Stubbengåsen * Referanse:

Transkript

1 Stubbengåsen * Referanse: (Weblink: Referansedata Fylke: Sør-Trøndelag Prosjekttilhørighet: Frivilligvern 2011 Kommune: Agdenes Inventør: GGA, KAB Kartblad: 1521 I Dato feltreg.: , H.o.h.: moh Vegetasjonsone: mellomboreal 100% (140 daa) Areal: 143 daa Vegetasjonseksjon: O2-Klart oseanisk Sammendrag Stubbengåsen ligger ca 5,5 kilometer ovenfor utløpet av Ingdalselva, på sørsida av Trondheimsfjorden vel ei mil nord for Orkanger. Lokaliteten ligger i den nordvest vendte lisida på sørøstsiden av Ingdalselva. Lia er nokså bratt skrånende og med en noe grunn dal, med et litt slakere parti midtveis der det er dannet ei bakkemyr. Opp mot toppen og i sør er det noe mer knausete, ellers er lia forholdsvis homogen. Lokaliteten er forholdsvis liten og strekker seg ca meter langs Ingdalselva. Høydegradienten strekker seg fra ca 145 meter over havet til ca 290 moh lengst opp i lia. Stubbengåsen er rende skog i grenseområdene både i nordøst, øst og i sør. Vegetasjonen er dominert av blåbærgranskog og til dels småbregnegranskog. Enkelte steder i forsenkninger i terrenget er det innslag av noe fattig gransumpskog. I sørvest og i de øvre deler mot øst er det en del røsslyng-blokkebærfuruskog. Tresjiktet er i de sentrale deler av lokaliteten dominert av gran og med et sparsomt innslag av bjørk. Rogn er meget sparsomt representert. I partiene med røsslyng-blokkebærfuruskog dominerer furu, men stedvis er det også en del gran og noe bjørk. I granskogen er det mange spor etter stubber og sjiktningen er stort sett dårlig. Enkelte steder er skogen mer glissen og ganske godt sjiktet, delvis som en følge av små fuktdrag. Skogen er hovedsakelig i optimalfase, men enkelte partier er kommet i aldersfase. Alder ligger trolig mye rundt 60 år og dimensjonene rundt cm i brysthøydediameter. Eldre og skog som har mer naturskogspreg. Innslaget av død ved er generelt sparsomt og kontinuiteten i død ved er lav. Av størst artsinteresse er funn av granbendellav som står som sårbar (VU) på den norske rødlista fra Ellers ble rødlisteartene huldrelav (nær truet, NT) og gubbeskjegg (NT) funnet. Andre arter er ett funn av sølvnever på en død rogn og vasskjuke og piggbroddsopp på død og døende ved av gran. Området må sies å være relativt artsfattig. råde som har tilsvarende verdier som resten av de registrerte boreale regnskogsområdene langs Ingdalselva er verdiene knyttet til boreal regnskog marginale og ligger i grenseland for å falle inn under typen. Det er allikevel valgt å vektlegge tilhørigheten til boreal regnskog som såpass viktig at den til tross for liten størrelse, svakt artsmangfold og dårlig utviklede gammelskogsverdier vurderes som verneverdig. I henhold til mangelanalysen for skogvern i Norge (Framstad 2002,2003,2010) fyller Stubbengåsen bare i liten grad opp de generelle og regionale manglene knyttet til kystgranskog. Stubbengåsen vurderes samlet som lokalt verneverdig (*). Feltarbeid Feltarbeidet ble gjennomført av Kim Abel (BioFokus) den Tid brukt i felt var ca ett dagsverk. Været var overskyet og var ingen hindring for en effektiv registrering. Tidspunkt på året var gunstig for å fange opp karplanter, lav, vedboende sopp og til dels markboende sopp. Utvelgelse og undersøkelsesområde Området inngår i arbeidet med frivillig vern av skog i regi av Direktoratet for naturforvaltning, og omfatter et lite parti av en nordvestvendt og bratt liside på sørøstsiden av Ingdalselva i Agdenes kommune. Tidligere undersøkelser Utredningsområdet ble undersøkt tilknyttet Direktoratet for naturforvaltning sine registreringer av boreal regnskog i Midt- Norge på midten av 1990-tallet (Gaarder et al. 1997). Det ble da avgrenset et område på 90 dekar (se deres lokalitet nr 1), med verdi som et to-stjerners typeområde **T. Lokaliteten ble senere oppsøkt av Geir Gaarder i 2004 i forbindelse med reinventeringer (Gaarder et al. 2005b) og nedjustert til et en-stjerners typeområde *T på grunn av hogst i de meste verdifulle delene. I samme dalføre ligger det også to andre lokaliteter med boreal regnskog.

