vurdering og verdisetting Området rundt Furuberget representerer en sammenhengende rest av naturskogpreget topparti. Området er typisk for høyereliggende skog i regionen, med glissen lavproduktiv eldre barblandingsskog. Det er liten spennvidde i vegetasjonstyper og kun fattige typer er representert. Skogen bærer preg av tidligere gjennomhogster, noe som gir seg utslag i en generell svak kontinuitet i død ved. Nøkkelelementer som død ved og gamle trær finnes allikevel spredt i hele området og gir grunnlag for et typisk mangfold av krevende gammelskogsarter, der flere av de vanligste rødlisteartene inngår.

4 Vest for Furuberget danner eiendomsgrensen et ugunstig innhakk og store deler av den vestvendte lisiden av Furuberget og Storberget faller utenfor avgrensingen. Dette gir en ugunstig arrondering og trekker verdien på området noe ned. Området oppfyller ingen mangler ved dagens skogvern slik det fremstår i dag (Framstad et al. 2002, 2003). Fattig, høyereliggende barskog på et relativt lite areal, er ikke av høyeste prioritet i vernearbeidet. Høyereliggende barskog er også relativt godt fanget opp i andre eksisterende og vurderte verneområder i nærheten (Smoldalen og Granåsen). Eldre furuskog er riktignok dårlig representert og forekommer kun i deler av Smoldalen (se egen beskrivelse). En mulig sammenbinding av Furuberget med Granåsen i nord bør vurderes. En slik sammenslåing vil øke arealet av det samlede verneområdet til et såkalt storområde (større enn daa), som er en av de påviste manglene ved dagens skogvern. De to områdene utfyller også hverandre godt variasjonsmessig, ved at Furuberget representerer fattig barblandingsskog med et stort furuinnslag og Granåsen representerer et mer humid og produktivt granskogsområde. Nærhet til andre større naturskogsområder vil trolig også ha en gunstig effekt på langtidsoverlevelsen av gammelskogsartene i området. Nærhet til andre populasjoner og egnet habitat vil motvirke isolering og være med på å sikre levedyktige bestander i fremtiden. Lite nyere påvirkning, treslagsvariasjon og forekomst av flere krevende arter er positive elementer. Relativt lite areal, lav produktivitet og ugunstig arrondering er negative trekk. På bakgrunn av dette er Furuberget vurdert til regionalt verneverdig (**). Tabell: Kriterier og verdisetting for kjerneområder og totalt for Furuberget. Ingen stjerner (0) betyr at verdien for kriteriet er fraværende/ ubetydelig. Strek (-) betyr ikke relevant. Se ellers kriterier for for verdisetting i metodekapittelet. Kjerneområde Urørthet Dødved mengde Dødved kont. Gamle bartær Gamle løvtrær Arter Gamle edelløvtrær Treslagsfordeling Variasjon Rikhet Størrelse Arrondering 1 Furuberget N ** ** ** *** * - * * * ** - - ** 2 Furuberget S * * * ** * - * * - * - - * Totalt for Furuberget ** ** * ** * - * * 0 ** ** ** ** Samlet verdi Referanser Bergmann C. Registrering av nøkkel- og restaureringsbiotoper, Trysil Skog. NORSKOG og WWF-Rapport Skog Nr Framstad, E., Økland, B., Bendiksen, E., Bakkestuen, V., Blom, H. & Branderud, T. E Liste over prioriterte mangler ved skogvernet. - NINA oppdragsmelding pp. Framstad, E., Økland, B., Bendiksen, E., Bakkestuen, V., Blom, H. og Brandrud, T.E., Evaluering av skogvernet i Norge. Fagrapport 54, NINA. 146 s. Moen, A., Nasjonalatlas for Norge: Vegetasjon. Statens kartverk, Hønefoss, 199 s. NGU Berggrunnen i Norge N250: Solås, A Nøkkelbiotoper og hensynsområder i statsskogene i Trysil. Ressursdata-rapport nr s.

5 Furuberget, (Trysil). Grenser for verneverdig skogområde. Vikjølen Bjørnbergssætra Lerbekken Furukjølen Bjørnberget Furuberget 802 Bjørnmyra Storberget 792 Stenbekken Litlberget 726 Verneforslag Alternativ grense Kjerneområder Tidligere registreringer Omr. for vurdering (DN 2004) Eksisterende verneområder ± Ekvidistanse Målestokk 1: Rutenett 1km 20m

6 Bilder fra området Furuberget Glissen småvokst skog fra toppområdet av Furuberget. Foto: Sigve Reiso Eldre granskog med noe død ved. Bildet er fra kjerneområde nr. 1. Foto: Sigve Reiso Noe grovere furuskog med innslag av gadd fra kjerneområde 2. Foto: Sigve Reiso Eldre furuskog i myrkant nordøst for Furuberget Foto: Sigve Reiso