Bjørkåsen * Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde. Tidligere undersøkelser. Beliggenhet. Naturgrunnlag

Transkript

1 Bjørkåsen * Referansedata Fylke: Sør-Trøndelag Prosjekttilhørighet: Statskog 2004, DP 1 Kommune: Trondheim Inventør: THH Kartblad: 1621 IV Trondheim Dato feltreg.: UTM: Ø:561500, N: Areal: 539 daa H.o.h.: moh Vegetasjonsone: Sørboreal Vegetasjonseksjon: O2-Klart oseanisk Sammendrag Bjørkåsen er en åskalott i sørlige del av Bymarka, rett vest for Trondheim by. Lokaliteten består av selve toppartiet, samt tilhørende øst- til nordvendte hellinger, og utgjør et lite restområde med eldre skog i et landskap som er sterkt påvirket av bestandsskogbruk. Blåbærgranskog av humid skrubbærutforming dominerer, med innslag av glissen røsslyng-blokkebærfuruskog på kollene og et mindre parti småbregnegranskog i ei liside. Skogen er sterkt påvirket, stort sett i sein optimalfase, med et ganske homogent skogbilde, småvokste trær, svært lite dødved og omfattende kontinuitetsbrudd. Artsmangfoldet er trivielt. Naturskogskvalitetene er små, men området har likevel visse verdier som et av de større, gjenværende gammelskogspartiene i landskapet. Bjørkåsen bedømmes derfor som lokalt verneverdig (*). Feltarbeid Hele det aktuelle undersøkelsesområdet ble undersøkt på én dag. Været var skyet med enkelte regnbyger, varmt og fuktig, men hadde liten innvirkning på registreringene. Tidspunktet på året er noe ugunstig for registrering av sopp, men dette har liten betydning totalt sett siden området raskt viste seg å være svært fattig på spesielle arter og potensialet var dårlig. Utvelgelse og undersøkelsesområde Området inngår i arbeidet med økt skogvern på statens grunn. Arbeidsgrenser for undersøkelsesområdet var på forhånd bestemt av Fylkesmannen i Sør-Trøndelag og Direktoratet for Naturforvaltning i samarbeid med Statskog SF. Undersøkelsesområdet omfattet hele åspartiet omkring Bjørkåsen med tilhørende øst- og nordvendte lier, et areal på totalt ca. 600 daa. Tidligere undersøkelser Det er ikke kjent tidligere relevante naturfaglige undersøkelser i området. Beliggenhet Området ligger i åstraktene sør i Bymarka rett vest for Trondheim by, ca. 1,5 km sørvest for innsjøen Skjellbreia og 3,5 km nord for Gaulosen. Det er atskilt fra den registrerte lokaliteten Bymarka utvidelse (verdi **, beskrivelse annet sted i denne rapporten) av lavereliggende partier som er sterkt uthogd. Naturgrunnlag Topografi Lokaliteten består av selve toppområdet av Bjørkåsen med slake koller og langstrakte myrdrag i forsenkninger mellom kollene, samt tilhørende øst- og nordvendte hellinger i retning Bjørktjønna. Geologi Området ligger innenfor Trondheimsfeltet. Berggrunnen består av grønnstein og og amfibolitt (dypbergarter av kaledonsk alder) (Sigmond et al. (1984)). Løsmassedekket varierer mellom tynt til nesten manglende på kollene, torv (myr) i forsenkninger, og morene av brukbar tykkelse nedover i de beskyttede skråningene. Klima Lokaliteten ligger i klart oseanisk vegetasjonsseksjon (O2) (Moen 1998), og klimaet er humid og fuktig med et oseanisk preg der særlig høy nedbørhyppighet et typisk. Værstasjonen Øvre Jervan (176 moh.) hadde i perioden gjennomsnittlig årsnedbør på 975 mm og årstemperatur på 4,5 C (Meteorologisk Institutt 2005), noe som antakelig er ganske nær situasjonen for de høyereliggende områdene i Bymarka (selv om temperaturen nok er noe lavere her).