2 Beliggenhet Undersøkelsesområdet ligger ca 5,5 kilometer ovenfor utløpet av Ingdalselva, på sørsida av Trondheimsfjorden vel ei mil nord for Orkanger. Lokaliteten ligger i den nordvest vendte lisida på sørøstsiden av Ingdalselva. Naturgrunnlag Området ligger i ei nokså bratt skrånende li i overkant av elva. Det er her en noe grunn dal, med et litt slakere parti midtveis der det er dannet ei bakkemyr. Opp mot toppen og i sør er det noe mer knausete, ellers er lia forholdsvis homogen. Geologi Det er stort sett granittisk gneis i dette området (Sigmond et al. 1984). Vegetasjonseksjon: O2-Klart oseanisk, vegtasjonsone: mellomboreal 100% (140 daa). Lokaliteten er plasssert i O2-klart oseanisk vegtasjonssone av Moen (1998). Den ligger samtidig trolig i sin helhet i mellomboreal vegetasjonssone. Klima Plasseringen i en nordvestvendt li i en elvedal gir gunnlag for gode fuktighetsforhold. Økologisk variasjon Den økologiske variasjonen er forholdsvis lav. Spennet i høydegradient bidrar noe til variasjon ved at skogtypen forandrer seg fra elva og opp til åskammen. Fuktighetsforholdene varierer forholdsvis lite, men de fuktige søkkene står i noe kon- omårdet. Vegetasjon og treslagsfordeling Vegetasjonen er dominert av blåbærgranskog og til dels småbregnegranskog. Enkelte steder i forsenkninger i terrenger er det innslag av noe fattig gransumpskog. I sørvest og i de øvre deler mot øst er det en del røsslyng-blokkebærfuruskog. Tresjiktet er i de sentrale deler av lokaliteten dominert av gran og med et sparsomt innslag av bjørk. Rogn er meget sparsomt representert. I partiene med røsslyng-blokkebærfuruskog dominerer furu, men stedvis er det også en del gran og noe bjørk. Skogstruktur og påvirkning I granskogen er det mange spor etter stubber og sjiktningen er stort sett dårlig. Enkelte steder er skogen mer glissen og ganske godt sjiktet, delvis som en følge av små fuktdrag. Skogen er hovedsakelig i optimalfase, men enkelte partier er kommet i aldersfase. Alder ligger trolig mye rundt 60 år og dimensjonene rundt cm i brysthøydediameter. Eldre og skog som har mer naturskogspreg. Innslaget av død ved er generelt sparsomt og kontinuiteten i død ved er lav. Trolig har Skogen helt i vest i lisidene opp mot Kringlåthaug er kun observert på avstand, men det var ingen tegn til nye hogstinngrep i det området. Skogen er en barblandingsskog dominert av gran og trolig i aldersfase/optimalfase. Kjerneområder I det følgende listes informasjon om de avgrensede kjernelokalitetene i området Stubbengåsen. Nummereringen referer til inntegninger vist på kartet. 1 Stubbengåsen Naturtype: Kystgranskog - Ren granskog med lite lauvtrær BMVERDI: C Areal: 82,1daa Hoh: moh Innledning: Lokaliteten er opprinnelig registrert i forbindelse med Direktoratet for naturforvaltning sine registreringer av boreal regnskog i Midt-Norge på midten av 1990-tallet. I 2004 ble den reinventert av Geir Gaarder som ett av 23 områder som Direktoratet for naturforvaltning ønsket en oppdatert status på når det gjelder naturverdier og inngrepssituasjon. Den ble da redusert i størrelse etter at de mest verdifulle delene av lokaliteten var hogd. I 2011 ble denne lokaliteten, i tillegg til et noe større utredningsområde, undersøkt av Kim Abel fra BioFokus i forbindelse med kartlegging av skogområder lagt frem for frivillig vern på oppdrag fra Direktoratet for naturforvaltning. Denne lokaliteten har i den forbindelse fått justert grensene noe, men innholdet er i hovedsak det samme. Beliggenhet og naturgrunnlag: Storvokst granskog i en nordvestvendt skråning ned mot Ingdalselva, ca. 5 km sørvest for Ingdal. Stubben- skog i grenseområdene både i nordøst, øst og i sør. I granskogen er det mange spor etter stubber og sjiktningen er stort sett dårlig. Enkelte steder er skogen mer glissen og ganske godt sjiktet, delvis som en følge av små fuktdrag. Skogen er hovedsakelig i optimalfase, men enkelte partier er kommet i aldersfase. Alder ligger trolig mye rundt 60 år og dimensjonene rundt cm i brysthøydediameter. Eldre og

3 naturskogspreg. Innslaget av død ved er generelt sparsomt og kontinuiteten i død ved er lav. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Naturtypen utgjøres av kystgranskog, utforming ren granskog med lite lauvtrær. Vegetasjonstypene er dominert av blåbærgranskog og med en del innslag av småbregneskog. I søkkene er det innslag av fattig sumpskog med skogsnelle. Artsmangfold: Av størst interesse er funn av granbendellav som står som sårbar (VU) på den norske rødlista fra Den har sin hovedtyngde i fuktige granskoger i Midt-Norge sammen med for eksempel huldrelav (nær truet, NT) som også ble registrert i dette området. Ellers spredte forekomster av gubbeskjegg (NT), ett funn av sølvnever på en død rogn og vasskjuke og piggbroddsopp på død og døende ved av gran. Området må sies å være relativt artsfattig. Verdivurdering: Selv om dette er et område som har tilsvarende verdier som de andre boreale regnskogsområdene i dalføret er verdiene knyttet til boreal regnskog marginale og ligger i grenseland for å falle inn under typen. Det er allikevel valgt å vektlegge tilhørigheten til boreal regnskog som såpass viktig at den får verdien lokalt viktig (C). Skjøtsel og hensyn: Fri utvikling for å utvikle verdiene knyttet til gamle trær og død ved. Artsmangfold Av størst interesse er funn av granbendellav som står som sårbar (VU) på den norske rødlista fra Den har sin hovedtyngde i fuktige granskoger i Midt-Norge sammen med for eksempel huldrelav (nær truet, NT) som også ble registrert i dette området. Ellers spredte forekomster av gubbeskjegg (NT), ett funn av sølvnever på en død rogn og vasskjuke og piggbroddsopp på død og døende ved av gran. Området må sies å være relativt artsfattig. Totalt antall av art summerer opp antall funn innenfor området. 0 betyr at artsfunnet ikke er tallfestet, men begreper som mye, en del, sparsomt, spredt o.l. er brukt. Det store tallet i kolonnen Funnet i kjerneområde henviser til hvilke kjerneområder arten er funnet. Det lille tallet angir hvor mange funn som er områder. Gruppe Vitenskapelig navn Norsk navn Rødlistestatus Totalt antall av art Funnet i kjerneområde (nr) Busk- og bladlav Lobaria amplissima Sølvnever 1 Skorpelav Bactrospora corticola Granbendellav VU Gyalecta friesii Huldrelav NT Sopp vedboende Asterodon ferruginosus Piggbroddsopp 1 Climacocystis borealis Vasskjuke 1 Avgrensing og arrondering Lokaliteten er forholdsvis liten og strekker seg ca meter langs Ingdalselva. På grunn av tidligere hogster i den nederste delen av lisida langs Ingdalselva starter lokaliteten først et lite stykke opp fra elva. Høydegradienten strekker - nordøst, øst og i sør. Andre inngrep Det ble ikke oppdaget noen tekniske inngrep i området. Vurdering og verdisetting ning, gamle bartrær og arrondering som gir middels verdi (**). Selv om dette er et område som har tilsvarende verdier som resten av de registrerte boreale regnskogsområdene langs Ingdalselva er verdiene knyttet til boreal regnskog marginale og ligger i grenseland for å falle inn under typen. Det er allikevel valgt å vektlegge tilhørigheten til boreal regnskog som såpass viktig at den til tross for liten størrelse, svakt artsmangfold og dårlig utviklede gammelskogsverdier vurderes som verneverdig. I henhold til mangelanalysen for skogvern i Norge (Framstad 2002,2003,2010) fyller Stubbengåsen bare i liten grad opp de generelle og regionale manglene knyttet til kystgranskog. Stubbengåsen vurderes samlet som lokalt verneverdig (*).