2 Vegetasjon og treslagsfordeling Lokaliteten preges av fattige og humide vegetasjonstyper, som veksler med topografien. Typisk er mosaikk mellom fattigmyrer i forsenkninger og fuktige slake hellinger (blåtopp, rome, litt pors), fattig blåbærgranskog på koller og i skråninger, samt litt røsslyng-blokkebærfuruskog på mer grunnlendt mark i tilknytning til opplendte partier. Blåbærskog av humid skrubbær-utforming er klart vanligste skogsamfunn. I de bratte, nordvendte skråningene kommer det i tillegg inn små arealer småbregnegranskog, trolig betinget av noe rikere sigevannspåvirkning. Skogen har generelt et humid preg, med stor dekning av suboseaniske arter som bjønnkam og skrubbær. Skogstruktur og påvirkning Det meste av granskogen er i sein optimalfase og er sterkt påvirket. Skogbildet er temmelig homogent, ganske dårlig sjiktet og dominert av smådimensjonert gran (20-30 cm dbh) med liten dimensjonsspredning. Tydelig gamle trær er nesten totalt fraværende. Stående og liggende død ved inngår bare sparsomt, og utelukkende i ferske nedbrytningsstadier. Overalt er det stor tetthet av gamle stubber etter hogstinngrep i form av omfattende gjennomhogster. I de høyereliggende partiene har skogen generelt et noe eldre preg, med litt bedre sjiktning og innslag av enkelte eldre trær. Småbregneskogen på toppen av den nordvendte lia er noe avvikende. Her står grovvokst skog med ganske kompakt bestokning, men også enkelte litt åpnere partier inngår. Stedvis ligger det en del læger på bakken, men det meste er vindfelte trær fra nyere tid. Røsslyng-blokkebærskogen er glissen, med spredt tresetting av småvokst, ikke særlig gammel furu og noen få graner. Det er praktisk talt ingen gamle og døde trær her. Noen få furuer står også på enkelte litt tørrere steder i granskogen, til dels av litt større dimensjoner. Det er ikke registrert noen kjerneområder i lokaliteten. Kjerneområder Det ble ikke avgrenset kjerneområder på lokaliteten. Artsmangfold Skogen mangler i stor grad viktige nøkkelelementer som gamle trær og død ved, og lokaliteten har gjennomgått et omfattende kontinuitetsbrudd. Mangfoldet av naturskogsarter er derfor sterkt utarmet, og artsmangfoldet i området er temmelig trivielt uten interessante arter. Det kan likevel nevnes at deler av skogen har litt skjegglav på trærne, i form av gubbeskjegg. Den fuktighetskrevende skrukkelav inngår også sparsomt. Ingen arter er registrert under feltarbeidet. Avgrensing og arrondering Det avgrensete området utgjør en liten kalott med gammelskog på toppen av en ås, omgitt av sterkt kulturpåvirket skog med store flatehogster og omfattende plantefelt på alle kanter. Hele lia fra myrene sør for Bjørktjønna til toppen av åsen er inkludert, således fanges hele ligradienten opp på denne siden. På nordsiden stykkes imidlertid lia opp av flatehogster, så her er det ikke mulig å fange opp hele gradienten. Andre inngrep Området har ikke vært utsatt for inngrep i nyere tid, men grenser til ungskog og flatehogster på alle kanter. Vurdering og verdisetting Toppartiet av Bjørkåsen utgjør et lite restområde med gammelskog i et ellers hardt hogd landskap. Skogen er svært hardt påvirket i tidligere tider, med stor mangel på viktige nøkkelelementer og omfattende kontinuitetsbrudd. Naturskogskvalitetene er derfor små, og artsmangfoldet sterkt utarmet. Småbregnegranskogen i den nordvendte lia har pga. bedre bonitet og dermed raskere naturlig restaurering litt bedre tilstand. Selv om verdiene er begrensete, har området likevel kvalitet som et litt større gammelskogsområde som ennå ikke har blitt påvirket av bestandsskogbruket, i et landskap som ellers stort sett består av kulturskog. Lokaliteten bidrar ikke til å dekke opp påpekte mangler ved skogvernet (Framstad et al. 2002, 2003). Området vurderes som lokalt verneverdig (*). Ta fraværende/ ubetydelig. Strek (-) betyr ikke relevant. Se ellers kriterier for for verdisetting i metodekapittelet. Kjerneområde Urørthet Dødved mengde Dødved kont. bartær løvtrær Arter edelløvtrær Treslagsfordeling Variasjon Rikhet Størrelse Arrondering Totalt for Bjørkåsen * * 0 * 0-0 * * 0 * ** * Samlet verdi

3 Referanser Framstad, E., Økland, B., Bendiksen, E., Bakkestuen, V., Blom, H. & Branderud, T. E Liste over prioriterte mangler ved skogvernet. - NINA oppdragsmelding pp. Framstad, E., Økland, B., Bendiksen, E., Bakkestuen, V., Blom, H. og Brandrud, T.E., Evaluering av skogvernet i Norge. Fagrapport 54, NINA. 146 s. Meterologisk Institutt Klimastatistikk Norge: Moen, A., Nasjonalatlas for Norge: Vegetasjon. Statens kartverk, Hønefoss, 199 s. Sigmond, E.M.O., Gustavson, M. & Roberts, D Berggrunnskart over Norge - M 1: 1 million. Norges Geologiske Undersøkelse.

4

5 Bilder fra området Bjørkåsen Toppområdet som Bjørkåsen utgjør preges av veksling mellom langstrakte myrdrag og mer kompakte granskogslier. Foto: Tom Hellik Hofton Bjørkåsen er sterkt påvirket skog med generelt lite dødved, men i de nordvendte liene finnes et lite parti småbregneskog der det inngår enkelte ferske rotvelter. Foto: Tom Hellik Hofton