4 - Kjerneområde 1 Stubbengåsen Samlet vurdering Urørthet Død ved mengde Død ved kontin. Gamle bartrær Gamle løvtrær Gamle edelløvtrær Treslagsfordeling Topo- variasjon Arter Vegetasjonsvariasjon Rikhet Størrelse Arrondering ** * * ** * * * * * ** - * ** * * ** * * * * * * * ** * Samlet verdi Referanser Framstad, E., Blindheim, T., Erikstad, L., Thingstad, P.G. og Sloreid, S-E Naturfaglig evaluering av norske verneområder. NINA rapport s. + vedlegg. Framstad, E., Økland, B., Bendiksen, E., Bakkestuen, V., Blom, H. & Branderud, T. E Liste over prioriterte mangler ved skogvernet. - NINA oppdragsmelding pp. Framstad, E., Økland, B., Bendiksen, E., Bakkestuen, V., Blom, H. og Brandrud, T.E., Evaluering av skogvernet i Norge. Fagrapport 54, NINA. 146 s. Gaarder, G., Abel, K., Hofton, T.H., Holien, H. & Reiso, S Boreal regnskog i Midt- Norge. Reinventeringer av utvalgte lokaliteter i Miljøfaglig Utredning, rapport 2005: s. + vedlegg. Gaarder, G., Håpnes, A., Tønsberg, T. & Holien, H Boreal regnskog i Midt-Norge. DN-rapport s. Moen, A., Nasjonalatlas for Norge: Vegetasjon. Statens kartverk, Hønefoss, 199 s. Sigmond, E.M.O., Gustavson, M. & Roberts, D Berggrunnskart over Norge M 1: 1 million. Norges Geologiske Undersøkelse.

5 Stubbengåsen (Agdenes, Sør-Trøndelag) 269 Areal 143 daa, verdi * 33 1 ættet 309 Naturfaglige registreringer i forbindelse med vern av skog under ordningen "frivillig vern" 2011 ± Verneverdig område Tidligere registreringer Målestokk 1:7 000 Kartgrunnlag N50 Ekvidistanse 20m Produsert Alternativ grense Omr. for vurdering (DN/FM 2011) Rutenett 1km Kjerneområder Eksisterende verneområder WGS84, sonebelte 32 Stubbengåsen mE mN

6 Bilder fra området Stubbengåsen Flatehogst med gammelskogsrest ned mot elva. Foto: Geir Gaarder Seintvoksende, gammel gran med rik forekomst av skorpelav knyttet til gammelgranlavsamfunnet. Foto: Geir Gaarder Bakkemyr i forgrunnen og gammel granskog i øvre deler av lia bakenfor. Foto: Geir Gaarder file://c:/narinbilder/resized/ka_110819_2615_web.jpg Foto:?